{"id":6957,"date":"2024-11-28T19:15:50","date_gmt":"2024-11-28T18:15:50","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/?p=6957"},"modified":"2025-05-08T15:41:43","modified_gmt":"2025-05-08T13:41:43","slug":"naturen-er-endelig-i-vinden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/naturen-er-endelig-i-vinden\/","title":{"rendered":"Naturen er endelig i vinden \ud83d\udc99"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Naturen er endelig i vinden \ud83d\udc99<\/h1>\n\n

Det bl\u00e5ste opp til storm for vindindustriakt\u00f8rene som er interessert i Finnmarks unike naturomr\u00e5der p\u00e5 folkem\u00f8tet i Porsanger den 26. november. Sofie Marhaug (R) mente at ingenting er l\u00e6rt av Fosen-saken. <\/p><\/div>\n\n

\"\"Lone Bj\u00f8rkmann<\/span><\/div>Lone Bj\u00f8rkmann<\/span><\/div><\/figure>\n\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\tLone Bj\u00f8rkmann<\/a>\n\t\t\t\t\t– Fylkessekret\u00e6r i Finnmark<\/span>\n\t\t\t\t<\/div><\/div>\n\t\t\t28.11.2024 19:15<\/small> | Sist oppdatert: 08.05.2025 15:41<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n

Naturvernforbundet i Finnmark og Naturvernforbundet Porsangerfjorden<\/a> stilte i g\u00e5r opp p\u00e5 det femte folkem\u00f8tet med NVE. Denne gangen i Porsanger, hvor vindindustri p\u00e5 Sieideduottar skulle diskuteres. Se bildeserie lengre nede. <\/p>\n\n\n\n

I forkant av m\u00f8tet holdt fylkeslaget en eksklusiv premiere p\u00e5 rapporten Sieideduottar<\/em>, som tar for seg kulturminner og \u00e5ndelighet ved Sieiddeduottar (Skarvberget). Reindriftsut\u00f8vere fra omr\u00e5det og mange lokale sj\u00f8samer og andre fra lokalsamfunnet kom for \u00e5 lytte til deres egen forfatter, Steinar Nilsen, som jobber p\u00e5 Mearrasiida. <\/p>\n\n\n\n

\"\"Lone Bj\u00f8rkmann<\/span><\/div>
Leder for Naturvernforbundet i Finnmark Kjell M. Der\u00e5s presenterte Sieideduottar-rapporten p\u00e5 premieren i Olderfjord<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Med denne rapporten h\u00e5per Naturvernforbundet i Finnmark \u00e5 sette en ny standard for hva NVE b\u00f8r kreve i utredningsprogrammer for alle energisaker i samiske omr\u00e5der, med hvilke krav man b\u00f8r stille til utredningsselskapene og til de fagpersoner som skal utf\u00f8re denne type utredninger. Et absolutt minimumskrav er dyp kunnskap om samisk spr\u00e5k og tradisjonskunnskap i en vid betydning. Kun da vil kunnskapsgrunnlaget kunne reflektere ulike verdier i omr\u00e5det, sier leder for Naturvernforbundet i Finnmark Kjell M. Der\u00e5s.<\/p>\n\n\n\n

\"\"Lone Bj\u00f8rkmann<\/span><\/div>
Forfatter Steinar Nilsen fra Mearrasiida p\u00e5 premieren til Sieideduottar-rapporten<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Steinar Nilsen, som hadde f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 skrive rapporten, fortalte om omr\u00e5dene og kulturminner rundt Sieideduottar. Han sa at rapporten s\u00f8ker \u00e5 forklare landskapets betydning, menneskers tilh\u00f8righet i landskapet og verdier og tradisjonell kunnskap og innsikt som kan knyttes til omr\u00e5det. Herunder hellige fjell og betydningen av det \u00e5ndelige i landskapet. <\/p>\n\n\n\n

