{"id":808,"date":"2006-01-20T13:36:00","date_gmt":"2006-01-20T12:36:00","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/seien-nordpa-ma-fa-vokse-seg-storre-for-den-fanges\/"},"modified":"2022-12-23T00:33:07","modified_gmt":"2022-12-22T23:33:07","slug":"seien-nordpa-ma-fa-vokse-seg-storre-for-den-fanges","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/seien-nordpa-ma-fa-vokse-seg-storre-for-den-fanges\/","title":{"rendered":"Seien nordp\u00e5 m\u00e5 f\u00e5 vokse seg st\u00f8rre f\u00f8r den fanges"},"content":{"rendered":"\t<div class=\"template-post alignfull wp-block-naturvern-hero\">\n\t\t<div class=\"hero__inner\">\n\t\t\t<div class=\"hero__inner_blocks\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t<h1 class=\"wp-block-post-title\">Seien nordp\u00e5 m\u00e5 f\u00e5 vokse seg st\u00f8rre f\u00f8r den fanges<\/h1>\n\n\t\t\t\t\t<div class=\"wp-block-post-excerpt\"><p class=\"wp-block-post-excerpt__excerpt\">Naturvernforbundet i Finnmark ber fiskeriministeren om at minstem\u00e5let p\u00e5 seien som fiskes nord for 62. bredde-grad \u00f8kes til minst 50 cm. &#8211; N\u00e5 er minstem\u00e5let s\u00e5 lavt, at vekstpotensiale til seien i alt for liten grad blir utnyttet. Ved \u00e5 \u00f8ke minstem\u00e5let vil seikvotene kunne \u00f8kes, sier fylkesleder Dag Elgvin. <\/p><\/div>\n\n\t\t\t\t\t\n\n\t\t\t\t\t<div class=\"wp-block-naturvern-byline\">\n\t\t\t<div class=\"authors\">By <span class=\"t2-byline__author-link\">Artikkelimport\u00f8r<\/span><\/div>\n\t\t\t<small class=\"entry-date\">20.01.2006 13:36<\/small><small class=\"entry-date\"> | Sist oppdatert: 23.12.2022 00:33<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n<p>Minstem\u00e5let p\u00e5 sei nord for Lofotodden er p\u00e5 45 cm, med en tillatt innblanding p\u00e5 15 prosent under det m\u00e5let igjen. Sei omkring 45 cm er s\u00e5 liten at den er kommersiell interessant f\u00f8rst og fremst for seinotfl\u00e5ten. \n<\/p>\n\n\n\n<p>&#8211; Verken juksafl\u00e5ten, garnfl\u00e5ten eller tr\u00e5lerne er s\u00e6rlig interessert i \u00e5 fiske p\u00e5 sei av denne st\u00f8rrelsen. Det er for arbeidskrevende i forhold til kiloprisen p\u00e5 sei av denne st\u00f8rrelsen. \u201dDet blir ikke noe igjen for arbeidet\u201d. Derfor er det kun representantene for seinotfl\u00e5ten som motsetter seg at minstem\u00e5let p\u00e5 seien \u00f8kes, forklarer Elgvin. \n<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Uheldig signal til verdensmarkedet<\/strong><br>Han viser til at praksisen med \u00e5 gi dispensasjon fra bl\u00f8gge-forskriftene til seinotfl\u00e5ten m\u00e5 opph\u00f8re (fritatt plikt til \u00e5 bl\u00f8gge fisken f\u00f8r den er d\u00f8d). \n<\/p>\n\n\n\n<p>&#8211; Dette gir et uheldig signal til verdensmarkedet som tror at vi ser p\u00e5 seien som sekunda vare. Dette f\u00f8rer igjen med seg at prisen p\u00e5 sei blir lavere enn den ellers ville ha blitt. I tillegg f\u00f8rer dette med seg at denne ubl\u00f8ggede seien ikke kan benyttes som fersk vare eller som fersk eller frosset filet, forklarer Elgvin. \n<\/p>\n\n\n\n<p>&#8211; Fordi sei rundt 45 cm er s\u00e5 liten, er den arbeidskrevende \u00e5 bearbeide og derfor lite l\u00f8nnsom. N\u00e5r den i tillegg ogs\u00e5 er ubl\u00f8gget, er den av liten interesse for fiskemottakene i Troms og Finnmark. Derfor har store deler av denne notfangete seien i en \u00e5rrekke g\u00e5tt til russiske oppkj\u00f8psfart\u00f8yer, opplyser lederen av Naturvernforbundet i Finnmark. \n<\/p>\n\n\n\n<p><em>Les brevet fra Naturvernforbundet i Finnmark til