{"id":872,"date":"2015-03-06T09:05:55","date_gmt":"2015-03-06T08:05:55","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hvem-vil-ha-gronne-fjorder\/"},"modified":"2025-09-21T18:44:40","modified_gmt":"2025-09-21T16:44:40","slug":"hvem-vil-ha-gronne-fjorder","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hvem-vil-ha-gronne-fjorder\/","title":{"rendered":"Hvem vil ha gr\u00f8nne fjorder?"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Hvem vil ha gr\u00f8nne fjorder?<\/h1>\n\n

Innlegg om lakseoppdrett av Naturvernforbundet i Vest-Finnmark <\/p><\/div>\n\n

\"\"<\/figure>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n

06.03.2015\u00a0<\/strong>

Oppdrettslaksen fortrenger laksen i sj\u00f8en, i elva, i fiskedisken, i fiskeripolitikken og i spr\u00e5ket. Man kaller oppdrettslaksen laks og laksen villaks. Vi velger i det f\u00f8lgene \u00e5 kalle laksen laks, og oppdrettslaksen o-laks.<\/span><\/p>\n\n\n\n

«Slik skal de farge fjorden gr\u00f8nn» lyder overskrifta i Altaposten 26.02.15. Vi informeres om at n\u00e5 skal det tilf\u00f8res nesten 10 000 tonn mere o-laks til fjordene i Vest-Finnmark. Fra f\u00f8r har oppdretterne lov til \u00e5 ha inntil 184 257 tonn o-laks st\u00e5ende i sj\u00f8en her til enhver tid. Det er sinnssykt mye fisk! S\u00e5 sinnssykt mange fisker, skiller ut sinnssykt mye avfallsstoffer. Myndighetene har beregnet at et utslipp fra mengden oppdrett, som er tillatt i Vest-Finnmark i dag, kan sammenlignes med et utslipp fra en befolkning p\u00e5 mellom 1 842 570 og 2 763 855 innbyggere. Man kan lure p\u00e5 hvorfor det installeres renseanlegg for kloakken fra mennesker, n\u00e5r denne mengden tillates sluppet ut fra fiskeoppdrettet, helt uten rensing og helt uten noen forurensingsavgift.
\n
\nRiktignok inneholder ikke fiskeavf\u00f8ringen alle de samme bakteriene som avf\u00f8ring fra mennesker, men ellers er avf\u00f8ringen noks\u00e5 lik. N\u00e6ringsstoffene som slippes ut kan gj\u00f8re fjordene gr\u00f8nne. Alger setter pris p\u00e5 at fjordene blir varmere, f\u00e5r lavere pH, og alts\u00e5, f\u00e5r h\u00f8yere n\u00e6ringsinnhold. Det legges til rette for at fjordene skal bli gr\u00f8nne, men hvem vil ha gr\u00f8nne fjorder?<\/span><\/p>\n\n\n\n

Er de nye tillatelsene gr\u00f8nne? <\/strong><\/span><\/p>\n\n\n\n

Det var oppdretteren Lisbeth Berg Hansen som tildelte Finnmark, i praksis Vest-Finnmark, 10 nye tillatelser for lakseoppdrett. Disse ble kalt gr\u00f8nne konsesjoner. Lenge var det veldig uklart hva det gr\u00f8nne i disse tillatelsene skulle best\u00e5 av. Etter hvert fikk vi vite at det var snakk om stor smolt og steril fisk i ni av tillatelsene som var tildelt oss. F\u00f8rst n\u00e5 har vi kunnet lese hva den tiende best\u00e5r av, jo stor smolt p\u00e5 den ogs\u00e5, pluss varsel om utsett av lusemotstandsdyktig o-laks. En fisketype som forel\u00f8pig ikke finnes.<\/span><\/p>\n\n\n\n