Han gikk i detalj om omr\u00e5dene p\u00e5 og rundt Sieideduottar, og nevnte flere arkeologiske funn som er meldt inn som samiske kulturminner til Sametinget i forbindelse med rapporten. <\/p>\n\n\n\n

\"\"Lone Bj\u00f8rkmann<\/span><\/div><\/figure>\n\n\n
\n
\n\t\t\n\t\t\t<\/svg><\/span>\n\t\t\t\n\t\t\t\tHer kan du laste ned rapporten Sieiddeduottar<\/span>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tpdf \u00b7 15 MB<\/span>\n\t\t\t<\/span>\n\t\t<\/a>\n\t\t<\/div>\n<\/div>\n\n\n

Nilsen forklarte at i f\u00f8lge samisk tradisjon og tro er naturen besjelet, og at man i f\u00f8lge slik tro m\u00e5 holde seg innenfor med naturen i et omr\u00e5de for \u00e5 f\u00e5 lov \u00e5 oppholde seg der og ta det i bruk. Overforbruk og \u00f8deleggelser vil i f\u00f8lge slik tro straffe seg. <\/p>\n\n\n\n

\"\"Lone Bj\u00f8rkmann<\/span><\/div>
De oppm\u00f8tte p\u00e5 premieren fikk med seg interessant lesestoff om \u00e5ndelighet og kulturminner i omr\u00e5det. Fra venstre: Siidaleder Johan Isak Eira og Eldbj\u00f8rg Mathisen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Nilsen forklarte ogs\u00e5 at omr\u00e5det har v\u00e6rt i bruk lenge. Han fortalte om slekter som har brukt omr\u00e5dene rundt Sieideduottar til fiske b\u00e5de sommer og vinter, samt til reindrift, b\u00e6rplukking, skj\u00e6ring av sennagress og andre former for matauk og naturbruk. Ikke minst er omr\u00e5det, i kraft av sitt navn Sieiddeduottar<\/em> veldig viktig, som direkte oversatt blir offersteinvidda<\/em>. Ogs\u00e5 H\u00e1lddav\u00e1rri<\/em> (eller bare H\u00e1lda<\/em>) er et hellig fjell i nordre del av Sieideduottar som ber\u00f8res direkte av vindindustriplanene. <\/p>\n\n\n\n

\"\"Lone Bj\u00f8rkmann<\/span><\/div>
Reindriftsut\u00f8ver Jovna Eira tar til orde p\u00e5 premieren. En mann av f\u00e5 ord, kalte han seg muntert, og la til at det finnes enda flere kulturminner ved Sieideduottar enn det rapporten avdekker. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Nilsen forklarte ogs\u00e5 at mange navn i omr\u00e5det stammer fra sin bruk og kulturell tilh\u00f8righet i samisk tradisjon. For eksempel kom russe-tsjudene til \u010cu\u0111egieddi<\/em>, hvor de drepte alle voksne menn f\u00f8r en ung samegutt ble brukt som veiviser og forledet dem utfor et stup over tettstedet med nordmenn ved Normannset. I f\u00f8lge Nilsen kan sagnet gi et perspektiv p\u00e5 dagens situasjon i det samme omr\u00e5det, der lokal, tradisjonell naturut\u00f8velse kan v\u00e6re i konflikt med utbygging som skal gi vinning for akt\u00f8rer utenfra, og hvor omfanget av utbyggingene kan sette en hel livsform i fare. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Etter premieren m\u00e5tte lokalet gjennom en transformasjon f\u00f8r folkem\u00f8tet skulle i gang. Det var beregnet plasser til 80 deltakende, men over 100 m\u00f8tte. Dermed m\u00e5tte det hentes stoler fra nabolokalene, og noen m\u00e5tte sitte i forrommet.<\/p>\n\n\n\n

\"\"Lone Bj\u00f8rkmann<\/span><\/div>
I overkant av 100 oppm\u00f8tte stilte p\u00e5 folkem\u00f8tet, og ingen hadde interesse av nedbygging av Sieideduottar.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

