{"id":621,"date":"2015-04-14T14:07:47","date_gmt":"2015-04-14T12:07:47","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/nei-til-okt-oppdrett-i-altafjorden\/"},"modified":"2025-09-21T18:44:56","modified_gmt":"2025-09-21T16:44:56","slug":"nei-til-okt-oppdrett-i-altafjorden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/nei-til-okt-oppdrett-i-altafjorden\/","title":{"rendered":"Nei til \u00f8kt oppdrett i Altafjorden"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t

Nei til \u00f8kt oppdrett i Altafjorden<\/h1>\n\n\t\t\t\t\t

Naturvernforbundet i Vest-Finnmark har g\u00e5tt mot at oppdrettsanlegget p\u00e5 Mortensnes i Altafjorden skal f\u00e5 doble mengden av oppdrettslaks. Les h\u00f8ringsuttalelse her. <\/p><\/div>\n\n\t\t\t\t\t

\"\"<\/figure>\n\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
By Svein Lund<\/span><\/div>\n\t\t\t14.04.2015 14:07<\/small> | Sist oppdatert: 21.09.2025 18:44<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n

H\u00f8ringsuttalelse til s<\/strong><\/span>\u00f8knad om biomasseendring ved<\/strong><\/span> oppdrettslokalitet 10794 Mortensnes<\/strong> <\/strong><\/p>\n\n\n\n

BAKGRUNN<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Norway Royal Salmon (NRS) Finnmark AS s\u00f8ker om en dramatisk \u00f8kning i maksimalt tillatt biomasse (MTB) for akvakulturlokaliteten 10794 Mortensnes i Alta kommune. Naturvernforbundet i Vest-Finnmark registrerer at det oms\u00f8kte anlegget Mortensnes, er lokalisert i s\u00f8rkanten av \u00c5r\u00f8ya, like nord for den delen av Altafjord som defineres som nasjonal laksefjord, men innenfor det omr\u00e5det som ble foresl\u00e5tt fra fagmyndighetene i begynnelsen av \u00e5r 2000 (St.prp. nr. 79 (2001-2002)). Det opprinnelige forslaget til grense for Altafjorden som nasjonal laksefjord ble flyttet fra Storekorsnes etter sterkt n\u00e6ringspolitisk press i fav\u00f8r av oppdrettseiernes. Kysttorsken, laksen og det \u00f8vrige marine liv i Altafjorden vet ikke om grensa. I dette omr\u00e5det er det fra milj\u00f8vernhold \u00e5 forvente at dagens milj\u00f8skadelige anlegg og driftsformer fases ut, og erstattes med anlegg uten fare for r\u00f8mming og uten utslipp, godt utenfor v\u00e5r nasjonale laksefjord.<\/span> <\/span><\/p>\n\n\n\n

Lokalitet Mortensnes er blitt endret og har f\u00e5tt \u00f8kt MTB gjentatte ganger. Siste s\u00f8knad om areal\u00f8kning og flere merder p\u00e5 lokaliteten er skrevet 17.02.14 av NRS. Naturvernforbundet uttalte seg den gang negativt til den oms\u00f8kte endringen. V\u00e5rt innspill ble ikke tatt til f\u00f8lge og NRS fikk forandre p\u00e5 lokaliteten som de ville. Den gang skrev de i s\u00f8knaden: «Med tanke p\u00e5 fiskevelferd, produksjon samt smittebegrensning av sykdommer og parasitter, er det fordel med utsett ett utsett p\u00e5 en og samme lokalitet. Med dagens begrensning i antall fisk per merd, blir dette vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re og vi har derfor behov for fire merder til i anlegget v\u00e5rt p\u00e5 lokalitet Mortensnes.» De skrev ogs\u00e5: «Vi utvider ikke produksjonen, men fordeler biomassen p\u00e5 flere merder. Punktbelastning med tanke p\u00e5 utslipp vil derfor fordeles p\u00e5 et noe st\u00f8rre omr\u00e5de.» og «Dyrevelferd blir ivaretatt p\u00e5 en bedre m\u00e5te siden fisken fordeles p\u00e5 flere merder og flytting\/splitting blir derfor mindre omfattende.» N\u00e5 vil de alts\u00e5 sette ut dobbelt s\u00e5 mye oppdrettsfisk i merdene p\u00e5 lokaliteten, og forbedringene de forespeilte den gang m\u00e5 bli borte om det tillates. Denne gangen har de gjentatt de fleste argumentene fra den gang, selv om argumentene n\u00e5 gjelder en dobling av biomassen p\u00e5 lokaliteten.<\/p>\n\n\n\n

I ett av argumentene i \u00e5rets s\u00f8knad heter det: «Med tanke p\u00e5 fiskevelferd, produksjon samt smittebegrensning av sykdom, parasitter, er det fordel med utsett ett utsett p\u00e5 en og samme lokalitet.» At s\u00f8ker har samme skrivefeil som i fjor (utsett ett utsett) gir et inntrykk av at man klipper og limer uten \u00e5 egentlig ta p\u00e5 alvor s\u00f8knadene de sender. Det sendes s\u00f8knader man regner med skal skli gjennom et ukritisk system.<\/p>\n\n\n\n

