{"id":9750,"date":"2026-02-25T19:42:50","date_gmt":"2026-02-25T18:42:50","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/?p=9750"},"modified":"2026-04-03T10:08:44","modified_gmt":"2026-04-03T08:08:44","slug":"stortingsbehandling-av-utslipp-i-repparfjorden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/finnmark\/stortingsbehandling-av-utslipp-i-repparfjorden\/","title":{"rendered":"Stortingsbehandling av utslipp i Repparfjorden"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Stortingsbehandling av utslipp i Repparfjorden<\/h1>\n\n

Det har kommet representantforslag til Energi- og milj\u00f8komiteen p\u00e5 Stortinget for \u00e5 trekke tilbake utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden. I den anledning har Naturvernforbundet i Finnmark, Naturvernforbundet i Stilla og Vest-Finnmark og NU sendt innspill til komiteen. <\/p><\/div>\n\n

\"\"<\/figure>\n\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\tLone Bj\u00f8rkmann<\/a>\n\t\t\t\t\t– Fylkessekret\u00e6r i Finnmark<\/span>\n\t\t\t\t<\/div><\/div>\n\t\t\t25.02.2026 19:42<\/small> | Sist oppdatert: 03.04.2026 10:08<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n

Stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Sofie Marhaug, Siren Julianne Jensen, Fr\u00f8ya Skjold Sjurs\u00e6ther og Marit Vea har sendt inn dok-8 forslag til Stortinget: Dokument 8:92 S (2025-2026) Representantforslag om tilbaketrekning av utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden.<\/a><\/em> Forslaget er:<\/p>\n\n\n\n

Stortinget ber regjeringen trekke tilbake utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden, gitt til Nussir ASA 15. januar 2016.<\/strong><\/em><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n

\n
\n\t\t\n\t\t\t<\/svg><\/span>\n\t\t\t\n\t\t\t\tHer kan du se p\u00e5 Representantforslaget, 92 S (2025-2026)<\/span>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tpdf \u00b7 43 KB<\/span>\n\t\t\t<\/span>\n\t\t<\/a>\n\t\t<\/div>\n\n\n<\/div>\n\n\n

Innen fristen for innspill sendte Naturvernforbundet i Finnmark sammen med Naturvernforbundet i Vest-Finnmark og Natur og ungdom et skriftlig innspill. <\/p>\n\n\n\n

(Til Stortinget er det ikke mulig \u00e5 sende lenker og bilder, derfor er ikke dette innspillet like leservennlig som vi vanligvis bestreber \u00e5 v\u00e6re). <\/p>\n\n\n\n

Trekk tilbake utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden<\/h2>\n\n\n\n

Fylkeslaget til Naturvernforbundet i Finnmark, lokallaget til Naturvernforbundet i Stilla og Vest-Finnmark og Natur og Ungdom stiller seg bak Representantforslag 92 S (2025-2026), \u00abStortinget ber regjeringen trekke tilbake utslippstillatelsen for gruveavfall i Repparfjorden, gitt til Nussir ASA 15. januar 2016\u00bb.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vi mener den rettslige muligheten til \u00e5 trekke tillatelsen m\u00e5 benyttes n\u00e5, da gruvedrift med sj\u00f8deponi i fjorden aldri burde v\u00e6rt tillatt. Dette fordi tillatelsen benytter ufullstendig kunnskapsgrunnlag, bryter naturmangfoldloven, og bryter urfolksrettigheter.<\/p>\n\n\n\n

Naturmangfold<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det er manglende kunnskapsgrunnlag for naturmangfold i Nussir ASAs konsekvensutredninger, som gj\u00f8r at Naturmangfoldlovens \u00a7\u00a7 8-9 ikke kan overholdes ved \u00e5 tillate sj\u00f8deponi i Repparfjorden. Verdisetting av biologisk mangfold, strandsone og r\u00f8dlistearter i plandokumentene fra 2011 er basert p\u00e5 befaringer utf\u00f8rt av Elven og Johansen i 1983. Befaringen gir \u00e5penbart ikke tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og verdivurdering av naturmangfold i 2025 til \u00e5 kunne gi tillatelse til sj\u00f8deponi. En rekke observasjoner og data fra Artsdatabanken og Naturbase mangler i unders\u00f8kelsen av status for arealet som p\u00e5virkes av avfallsanlegget, jf. forskrift om konsekvensutredninger \u00a7\u00a7 20 og 21, og dermed som del av kunnskapsgrunnlaget.<\/p>\n\n\n\n