fiskeriministeren:<\/em> \n<\/p>\n\n\n\n<p>Til <br>fiskerminister Helga Pedersen <br>Fiskeri &#8211; og Kystdepartementet<br>Postboks 8118 Dep<br>00 32 Oslo                                      19.01.06<br>\n<\/p>\n\n\n\n<p><strong>\u00d8k minstem\u00e5let p\u00e5 sei nord for 62. breddegrad <br><\/strong>Vi ber fiskeriministeren om at minstem\u00e5let p\u00e5 seien som fiskes nord for 62. breddegrad \u00f8kes til minst 50 cm, og at praksisen med \u00e5 gi dispensasjon fra bl\u00f8gge-forskriftene til seinotfl\u00e5ten opph\u00f8rer. \n<\/p>\n\n\n\n<p>Dette ber vi om fordi n\u00e5r minstem\u00e5let er s\u00e5 lavt, vil man kunne utnytte seiens vekstpotensiale i all for liten grad. Ved \u00e5 \u00f8ke minstem\u00e5let vil seikvotene kunne \u00f8kes. \n<\/p>\n\n\n\n<p>Ved \u00e5 slutte med \u00e5 gi dispensasjoner fra bl\u00f8ggeforskriften til seinotfl\u00e5ten, vil seien som fiskes av seinotfl\u00e5ten kunne g\u00e5 til flere typer produkter enn n\u00e5r den ikke bl\u00f8gges. \n<\/p>\n\n\n\n<p><strong>N\u00e6rmere begrunnelse er som f\u00f8lger: <br><\/strong>Minstem\u00e5let p\u00e5 sei nord for Lofotodden er p\u00e5 45 cm, med en tillatt innblanding p\u00e5 15 % under det m\u00e5let igjen. Sei omkring 45 cm er s\u00e5 liten at den er kommersiell interessant f\u00f8rst og fremst for seinotfl\u00e5ten. Verken juksafl\u00e5ten, garnfl\u00e5ten eller tr\u00e5lerne er s\u00e6rlig interessert i \u00e5 fiske p\u00e5 sei av denne st\u00f8rrelsen. Det er for arbeidskrevende i forhold til kiloprisen p\u00e5 sei av denne st\u00f8rrelsen. \u201dDet blir ikke noe igjen for arbeidet\u201d. Derfor er det kun representantene for seinotfl\u00e5ten som motsetter seg at minstem\u00e5let p\u00e5 seien \u00f8kes. \n<\/p>\n\n\n\n<p>Seinotfisket foreg\u00e5r f\u00f8rst og fremst p\u00e5 kysten av Troms og Finnmark, derfor er det tatt utgangspunkt i dette omr\u00e5det. Minstem\u00e5let lenger s\u00f8r er enn\u00e5 lavere. Ved et minstem\u00e5l p\u00e5 45 cm, betyr det at seien kommer inn i fisket hovedsakelig n\u00e5r den er 4 \u00e5r gammel, men p\u00e5 grunn av at man har lov til \u00e5 ha en god del under minstem\u00e5let i fangstene, blir ogs\u00e5 en god del 3-\u00e5ringer tatt. \n<\/p>\n\n\n\n<p>H\u00f8sten 2005 var mesteparten av sei p\u00e5 45 cm fire \u00e5r gammel. 4-\u00e5ringene var i gjennomsnitt 47,1 cm lange og veide knapt ett kilo (960 gram rund vekt). Dersom man \u00f8ker minstem\u00e5let p\u00e5 seien slik at den er ett \u00e5r eldre n\u00e5r den kommer inn i fisket, vil det v\u00e6re en betydelig \u00f8konomisk gevinst for hele fiskefl\u00e5ten og fiskerin\u00e6ringa for \u00f8vrig. <br>\n<\/p>\n\n\n\n<p><strong>La oss se p\u00e5 tallene: <br><\/strong>H\u00f8sten 2005 var 5 \u00e5r gammel sei utenfor Finnmark i gjennomsnitt 54,2 cm lang og veide 1,44 kg rund vekt. I det \u00e5ret seien lever fra den er 4 til den er 5 \u00e5r, er det en del naturlig d\u00f8delighet. Havforskerne regner med at ett tonn 4-\u00e5ringer med en individvekt p\u00e5 0,96 kg rund vekt og som utgj\u00f8r et antall p\u00e5 1042 fisker, vil i l\u00f8pet av ett \u00e5r bli redusert til et antall p\u00e5 853 fisk, men samtidig har hver fisk \u00f8kt til en individvekt p\u00e5 1,44 kg rund vekt. \n<\/p>\n\n\n\n<p>Dette inneb\u00e6rer at ett tonn 4-\u00e5ringer er \u00f8kt til 1,228 tonn 5-\u00e5ringer, dvs. en \u00f8kning p\u00e5 23%. Man kan uttrykke det slik at seibestanden av 4-\u00e5ringer forrenter seg med minst 23 % om man venter med \u00e5 fiske p\u00e5 den til den er 5 \u00e5r gammel. Tre\u00e5ringer som f\u00e5r leve til de er 5 \u00e5r, vil \u00f8ke