S\u00f8knaden har betydning for flere konfliktfylte og milj\u00f8messig negative trekk ved oppdrettsn\u00e6ringagenerelt. Det handler om 1) dyrevelferd 2) medisin og giftbruk ved sykdom- og parasittproblemer 3) kloakkutslipp (n\u00e6ringssalter, tungmetaller, kjemikalier og organisk materiale) 4) r\u00f8mming 5) marint liv og fiskerin\u00e6ring 6) folkehelse 7) p\u00e5virkning p\u00e5 naturreservat og fugleliv 8) arealbruk og allmennhetens interesser. 9) kunnskapsgrunnlaget<\/p>\n\n\n\n

Vi skriver o-laks og o-fisk for oppdrettslaks og oppdrettsfisk.
\n <\/p>\n\n\n\n

VURDERING<\/strong><\/p>\n\n\n\n

1) Dyrevelferd <\/strong><\/p>\n\n\n\n

NRS har klippet inn de samme argumentene i \u00e5r som de brukte i fjor for \u00e5 begrunne bedret dyrevelferd om de bare f\u00e5r \u00f8ke produksjonen p\u00e5 lokaliteten: «Med tanke p\u00e5 fiskevelferd, produksjon samt smittebegrensning av sykdommer og parasitter, er det fordel med utsett ett utsett p\u00e5 en og samme lokalitet.» og «Dyrevelferd blir ivaretatt p\u00e5 en bedre m\u00e5te siden fisken fordeles p\u00e5 flere merder og flytting\/splitting blir derfor mindre omfattende.»<\/p>\n\n\n\n

Vi kan ikke se at s\u00f8ker forklarer hvordan en dobling i mengden o-fisk p\u00e5 lokaliteten vil bedre dyrevelferden. I fjor s\u00f8kte de om lokalitetsforandring med begrunnelse i \u00e5 optimalisere dyrevelferden. I \u00e5r vil de fjerne forbedringene p\u00e5 lokaliteten, men uten \u00e5 forklare hvordan en dobling i mengden o-fisk vil forbedre forholdene for fisken.<\/p>\n\n\n\n

Selv om s\u00f8knaden ikke sier noe om hva slags tillatelser NRS \u00f8nsker \u00e5 bruke lokaliteten til, er det vel ikke urimelig \u00e5 anta at det er noen av de nye «gr\u00f8nne tillatelsene» som skal plasseres p\u00e5 Mortensnes. NRS er tildelt fem nye tillatelser i Finnmark. NRS\u00b4 tillatelser er gitt for produksjon av triploid o-laks, men dette er noe helt nytt i Norge og det finnes i dag ikke nok dokumentasjon p\u00e5 at kommersiell produksjon av triploid laks er fiskevelferdsmessig forsvarlig. <\/span>http:\/\/www.mattilsynet.no\/fisk_og_akvakultur\/fiskevelferd\/fiskevelferd_for_triploid_laks_ikke_dokumentert.15193<\/span><\/a><\/p>\n\n\n\n

Flere har uttrykt kvalifisert bekymring for dyrevelferd n\u00e5r det gjelder kommersiell produksjon med triploid o-laks. http:\/\/www.nord24.no\/nyheter\/article7493285.ece<\/a><\/span><\/p>\n\n\n\n

Fra f\u00f8r vet vi at Finnmark er fylket med st\u00f8rst svinn, h\u00f8yest tapsprosent i fiskeoppdrettet:<\/p>\n\n\n\n

http:\/\/www.mattilsynet.no\/fisk_og_akvakultur\/fiskevelferd\/tap_av_laksefisk_i_sjo_rapport.15430\/binary\/Tap%20av%20laksefisk%20i%20sj%C3%B8%20rapport<\/span><\/a><\/p>\n\n\n\n

2) Medisin og giftbruk ved sykdom- og parasittproblemer.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vi tolket fjor\u00e5rets s\u00f8knad som at den indikerte det var n\u00f8dvendig \u00e5 redusere fisketettheten p\u00e5 lokaliteten og at NRS \u00f8nsket \u00e5 redusere medisinering ved \u00e5 ha en lavere fisketetthet. \u00c5rets s\u00f8knad vil om den innvilges fjerne denne forbedringen, og vel s\u00e5 det. En h\u00f8yere individtetthet vil \u00f8ke faren for sykdom og parasitter og dermed ogs\u00e5 utslipp av medikamenter og kjemikalier, uansett om \u00f8kningen vil best\u00e5 av triploid eller diploid o-laks, men kanskje s\u00e6rlig om den gjelder triploid (som vist ovenfor). En dobling av antall individer p\u00e5 stedet vil i hvert fall doble mengden lus, selv om man klarer \u00e5 holde seg under de fastsatte grensene, i og med at antallet verter vil dobles.<\/p>\n\n\n\n