NVE og henholdsvis Fortum Nordkraft Vind, AREA Nett og Porsanger kommune startet m\u00f8tet. <\/p>\n\n\n\n

\"\"Lone Bj\u00f8rkmann<\/span><\/div>
NVE beskrev deres hensikt med folkem\u00f8tet og oppfordret til innspill fra de oppm\u00f8tte f\u00f8r 1. februar. Frist for krav om konsultasjoner er 1. desember. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"Lone Bj\u00f8rkmann<\/span><\/div>
Matthew Homola fra Fortum Nordkraft Vind viste til Kraftpakke Melk\u00f8ya, eller s\u00e5kalte «Kraftl\u00f8ft for Finnmark» som hovedgrunn for at de foresl\u00e5r vindindustri i omr\u00e5det. Men nedbygging og industrialisering vil \u00f8delegge klimaet og naturen, og er derfor et lite b\u00e6rekraftig valg for fremtiden. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"Lone Bj\u00f8rkmann<\/span><\/div>
AREA Nett la fram sitt forslag til nedbygging av Sieideduottar. Mange kraftlinjer skulle rives og nye skulle opp, mente de. Men det reelle behovet uten vindindustri og hele kraftpakke Melk\u00f8ya, var en enkel oppgradering i fremtiden av en linje fra 66kV til 132kV, ble det presentert. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

N\u00e5r det kom til prosessen, mente NVE at konsultasjonsplikten var overholdt s\u00e5 langt. Konsultasjoner som Skuohtanja\u0301rgga siida mente ikke har funnet sted. «Med mindre det regnes som konsultasjon n\u00e5r jeg ringte kommunen for \u00e5 be om taletid for kommunestyret», sa Johan Isak Eira. <\/p>\n\n\n\n

Eira var klart r\u00f8rt over oppm\u00f8tet og engasjementet fra lokalbefolkningen og naturvernerne i omr\u00e5det, og oppr\u00f8rt over at hans barn muligens ikke vil kunne fortsette med reindrift og holde sin kulturarv i hevd. «Hvorfor skal de begynne p\u00e5 natur- og reindriftslinje i Karasjok, n\u00e5r naturen raseres og reindrifta \u00f8delegges?» spurte han seg, tydelig bekymret. <\/p>\n\n\n\n