Det er mest positivt at o-fisken er st\u00f8rre f\u00f8r den slippes i sj\u00f8en. Men at fisken er st\u00f8rre f\u00f8r den settes ut betyr ogs\u00e5 at utsett-hyppigheten kan bli st\u00f8rre. Stor smolt vil ikke v\u00e6re s\u00e5 s\u00e5rbar for sykdom og parasitter, og den vil v\u00e6re enklere \u00e5 holde inni merden, men at fisken er st\u00f8rre og at utsettene vil skje oftere, kan ogs\u00e5 f\u00f8re til st\u00f8rre utslipp av n\u00e6ringssalter. Havforskningsinstituttet har sannsynliggjort at mesteparten av r\u00f8mningene fra oppdrettet er smoltr\u00f8mminger. Fisken er s\u00e5 liten og i s\u00e5 varierende st\u00f8rrelser at den r\u00f8mmer i store mengder fra de \u00e5pne merdene. Smoltr\u00f8mming er ogs\u00e5 noe av det farligste. Om denne fisken overlever, vil den ha stor sannsynlighet for \u00e5 g\u00e5 opp i ei elv og gyte der. Om vi fanger den, vil det v\u00e6re vanskelig \u00e5 se at det egentlig er en oppdrettsfisk. <\/span><\/p>\n\n\n\n

Selv om noe av smolten som n\u00e5 skal ut i sj\u00f8en er noe st\u00f8rre enn normalt, kan den fremdeles r\u00f8mme, som liten eller som stor. Den kan fremdeles smitte og smittes, og den vil fremdeles skape de samme problemene som annen o-laks. N\u00f8tene det reklameres for, er ikke sikre. De er bare 20\u201430 prosent sterkere enn vanlige n\u00f8ter. Steril laks kan fremdeles r\u00f8mme. Den kan ikke formere seg, men hannlaksen kan fremdeles oppf\u00f8re seg som om den vil ha seg med hunnlaksen. Den kan lure henne til \u00e5 kaste bort rogna, og den kan \u00f8delegge gytegroper. Slik kan den fremdeles skade yngelproduksjonen i ei elv. For yrkesfiskerne i fjorden, har det ingenting \u00e5 si hva man kaller oppdrettskonsesjonene. Det som merkes, er om det er oppdrett i \u00e5pne merder p\u00e5 stedet eller om det ikke er det. Fiskere fra hele kysten og fra andre land forteller om forandringer i fiskens oppf\u00f8rsel n\u00e5r oppdrett introduseres. Erfaringer viser at det meste av fisken blir borte der oppdrett kommer til. Fisken som blir igjen, beiter p\u00e5 f\u00f4ret og avf\u00f8ringen til o-fisken. Det er ikke tillatt \u00e5 fiske n\u00e6rt merdene, men selv fisk som blir fanget et stykke fra, kan ha redusert kvalitet og inneholde rester av medikamenter. O-fisk skal sultes f\u00f8r den slaktes for \u00e5 sikre at mennesker ikke f\u00e5r i seg medikamenter fisken har f\u00e5tt. Fiskerne har ingen mulighet til \u00e5 vite om fangsten nettopp har f\u00e5tt i seg kjemikalier fra oppdrett. Vi har ingen mulighet til \u00e5 vite om fisken som er fanget i fjorden, er ren.  Det har aldri v\u00e6rt gjort langsiktige feltstudier f\u00f8r, under og etter etablering av fiskeoppdrett i en fjord. Det finner vi ganske utrolig n\u00e5r vi vet at det er oppdrettsmerder langs hele norskekysten og langs andre lands kyster.<\/span><\/p>\n\n\n\n

Dagens oppdrett i \u00e5pne merder er ikke b\u00e6rekraftig. N\u00e6ringa har f\u00e5tt vokse altfor mye og altfor fort. Siden 2005 er fiskeoppdrettet i Norge doblet. Samtidig er fangstene av laks i norske elver mer enn halvert. De gr\u00f8nne konsesjonene er kanskje bedre enn de vanlige, men de er ikke gode nok. De gir ikke kontroll.<\/span><\/p>\n\n\n\n

Kunnskap om konsekvenser<\/strong><\/span><\/p>\n\n\n\n

Etter 40 \u00e5r med oppdrett i Norge, har vi endel erfaring med hva f\u00f8lgene for naturen kan bli. Mye av kunnskapen er ikke forskningsbasert. Det er vanskelig \u00e5 forske i det utilgjengelige havet. Men lovene sier at ogs\u00e5 erfaringsbasert kunnskap skal lyttes til n\u00e5r det skal gj\u00f8res inngrep i naturen. F\u00f8re-var skal v\u00e6re holdningen n\u00e5r vi ikke har kunnskap. Forskning har vist at det allerede er for mye oppdrettsfisk i elvene, at lus i store mengder kan skade og drepe fisk, at lusemidlene som brukes mot lus i oppdrett kan skade og drepe marint liv, og at sykdom kan smitte inn og ut av merdene.<\/span><\/p>\n\n\n\n

