{"id":9723,"date":"2026-02-06T11:32:30","date_gmt":"2026-02-06T10:32:30","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/?p=9723"},"modified":"2026-02-08T23:26:56","modified_gmt":"2026-02-08T22:26:56","slug":"horing-av-nussir-kobberprosjekt-avfallshandteringsplan","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/horing-av-nussir-kobberprosjekt-avfallshandteringsplan\/","title":{"rendered":"H\u00f8ring av Nussir kobberprosjekt, avfallsh\u00e5ndteringsplan"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

H\u00f8ring av Nussir kobberprosjekt, avfallsh\u00e5ndteringsplan<\/h1>\n\n

31.01.2026 leverte Natur og Ungdom, Naturvernforbundet i Finnmark og Naturvernforbundet i Stilla og Vest-Finnmark h\u00f8ringsuttalelse til avfallsh\u00e5ndteringsplanen for gruvedrift i Nussir-fjellet i Repparfjorden til Milj\u00f8direktoratet. <\/p><\/div>\n\n

\"\"<\/figure>\n\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\tLone Bj\u00f8rkmann<\/a>\n\t\t\t\t\t– Fylkessekret\u00e6r i Finnmark<\/span>\n\t\t\t\t<\/div><\/div>\n\t\t\t06.02.2026 11:32<\/small> | Sist oppdatert: 08.02.2026 23:26<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n
\n
\n\t\t\n\t\t\t<\/svg><\/span>\n\t\t\t\n\t\t\t\tHer kan du laste ned h\u00f8ringsinspillet til avfallsplanen til Nussir ASA 2026<\/span>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tpdf \u00b7 10 MB<\/span>\n\t\t\t<\/span>\n\t\t<\/a>\n\t\t<\/div>\n<\/div>\n\n\n

Her kan du lese innledningen til h\u00f8ringsinnspillet (s. 4-12 av 49 sider):<\/p>\n\n\n\n

En betent milj\u00f8debatt om en kritisk fjord<\/a><\/h2>\n\n\n\n

Vi er glade for de lokale bedriftene som bidrar til det gr\u00f8nne skiftet ved \u00e5 drive b\u00e6rekraftig n\u00e6ringsliv i Finnmark. Samtidig l\u00f8ser vi ikke klimakrisa av \u00e5 forverre naturkrisa – disse er tett knyttet sammen og m\u00e5 l\u00f8ses sammen. Vi mener at det er en for dyr pris \u00e5 \u00abofre\u00bb livet i en nasjonal laksefjord som Repparfjorden for \u00e5 produsere kobber, p\u00e5 tross av \u00e5 \u00f8delegge n\u00e6ringene og kulturen som eksisterer i lokalbefolkning og urfolket som er tilknyttet omr\u00e5det. Dette har blitt en av Norges mest betente milj\u00f8debatter<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Brakkvannsdelta og strandeng i Repparfjordbotn. Foto: Gunn Birgit Pedersen<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Saksgang<\/a><\/h2>\n\n\n\n

S\u00e5 til saksgangen. Vi mener det er kritikkverdig at Nussir ASA har f\u00e5tt en utslippstillatelse uten \u00e5 ha en godkjent avfallsh\u00e5ndteringsplan, og at denne ikke er ferdigstilt innen ti \u00e5r. Det gj\u00f8r at Nussir ASA allerede har startet arbeidet uten medvirkning fra samfunnet og uten en godkjent plan for hva som skal skje med avfallet. Avfallsh\u00e5ndteringsplanen skal komme samtidig som s\u00f8knad om utslippstillatelse for \u00e5 kunne designe gruveprosjektet for \u00e5 f\u00e5 minst mulig avfall.<\/p>\n\n\n\n

Dette for \u00e5 i f\u00f8rste omgang ha fokus p\u00e5 \u00e5 minimere avfall, deretter \u00e5 s\u00f8rge for at avfallet kan gjenbrukes og\/eller v\u00e6re til minst mulig milj\u00f8messig belastning. Vi er derfor bekymret for om h\u00f8ringens innspill, som dette, vil ha nevneverdig kraft til \u00e5 omgj\u00f8re planen. Det er noe vi h\u00e5per Milj\u00f8direktoratet tar p\u00e5 alvor, og at innspillene reelt tas til f\u00f8lge. <\/p>\n\n\n\n