If\u00f8lge Akvaplan-Nivas verdivurdering i KU har naturomr\u00e5det f\u00e5tt Liten verdi<\/em>, men ville f\u00e5tt Stor verdi<\/em> dersom det forel\u00e5 kunnskapsgrunnlag om leveomr\u00e5der for arter i kategoriene direkte truet, s\u00e5rbar eller sjelden, eller omr\u00e5der med forekomster av flere r\u00f8dlistearter i lavere kategorier. Vi vil derfor vise til slike naturverdier. Et mangfold av r\u00f8dlista arter av stor verdi er avdekket i etterkant av utslippstillatelsen som er gitt, grunnet nye kartlegginger etter 1983 hvor flere av artene n\u00e5 er p\u00e5 grensen til regionalt utd\u00f8dd. Disse krever hensyn og vern. Dette spesielt sett i sammenheng med at vi taper naturmangfold i alarmerende tempo, og tilstanden til mange norske sj\u00f8fugler n\u00e5 er kritisk med reduksjon av 80 % av bestandene mellom 1970-2020.<\/p>\n\n\n\n

R\u00f8dlista for arter og naturtyper viser alts\u00e5 en rekke funn i omr\u00e5det. Omr\u00e5der rundt deponiet og elvedeltaet innerst i fjorden har naturtyper p\u00e5 r\u00f8dlista, og er funksjonsomr\u00e5de for en rekke arter av sv\u00e6rt stor verdi. Planomr\u00e5det strekker seg inn i anadrom strekning for laksefisk, som gjelder den nasjonale lakseelva Repparfjordelva. Den starter i fjordbotn til Repparfjord. Det m\u00e5 hensyntas at Repparfjorden i sin helhet er vernet som nasjonal laksefjord, og Repparfjordelva er verna laksevassdrag. Det er spesielt viktig n\u00e5 som laksen er i tilbakegang, og n\u00e6r truet, p\u00e5 r\u00f8dlista. I den nasjonale laksefjorden skal laksen v\u00e6re beskytta mot inngrep og annen forurensning, og det vil ikke v\u00e6re mulig dersom det tillates sj\u00f8deponi midt i fjorden. <\/p>\n\n\n\n

Det er som vi kan se registrert fem kritisk trua arter blant registreringene i og rundt Repparfjorden, alts\u00e5 p\u00e5 grensen til regionalt utd\u00f8dd. Dette er arter som vi m\u00e5 ta s\u00e6rlig vare p\u00e5. Men vi vil ogs\u00e5 rette fokus mot de sterkt trua artene p\u00e5 r\u00f8dlista, de s\u00e5rbare, de n\u00e6r trua og de livskraftige som likevel krever s\u00e6rlig vern eller hensyn. Mange av artene er ansvarsarter i Norge, og det er ogs\u00e5 en rekke konvensjonsarter i og rundt fjorden som vi i Norge er spesielt forplikta til \u00e5 beskytte.<\/p>\n\n\n\n

Av kritisk trua arter fant vi registreringer av hettem\u00e5ke, lomvi, polarlomvi (ansvarsart), svarthalespove (spesielt hensynskrevende, prioritert art i Norge), og vipe (spesielt hensynskrevende) i omr\u00e5det i og rundt Repparfjorden. Av sterkt truede: bergand (spesielt hensynskrevende, konvensjonsart), havhest, knekkand, krykkje, lappspurv, lunde (ansvarsart), makrellterne (spesielt hensynskrevende), myrhauk, storspove (spesielt hensynskrevende), taigas\u00e6dg\u00e5s og gaupe.<\/p>\n\n\n\n