Innblanding av o-fisk i ei elv, vil gj\u00f8re fiskepopulasjonen i elva fattigere og svakere. Alle elver har sin stedsegen fisk. Fisk som avansert er tilpasset akkurat de forholdene som finnes i akkurat den elva. Ja, til og med kan fisken v\u00e6re tilpasset forholdene i en bestemt del av elva. Fisken er spesialisert til sin plass i naturen, det er o-fisken ikke. Den er designet f\u00f8rst og fremst til \u00e5 vokse raskt. O-fisken kan likevel klare \u00e5 \u00f8delegge mye for den naturlige fisken, og den kan over tid utradere de opprinnelige fiskene. Ingen vet enda hvordan elver med bare o-fisk vil v\u00e6re, men sannsynligheten for at elver med o-fisk skal v\u00e6re like sterke som elver med avansert, spesialisert fisk, er logisk ganske liten. Altaelva genkartlegges n\u00e5. Det er stor spenning knyttet til hva resultatene for verdens beste lakseelv vil vise.<\/span><\/p>\n\n\n\n

Dyrevelferd<\/strong><\/span><\/p>\n\n\n\n

Etter at man klarte \u00e5 lage vaksiner mot de vanligste bakterielle sykdommene hos laksefisk p\u00e5 nittitallet, har svinnet fortsatt \u00e5 ligge p\u00e5 rundt 20 prosent i \u00e5rene etterp\u00e5. 1 av 5 fisk som settes i sj\u00f8en, n\u00e5r alts\u00e5 aldri slakteriet. Noe tilsvarende finner man ikke i noen annen husdyrhold. Vi vil tro at om oppdrettet for eksempel gjaldt fugler, der livet i buret var synlig for oss alle, ville denne typen produksjon aldri v\u00e6rt tillatt, men fiskeoppdrettet er skjult av vannflata. De fleste tenker ikke et sekund p\u00e5 hva slags liv fisken har levd, n\u00e5r vi spiser det som kalles laks og \u00f8rret. Den trillrunde »fjord\u00f8rreten» vi kan hente i fiskedisken, har egentlig amerikansk opprinnelse og er svartelistet i Norge, men ikke i oppdrett i \u00e5pne merder. <\/span><\/p>\n\n\n\n


\nVi har f\u00e5tt resistent lus med havstr\u00f8mmene. Om luseskj\u00f8rt og rensefisk kan minske bruken av lusemidler noe, viser fors\u00f8k og erfaringer at det ikke er nok. Det vil etter all sannsynlighet fortsatt v\u00e6re behov for kjemiske midler for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 holde lusebestanden nede. Hvordan rensefisk i praksis vil fungere i sj\u00f8en hos oss, er det ingen som vet. Det er ikke gjort fullgod forskning p\u00e5 det. De tillates bare \u00e5 spre den oppdretta rensefisken overalt, s\u00e5 m\u00e5 tiden vise hva dette vil bety for \u00f8kosystemene. Hvordan man dyreetisk kan forsvare \u00e5 bruke en type fisk til \u00e5 opprettholde oppdrett i en industri som allerede har for d\u00e5rlig dyrevelferd for husdyrene de holder, det har vi aldri f\u00e5tt noe fullgodt svar p\u00e5. Det er ikke tillatt \u00e5 bruke rensefisken til menneskemat. Det betyr at all fisk som eventuelt klarer \u00e5 overleve lenge nok til \u00e5 fortsatt finnes i merdene n\u00e5r laksen skal slaktes, enten destrueres eller slippes ut i havet. <\/span><\/p>\n\n\n\n

Den mytiske laksen som er designet for t\u00f8ffe, fantastiske liv, med vandringer over tusenvis av mil, holdes som stimfisk, stillest\u00e5ende i hundretusenvis i merder i oppdrett. Mange d\u00f8r av depresjon, har forskning vist. Finnmark har de st\u00f8rste tapstallene.<\/span><\/p>\n\n\n\n

