{"id":565,"date":"2012-10-01T21:47:27","date_gmt":"2012-10-01T19:47:27","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/sydvaranger-gruve-planprogram\/"},"modified":"2012-10-01T21:47:27","modified_gmt":"2012-10-01T19:47:27","slug":"sydvaranger-gruve-planprogram","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/sydvaranger-gruve-planprogram\/","title":{"rendered":"Sydvaranger gruve \u2013 planprogram"},"content":{"rendered":"\t<div class=\"template-post alignfull wp-block-naturvern-hero\">\n\t\t<div class=\"hero__inner\">\n\t\t\t<div class=\"hero__inner_blocks\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<h1 class=\"wp-block-post-title\">Sydvaranger gruve \u2013 planprogram<\/h1>\n\n\t\t\t\t\t<div class=\"wp-block-post-excerpt\"><p class=\"wp-block-post-excerpt__excerpt\">H\u00f8ringsuttalelse fra Naturvernforbundet i S\u00f8r-Varanger, 03.09.2012 <\/p><\/div>\n\n\t\t\t\t\t<figure class=\"wp-block-post-featured-image\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"250\" height=\"167\" src=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2012\/10\/sydvar1.jpg2028articlelist29.jpg\" class=\"attachment-post-thumbnail size-post-thumbnail wp-post-image\" alt=\"\" style=\"object-fit:cover;\" \/><\/figure>\n\n\t\t\t\t\t<div class=\"wp-block-naturvern-byline\">\n\t\t\t<div class=\"authors\">By <span class=\"t2-byline__author-link\">Svein Lund<\/span><\/div>\n\t\t\t<small class=\"entry-date\">01.10.2012 21:47<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n<p>\n\tTil:<br>\n\tS\u00f8r-Varanger kommune<\/p>\n\n\n\n<p>\n\t<br>\n\t<strong>H\u00f8ring: Sydvaranger Gruve AS Forslag planprog.\/konsekv.utredn.<br>\n\tForslag til planprogram for omr\u00e5deregulering med konsekvensutredning PID 2012008\/009<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>\n\t<br>\n\t<strong>1 Bakgrunn<\/strong><br>\n\tGruvedrift med dagbrudd er en m\u00e5te \u00e5 utvinne mineraler p\u00e5 som har \u00f8deleggende konsekvenser for liv og landskap i gruveomr\u00e5det. Utslipp av gruveavfall til fjord og hav kan ogs\u00e5 ha viktige og varige negative virkninger av sv\u00e6rt alvorlig natur.<br>\n\tDette inneb\u00e6rer at det m\u00e5 stilles strenge krav til driften av gruva, og ikke minst til en ytterligere utvidelse og intensivering av aktiviteten. Kravene m\u00e5 tilpasses de store verdier som st\u00e5r p\u00e5 spill. Planprogrammet m\u00e5 ogs\u00e5 bidra til at alle konsekvenser blir utredet, og til at bedriften blir p\u00e5lagt \u00e5 utnytte alle muligheter for \u00e5 redusere de negative effektene og til \u00e5 legge til rette for i st\u00f8rst mulig grad \u00e5 ha reparert skadene n\u00e5r driftsperioden er over.<br>\n\tVi mener dette er sv\u00e6rt viktige faktorer for det fremtidige livet i kommunen, og vil her fors\u00f8ke \u00e5 bidra til \u00e5 sette fornuftige rammer for utviklingen videre.<\/p>\n\n\n\n<p>\n\t<br>\n\t<strong>2 Dr\u00f8fting<br>\n\t2.1 Alternativer som utredes<\/strong><br>\n\tBeslutning om oppstart av gruvedrift og produksjon av jernkonsentrat i S\u00f8r-Varanger i 2007, var basert p\u00e5 de metoder og det omfang som bedriften hadde s\u00f8kt om. Det kan ikke betraktes som noe selvf\u00f8lge at bedriften skal s\u00f8ke om en ting, og s\u00e5 kunne komme tilbake med stadig nye krav til utslipp og konsumering av ytterligere omr\u00e5der.<br>\n\tDet er derfor viktig at n\u00e5r en skal vurdere om Sydvaranger Gruve AS (SVG) sin s\u00f8knad om fordobling av produksjonen s\u00e5 m\u00e5 konsekvensene vurderes opp mot konsekvensene av \u00e5 fortsette som f\u00f8r (nullalternativet), n\u00e5r det gjelder utvikling av driften, skadevirkningene for natur og milj\u00f8, og n\u00e5r det gjelder de samfunnsmessige forhold ved endring og ved fortsatt drift. Kjernesp\u00f8rsm\u00e5let er derfor OM SVG skal f\u00e5 fordoble produksjonen, ikke bare om HVORDAN de skal f\u00e5 lov til \u00e5 gj\u00f8re det.