Og av s\u00e5rbare arter: \u00e6rfugl (spesielt hensynskrevende, konvensjonsart), alke, brushane (spesielt hensynskrevende), fiskem\u00e5ke, fiske\u00f8rn, gr\u00e5m\u00e5ke, granmeis (spesielt hensynskrevende), gr\u00f8nnfink (spesielt hensynskrevende), gulnebblom (spesielt hensynskrevende, ansvarsart), gulspurv, h\u00f8nsehauk, horndykker (spesielt hensynskrevende), jaktfalk (spesielt hensynskrevende, ansvarsart), kornkr\u00e5ke, sj\u00f8orre (spesielt hensynskrevende), skjeand, stellerand, stjertand (spesielt hensynskrevende, konvensjonsart), svartand (spesielt hensynskrevende), tundras\u00e6dg\u00e5s, tyvjo og havert.<\/p>\n\n\n\n

Vi vil ikke videre ramse opp alle n\u00e6r trua arter (ogs\u00e5 disse er r\u00f8dlista) eller livskraftige arter med s\u00e6rlig forvaltningsinteresse, krav om hensyn, fredning eller annet i dette innspillet, ettersom vi da ikke har nok \u00abtegn tilgengelig\u00bb til \u00e5 sende resten av innspillet v\u00e5rt. De kan likevel utforskes videre i v\u00e5rt h\u00f8ringsinnspill til Milj\u00f8direktoratet om Nussirs avfallsplan av 31.01.2026. Den ligger bl.a. tilgjengelig p\u00e5 Naturvernforbundet i Finnmark sin nettside.<\/p>\n\n\n\n

\u00d8kosystemtiln\u00e6rming og gytefelt for torsk<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I tillegg mener vi at planen strider mot \u00a7 10 i naturmangfoldloven om \u00f8kosystemtiln\u00e6rming. For hva skjer med de r\u00f8dlista vade- m\u00e5ke-, og alkefugler om skjellene, bunndyrene, og sm\u00e5 fisk som de vanligvis spiser, begraves eller forsvinner? Eller for torsken, om gyteplassene og habitatet i tare forsvinner? Sj\u00f8deponiet er planlagt i et gytefelt for torsk, som b\u00e5de er spesielt hensynskrevende, en ansvarsart i Norge, og en konvensjonsart vi er forplikta til \u00e5 beskytte.<\/p>\n\n\n\n

Samiske urfolksrettigheter og reindrift<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det ble allerede i 2011 konstatert i KU at utbygging av Nussir-gruva ville kunne medf\u00f8re brudd p\u00e5 ILO-konvensjonen C169s artikkel 5, 7 og 14 ved inngripen i viktige beiteland, s\u00e6rverdiomr\u00e5der,<\/em> for distrikt Fiettar og F\u00e1la, ikke minst i kalvingsland og hellige steder \u2013 Sieidi. <\/em>Nussir ASA plikter \u00e5 minimere skadene p\u00e5 den tradisjonelle virksomheta til urfolk som benytter omr\u00e5det, og en vurdering av hvordan det kan bli minimale effekter av de tre landdeponiene, b\u00e5de for reindrifta og p\u00e5 milj\u00f8et rundt mangler. I tillegg vil gruva ha store konsekvenser for sj\u00f8samisk kulturut\u00f8velse, og vi registrerer at sj\u00f8samiske interesseorganisasjoner ikke ble konsultert i forkant av vedtaket i 2016. Dette m\u00e5 rettes opp i n\u00e5 med konsultasjoner med Bivdu. Vi mener det er uakseptabelt om den negative sosiale og psyko-sosiale innvirkningen av tiltaket ikke hensyntas av den norske staten, spesielt sett i etterkant av Fosen-saken, og under den p\u00e5g\u00e5ende striden om elektrifiseringen av Melk\u00f8ya. Allerede er reindrifta sterkt p\u00e5virka av 420-kV linja som er under utbygging i samme omr\u00e5de, fra Skaidi \u2013 Hammerfest, og de har ikke gitt samtykke til gruvedrift eller kraftlinje, som bryter med urfolks rett til land og selvbestemmelse. Det er vanskelig for oss \u00e5 forst\u00e5 hvorfor det ikke vises hensyn til urfolksrettigheter i Norge.<\/p>\n\n\n\n