enda mer i vekt. \n<\/p>\n\n\n\n<p>I Troms og Finnmark ble det fisket til sammen 28.500 tonn rund vekt i 2005 (82% av totalen). Totalt fisket seinotfl\u00e5ten 34.600 tonn i 2005. \n<\/p>\n\n\n\n<p>Leveranser av notsei i Troms og Finnmark i 2005, alt omregnet rund vekt: \n<\/p>\n\n\n\n<p>Uten st\u00f8rrelsesbenevning     13 799 kg <br>Under 1,6 kg           22 359 588 kg <br>1,6 &#8211; 3,1 kg             4 981 390 kg <br>Over 3,1 kg             <u>1 124 131 kg<\/u> <br>Totalt                 28 478 908 kg \n<\/p>\n\n\n\n<p>Tallene for n\u00e6rmere st\u00f8rrelsessammensetning for denne seien er ikke klar enn\u00e5, men p\u00e5 grunn av at veldig mye av seien som ble tatt i 2005 var rundt minstem\u00e5let, var nok minst 50% av denne seien under minstem\u00e5let p\u00e5 45 cm. St\u00f8rrelsessammensetningen p\u00e5 seien som blir tatt med not i Troms og Finnmark varierer sterkt fra \u00e5r til \u00e5r. Dette har med \u00e5rsklassestyrken \u00e5 gj\u00f8re. N\u00e5r sterke \u00e5rsklasser av sei blir 4-\u00e5ringer, kommer de inn i fisket, og andelen av den \u00f8ker da i fangstene. \n<\/p>\n\n\n\n<p>I 2005 ble det fisket mye liten sei av seinotfl\u00e5ten. Dersom jeg antar at 60 % av den seien som ble fisket med not i Troms og Finnmark i 2005 var 4 \u00e5r eller yngre, s\u00e5 kan jeg sette opp et stipulert regnestykke som f\u00f8lger: <br>28.500 tonn x 60 % = 17.100 tonn sei som er 4 \u00e5r eller yngre. Dersom denne seien hadde blitt fisket som 5-\u00e5ringer, ville vekten ha \u00f8ket til minst 17.100 tonn x 1,23 = 21.033 tonn. Dette betyr en \u00f8kning p\u00e5 3.933 tonn. \n<\/p>\n\n\n\n<p>I tillegg er seinotfl\u00e5ten fritatt for bl\u00f8ggeforskriftene (Fritatt plikt til \u00e5 bl\u00f8gge fisken f\u00f8r den er d\u00f8d.) Dette gir et uheldig signal til verdensmarkedet som tror at vi ser p\u00e5 seien som sekunda vare. Dette f\u00f8rer igjen med seg at prisen p\u00e5 sei blir lavere enn den ellers ville ha blitt. I tillegg f\u00f8rer dette med seg at denne ubl\u00f8ggede seien ikke kan benyttes som fersk vare eller som fersk eller frosset filet. Denne seien g\u00e5r derfor i all hovedsak til salting blant norske oppkj\u00f8pere. \n<\/p>\n\n\n\n<p>Fordi sei rundt 45 cm er s\u00e5 liten, er den arbeidskrevende \u00e5 bearbeide og derfor lite l\u00f8nnsom, og n\u00e5r den i tillegg er ubl\u00f8gget ,er den av liten interesse for fiskemottakene i Troms og Finnmark. Derfor har store deler av denne notfangete seien i en \u00e5rrekke, g\u00e5tt til russiske oppkj\u00f8psfart\u00f8yer. \n<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Konklusjoner:<\/strong> \n<\/p>\n\n\n\n<ol class=\"wp-block-list\" type=\"1\"><li>Ved \u00e5 \u00f8ke minstem\u00e5let p\u00e5 seien, slik at den kommer inn i fisket f\u00f8rst n\u00e5r den er 5 \u00e5r, vil man utnytte vekstpotensialet bedre. Eller sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te: Kvotene vil kunne \u00f8kes. Derfor m\u00e5 minstem\u00e5let p\u00e5 seien nord for 62 breddegrad \u00f8kes til minst 50 cm. \n<\/li><li>Ved \u00e5 stoppe praksisen med \u00e5 gi fritak for bl\u00f8ggeforskriften vil notfanget sei kunne benyttes til et st\u00f8rre varespekter og prisen p\u00e5 sei vil dermed automatisk \u00f8ke. Det m\u00e5 derfor bli slutt med at det gis fritak fra bl\u00f8ggeforskriften til seinotfl\u00e5ten.