<br>\n\tNullalternativet m\u00e5 ogs\u00e5 inn i konsekvensvurderingen.<\/p>\n\n\n\n<p>\n\t<br>\n\t<strong>2.2 Deponering p\u00e5 land<\/strong><br>\n\t\u00c5 deponere kan v\u00e6re to ting. Det er enten \u00e5 lagre verdier eller \u00e5 kvitte seg med avfall. Det aller beste er, slik det egentlig er forutsatt, at det meste av ressurser blir utnyttet \u2013 ikke bare dumpet fordi en ikke ser seg tjent med \u00e5 utnytte dem n\u00e5. Denne generelle forutsetning trekker sterkt mot at en av ressursmessige hensyn b\u00f8r deponere l\u00f8smassene fra produksjonen p\u00e5 land. Det b\u00f8r gj\u00f8res fordi at det meste av ressursene da er tilgjengelige for fremtidig bruk.<br>\n\tEt enda viktigere argument er at vi da unng\u00e5r naturskadelige utslipp i fjord.<br>\n\tL\u00f8sninger for deponering p\u00e5 land av all avgang m\u00e5 utredes.<br>\n\tI SVGs forslaget til planprogram argumenteres det mot deponering p\u00e5 land. Det er momenter som m\u00e5 tas med i en konsekvensutredning, s\u00e5 vi dr\u00f8fter det ikke her, men et par ting krever kommentar:<br>\n\t\u2022 Det vil trolig bli en krevende og langvarig prosess med myndighetene for \u00e5 oppn\u00e5 de n\u00f8dvendige tillatelser for en deponeringsl\u00f8sning som har potensial for grenseoverskridende forurensning (Pasvikelva) og konflikt med nasjonal laksefjord.<br>\n\tEr ikke risiko for en liten avrenning mot nasjonal laksefjord bedre enn et alternativ der all avgangsmassen g\u00e5r direkte i fjorden?<br>\n\t\u2022 Deponiet m\u00e5 ikke komme i konflikt med potensielt uttak av drivverdig malm.<br>\n\tDette prinsippet m\u00e5 vurderes ut fra andre hensyn som ogs\u00e5 m\u00e5 tas.<br>\n\tHer tilsier rimelighetshensyn at prinsipper fra Bergmesteren, og kommersielle hensyn, m\u00e5 vike for uakseptable milj\u00f8konsekvenser.<br>\n\tLanddeponi for t\u00f8rr avgangsmasse \u2013 t\u00f8rrdeponi m\u00e5 konsekvensutredes<\/p>\n\n\n\n<p>\n\t<br>\n\t<strong>2.2.1 Dumping av avfall i B\u00f8kfjorden<\/strong><br>\n\tDet som i utredningen kalles for sj\u00f8deponering er et irreversibelt utslipp av gruveavfall og samtidig risikable utslipp av gift i fjordmilj\u00f8et. Forurensing er ressurser p\u00e5 avveie.<br>\n\tVed \u00e5 deponere p\u00e5 land har bedriften \u00e5pning for senere \u00e5 utnytte ressurser som i dag ikke gir l\u00f8nnsom produksjon.<br>\n\tDumping av mineralavfall i fjorder er et samfunnsmessig stort problem.<br>\n\tP\u00e5 kort sikt er dumping i B\u00f8kfjorden et problem fordi det reduserer vannkvaliteten vesentlig, i to viktige vannomr\u00e5der: Neiden og Pasvik vannomr\u00e5de. Dumpingen representerer en trussel for villaksen og for fiske og fangst i B\u00f8kfjorden.<br>\n\tP\u00e5 lang sikt er det et samfunnsmessig problem fordi effekten kan forplante seg ut i havet og kan bidra til de faretruende endringer som skjer i verdenshavene ved at karbonbalansen endres, havets evne til \u00e5 oppta klimagassen CO2 reduseres og forsuringen \u00f8ker. Vi er n\u00e6r grensen til at havet blir s\u00e5 surt at mange av havets organismer (plankton, koraller osv) ikke lenger klarer \u00e5 bygge opp sine kalkskjelett, og dermed ikke lenger kan eksistere.<br>\n\t<br>\n\tSummen av forurensing p\u00e5 et enda h\u00f8yere niv\u00e5 enn ved dagens produksjon m\u00e5 utredes.<br>\n\tDen samlede virkning av mange ulike kjemikalier i fjorden (Cocktaileffekten) som ofte gir langt h\u00f8yere skadevirkning enn summen av de enkelte kjemikalier, m\u00e5 utredes.<br>\n\tMilj\u00f8virkningen av slammet i fjorden m\u00e5 utredes.