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (n\u00e5 KDD) la til grunn for sitt vedtak om gruvedrift at tiltakshaver i samr\u00e5d med reindriftsn\u00e6ringen kom frem til avb\u00f8tende tiltak som skulle legge grunnlaget for videref\u00f8ring av reindriften i omr\u00e5det f\u00f8r tiltaket iverksattes. P\u00e5synstunnellen er n\u00e5 likevel igangsatt og sprengingen startet uten byggetillatelse, samt uten enighet om avb\u00f8tende tiltak for reindrifta. Det har dermed naturligvis skapt store protester fra reinbeitedistriktene sammen med oss i natur- og milj\u00f8bevegelsen. Vi st\u00e5r sammen for \u00e5 styrke naturbaserte, b\u00e6rekraftige lokalsamfunn i Finnmark, som respekterer og benytter seg av naturens ressursgrunnlag i et evighetsperspektiv, for alle folk.<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Sametinget skriver i h\u00f8ringsuttalelse til Milj\u00f8direktoratet av 31.01.2026 at \u00aben oppstart av gruvevirksomheten ikke kan sameksistere med videref\u00f8ring av en regningssvarende reindrift for alle siidaandelshaverne i de to distriktene som p\u00e5virkes av tiltaket. Dette betyr at gruvetillatelsen er i strid med norsk og internasjonal lov. Staten kan etter menneskerettsloven og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 ikke tillate arealinngrep som medf\u00f8rer at samisk reindrift blir nektet eller vesentlig krenket slik at det ikke lenger er grunnlag for enkeltes kulturut\u00f8velse i et driftsomr\u00e5de. Dette har s\u00e5 vel Stortinget som H\u00f8yesterett sluttet seg til\u00bb. Dette m\u00e5 alts\u00e5 Stortinget n\u00e5 videre hensynta i Representantforslag 92 S ved \u00e5 be regjeringen om \u00e5 trekke utslippstillatelsen.<\/p>\n\n\n\n

Friluftsliv og lokale levesett<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Alle delomr\u00e5dene for drifta som er vurdert i KU har i sin tid f\u00e5tt verdien viktig, eller sv\u00e6rt viktig for friluftsliv. Friluftslivet er s\u00e6rlig knyttet til det rike laksefisket i [Repparfjord]elva, som er et verna vassdrag. I tillegg brukes fisken som mat for folk i omr\u00e5det, og fisket b\u00e5de i fjord og elv er en tradisjonsrik aktivitet som gir livsglede og mestring p\u00e5 tvers av folkegrupper, og \u00f8ker matberedskapen i fylket.<\/p>\n\n\n\n