<\/li><\/ol>\n\n\n\n<p>Vennlig hilsen <br>Dag Elgvin <br>fylkesleder <br>\n<\/p>\n\n\n\n<p>Jarl Hellesvik <br>saksbehandler \n<\/p>\n\n\n\n<p>Tlf: 99 56 03 49 \n<\/p>\n\n\n\n<p>Merknad 1: <br>Tallene vi oppgir er hentet inn fra Havforskningsinstituttet og Norges R\u00e5fisklag. \n<\/p>\n\n\n\n<p>Merknad 2: <br>Seinotb\u00e5tfl\u00e5ten har f\u00f8lgende sammensetning: \n<\/p>\n\n\n\n<p>8-12,9 meter: 24 b\u00e5ter (fordelt p\u00e5 hele landet, halvparten av fangsten er s\u00f8r for Stadt; 62-graden). Samlet kvantum: 838 tonn. \n<\/p>\n\n\n\n<p>13-21,35 meter: 84 b\u00e5ter (7.800 tonn av 9.800 er tatt nord for Stadt) \n<\/p>\n\n\n\n<p>21,36-27,49 meter: 81 b\u00e5ter (s\u00e5 \u00e5 si alt tatt nord for Stadt (29.000 tonn rund vekt) \n<\/p>\n\n\n\n<p>Kopi : <br>Fiskeridirektoratet, Finnmark fylkeskommune, Sametinget, partiene i Finnmark, Kystfiskarlaget, Naturvernforbundet sentralt samt media. \n<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Naturvernforbundet i Finnmark ber fiskeriministeren om at minstem\u00e5let p\u00e5 seien som fiskes nord for 62. bredde-grad \u00f8kes til minst 50 cm. &#8211; N\u00e5 er minstem\u00e5let s\u00e5 lavt, at vekstpotensiale til seien i alt for liten grad blir utnyttet. Ved \u00e5 \u00f8ke minstem\u00e5let vil seikvotene kunne \u00f8kes, sier fylkesleder Dag Elgvin.<\/p>\n","protected":false},"author":38,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[74,32,72],"tags":[],"local":[],"class_list":["post-808","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-arkiv","category-fiske-og-oppdrett","category-innspill"],"acf":[],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v24.9 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>Seien nordp\u00e5 m\u00e5 f\u00e5 vokse seg st\u00f8rre f\u00f8r den fanges - Finnmark<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/seien-nordpa-ma-fa-vokse-seg-storre-for-den-fanges\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Seien nordp\u00e5 m\u00e5 f\u00e5 vokse seg st\u00f8rre f\u00f8r den fanges - Finnmark\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Naturvernforbundet i Finnmark ber fiskeriministeren om at minstem\u00e5let p\u00e5 seien som fiskes nord for 62. bredde-grad \u00f8kes til minst 50 cm. - N\u00e5 er minstem\u00e5let s\u00e5 lavt, at vekstpotensiale til seien i alt for liten grad blir utnyttet. Ved \u00e5 \u00f8ke minstem\u00e5let vil seikvotene kunne \u00f8kes, sier fylkesleder Dag Elgvin.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/seien-nordpa-ma-fa-vokse-seg-storre-for-den-fanges\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Finnmark\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2006-01-20T12:36:00+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2022-12-22T23:33:07+00:00\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Artikkelimport\u00f8r\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Artikkelimport\u00f8r\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"7 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/seien-nordpa-ma-fa-vokse-seg-storre-for-den-fanges\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/seien-nordpa-ma-fa-vokse-seg-storre-for-den-fanges\/\",\"name\":\"Seien nordp\u00e5 m\u00e5 f\u00e5 vokse seg st\u00f8rre f\u00f8r den fanges - Finnmark\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website\"},\"datePublished\":\"2006-01-20T12:36:00+00:00\",\"dateModified\":\"2022-12-22T23:33:07+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/seien-nordpa-ma-fa-vokse-seg-storre-for-den-fanges\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/seien-nordpa-ma-fa-vokse-seg-storre-for-den-fanges\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/seien-nordpa-ma-fa-vokse-seg-storre-for-den-fanges\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Finnmark\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Seien