<br>\n\tDet er n\u00f8dvendig \u00e5 ha kunnskap om hvordan slammet blir plassert i fjorden og hvordan topografien blir. Omr\u00e5dereguleringsplan for resipienten for gruveslam og tilsettingsstoffer forutsetter en grundig analyse av str\u00f8m og topografiske forhold i fjorden slik at en kan beregne spredningen. Uheldig oppbygging kan medf\u00f8re utglidning og ras som kan ha effekter i forhold til str\u00f8mningsm\u00f8nster og for liv i fjorden. Det er alts\u00e5 ikke tilstrekkelig med en visualisering av det en har i dag (ref forslaget), spredningsm\u00f8nsteret m\u00e5 kartlegges og videre spredning og oppbygging beregnes.<br>\n\tDet m\u00e5 gj\u00f8res grundige og omfattende m\u00e5linger og beregninger av hvordan massene spres i fjorden, og hvordan de bygger seg opp og oppf\u00f8rer seg i deponiet.<br>\n\tLaksens og smoltens vandrem\u00f8nster m\u00e5 kartlegges slik at en f\u00e5r kunnskap om i hvilken grad de utsettes for virkninger av slam og giftstoffer.<br>\n\tSpredning av slam i vannmassene er til hinder for vekst, hindrer lys \u00e5 komme ned, og gj\u00f8r bunnen av fjorden til en \u00f8rken. Femten \u00e5r etter forrige driftsperiode konkluderte NIVA med at en s\u00e5 tegn til at livet var begynt \u00e5 vende tilbake \u2013 det tar alts\u00e5 vesentlig lengre tid \u00e5 komme tilbake til naturlig tilstand.<br>\n\tDet m\u00e5 utredes hvor lang tid det tar f\u00f8r fjorden er tilbake i normaltilstand etter en periode med firedoblet produksjon i forhold til de erfaringer en har fra tidligere.<br>\n\tTidligere m\u00e5linger \u2013 med langt lavere produksjon enn i dag \u2013 har vist spredning av slam helt ut til Varangeren. Den markerte \u00f8kningen som SVG n\u00e5 planlegger gir en risiko for en sterk \u00f8kning av influensomr\u00e5det utover i Varangeren.<br>\n\tUtslippene m\u00e5 settes inn i en st\u00f8rre sammenheng og belyses som nok et bidrag til global forurensning av kyst og hav.<\/p>\n\n\n\n<p>\n\t<br>\n\t<strong>2.2.2 Naturmilj\u00f8 \u2013 p\u00e5 land<\/strong><br>\n\tAll natur er verdifull og dagbrudd er i seg selv et alvorlig tap i forhold til den opprinnelige natur. Levetidsplanen for gruva m\u00e5 derfor ogs\u00e5 omfatte en plan for \u00e5 utnytte de forskjellige ressurser klokt, til \u00e5 rette opp skadene. Det er ikke akseptabelt \u00e5 etterlate en stein\u00f8rken.<br>\n\tDet er ikke tilstrekkelig med en intensjon om \u00e5 revegetere etter driftsperioden. S\u00e5 mye matjord er ikke tilgjengelig i kommunen s\u00e5 et slik tiltak alene er ikke tilstrekkelig. En plan m\u00e5 derfor ogs\u00e5 inneb\u00e6re en fornuftig plassering av slam og gr\u00e5berg under driftsperioden. Det deponerte gr\u00e5berg i steintippene b\u00f8r flyttes og brukes til \u00e5 gjenfylle dagbruddene og hvis dette kombineres med p\u00e5fylling av slam kan s\u00e5rene i landskapet reduseres og revegetering blir lettere.<br>\n\tDet m\u00e5 utredes planer for \u00e5 tilbakef\u00f8re omr\u00e5det til et mest mulig naturn\u00e6rt milj\u00f8<br>\n\tNaturomr\u00e5dene langs Pasvikelva og langs veien til Pasvik b\u00f8r bevares som naturomr\u00e5der og beholdes som gr\u00f8nne lunger og verdifulle rekreasjonsomr\u00e5der. Gruveomr\u00e5det m\u00e5 ikke utvides i s\u00e6rlig grad mot \u00f8st og vest.<br>\n\tDet m\u00e5 i stor grad tas hensyn til \u00e5 ivareta rekreasjons og naturomr\u00e5der langs Pasvik og Langfjorden.<\/p>\n\n\n\n<p>\n\t<br>\n\t<strong>2.3 F\u00f8re var prinsippet<\/strong><br>\n\tDe fleste parter som har uttalt seg i h\u00f8ringen er enige om at vi trenger \u00e5 vite mer om kjemikalienes virkninger. Dette fremg\u00e5r implisitt i KLIFs tillatelse, der de p\u00e5legger bedriften kostbare og arbeidskrevende unders\u00f8kelser p\u00e5 grunn av usikkerheten ift langtidsvirkninger. Vi merker oss ogs\u00e5 at da Milj\u00f8verndepartementet (MD) i mars avslo anken p\u00e5 den midlertidige utslippstillatelsen var den begrensede utslippstiden et av MDs argumenter for \u00e5 akseptere forurensingen. Ogs\u00e5 MD ser alts\u00e5 en mulighet for negative milj\u00f8konsekvenser, ellers er det jo ikke behov for avgrensning.