Sj\u00f8deponi billigst<\/a><\/h2>\n\n\n\n

Det virker \u00e5 v\u00e6re klart for selskapet at sj\u00f8deponi vil v\u00e6re billigste, og dermed beste l\u00f8sning. Det er ikke tilfelle for naturmangfold, hvor bunnlevende dyr vil bli utslettet i deponiomr\u00e5det og ringvirkningene bli store. Gruven er forventet en levetid p\u00e5 minst 20 \u00e5r, og med mulig forlengelse av driftstid. Deretter er det forventet \u00e5 ta 25 \u00e5r etter utslippsstopp av toksisk avfall (i selskapets KU), f\u00f8r ny naturlig sedimentering har begravd det giftige avfallet og gjort det mulig for bunnlevende organismer \u00e5 f\u00e5 mulighet til \u00e5 leve som f\u00f8r. Dette for de som kun beh\u00f8ver 10 cm sediment, alts\u00e5 ikke alle. Dette gir en forringelsestid p\u00e5 \u00f8kosystemet i den nasjonale laksefjorden p\u00e5 forventede 45 \u00e5r, med mulig forlengelse, og det synes vi er sv\u00e6rt bekymringsverdig. I tillegg l\u00e5 toppen av deponihaugene fra forrige sj\u00f8deponi i Repparfjorden fremdeles uten tildekking etter mer enn 40 \u00e5r fra avsluttet deponering, i 2023, if\u00f8lge Naturvernforbundet. Da blir regnestykket noe ganske annet, og det vil if\u00f8lge forbundet med en s\u00e5nn sedimentasjon kunne ta flere hundre \u00e5r f\u00f8r den \u00f8kologiske tilstanden er tilbake til normalen (Naturvernforbundet, 2023<\/a>).\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Kn\u00f8lhval (LC) p\u00e5 middagsselskap med juvenil krykkje (r\u00f8dlista, EN \u2013 sterkt truet) i Repparfjorden. Foto: Bj\u00f8rn Hansen. Repparfjorden har i perioder betydelige mengder med krill, som er sv\u00e6rt viktige byttedyr for fisk (Akvaplan-niva, konsekvenser for det marine milj\u00f8et i Repparfjorden ved etablering av sj\u00f8- eller landdeponi […], 2011, s. 147).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Gjenbruk av avfall<\/a><\/h2>\n\n\n\n

Det er henvist til en rekke mulige l\u00f8sninger for gjenbruk av avfallet i avfallsh\u00e5ndteringsplanen, men ingen av disse virker \u00e5 v\u00e6re en del av planen, eller i det hele tatt forpliktende. For eksempel skriver tiltakshaver at 50% av avfallsmassen vil kunne fylles tilbake i gruvegangene, men at dette er en dyr l\u00f8sning, og derfor ikke gunstig for bedriften. Alts\u00e5 er det billig nok \u00e5 hente ut massen, men for dyrt \u00e5 b\u00e6re kostnadene ved \u00e5 hindre milj\u00f8forringelse av avfallet, som selskapet er lovp\u00e5lagt \u00e5 gj\u00f8re. \u00c5 m\u00e5tte rapportere om \u00e5 ha unders\u00f8kt mulighetene for gjenbruk av avfallet hvert \u00e5r, synes vi er for d\u00e5rlig. Hvorfor er ikke avfallsh\u00e5ndteringsplanen komplett etter ti \u00e5r?<\/p>\n\n\n\n