Medikamentbruken og kjemikaliebruken i bekjempelsen av sykdom- og parasittproblemer \u00f8ker dramatisk i landet som helhet. \u00d8kningen gjelder ogs\u00e5 i nord, selv om lusa formerer seg saktere i kaldt vann. S\u00e6rlig enkelte bakterier trives ekstra godt i nord og mye av bruken av antibakterielle midler i oppdrett finner sted her.<\/p>\n\n\n\n

Tabell fra folkehelseinstituttet som viser \u00f8kningen: <\/span>http:\/\/www.fhi.no\/eway\/default.aspx?pid=239&trg=Content_6496&Main_6157=6263:0:25,6201&MainContent_6263=6496:0:25,6205&Content_6496=6178:114175:25,6205:0:6562:1:::0:0<\/u><\/span><\/a> <\/span><\/p>\n\n\n\n

Milj\u00f8direktoratet: http:\/\/www.miljodirektoratet.no\/no\/Nyheter\/Nyheter\/2015\/Mars-2015\/Alvorlig-okning-i-bruk-av-lakselusmidler\/<\/a><\/span><\/p>\n\n\n\n

Lusebehandlingene skader ogs\u00e5 andre skalldyr: http:\/\/www.nrk.no\/nordland\/bekymret-for-legemidler-i-oppdrett-1.11931728<\/a> <\/span><\/p>\n\n\n\n

Ogs\u00e5 i v\u00e5r eget fylke har vi n\u00e5 resistent lus og stadig f\u00e6rre midler klarer \u00e5 knekke lusa: <\/span>http:\/\/www.nrk.no\/troms\/lakselusa-motstandsdyktig-mot-lusemidler-1.12054071<\/u><\/span><\/a> <\/span><\/p>\n\n\n\n

S\u00e6rlig bruken av Hydrogenperoksid (H2O2) \u00f8ker dramatisk. Bruk av dette kjemikaliet kan v\u00e6re s\u00e6rlig skadelig i nord, fordi fortynningen av stoffet g\u00e5r sakte i kaldt vann. <\/span>http:\/\/www.fiskeridir.no\/content\/download\/32340\/291460\/version\/1\/file\/faglig-vurdering-avlusing-hi-2012.pdf<\/u><\/span><\/a> <\/span><\/p>\n\n\n\n

Denne lenka viser at ogs\u00e5 i Altafjorden er lusep\u00e5slag p\u00e5 laksefisk betydelig og skadelig. http:\/\/www.imr.no\/filarkiv\/2014\/10\/forelopig_statusrapport_til_mt_over_lakselusinfeksjonen_pa_vill_laksefisk_sommeren_2014.pdf\/nb-no<\/a> <\/span><\/p>\n\n\n\n

3) Kloakkutslipp<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det finnes ulike modeller for \u00e5 beregne hvor mye n\u00e6ringssalter som slippes ut fra et oppdrettsanlegg. If\u00f8lge TEOTIL-beregninger kan utslipp fra produksjon av ca. 780 tonn laks, \u00f8rret og regnbue\u00f8rret sammenlignes med st\u00f8rrelsen p\u00e5 n\u00e6ringssaltutslipp fra en befolkning p\u00e5 mellom 7 800 og 11 700 innbyggere. Forskjellen er at utslipp fra fiskeoppdrett ikke medf\u00f8rer risiko for spredning av smittestoffer og u\u00f8nskede bakterier fra mennesker.<\/p>\n\n\n\n

I f\u00f8lge denne modellen vil alts\u00e5 lokaliteten p\u00e5 Mortensnes i dag ha et utslipp tilsvarende mellom 36 000 og 54 000 mennesker. Om de f\u00e5r innvilget sin s\u00f8knad kan utslippene \u00f8ke til et tilsvarende mellom 72 000 og 108 000 mennesker. http:\/\/www.miljostatus.no\/Tema\/Hav-og-kyst\/Overgjodsling\/Tilforsel-fra-fiskeoppdrett\/<\/a> <\/span><\/p>\n\n\n\n

NRS har kj\u00f8pt de p\u00e5lagte milj\u00f8unders\u00f8kelsene MOM-B og MOM-C for lokaliteten. Resultatene oppsummeres som til dels gode for lokaliteten. Det tekniske i unders\u00f8kelsene er vanskelig \u00e5 tolke for lekmenn, men vi setter sp\u00f8rsm\u00e5l ved at man i MOM-C unders\u00f8kelsen har valgt \u00e5 sette de ytterste punktene for pr\u00f8vetaking p\u00e5 tvers av det som oppgis \u00e5 v\u00e6re hovedstr\u00f8mretning. Hvorfor har man ikke tatt pr\u00f8ver i hovedstr\u00f8mretningen?<\/p>\n\n\n\n

Oksygenniv\u00e5et er relativt lavt, uten at det er kritisk lave verdier p\u00e5 43 og 86 meter. Ved en dobling av biomassen vil O2-verdier blir forverret. Lavt oksygen er en stressfaktor som \u00f8ker faren for sykdommer og mindre motstandsdyktighet mot lus.
\n <\/p>\n\n\n\n