<br>\n\tRealiteten er at ingen parter bestrider potensialet for negative langtidsvirkninger. Kravet om ytterligere unders\u00f8kelser er unisont, fra Havforskningsinstituttet til Mattilsynet. Fiskarlaget krever at Mattilsynet\/ Nifes og Fiskeridirektoratet skal gi garantier for matsikkerheten. Ogs\u00e5 kommune og fylkesmann er bekymret for langtidsvirkningene. Men KLIF \u00e5 overser \u201dF\u00f8re var\u201d-prinsippet, trosset kommunestyrets krav og MDs varsomhet ift tidsperspektivet, og gir alts\u00e5 ikke bare tre \u00e5r, men en tillatelse ubegrenset i tid.<br>\n\tLangtidsvirkning av kjemikalier i forhold til dyreliv og matsikkerhet m\u00e5 utredes.<br>\n\t<br>\n\t<strong>2.4 Vanndirektivet<\/strong><br>\n\tNIVA konkluderte i sin unders\u00f8kelse f\u00f8r gjenoppstart av gruvevirksomheten i 2007 at etter 10 \u00e5r var livet begynt \u00e5 komme tilbake til fjorden. Det er alts\u00e5 dokumentert (NIVA) at tilstanden i vannforekomsten var forbedret etter langt tids forurensing og nedslamming fra tidligere gruvedrift. Oppstarten i 2009 med store utslipp av gruveslam og kjemikalier har selvsagt hatt en negativ virkning p\u00e5 vannmilj\u00f8et. Denne nye \u00f8kning i utslippet av slam og kjemikalier betyr n\u00f8dvendigvis ogs\u00e5 en ytterligere reduksjon av vanntilstanden. Vi anser tillatelsen til \u00e5 v\u00e6re b\u00e5de et brudd p\u00e5 vanndirektivet, og en vesentlig forverring av vannmilj\u00f8et i den nasjonale laksefjorden.<br>\n\tDet var ikke reelt grunnlag for \u00e5 kalle den nye driften bare en forlengelse av den forrige. Det var ikke samme eier, ikke samme driftsform, ikke samme volum, ikke samme kjemikalier. Og like viktig, det juridiske grunnlag for \u00e5 kunne gi en driftstillatelse var vesentlig endret, blant annet ved at vanndirektivet var tr\u00e5dt i kraft mer enn et \u00e5r f\u00f8r driftsperioden startet. Vi viser til uttalelse fra Fylkesmannen i Finnmark som sl\u00e5r fast at det ikke var hjemmel for \u00e5 gi tillatelse uten konsekvensutredning.<br>\n\tDet m\u00e5 gj\u00f8res en juridisk vurdering av lovligheten til den gjeldende utslippstillatelse<br>\n\t<br>\n\t<strong>2.5 Problemstillinger reist under Dialogkonferansene<\/strong><br>\n\tVi forutsetter at det l\u00f8fte r\u00e5dmannen gir i sitt saksfremlegg til denne saken (081\/12) er bindende og at de 188 problemstillingene som ble reist under diaologkonferansene \u201dvil bli behandlet i tilknytning til konsekvensutredningen\u201d.<br>\n\t<br>\n\t<strong>2.6 Planform<\/strong><br>\n\tForordet i gruvas planforslag konstateres at \u201dDet er vurdert som hensiktsmessig \u00e5 gjennomf\u00f8re de n\u00f8dvendige planprosesser \u2026.. gjennom omr\u00e5deregulering for de omr\u00e5der hvor tiltakene vil komme\u201d. Vi kjenner ikke planformene godt nok til \u00e5 forst\u00e5 hva dette inneb\u00e6rer, men siden det beskrives at dette er aktuelt \u201dn\u00e5r private akt\u00f8rer finner det hensiktsmessig\u201d, frykter vi at dette gir rom for \u00e5 hoppe bukk over viktige kvalitetssikrende prosesser som etter normal praksis ville ha v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt.<br>\n\t\u201dHensikten med planprogrammet er \u00e5 gi en orientering til ber\u00f8rte og interesserte parter om tiltaket og planprosessen, gi mulighet til medvirkning, og bidra til at konsekvenser av planforslaget blir grundig vurder.