\"\"Lone Bj\u00f8rkmann<\/span><\/div>
Johan Isak Eira fra Skuohtanja\u0301rgga siida hevder ber\u00f8rt at det ikke er noen mulighet for reindrift og monsterm\u00f8ller side om side. Man trenger ikke v\u00e6re rakettforsker for \u00e5 skj\u00f8nne det, sier han. Det blir umulig \u00e5 sameksistere med vindindustri, mener Eira.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"Lone Bj\u00f8rkmann<\/span><\/div>
Johan Isak Eira viste fram omr\u00e5det Skuohtanj\u00e1rgga siida benytter v\u00e5r, sommer og h\u00f8st. To av de foresl\u00e5tte vindindustriprosjektene med 250m h\u00f8ye m\u00f8ller er midt i deres beite-, kalvings-, og lufteomr\u00e5de. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"Lone Bj\u00f8rkmann<\/span><\/div>
NSR Nuorat m\u00f8tte og fortalte at de er bekymret for ungdommens helse og framtida i omr\u00e5det. Ikke pr\u00f8v \u00e5 gr\u00f8nnvask olje- og gassindustrien med vindindustri og nedbygging av natur, var deres appell til regjeringen, tiltakshavere og departementet. «Dette kan bli et nytt menneskerettighetsbrudd, slik som p\u00e5 Fosen». <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"Lone Bj\u00f8rkmann<\/span><\/div>
Vigdis Nygaard (DNT) forklarte at DNTs lengste, internasjonale turrute, E1, fra Nordkapp til Sicilia vil bli \u00f8delagt av vindindustri p\u00e5 Sieideduottar. «Det er ikke nevnt i planen engang», ytret hun til Naturvernforbundet i Finnmark etter m\u00f8tet. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"Lone Bj\u00f8rkmann<\/span><\/div>
Kjell M. Der\u00e5s viser til Naturvernforbundets nylige rapporter under folkem\u00f8tet. Slutt \u00e5 late som om det er dere som tar vare p\u00e5 naturen, var hans budskap til Fortum Nordkraft Vind. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"Lone Bj\u00f8rkmann<\/span><\/div>
Jovna Eira forst\u00e5r ikke hvordan det er tenkt at reindrifta i Finnmark skal kunne sameksistere med de 11 vindindustri-prosjektene som er under behandling i Finnmark. Skal vi flyttes til andre omr\u00e5der, spurte han. Kanskje Jotunheimen, eller Tolga?<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"Lone Bj\u00f8rkmann<\/span><\/div>
Anne Henriette Nilut, r\u00e5dgiver for Sametingsr\u00e5det forklarte Sametingets posisjon og ansvar for \u00e5 ta vare p\u00e5 samiske omr\u00e5der og kultur. Hun nevnte ogs\u00e5 at Sametinget ikke er enig i den storstilte industrialiseringen av Finnmark som ble planlagt uten gyldige konsultasjoner, og derfor har de saks\u00f8kt Staten. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"Lone Bj\u00f8rkmann<\/span><\/div>
Mathis Nilsen Eira mimrer tilbake til sist han m\u00f8tte NVE ved oppdemmingen av Altaelva og \u00f8deleggelsen av bygda M\u00e1ze p\u00e5 1970-1980-tallet. Dette var ikke en lykkelig gjenforening for ham. Reindrifta har ofret nok for \u00e5 gi storsamfunnet energi – enten det er vannkraft eller vindkraft.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Sofie Marhaug, stortingspolitiker fra R\u00f8dt, tok turen til Olderfjord for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 folkem\u00f8tet. Hun skulle \u00f8nske flere politikere tok seg bryet med \u00e5 reise ut og h\u00f8re p\u00e5 sj\u00f8samer, reindriftssamer og hele lokalbefolkningen i Finnmark. Hun uttrykte sterkt at R\u00f8dt var imot elektrifiseringen av Melk\u00f8ya og sokkelen. Ogs\u00e5 Marhaug mente dette var fors\u00f8k p\u00e5 gr\u00f8nnvasking av Norges egne klimagassutslipp, samtidig som man forlenger olje- og gassalderen og sender utslippene til andre land. \u00c5 trampe i urfolks rettigheter nok en gang viser ogs\u00e5 at regjeringen ikke <\/em>har l\u00e6rt av Fosen, men at de mener \u00e5 gjenta samme prosess p\u00e5 nytt. <\/p>\n\n\n\n

\"\"Lone Bj\u00f8rkmann<\/span><\/div>
Sofie Marhaug (R) med engasjement for naturen og samiske rettigheter.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

M\u00f8tet ble avsluttet av en tordentale fra Elise Embla Scheele. Hun kalte vindindustriplanene som n\u00e5 er p\u00e5lagt Finnmark en utvidelse av kolonialiseringen og moderne finnjaging, hvor lovnader om forsoning blir brutt. Hun forsto ikke hvorfor lokalt samarbeid virker uforutsigbart for vindindustriakt\u00f8rene. «Dere er ikke \u00f8nsket. Vi vil ikke ha dere her. Kom dere vekk!», uttrykte hun tordnende. <\/p>\n\n\n\n

\"\"Lone Bj\u00f8rkmann<\/span><\/div>
Elise Embla Scheele var tydelig oppr\u00f8rt over at hennes barn allerede i oppveksten m\u00e5 tenke p\u00e5 \u00e5 forsvare sine naturomr\u00e5der fra industrigiganter.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Lyst \u00e5 l\u00e6re mer om reindriftas arealbehov? Se filmen fra R\u00e1ggonj\u00e1rga siida, som er lagd i forbindelse med at deres omr\u00e5der ogs\u00e5 st\u00e5r under nedbyggingspress. <\/p>\n\n\n\n

\n