nordp\u00e5 m\u00e5 f\u00e5 vokse seg st\u00f8rre f\u00f8r den fanges\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/\",\"name\":\"Finnmark\",\"description\":\"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4\",\"name\":\"Artikkelimport\u00f8r\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Artikkelimport\u00f8r\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/author\/artikkelimportor\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Seien nordp\u00e5 m\u00e5 f\u00e5 vokse seg st\u00f8rre f\u00f8r den fanges - Finnmark","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/seien-nordpa-ma-fa-vokse-seg-storre-for-den-fanges\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Seien nordp\u00e5 m\u00e5 f\u00e5 vokse seg st\u00f8rre f\u00f8r den fanges - Finnmark","og_description":"Naturvernforbundet i Finnmark ber fiskeriministeren om at minstem\u00e5let p\u00e5 seien som fiskes nord for 62. bredde-grad \u00f8kes til minst 50 cm. - N\u00e5 er minstem\u00e5let s\u00e5 lavt, at vekstpotensiale til seien i alt for liten grad blir utnyttet. Ved \u00e5 \u00f8ke minstem\u00e5let vil seikvotene kunne \u00f8kes, sier fylkesleder Dag Elgvin.","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/seien-nordpa-ma-fa-vokse-seg-storre-for-den-fanges\/","og_site_name":"Finnmark","article_published_time":"2006-01-20T12:36:00+00:00","article_modified_time":"2022-12-22T23:33:07+00:00","author":"Artikkelimport\u00f8r","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Artikkelimport\u00f8r","Ansl. lesetid":"7 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/seien-nordpa-ma-fa-vokse-seg-storre-for-den-fanges\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/seien-nordpa-ma-fa-vokse-seg-storre-for-den-fanges\/","name":"Seien nordp\u00e5 m\u00e5 f\u00e5 vokse seg st\u00f8rre f\u00f8r den fanges - Finnmark","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website"},"datePublished":"2006-01-20T12:36:00+00:00","dateModified":"2022-12-22T23:33:07+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/seien-nordpa-ma-fa-vokse-seg-storre-for-den-fanges\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/seien-nordpa-ma-fa-vokse-seg-storre-for-den-fanges\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/seien-nordpa-ma-fa-vokse-seg-storre-for-den-fanges\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Finnmark","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Seien nordp\u00e5 m\u00e5 f\u00e5 vokse seg st\u00f8rre f\u00f8r den fanges"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/","name":"Finnmark","description":"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4","name":"Artikkelimport\u00f8r","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g","caption":"Artikkelimport\u00f8r"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/author\/artikkelimportor\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/808","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/users\/38"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=808"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/808\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2263,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/808\/revisions\/2263"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=808"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=808"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=808"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=808"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}