Artsmangfold i fare<\/strong><\/span><\/p>\n\n\n\n

Vi er sv\u00e6rt kritiske til dagens fiskeoppdrett og synes ikke det er gode nyheter n\u00e5r myndighetene vil oppdrette mer og mer fisk i fjordene i nord. Vi er helt avhengige av at det naturlige livet i sj\u00f8 og elv ikke skades uopprettelig. Vi er avhengige av artsmangfold, og det samme er mennesker over hele kloden. F\u00f4ret som brukes i oppdrett i dag, hentes for en stor del fra s\u00e5rbare bestander. Det hentes ofte fra andre siden av kloden enten det er fra fisk eller planter. Regnskoger blir hugget ned for \u00e5 produsere soya og palmeolje til fiskef\u00f4ret. Vi importerer mye mer f\u00f4r enn vi eksporterer fisk. Det er ikke gode nyheter for verken natur eller mennesker. <\/span><\/p>\n\n\n\n

Ingen vet hva fremtiden vil bringe. Det eneste vi vet, er at tidene forandrer seg og at tapt natur er borte for alltid. Vi har de siste dagene kunnet lese at laksen med et n\u00f8dskrik unngikk \u00e5 bli r\u00f8dlistet i \u00e5r. I fjordene finnes flere arter som allerede er r\u00f8dlistet for lengst. Fylkeskommunen vil likevel ikke engang konsekvensutrede utvidelser p\u00e5 flere tusen tonn av maksimalt tillatt biomasse (MTB) p\u00e5 eksisterende lokaliteter. Kvalsund kommune vil \u00e5pne nye lokaliteter i gytefelt, helt uten motforestillinger, og uten \u00e5 lytte til lokalbefolkning.<\/span><\/p>\n\n\n\n

I en global krise vil det ikke v\u00e6re mulig \u00e5 frakte mat fra den ene siden av kloden til den andre. Da b\u00f8r det helst finnes mat p\u00e5 stedet. Det er p\u00e5 tide \u00e5 intensivere forskningen p\u00e5 matproduksjon som ikke skader naturen uopprettelig. Fiskeoppdrett m\u00e5 skje kontrollert og med f\u00f4r som kan dyrkes p\u00e5 stedet \u2014 det ogs\u00e5 uten \u00e5 skade mer enn det gavner! <\/span><\/p>\n\n\n\n

Lukkede merder er l\u00f8sningen<\/strong><\/span><\/p>\n\n\n\n

Det eneste som kan l\u00f8se s\u00e5 godt som alle problemer er oppdrett i lukkede merder. Lukket produksjon vil gi stor grad av kontroll p\u00e5 betingelsene for fisken inni merden. O-fisken kan g\u00e5 i kontrollert str\u00f8m og p\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5 det bedre og f\u00e5 bedre kvalitet. Den f\u00e5r brukt musklene sine, og den vil v\u00e6re skjermet fra smitte utenfra n\u00e5r vannet filtreres. Lukkede merder gir ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 kontrollere temperaturen p\u00e5 vannet. Det er en stor fordel for \u00e5 optimalisere betingelsene for fisken i merden. Det burde v\u00e6re veldig interessant for alle oppdrettere. Optimaliserte betingelser gir optimalisert inntjening.<\/span><\/p>\n\n\n\n

Viktigst av alt vil likevel v\u00e6re at p\u00e5virkningen p\u00e5 milj\u00f8et utenfor merden kan opph\u00f8re. En solid merd, solid forankret p\u00e5 en skjermet lokalitet, vil stoppe all r\u00f8mming. N\u00e5r vannet filtreres f\u00f8r det g\u00e5r ut av merden, vil smitte, kloakk og lukt ikke forurense naturen, og avf\u00f8ring og f\u00f4rrester kan brukes til nyttige form\u00e5l. <\/span><\/p>\n\n\n\n

I dag kaster oppdretterne store verdier p\u00e5 havet. Fosfor er et av n\u00e6ringsstoffene som tilf\u00f8res sj\u00f8en i utslipp fra oppdrett. Fosfor er en begrenset ressurs i verden, en livsn\u00f8dvendig bestanddel i all matproduksjon og en viktig bestanddel i kunstgj\u00f8dsel. Det m\u00e5 det brukes ekstra mye av for \u00e5 f\u00f4re de sterile laksene med for at de ikke skal deformeres i s\u00e5 utstrakt grad. Det er totalt bortkastet \u00e5 la denne ressursen g\u00e5 til spille. Forskerne sp\u00e5r at allerede i 2030 kan verden begynne \u00e5 g\u00e5 tom for dette livsn\u00f8dvendige stoffet.<\/span><\/p>\n\n\n\n