I tillegg m\u00e5 det nevnes at milj\u00f8unders\u00f8kelsene som brukes ved oppdrettslokaliteter i dag, kritiseres for \u00e5 ikke v\u00e6re tilpasset dagens produksjon. Dette er hva Riksrevisjonen skriver p\u00e5 side 62 i sin rapport fra 2012:<\/p>\n\n\n\n

«Noen av forutsetningene som MOM-unders\u00f8kelsen bygger p\u00e5 da den ble utviklet har endret seg. \u00c5tte av fylkesmannskontorene framholder at MOM B-unders\u00f8kelsen har flere begrensninger med den konsekvens at den ikke alltid gir et korrekt bilde av milj\u00f8tilstanden ved lokaliteten. \u00c5rsakene er flere, som at MOM B opprinnelig var utviklet for \u00e5 vurdere sm\u00e5 anlegg som l\u00e5 p\u00e5 flat bl\u00f8tbunn, mens dagens anlegg i st\u00f8rre grad ligger p\u00e5 hardbunn. I tillegg kan bunnen skr\u00e5ne, slik at utslippene faller utenfor omr\u00e5det hvor det skal tas pr\u00f8ver. Flere fylkesmannskontorene har derfor anmodet om en omlegging av MOM B-systemet. Fiskeri- og kystdepartementet framholder ogs\u00e5 i intervju at MOM-systemet slik det benyttes per 2011, ikke gir et dekkende bilde av milj\u00f8tilstanden p\u00e5 og rundt den enkelte lokalitet. https:\/\/www.riksrevisjonen.no\/rapporter\/Documents\/2011-2012\/Dokumentbase_3_9_2011_2012.pdf<\/a> <\/span><\/p>\n\n\n\n

Plan- og bygningsloven gir muligheten for \u00e5 regulere inn arealbruk ogs\u00e5 p\u00e5 sj\u00f8 og vassdrag slik at kommunen f\u00e5r bedre styring p\u00e5 virksomhet som kan p\u00e5virke fjorden. Ut fra hva vi kan se er det ingen av de reguleringsplanene kommunen har som har bestemmelser om hvor store utslipp anlegg kan ha. Plan- og bygningslovens \u00a7 12-7, nr 3 gir anlegning til \u00e5 fastsette grenseverdier for utslipp b\u00e5de for p\u00e5g\u00e5ende og ny virksomhet for \u00e5 forebygge eller begrense forurensning. P\u00e5 Mortensnes er det ikke innregulert form\u00e5l for slikt anlegg.<\/p>\n\n\n\n

4) R\u00f8mming<\/strong><\/span><\/p>\n\n\n\n

NRS \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke sin produksjon i et kritisk omr\u00e5de i forhold til lakser\u00f8mming. Lokaliteten er den n\u00e6rmeste til Altaelva. Enten NRS vil bruke lokaliteten til triploid eller diploid o-laks, er tiltaket NRS s\u00f8ker om ikke motivert ut fra \u00f8nsket om redusert r\u00f8mmingsfare. \u00d8kt antall oppdrettsfisk kan gi \u00f8kt r\u00f8mmingsfare som konsekvens.<\/span><\/p>\n\n\n\n

Selv om den triploide laksen skal v\u00e6re steril, vil eventuelle hanlaks fremdeles kunne f\u00e5 gyteadferd og skade laksens gyting i elva. Triploide hanner kj\u00f8nnsmodner. De kan derfor teoretisk gyte med ville hunner, men da uten \u00e5 gi levedyktig avkom. https:\/\/www.imr.no\/filarkiv\/2010\/04\/fordeler_og_ulemper_med_steril_laks_akvakultur_.pdf\/nb-no<\/span><\/p>\n\n\n\n

Havforskningsinstituttet har sannsynliggjort at det meste av r\u00f8mminger fra oppdrettsanlegg skjer n\u00e5r fisken er liten, og at antallet r\u00f8mminger er langt h\u00f8yere enn det som rapporteres. I Havforskningsinstituttets risikovurdering fra 2013, st\u00e5r det p\u00e5 side 83: «Det er stor usikkerhet i anslagene, men modellen predikerer at med de forutsetningene som er gjort, s\u00e5 ligger anslaget med rimelig god sikkerhet mellom 1 og 2 millioner r\u00f8mlinger \u00e5rlig.» Det vil sannsynlig r\u00f8mme o-fisk fra lokaliteten, i hvert fall mens den er smolt, og den vil ha Altaelva som en sannsynlig «hjemmeelv». https:\/\/www.imr.no\/filarkiv\/2014\/01\/risikovurderingen_2013.pdf\/nb-no<\/a><\/p>\n\n\n\n