\u201d For \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5le m\u00e5 konsekvensene av at en benytter denne planformen konkretiseres overfor politikere og publikum f\u00f8r den iverksettes og f\u00e5r potensielt alvorlige konsekvenser for resultatet.<br>\n\tDet er ikke akseptabelt at en tar en rask omregulering av status p\u00e5 en slik m\u00e5te at ethvert senere tiltak med virkninger innenfor influensomr\u00e5det allerede er forh\u00e5ndsgodkjent. Kommunen og allmennheten m\u00e5 beholde sin demokratiske rett til \u00e5 akseptere, eller la v\u00e6r \u00e5 akseptere tiltak fra SVGs side som har uakseptable effekter for liv, natur, helse og bomilj\u00f8.<\/p>\n\n\n\n<p>\n\t<br>\n\t<strong>2.7 Planomr\u00e5der<\/strong><br>\n\tKartmaterialet viser to planomr\u00e5der som til sammen omfatter de sentrale deler av kommunen og hele fjorden. Hvis planen er \u00e5 omregulere hele omr\u00e5det som er merket p\u00e5 kartet som planID 2012008 (omr\u00e5det mellom Pasvikelva og Langfjorden, fra Brattli til Prest\u00f8ya) og hele planID 2012009 (B\u00f8kfjorden fra Kirkenes til nord av Kjelm\u00f8ya med Ropelv og Korsfjorden) s\u00e5 m\u00e5 planer og konsekvenser utredes i sin fulle konsekvens f\u00f8r planstatus for omr\u00e5dene endres.<br>\n\tDagens virksomhet i fjorden er viktig i kommunen, b\u00e5de kommersielt og rekreasjonsmessig, og disse aktivitetene m\u00e5 fremdeles gis prioritet. Det samme gjelder hensynet til laksen som lever i fjorden, og er p\u00e5 vei til en av de mange lakseelvene. Binding av hele B\u00f8kfjorden til gruvevirksomhet er uakseptabelt.<br>\n\tB\u00e5de utvidelse av gruveomr\u00e5det helt til Langfjorden i vest, og helt til Pasvikelva i \u00f8st betyr kraftige innskrenkninger i det tettstedsn\u00e6re friluftsliv, dyrelivet i omr\u00e5det og for fri ferdsel mellom Brattlig og Elvenes og hyttelivet i vest.<br>\n\tVirkningene av planlagt regulering for alle aktivitetsfeltene, m\u00e5 derfor utredes f\u00f8r endring av planstatus iverksettes.<\/p>\n\n\n\n<p>\n\t<br>\n\t<strong>2.8 Forvaltning<\/strong><br>\n\tFor \u00e5 gi en forsvarlig forvaltning er det n\u00f8dvendig at den part som ivaretar samfunnets interesser er n\u00f8ytral og ivaretar forvaltning av lovverk og direktiver p\u00e5 en n\u00f8ktern og n\u00f8ytral m\u00e5te. N\u00e5r Sydvaranger Gruves forslag til planprogram b\u00e6rer S\u00f8r-Varanger kommunes v\u00e5penskjold i headingen gir det grobunn til frykt for sammenblanding av interesser i denne for kommunen s\u00e5 viktige sak. Og folk kan lure p\u00e5 hvor langt denne sammenblandingen eventuelt har foreg\u00e5tt f\u00f8r saken ble lagt frem for politisk behandling.<\/p>\n\n\n\n<p>\n\t<br>\n\t<strong>2.9 Krav til utredningsprosessen<\/strong><br>\n\tSp\u00f8rsm\u00e5l om habilitet, og om manglende retningslinjer for \u00e5 sikre objektivitet hos utredere er en klar svakhet ved dagens praksis for risikovurderinger og utredninger av milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l.<br>\n\tDet burde selvsagt ikke eksistere noen form for \u00f8konomiske relasjoner mellom utreder og den som skal utredes. Det gir \u00e5penbart rom for spekulasjoner og for mistillit til resultatene. Vurderingene b\u00f8r kj\u00f8pes og styres av forurensingsmyndigheten, og betales av den bedrift som skal utredes.<br>\n\tVurderinger fra bedriften er b\u00e5de nyttige og n\u00f8dvendige, men disse m\u00e5 vurderes som partsinnlegg, og verken presenteres eller anses som objektive rapporter. Vurdering av markedsutvikling, prisforhold og samfunns\u00f8konomi m\u00e5 s\u00e5ledes overlates til kompetente og uavhengige faginstitusjoner.<br>\n\tHva som er best for kommunen, og p\u00e5 hvilke omr\u00e5der kommunen og bedriften har felles interesser, mener vi bedriften b\u00f8r overlate til andre \u00e5 vurdere.