Omd\u00f8mme for alle penga<\/strong><\/span><\/p>\n\n\n\n

N\u00e6ringa kj\u00f8rer en omd\u00f8mme-kampanje for tiden. Oppslagene om hvor bra norsk fiskeoppdrett er, er og vil v\u00e6re synlige i media fremover. Man skal ha satt seg ganske grundig inn i forholdene for \u00e5 avsl\u00f8re taktikken og tallene som presenteres. N\u00e6ringa har millioner p\u00e5 millioner \u00e5 bruke i sin markedsf\u00f8ring. Vi er bare noen engasjerte mennesker med respekt for naturen. Vi er de som overlevde av hva naturen kunne gi oss her i et av verdens nordligst befolkede str\u00f8k. Vi har respekt og omsorg for dem som kommer etter oss. Vi tenker myndigheter og oppdrettere m\u00e5 utvikle en n\u00e6ring vi kan ha tillit til, i stedet for \u00e5 bruke ressurser p\u00e5 \u00e5 bedre omd\u00f8mmet til ei n\u00e6ring som ikke er b\u00e6rekraftig.<\/span><\/p>\n\n\n\n

Altafjorden <\/strong><\/span><\/p>\n\n\n\n

Altaposten skriver at ordf\u00f8rer Laila Davidsen sier et enstemmig formannskap har gitt administrasjonen mandat til \u00e5 se p\u00e5 hvilke muligheter havbruksn\u00e6ringa har i Alta. Diskusjonen med medlemmer i hovedutvalget p\u00e5 facebook-gruppa Altafjorden, viser at det ikke stemmer. Et samlet politisk milj\u00f8 har stilt seg kritisk til oppdrett og har bedt om at oppdrettet ikke f\u00e5r vokse her f\u00f8r man har f\u00e5tt kontroll p\u00e5 de skadelige effektene. I praksis har kommunen liten makt til \u00e5 avgj\u00f8re hvor mye fisk det kan v\u00e6re p\u00e5 den enkelte lokalitet. Derfor er det viktig at kommunen jobber for \u00e5 ta kontroll p\u00e5 arealene og samarbeider med de andre kommunene om hvor det skal settes av arealer til oppdrett. N\u00e5r det f\u00f8rst st\u00e5r en A for akvakultur p\u00e5 arealplanene, er det andre myndigheter som bestemmer det meste deretter.
\n
\nVi synes, som Tor-Erland Nilsen i ALI, at det er en god id\u00e9 \u00e5 gj\u00f8re Altafjorden til en fors\u00f8ksfjord med bare lukkede lokaliteter. Den nye regiondirekt\u00f8ren i Grieg sier at det er kapitalkrevende \u00e5 legge om til gr\u00f8nn drift. Ja, det vil koste kapital \u00e5 legge om til lukkede merder, men det vil l\u00f8nne seg, ogs\u00e5 i kroner og \u00f8re p\u00e5 litt sikt. I dag kastes det bort kapital og ressurser p\u00e5 \u00e5 forske p\u00e5 l\u00f8sninger for fortsatt drift i \u00e5pne merder. Vi mener man burde sette alle krefter inn p\u00e5 fullgode l\u00f8sninger. Et eventuelt nytt slakteri i Vest-Finnmark kan bygges inntil lukkede merder p\u00e5 et hensiktsmessig sted, og det kan prosjekteres for at alle tillatelser i Vest-Finnmark kan plasseres i umiddelbar n\u00e6rhet til slakteriet. Den l\u00f8sningen vil v\u00e6re fremtidsrettet.<\/span><\/p>\n\n\n\n