De nyeste beregningene for hvor mye r\u00f8mt o-laks det finnes i Finnmarkselvene:<\/span> http:\/\/www.imr.no\/filarkiv\/2015\/03\/finnmark.pdf\/nb-no<\/u><\/span><\/a> <\/span>Vi vil bemerke at tallene er utarbeidet ved hjelp av visuelle skjellanalyser. Genkartlegging av fisk i enkelte elver viser at skjellpr\u00f8vetaking og visuelle forskjeller mellom laks og r\u00f8mt o-laks ikke er tilstrekkelig for \u00e5 fastsl\u00e5 genp\u00e5virkning i elv. Bare genpr\u00f8ver vil gi eksakte svar p\u00e5 om fisken er ekte eller r\u00f8mt. http:\/\/www.ha-halden.no\/Lakse_katastrofe_for_Tista-5-20-8889.html<\/a><\/p>\n\n\n\n

5) Marint liv og fiskerin\u00e6ring.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

S\u00f8ker<\/span> skriver at det er ingen konflikter med andre n\u00e6ringsinteresser i omr\u00e5det. I forbindelse med tidligere oms\u00f8kte etableringer og forandringer av oppdrett i omr\u00e5det, har det blitt levert en rekke innspill imot. Befolkning fra n\u00e6romr\u00e5det og fiskere som har brukt \u00e5 fiske i omr\u00e5det har protestert, uten \u00e5 bli h\u00f8rt. Fiskere vi har snakket med har fortalt at omr\u00e5det rundt \u00c5r\u00f8ya tidligere var sv\u00e6rt gode fiskeplasser. http:\/\/kart.fiskeridir.no\/default.aspx?gui=1&lang=2 viser ogs\u00e5 at omr\u00e5det s\u00f8r og nord for \u00f8ya er gyteomr\u00e5der. Omr\u00e5det nord for \u00f8ya er angitt som beite og oppvekstomr\u00e5de og fiskeplasser og rekefelt er angitt innover hele fjorden forbi \u00f8ya og innover Altafjorden. Fiskerne forteller ogs\u00e5 at de tidligere gode fiskeomr\u00e5dene i dag er n\u00e6rmest fisketomme og ikke lenger egnet til n\u00e6ringen fiskeri. Fisk som fanges i fjorden er ofte «pelletsfisk» og folk kvier seg for \u00e5 spise den. Fiskemottak vil heller ikke kj\u00f8pe fisk som har levd p\u00e5 f\u00f4rspill og ekskrementer fra oppdrett.<\/span><\/p>\n\n\n\n

S\u00f8ker p\u00e5st\u00e5r at planen ikke vil ha konsekvens for samiske utmarksn\u00e6ringer. Fjordfiske etter marine og anadrome arter, og elvefiske etter anadrome arter, er viktige deler av det samiske kulturgrunnlaget. Vi kan ikke se at konsekvensen av tiltaket er utredet med hensyn til disse. Tvert imot er det huket av for \u00abingen konflikt\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

6) Folkehelse.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det uttrykkes bekymring for at triploid o-laks vil spre antibiotikaresistens i befolkningen. <\/span>http:\/\/www.nord24.no\/nyheter\/article7494768.ece<\/span><\/a><\/p>\n\n\n\n

Oppdrettsfisk sultes f\u00f8r den slaktes, blant annet for at den skal v\u00e6re fri for rester etter kjemiske behandlinger. Folk som spiser fisk fanget i n\u00e6rheten av \u00c5r\u00f8ya vet ikke om fisken nylig har spist medikamenter fra oppdrettet.<\/p>\n\n\n\n

7) P\u00e5virkning p\u00e5 naturreservat og fugleliv.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Hele \u00c5r\u00f8ya er p\u00e5 naturbasen.no angitt som habitat for en rekke sj\u00f8fugl og andre arter knyttet til kystlandskapet. Det er ikke kartlagt om fuglene p\u00e5 \u00f8ya, heller ikke de r\u00f8dlistede artene hubro og teist som er registrert her, er p\u00e5virket av den voksende oppdrettsaktiviteten. Ramb\u00f8ll har p\u00e5 bestilling skrevet at: \u00ab\u00d8kning i produksjon ved dette konkrete anlegget antas ikke \u00e5 ha konsekvenser for r\u00f8dlisteartene i omr\u00e5det.\u00bb og \u00abTeist hekker langs hele norskekysten. Dietten er ofte fisk, krepsdyr og bl\u00f8tdyr som i hekketiden fanges p\u00e5 grunt farvann, vanligvis innenfor 4 km fra hekkeomr\u00e5det. Teisten legger reir skjult i fjellsprekker eller under steiner og er vanskelig \u00e5 telle. Den hekker ofte i kolonier. Teistens leveomr\u00e5de anses ikke som direkte truet, da verken selve anlegget eller utvidelsen av dette inneb\u00e6rer at leveomr\u00e5dene (landomr\u00e5dene) blir ber\u00f8rt. I tillegg ligger anlegget et godt stykke vekk fra land og p\u00e5 dyp som ikke burde v\u00e6re til hindring for teistens mats\u00f8k.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