Sv\u00e6rt manglende kunnskapsgrunnlag<\/a><\/h2>\n\n\n\n

Vi mener ogs\u00e5 at det ikke foreligger godt nok kunnskapsgrunnlag om naturmangfoldet for at Milj\u00f8direktoratet skal kunne overholde \u00a78 i naturmangfoldloven ved \u00e5 godkjenne avfallsplanen og tillate utslipp, og vil vise til en rekke observasjoner og data fra Naturbase og Artsdatabanken som mangler i Nussir ASAs kunnskapsgrunnlag, betraktninger og konklusjoner. Disse mangler i unders\u00f8kelsen av status for arealet som p\u00e5virkes av avfallsanlegget, jf. forskrift om konsekvensutredninger \u00a7\u00a7 20 og 21. Deriblant vil vi vise til en rekke r\u00f8dlista arter og naturtyper i planomr\u00e5det og n\u00e6rliggende omr\u00e5der, og arter av s\u00e6rlig stor forvaltningsinteresse. I Norge kom en oppdatert R\u00f8dliste for arter i 2021 og en oppdatert R\u00f8dliste for naturtyper i 2025, som n\u00e5 m\u00e5 inn i kunnskapsgrunnlaget og bli tatt til vurdering for omr\u00e5dene og artene som ber\u00f8res av avfallsplanen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Storspove (r\u00f8dlista, EN \u2013 sterkt truet) i Repparfjorden, 2021. Foto: Knut Pedersen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Konklusjoner som er tatt om \u00e5 ha sj\u00f8deponi i fjorden er bygget p\u00e5 at bl\u00f8tbunnen har \u00abLiten verdi\u00bb, etter en antakelse om at det ikke foreg\u00e5r beiting av r\u00f8dlistede arter av fisk eller dykkende fugl. N\u00e5 er den situasjonen endret. Det er funnet en rekke registreringer av dykkende, trua fugl som for eksempel lomvi og polarlomvi, som er pelagisk dykkende sj\u00f8fugl som er kritisk trua<\/em>. Omfanget av naturforringelsen som vil skje ved \u00e5 gj\u00f8re dette tiltaket er dermed ikke kjent, og ikke belyst, og det gj\u00f8r at Milj\u00f8direktoratet m\u00e5 avsl\u00e5 planen etter naturmangfoldlovens \u00a7\u00a7 8<\/a>–9<\/a>. Vi h\u00e5per at Milj\u00f8direktoratet leser og unders\u00f8ker de nye dataene, og setter krav til at for eksempel kritisk trua arter og naturtyper hensyntas f\u00f8r en avfallsplan eventuelt kan godkjennes.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fiskem\u00e5kene (r\u00f8dlista, VU – s\u00e5rbar) trives i hele Repparfjorden. Her er et bilde med gamle Folldal Verk p\u00e5 \u00d8yra i Repparfjorden i bakgrunnen. Foto: Lone Bj\u00f8rkmann, 2025<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Repparfjorden har mange kritisk trua, r\u00f8dlista arter, ogs\u00e5 midt i planomr\u00e5det for sj\u00f8deponi. Her skjermbilde fra Artskart, 30. januar 2026.<\/a> Kritisk trua arter som hettem\u00e5ke, vipe, lomvi, polarlomvi, svarthalespove (alle r\u00f8dlista, CR \u2013 kritisk trua) er registrert.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Foto hettem\u00e5ke \u2013 r\u00f8dlista \u2013 kritisk truet: Jan Ove Gjershaug, NINA. <\/em>
Foto svarthalespove \u2013 r\u00f8dlista \u2013 kritisk truet, norsk prioritert art med s\u00e6rlig vern (h\u00f8yre): Frans Vandewalle<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