<br>\n\tSVG har legger i forslaget til planprogram frem en rekke konklusjoner basert p\u00e5 egne og kj\u00f8pte vurderinger (utredninger betalt av bedriften). I konsekvensutredningen m\u00e5 en fristille seg fra disse og gj\u00f8re nye, eller la uavhengige institusjoner gj\u00f8re kvalifiserte vurderinger av resultatene.<br>\n\tTil slutt vil vi gi uttrykk for undring over at det ikke er holdt et informasjonsm\u00f8te om planprogrammet f\u00f8r fristen for \u00e5 uttale seg g\u00e5r ut. Programmet inneholder s\u00e5 mange forskjellige problemstillinger at det er urealistisk \u00e5 forvente at folk flest f\u00e5r med seg alt, og ikke minst at de forst\u00e5r konsekvensene av det som er foresl\u00e5tt. Det b\u00f8r gis en utvidet frist p\u00e5 et par uker etter at informasjonsm\u00f8tet er holdt. Det er nemlig ikke bare to parter i prosessen: \u201dSVK og SVG\u201d slik SVG hevder p\u00e5 side 3, men en lang rekke interesseparter som skal gis anledning til \u00e5 sette seg inn i saken, til \u00e5 forst\u00e5 den og til \u00e5 gi innspill om hvilke tema som b\u00f8r utredes.<\/p>\n\n\n\n<p>\n\t<br>\n\t<strong>3 Konklusjon<\/strong><br>\n\tEn dobling av produksjonen har mange ulemper i forhold til de to kjernefaktorer, milj\u00f8 og samfunnsmessige virkninger, som skal vektes mot hverandre n\u00e5r en legger rammene for fremtidig drift hos Sydvaranger Gruve AS.<br>\n\tDe hevder at det er viktig \u00e5 produsere med stort volum, da blir gruva raskt tom og arbeidsplassene forsvinner. En kan med like stor rett hevde at utviklingen tilsier at mer tid kan gi st\u00f8rre rom for \u00e5 finne metoder som er mindre belastende for milj\u00f8et. Lengre tid gir st\u00f8rre sannsynlighet for at andre alternative industrier kan utvikles og gi arbeidsplasser for de tilsatte som har f\u00e5tt kompetanse i gruvedrift og produksjon, og lengre driftsperiode p\u00e5 et lavere niv\u00e5 gir stabilitet og reduserer omstillingsproblemene.<br>\n\tBehov for \u00f8kningen av produksjonskapasiteten begrunnes med at Norge er et h\u00f8ykostland og at det er n\u00f8dvendig \u00e5 utvikle teknologi, kompetanse og arbeidskraft.<br>\n\tUtviklingen i verden g\u00e5r imidlertid mot en minsking av gapet mellom rike og fattige land. Sammen med de \u00f8vrige argumenter kan dette f\u00f8re til en forbedring av Norges posisjon. Behovet for utvikling av teknologi og kompetanse tilsier ogs\u00e5 at det er fornuftig \u00e5 bruke tid p\u00e5 utvikling av gruva. Det er ogs\u00e5 sannsynlig at en moderat hastighet i utviklingen vil v\u00e6re en fordel for kommunens utvikling og gi bedre tid til \u00e5 omstille kommunen og finne alternativer n\u00e5r gruvedriften er over.<br>\n\t<br>\n\tVi viser til de krav som er reist over, men vil likevel her oppsummere enkelte av de krav vi har reist til utredningsprosess og konsekvensutredning:<br>\n\t<br>\n\tUtslipp av gruveavfall til sj\u00f8 er en skadelig, uakseptabel og sannsynligvis ulovlig metode, og det m\u00e5 gj\u00f8re konkrete utredninger p\u00e5 alle alternativer til dette<br>\n\tNullalternativet m\u00e5 utredes og brukes som referanse i vurderingene<br>\n\tLanddeponi m\u00e5 utredes for den totale produksjonen (ikke bare \u00f8kningen)<br>\n\tAlle problemomr\u00e5der fra Dialogkonferansen m\u00e5 utredes<br>\n\tDet m\u00e5 gj\u00f8res grundige og omfattende m\u00e5linger og beregninger av hvordan massene spres i fjorden, og hvordan de bygger seg opp og oppf\u00f8rer seg i deponiet.<br>\n\tDet m\u00e5 utredes hvor lang tid det tar f\u00f8r fjorden er tilbake i normaltilstand etter en periode med firedoblet produksjon i forhold til de erfaringer en har fra tidligere.