Som vi har vist ovenfor, kan driften og lusebehandlinger p\u00e5virke milj\u00f8et rundt anlegget. Hele lokaliteten ligger n\u00e6rmere enn 4 km fra \u00c5r\u00f8ya og n\u00e5r fiskebestandene er p\u00e5virket av driften, kan vel ogs\u00e5 n\u00e6ringstilgangen til disse fuglene v\u00e6re det. Ikke minst kan man anta at krepsdyrtilgangen er redusert. Vi vet ikke om fuglene har godt av \u00e5 spise oppdrettsf\u00f4r, direkte eller via fisk som har spist av lasset.<\/p>\n\n\n\n

5 km mot \u00f8st for anlegget ligger Krokelvosen naturreservat.<\/p>\n\n\n\n

Naturreservatet er ikke unders\u00f8kt for p\u00e5virkning fra oppdrettet. Men Ramb\u00f8ll skriver likevel: \u00abEn \u00f8kning p\u00e5 3600 til 7200 MTB antas derfor ikke \u00e5 komme i konflikt med naturreservatet.\u00bb<\/p>\n\n\n\n

8) Arealbruk og allmennhetens interesser. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Allmennhetens interesser ber\u00f8res sterkt av oppdrett i stort omfang. Slike interesser har f\u00e5tt sterkere rettsvern i nyere tid, men kan ogs\u00e5 leses ut av en lovbestemmelse allerede fra 1775: <\/span>De Herligheder, som hidindtil have v\u00e6ret tilf\u00e6lles for hele Bygder eller Almuen i Almindelighed, v\u00e6re sig Fiskerie i Havet og de store Elve, samt Landings-Steder og deslige, forblive fremdeles til saadan almindelig Brug<\/span>.<\/span>) som gir Finnmarkingene rett til egne omr\u00e5der<\/span>.<\/span> https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1775-05-27 \u00a7 6 <\/span><\/p>\n\n\n\n

Dette gir \u00aballmuen i alminnelighet\u00bb rett til egne omr\u00e5der. Vurdering av oppdrettsvirksomhetens omfang m\u00e5 vurderes ogs\u00e5 i lys av denne bestemmelsen.<\/span><\/p>\n\n\n\n

NRS sier i sin s\u00f8knad at de har 4 midlertidige lokaliteter. Det kan tyde p\u00e5 at de ikke har tilstrekkelig areal til dagens produksjon, og med 5 nye s\u00e5kalte gr\u00f8nne tillatelser, virker det som om verken selskapet eller myndigheter har en plan for hvor produksjonen eventuelt skal \u00f8kes. \u00c5 s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 doble produksjonen p\u00e5 en lokalitet de nylig har f\u00e5tt optimalisert til dagens produksjon, virker lite gjennomtenkt. N\u00e5r lokaliteten ogs\u00e5 er den n\u00e6rmeste til Altaelva, gj\u00f8r ikke det s\u00f8knaden bedre eller mer forst\u00e5elig.<\/p>\n\n\n\n

Oppdrettet har vokst voldsomt i nord de siste \u00e5rene, og regjeringen har varslet at de vil \u00f8ke p\u00e5 i nord.<\/p>\n\n\n\n

I Meld. St. 16 (2014-2015) Forutsigbar og milj\u00f8messig b\u00e6rekraftig vekst i norsk lakse- og \u00f8rretoppdrett, forespeiles det et nytt regime med mer omr\u00e5debasert forvaltning. Lokalitetene skal ses mer i sammenheng med hverandre og n\u00e5 er ikke tiden for \u00e5 \u00f8ke p\u00e5 enkeltlokaliteter. Planleggingen skal gj\u00f8res for st\u00f8rre omr\u00e5der og kommunene m\u00e5 planlegge sammen og langsiktig for sine arealer.<\/p>\n\n\n\n

Forskrift om rammer for vannforvaltning sier mye om hvordan milj\u00f8et i vann skal v\u00e6re, men hvordan de biologiske p\u00e5virkningsfaktorene fra fiskeoppdrett skal inkluderes i vannforskriften har v\u00e6rt betraktet som uavklart siden oppstarten av arbeidet med denne forskriften i 2007. Det er sv\u00e6rt uheldig at en s\u00e5 stor og viktig p\u00e5virkning av vannmilj\u00f8et unntas fra arbeidet med \u00e5 s\u00f8rge for at vannmilj\u00f8et og \u00f8kosystemene blir beskyttet og brukt p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te. \u00c5 unndra dette fra vannforvaltningsplanen, kan ikke lenger aksepteres. Det er ogs\u00e5 helt klart i strid med regjeringens egen villaks-politikk, og m\u00e5let om en milj\u00f8messig b\u00e6rekraftig oppdrettsn\u00e6ring.<\/p>\n\n\n\n

92% av kysten i v\u00e5rt vannomr\u00e5de har udefinert kjemisk tilstand, 4% god og 4% d\u00e5rlig. Ogs\u00e5 vannforekomst Leirbotnen er uklassifisert, udefinert og uten milj\u00f8m\u00e5l. <\/span>http:\/\/vann-nett.no\/portal\/Water?WaterbodyID=0420030700-C<\/span><\/a> <\/span><\/p>\n\n\n\n