\u00d8kosystemtiln\u00e6rming<\/a><\/h2>\n\n\n\n

I tillegg mener vi at planen strider mot \u00a7 10 i naturmangfoldloven<\/a> om \u00f8kosystemtiln\u00e6rming. For hva skjer med den r\u00f8dlista \u00e6rfuglen om skjellene og bunndyrene den vanligvis spiser begraves? Eller for torsken, om gyteplassene og habitatet i tare forsvinner? Med hvalene, om krilla blir borte? Det er heller ikke beskrevet hva som vil skje med de viktige hekke- og oppvekstomr\u00e5dene for fugl i Repparfjordbotn brakkvannsdelta og strandeng, dersom bunnfauna og bunnlevende organismer forsvinner eller reduseres. Eller hvordan st\u00f8yniv\u00e5et, partikkelspredningen og de andre forstyrrelsene av deponeringen i den smaleste delen av fjorden mellom Markoppnes og Lian\/Stokkeberg vil p\u00e5virke det marine mangfoldet som vanligvis tar seg forbi inn og ut av fjorden. Vil de snu hvis tusenvis av tonn avfall pumpes ut i deres habitat daglig? Hva er i s\u00e5 fall konsekvensen for de marine artene, som for eksempel den r\u00f8dlista laksen (n\u00e6r truet) som skal forbi og opp i den nasjonale lakseelva?<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Et utdrag arter fra Repparfjorden, foto: Erling Svensen, 2021.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Kobberproduksjon som tvingende allment hensyn<\/a><\/h2>\n\n\n\n

Vi klarer ikke \u00e5 se at kobberproduksjon er et \u00abtvingende allment hensyn\u00bb som vil kunne muliggj\u00f8re for forringelse av en vannressurs etter vanndirektivet, i et halvt \u00e5rhundre \u2013 eller mer. Det ser ut til at KLD og Milj\u00f8direktoratet legger til grunn store inntekter for lokalsamfunn, kommune og fylke n\u00e5r forringelsen av vannressursen blir gitt unntak for vannforskriftens \u00a7 12, og henviser til at indre og ytre del av fjorden ikke vil f\u00e5 forringet kvalitet. Vi vil vise til at partikkelspredningen ogs\u00e5 vil g\u00e5 inn i indre fjord, og poengtere at uttalelsen fra EFTA bekrefter at ordin\u00e6re resultater av \u00f8konomisk aktivitet ikke kan utgj\u00f8re et \u00abtvingende allment hensyn\u00bb. Det er ikke tilstrekkelig at gruveprosjektet vil gi inntekter og ha sysselsettingsvirkninger. EFTA-domstolen sl\u00e5r ogs\u00e5 fast at det \u00e5 bidra til den globale forsyningen av et kritisk mineral ikke er tilstrekkelig.<\/p>\n\n\n\n

Beste tilgjengelige teknikk<\/a><\/h2>\n\n\n\n

Det ser ut til at selskapet tidlig har g\u00e5tt bort fra Beste tilgjengelige teknikk (BAT) og har valgt sj\u00f8deponi p\u00e5 grunn av lavere kostnader ved denne l\u00f8sningen, selv om selskapet hevder at de vil f\u00e5 \u00abpremium\u00bb pris i et marked som har sv\u00e6rt stor ettersp\u00f8rsel av produktet. Vi mener at kostnadene for \u00e5 forhindre milj\u00f8forringelse rettmessig skal b\u00e6res av tiltakshaveren, ettersom det ikke er urimelig \u00e5 forvente at de tar ansvaret for at avfallet skal ha minst mulig milj\u00f8konsekvens, jamf\u00f8r \u00a7\u00a7 11<\/a> og 12<\/a> i naturmangfoldloven<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

\"\"Linn Rokenes<\/span><\/div>
Hva vil skje med gytefeltet for torsk? Foto torskeyngel: Linn R\u00f8kenes, her avbildet i en annen Finnmarksfjord.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Samiske urfolksrettigheter og reindrift<\/a><\/h2>\n\n\n\n