<br>\n\tUtslippene m\u00e5 settes inn i en st\u00f8rre sammenheng og belyses som nok et bidrag til global forurensning av kyst og hav.<br>\n\tLangtidsvirkning av kjemikalier i forhold til dyreliv og matsikkerhet m\u00e5 utredes.<br>\n\tDet m\u00e5 utredes planer for \u00e5 tilbakef\u00f8re omr\u00e5det til et mest mulig naturn\u00e6rt milj\u00f8<br>\n\tUtred konsekvenser forber\u00f8rt natur for alle parter, av \u00e5 flytte grensen for gruveomr\u00e5det lenger vest mot Langfjorden<br>\n\tUtred konsekvensene for natur og friluftsliv hvis industriomr\u00e5det utvides til \u00e5 g\u00e5 langs Pasvikelva helt ned til Elvenes<br>\n\tIkke omreguler laksefjorden, fiskerifjorden og b\u00e5tlivsomr\u00e5det til et industriomr\u00e5de<br>\n\tDet m\u00e5 settes rammer som sikrer en habil, n\u00f8ytral og p\u00e5litelig utredningsprosess<br>\n\t<br>\n\t<br>\n\tGunnar Reinholdtsen<br>\n\tNaturvernforbundet i S\u00f8r-Varanger<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>H\u00f8ringsuttalelse fra Naturvernforbundet i S\u00f8r-Varanger, 03.09.2012<\/p>\n","protected":false},"author":223,"featured_media":566,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[],"local":[],"class_list":["post-565","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-gruvedrift"],"acf":[],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v24.9 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>Sydvaranger gruve \u2013 planprogram - Finnmark<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/sydvaranger-gruve-planprogram\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Sydvaranger gruve \u2013 planprogram - Finnmark\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"H\u00f8ringsuttalelse fra Naturvernforbundet i S\u00f8r-Varanger, 03.09.2012\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/sydvaranger-gruve-planprogram\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Finnmark\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2012-10-01T19:47:27+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2012\/10\/sydvar1.jpg2028articlelist29.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"250\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"167\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Svein Lund\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Svein Lund\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"15 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/sydvaranger-gruve-planprogram\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/sydvaranger-gruve-planprogram\/\",\"name\":\"Sydvaranger gruve \u2013 planprogram - Finnmark\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/sydvaranger-gruve-planprogram\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/sydvaranger-gruve-planprogram\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2012\/10\/sydvar1.jpg2028articlelist29.jpg\",\"datePublished\":\"2012-10-01T19:47:27+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/bbc5425286f1a8d7abecbd801199a3ab\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/sydvaranger-gruve-planprogram\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/sydvaranger-gruve-planprogram\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/sydvaranger-gruve-planprogram\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2012\/10\/sydvar1.jpg2028articlelist29.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2012\/10\/sydvar1.jpg2028articlelist29.jpg\",\"width\":250,\"height\":167},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/sydvaranger-gruve-planprogram\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Finnmark\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Sydvaranger gruve \u2013 planprogram\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/\",\"name\":\"Finnmark\",\"description\":\"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/bbc5425286f1a8d7abecbd801199a3ab\",\"name\":\"Svein Lund\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b0dc1b0158d5e6e61777bbb618e663ac?