Arealet lokalitet 10794 ligger p\u00e5, er satt av til akvakultur i arealplanen. Altas politikere har gjentatte ganger sagt de ikke vil ha mer o-fisk i kommunen, og Altas politikere kan enda stoppe den oms\u00f8kte \u00f8kninga p\u00e5 lokaliteten. Plan- og bygningsloven gir kommunens politikere en anledning til \u00e5 ta noe kontroll over virksomhet selv om arealet er satt av i planen. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/2008-06-27-71<\/a> <\/span><\/p>\n\n\n\n

Plan- og bygningsloven gir muligheten for \u00e5 regulere inn arealbruk ogs\u00e5 p\u00e5 sj\u00f8 og vassdrag slik at kommunen f\u00e5r bedre styring p\u00e5 virksomhet som kan p\u00e5virke fjorden. Ut fra hva vi kan se er det ingen av reguleringsplanene kommunen har som har bestemmelser som regulerer hvor store utslipp anlegg kan ha. Plan- og bygningsloven \u00a712-7, nr 3 gir anledning til \u00e5 fastsette grenseverdier b\u00e5de for p\u00e5g\u00e5ende og ny virksomhet for \u00e5 forebygge eller begrense forurensing. P\u00e5 Mortensnes er det ikke innregulert form\u00e5l for slikt anlegg.
\n <\/p>\n\n\n\n

9)<\/strong> Kunnskapsgrunnlaget.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I 2013 skrev Fiskeri- og kystdepartementet under overskriften \u201cHav- og kystmilj\u00f8\u201d f\u00f8lgende: \u201cHavressursene og -milj\u00f8et er fundamentet for marin verdiskaping. Langsiktig og b\u00e6rekraftig forvaltning basert p\u00e5 god kunnskap er avgj\u00f8rende for \u00e5 verne produksjonsevnen i havet slik at samfunnet ogs\u00e5 i framtida skal kunne fortsette \u00e5 h\u00f8ste havet\u201d. Denne typen formuleringer g\u00e5r gjerne igjen i forvaltningsspr\u00e5ket. Enkelte steder spesifiseres det hva slags kunnskap som ettersp\u00f8rres, som for eksempel i naturmangfoldloven, der det heter at offentlige beslutninger som ber\u00f8rer naturmangfoldet \u201cs\u00e5 langt det er rimelig skal bygge p\u00e5 vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og \u00f8kologiske tilstand, samt effekten av p\u00e5virkninger\u201d. I neste avsnitt st\u00e5r det imidlertid at myndighetene skal legge vekt p\u00e5 \u201ckunnskap som er basert p\u00e5 generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til b\u00e6rekraftig bruk og vern av naturmangfoldet\u201d (\u00a7 8 i LOV-2009-06-19 nr. 100). Forvaltningen skal alts\u00e5 bygge p\u00e5 vitenskapelig kunnskap, men legge vekt p\u00e5 erfaringsbasert kunnskap ogs\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

KONKLUSJON<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet i Vest-Finnmark er sterkt kritisk til den oms\u00f8kte veksten i MTB ved lokalitet Mortensnes. Vi mener Finnmark fylkeskommunes vurderinger og beslutning om \u00e5 det ikke skal utf\u00f8res konsekvensutredning, er tatt uten hensyn til de forhold vi viser ovenfor, og derfor m\u00e5 omgj\u00f8res. Vi mener man etter en slik utredning sannsynligvis vil komme til at det ikke er tilr\u00e5delig \u00e5 tillate den oms\u00f8kte veksten p\u00e5 lokaliteten.<\/p>\n\n\n\n

Vi ber derfor om at kommunen som plan- og bygningsmyndighet tar kontroll p\u00e5 sitt areal og med hjemmel i pbl \u00a7 13-1 ilegger midlertidig forbud mot tiltak slik at en gjennom en planprosess vil f\u00e5 et bredere grunnlag for \u00e5 vurdere belastningen for milj\u00f8et i fjorden b\u00e5de ved Mortensnes og fjorden som helhet, og fastsette bruk og utslipp som gir et b\u00e6rekraftig milj\u00f8. P\u00e5 sikt mener vi at kommunen ut fra en helhetlig plan for hele fjorden b\u00f8r regulere inn alle anlegg slik at plante- og dyrelivet i fjorden ivaretas p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n