For Naturvernforbundet i Vest-Finnmark<\/span><\/p>\n\n\n\n

Leder Annie Henriksen og Anne-Karin Daniloff<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Innlegg om lakseoppdrett av Naturvernforbundet i Vest-Finnmark<\/p>\n","protected":false},"author":223,"featured_media":555,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[32,72,175],"tags":[],"local":[],"class_list":["post-872","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-fiske-og-oppdrett","category-innspill","category-stilla-laget-vest-finnmark"],"acf":[],"yoast_head":"\nHvem vil ha gr\u00f8nne fjorder? - Finnmark<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hvem-vil-ha-gronne-fjorder\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Hvem vil ha gr\u00f8nne fjorder? - Finnmark\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Innlegg om lakseoppdrett av Naturvernforbundet i Vest-Finnmark\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hvem-vil-ha-gronne-fjorder\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Finnmark\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2015-03-06T08:05:55+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2025-09-21T16:44:40+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2014\/01\/lerreslaks.jpg2028articledisplay29.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"653\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"435\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Svein Lund\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Svein Lund\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"13 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hvem-vil-ha-gronne-fjorder\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hvem-vil-ha-gronne-fjorder\/\",\"name\":\"Hvem vil ha gr\u00f8nne fjorder? - Finnmark\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hvem-vil-ha-gronne-fjorder\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hvem-vil-ha-gronne-fjorder\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2014\/01\/lerreslaks.jpg2028articledisplay29.jpg\",\"datePublished\":\"2015-03-06T08:05:55+00:00\",\"dateModified\":\"2025-09-21T16:44:40+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/bbc5425286f1a8d7abecbd801199a3ab\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hvem-vil-ha-gronne-fjorder\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hvem-vil-ha-gronne-fjorder\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hvem-vil-ha-gronne-fjorder\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2014\/01\/lerreslaks.jpg2028articledisplay29.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2014\/01\/lerreslaks.jpg2028articledisplay29.jpg\",\"width\":653,\"height\":435},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hvem-vil-ha-gronne-fjorder\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Finnmark\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Hvem vil ha gr\u00f8nne fjorder?\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/\",\"name\":\"Finnmark\",\"description\":\"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/bbc5425286f1a8d7abecbd801199a3ab\",\"name\":\"Svein Lund\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b0dc1b0158d5e6e61777bbb618e663ac?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b0dc1b0158d5e6e61777bbb618e663ac?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Svein Lund\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/author\/sveinlund\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Hvem vil ha gr\u00f8nne fjorder? - Finnmark","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hvem-vil-ha-gronne-fjorder\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Hvem vil ha gr\u00f8nne fjorder? - Finnmark","og_description":"Innlegg om lakseoppdrett av Naturvernforbundet i Vest-Finnmark","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hvem-vil-ha-gronne-fjorder\/","og_site_name":"Finnmark","article_published_time":"2015-03-06T08:05:55+00:00","article_modified_time":"2025-09-21T16:44:40+00:00","og_image":[{"width":653,"height":435,"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2014\/01\/lerreslaks.jpg2028articledisplay29.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Svein Lund","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Svein Lund","Ansl. lesetid":"13 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hvem-vil-ha-gronne-fjorder\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hvem-vil-ha-gronne-fjorder\/","name":"Hvem vil ha gr\u00f8nne fjorder? - Finnmark","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hvem-vil-ha-gronne-fjorder\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hvem-vil-ha-gronne-fjorder\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2014\/01\/lerreslaks.jpg2028articledisplay29.jpg","datePublished":"2015-03-06T08:05:55+00:00","dateModified":"2025-09-21T16:44:40+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/bbc5425286f1a8d7abecbd801199a3ab"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hvem-vil-ha-gronne-fjorder\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hvem-vil-ha-gronne-fjorder\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hvem-vil-ha-gronne-fjorder\/#primaryimage","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2014\/01\/lerreslaks.jpg2028articledisplay29.jpg","contentUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/12\/2014\/01\/lerreslaks.jpg2028articledisplay29.jpg","width":653,"height":435},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/hvem-vil-ha-gronne-fjorder\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Finnmark","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Hvem vil ha gr\u00f8nne fjorder?"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/","name":"Finnmark","description":"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/bbc5425286f1a8d7abecbd801199a3ab","name":"Svein Lund","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b0dc1b0158d5e6e61777bbb618e663ac?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b0dc1b0158d5e6e61777bbb618e663ac?s=96&d=mm&r=g","caption":"Svein Lund"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/author\/sveinlund\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/872","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/users\/223"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=872"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/872\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5757,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/872\/revisions\/5757"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/media\/555"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=872"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=872"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=872"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=872"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}