Samtidig vil vi understreke at Sametinget og sj\u00f8samiske organisasjoner som Bivdu mener at vedtak om gruvedrift i Repparfjorden g\u00e5r imot samiske urfolksrettigheter, se egne h\u00f8ringsinnspill. Ogs\u00e5 KU for reindrift utf\u00f8rt av Norut for Sweco konkluderte allerede i 2011 med at utbygging ville kunne medf\u00f8re brudd p\u00e5 ILO-konvensjonen C169s artikkel 5, 7 og 14 ved inngripen i viktige beiteland, s\u00e6rverdiomr\u00e5der,<\/em> for distrikt Fiettar og F\u00e1la, ikke minst i kalvingsland og hellige steder \u2013 Sieidi (<\/em>Norut, Utbygging av Nussir gruver i reinbeitedistrikt 22 Fiettar \u2013 konsekvenser for reindriften i 22 Fiettar og 20 F\u00e1l\u00e1, <\/em>2011, s. 54<\/a>)<\/em>. Inngripen i reindriftens s\u00e6rverdi- og minimumsomr\u00e5der, vil normalt anses for \u00e5 v\u00e6re til vesentlig skade og ulempe for reindriften.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Tiden f\u00f8r og etter kalving er sv\u00e6rt s\u00e5rbar for simle og kalv. Her en reinkalv p\u00e5 Sennaland. Foto: Lone Bj\u00f8rkmann, 2025<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Ikke enighet om avb\u00f8tende tiltak krevd av KMD<\/a><\/h3>\n\n\n\n

Allerede er reindrifta sterkt p\u00e5virka av 420-kV linja som er under utbygging i samme omr\u00e5de, Skaidi – Hammerfest. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (n\u00e5 KDD) la til grunn for sitt vedtak at tiltakshaver i samr\u00e5d med reindriftsn\u00e6ringen kom frem til avb\u00f8tende tiltak som skulle legge grunnlaget for videref\u00f8ring av reindriften i omr\u00e5det f\u00f8r tiltaket iverksattes. P\u00e5synstunnellen er n\u00e5 likevel igangsatt, uten enighet om avb\u00f8tende tiltak for reindrifta, og det har dermed naturligvis skapt store protester fra reinbeitedistriktene sammen med oss i milj\u00f8bevegelsen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Reindrifta og milj\u00f8bevegelsen st\u00e5r sammen mot gruva. Natur og ungdoms klare beskjed: \u00abUrfolksrett er ikke valgfritt\u00bb. \u010cSV betyr \u00abvis samisk \u00e5nd\u00bb. Foto: Rasmus Berg<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Vi mener det er uakseptabelt om den negative sosiale innvirkningen av tiltaket ikke hensyntas av Staten, spesielt sett i etterkant av Fosen-saken, og under den p\u00e5g\u00e5ende striden om elektrifiseringen av Melk\u00f8ya. Vi st\u00e5r sammen for \u00e5 styrke naturbaserte, b\u00e6rekraftige lokalsamfunn i Finnmark, som respekterer og benytter seg av naturens ressursgrunnlag i et evighetsperspektiv.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Solidaritetskonsert til \u00e6re for aksjonistene og de ber\u00f8rte ved Repparfjorden. Her m\u00f8tte rundt 250 av lokalbefolkningen opp for motstand mot utslipp fra gruve i sin natur. Se gjerne mer p\u00e5 nettsiden til NVFF.<\/a> Foto: Lone Bj\u00f8rkmann, 2025<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Friluftsliv og lokale levesett<\/a><\/h2>\n\n\n\n

Tilslutt er det ikke hensyntatt viktige friluftsinteresser og levesett, som fiske i Repparfjorden og Repparfjordelva, eller friluftslivet fra hyttene i Fjordbotn, Dypelv, Brennsnes, Futbukta og fra golfbanen, som har mer eller mindre direkte synsvinkel til \u00d8yen industriomr\u00e5de. Alle delomr\u00e5dene som er vurdert i KU har i sin tid f\u00e5tt verdien viktig, eller sv\u00e6rt viktig for friluftsliv. Friluftslivet er s\u00e6rlig knyttet til det rike laksefisket i [Repparfjord]elva, som er et verna vassdrag (NVE, 213\/4 Repparfjordelva (Reieppuvuonjohka),<\/em> 2023<\/a>). I tillegg brukes fisken som mat for folk i omr\u00e5det, og fisket er en tradisjonsrik aktivitet som gir livsglede og mestring, og \u00f8ker beredskapen i fylket. Dette m\u00e5 spille inn i vurderingen av forringelse av omr\u00e5det.\u00a0<\/p>\n\n\n