Alta 13.04.15<\/p>\n\n\n\n

Anne-Karin Daniloff<\/p>\n\n\n\n

Leif Wasskog<\/p>\n\n\n\n

For Naturvernforbundet i Vest-Finnmark<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Naturvernforbundet i Vest-Finnmark har g\u00e5tt mot at oppdrettsanlegget p\u00e5 Mortensnes i Altafjorden skal f\u00e5 doble mengden av oppdrettslaks. Les h\u00f8ringsuttalelse her.<\/p>\n","protected":false},"author":223,"featured_media":555,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[74,32,175],"tags":[],"local":[],"class_list":["post-621","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-arkiv","category-fiske-og-oppdrett","category-stilla-laget-vest-finnmark"],"acf":[],"yoast_head":"\nNei til \u00f8kt oppdrett i Altafjorden - Finnmark<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/nei-til-okt-oppdrett-i-altafjorden\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Nei til \u00f8kt oppdrett i Altafjorden - Finnmark\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Naturvernforbundet i Vest-Finnmark har g\u00e5tt mot at oppdrettsanlegget p\u00e5 Mortensnes i Altafjorden skal f\u00e5 doble mengden av oppdrettslaks. Les h\u00f8ringsuttalelse her.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/nei-til-okt-oppdrett-i-altafjorden\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Finnmark\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2015-04-14T12:07:47+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2025-09-21T16:44:56+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2014\/01\/lerreslaks.jpg2028articledisplay29.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"653\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"435\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Svein Lund\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Svein Lund\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"17 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/nei-til-okt-oppdrett-i-altafjorden\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/nei-til-okt-oppdrett-i-altafjorden\/\",\"name\":\"Nei til \u00f8kt oppdrett i Altafjorden - Finnmark\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/nei-til-okt-oppdrett-i-altafjorden\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/nei-til-okt-oppdrett-i-altafjorden\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2014\/01\/lerreslaks.jpg2028articledisplay29.jpg\",\"datePublished\":\"2015-04-14T12:07:47+00:00\",\"dateModified\":\"2025-09-21T16:44:56+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/bbc5425286f1a8d7abecbd801199a3ab\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/nei-til-okt-oppdrett-i-altafjorden\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/nei-til-okt-oppdrett-i-altafjorden\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/nei-til-okt-oppdrett-i-altafjorden\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2014\/01\/lerreslaks.jpg2028articledisplay29.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2014\/01\/lerreslaks.jpg2028articledisplay29.jpg\",\"width\":653,\"height\":435},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/nei-til-okt-oppdrett-i-altafjorden\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Finnmark\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Nei til \u00f8kt oppdrett i Altafjorden\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/\",\"name\":\"Finnmark\",\"description\":\"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/bbc5425286f1a8d7abecbd801199a3ab\",\"name\":\"Svein Lund\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b0dc1b0158d5e6e61777bbb618e663ac?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b0dc1b0158d5e6e61777bbb618e663ac?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Svein Lund\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/author\/sveinlund\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Nei til \u00f8kt oppdrett i Altafjorden - Finnmark","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/nei-til-okt-oppdrett-i-altafjorden\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Nei til \u00f8kt oppdrett i Altafjorden - Finnmark","og_description":"Naturvernforbundet i Vest-Finnmark har g\u00e5tt mot at oppdrettsanlegget p\u00e5 Mortensnes i Altafjorden skal f\u00e5 doble mengden av oppdrettslaks. Les h\u00f8ringsuttalelse her.","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/nei-til-okt-oppdrett-i-altafjorden\/","og_site_name":"Finnmark","article_published_time":"2015-04-14T12:07:47+00:00","article_modified_time":"2025-09-21T16:44:56+00:00","og_image":[{"width":653,"height":435,"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2014\/01\/lerreslaks.jpg2028articledisplay29.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Svein Lund","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Svein Lund","Ansl. lesetid":"17 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/nei-til-okt-oppdrett-i-altafjorden\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/nei-til-okt-oppdrett-i-altafjorden\/","name":"Nei til \u00f8kt oppdrett i Altafjorden - Finnmark","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/nei-til-okt-oppdrett-i-altafjorden\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/nei-til-okt-oppdrett-i-altafjorden\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2014\/01\/lerreslaks.jpg2028articledisplay29.jpg","datePublished":"2015-04-14T12:07:47+00:00","dateModified":"2025-09-21T16:44:56+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/bbc5425286f1a8d7abecbd801199a3ab"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/nei-til-okt-oppdrett-i-altafjorden\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/nei-til-okt-oppdrett-i-altafjorden\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/nei-til-okt-oppdrett-i-altafjorden\/#primaryimage","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2014\/01\/lerreslaks.jpg2028articledisplay29.jpg","contentUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2014\/01\/lerreslaks.jpg2028articledisplay29.jpg","width":653,"height":435},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/nei-til-okt-oppdrett-i-altafjorden\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Finnmark","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Nei til \u00f8kt oppdrett i Altafjorden"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/","name":"Finnmark","description":"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/bbc5425286f1a8d7abecbd801199a3ab","name":"Svein Lund","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b0dc1b0158d5e6e61777bbb618e663ac?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b0dc1b0158d5e6e61777bbb618e663ac?s=96&d=mm&r=g","caption":"Svein Lund"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/author\/sveinlund\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/621","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/users\/223"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=621"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/621\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2266,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/621\/revisions\/2266"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/media\/555"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=621"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=621"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=621"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=621"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}