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b0dc1b0158d5e6e61777bbb618e663ac?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Svein Lund\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/author\/sveinlund\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Sydvaranger gruve \u2013 planprogram - Finnmark","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/sydvaranger-gruve-planprogram\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Sydvaranger gruve \u2013 planprogram - Finnmark","og_description":"H\u00f8ringsuttalelse fra Naturvernforbundet i S\u00f8r-Varanger, 03.09.2012","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/sydvaranger-gruve-planprogram\/","og_site_name":"Finnmark","article_published_time":"2012-10-01T19:47:27+00:00","og_image":[{"width":250,"height":167,"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2012\/10\/sydvar1.jpg2028articlelist29.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Svein Lund","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Svein Lund","Ansl. lesetid":"15 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/sydvaranger-gruve-planprogram\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/sydvaranger-gruve-planprogram\/","name":"Sydvaranger gruve \u2013 planprogram - Finnmark","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/sydvaranger-gruve-planprogram\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/sydvaranger-gruve-planprogram\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2012\/10\/sydvar1.jpg2028articlelist29.jpg","datePublished":"2012-10-01T19:47:27+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/bbc5425286f1a8d7abecbd801199a3ab"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/sydvaranger-gruve-planprogram\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/sydvaranger-gruve-planprogram\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/sydvaranger-gruve-planprogram\/#primaryimage","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2012\/10\/sydvar1.jpg2028articlelist29.jpg","contentUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2012\/10\/sydvar1.jpg2028articlelist29.jpg","width":250,"height":167},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/sydvaranger-gruve-planprogram\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Finnmark","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Sydvaranger gruve \u2013 planprogram"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/","name":"Finnmark","description":"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/bbc5425286f1a8d7abecbd801199a3ab","name":"Svein Lund","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b0dc1b0158d5e6e61777bbb618e663ac?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b0dc1b0158d5e6e61777bbb618e663ac?s=96&d=mm&r=g","caption":"Svein Lund"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/author\/sveinlund\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/565","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/users\/223"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=565"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/565\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/media\/566"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=565"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=565"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=565"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=565"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}