Avfallsh\u00e5ndtering<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vi har i h\u00f8ringsuttalelse til Milj\u00f8direktoratet av 31.01.2026 om Nussir ASAs avfallsh\u00e5ndteringsplan bemerket at planen er mangelfull og ikke kan godkjennes som den er. Sammen med en svak analyse av alternativ bruk av restmassene er det lite ved planen som viser til et reelt arbeid for \u00e5 minimere avgangsmasser som m\u00e5 deponeres i naturen, her i et friskt \u00f8kosystem i en nasjonal laksefjord. Sj\u00f8deponi er en deponiform som etter v\u00e5rt syn krever en ekstra innsats hva gjelder \u00e5 minimere avfallet som skal deponeres. Dette p\u00e5 grunn av de store \u00f8kologiske konsekvensene slike deponier har vist seg \u00e5 ha, men ogs\u00e5 fordi det er et deponi av en art der det ikke er mulig \u00e5 gj\u00f8re endringer i ettertid eller omplassere avfall. Det er ikke tilstrekkelig redegjort for l\u00f8sninger som tilbakefylling av giftig gruveavfall i fjellet, og gjenbruk av avfall. Det ser ut til at selskapet tidlig har g\u00e5tt bort fra Beste tilgjengelige teknikk (BAT) og har valgt sj\u00f8deponi p\u00e5 grunn av lavere kostnader ved denne l\u00f8sningen, selv om selskapet selv hevder at de vil f\u00e5 \u00abpremium\u00bb pris i et marked som har sv\u00e6rt stor ettersp\u00f8rsel av produktet. Selskapet er alts\u00e5 ansl\u00e5tt \u00e5 tjene milliarder p\u00e5 denne forurensningen. Men kostnadene for \u00e5 forhindre milj\u00f8forringelse skal rettmessig b\u00e6res av tiltakshaveren, ettersom det ikke er urimelig \u00e5 forvente at de tar ansvaret for at det giftige avfallet skal ha minst mulig milj\u00f8konsekvens, jamf\u00f8r \u00a7\u00a7 11 og 12 i naturmangfoldloven.<\/p>\n\n\n\n

Nussir ASA har ogs\u00e5 oppgitt at selskapet \u201dsamarbeider med ledende spesialister p\u00e5 underjordisk gruvedrift ved LNS for \u00e5 starte verdens f\u00f8rste dieselfrie, fullt elektrifiserte gruve. Alle kj\u00f8ret\u00f8y som opererer under bakken, vil v\u00e6re elektriske eller batterielektriske<\/em>\u201d. N\u00e5, og tidligere under byggingen av den n\u00e5 tusen meter dype p\u00e5synstunnellen, brukes det fossile maskiner. Dette til tross for lovnadene om helelektrisk drift fra avfallsh\u00e5ndteringsplanen. Vi ser alvorlig p\u00e5 at selskapet oppgir feil informasjon i avfallsh\u00e5ndteringsplanen som ser ut til \u00e5 gi industrien en gr\u00f8nnere fasade enn det som er realiteten.<\/p>\n\n\n\n

Manglende omfangsvurdering og ikke b\u00e6rekraftig<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Gruven er forventet en levetid p\u00e5 minimum 20 \u00e5r, med foresl\u00e5tte 30 millioner tonn toksisk utslipp rett i Repparfjorden. I tillegg kan gruven f\u00e5 forlenget konsesjon og mengden avfall vil da bli enda st\u00f8rre. Bunnlevende dyr vil bli utslettet i deponiomr\u00e5det (i f\u00f8lge firmaets egen KU) og ringvirkningene vil bli store, ettersom bunnlevende mangfold vil begraves i deponiomr\u00e5det, og partiklene vil spres til store deler av fjorden. Deretter er det forventet \u00e5 ta 25 \u00e5r etter utslippsstopp av toksisk avfall (ogs\u00e5 i selskapets KU), f\u00f8r ny naturlig sedimentering har begravd det giftige avfallet med 10 cm og gjort det mulig for noen av bunnlevende organismer \u00e5 f\u00e5 mulighet til \u00e5 leve som f\u00f8r. Noen gravende arter trenger mer enn 10 cm sediment. Dette gir en minimum forringelsestid p\u00e5 \u00f8kosystemet i den nasjonale laksefjorden p\u00e5 forventede 45 \u00e5r, i et omr\u00e5de som alts\u00e5 skal ha s\u00e6rlig vern mot forurensning og inngrep. Likevel er erfaringene etter forrige sj\u00f8deponi i omr\u00e5det at deler av Repparfjorden fremdeles var uten tildekking etter mer enn 40 \u00e5r fra avsluttet deponering, i 2023. If\u00f8lge forbundet vil det alts\u00e5 ved en slik sedimentering kunne ta flere hundre \u00e5r f\u00f8r den \u00f8kologiske tilstanden er tilbake til normalen.<\/p>\n\n\n\n

Det er i avfallsplanen heller ikke vurdert samla belastning p\u00e5 \u00f8kosystemene i forhold til utslippene etter siste gruvedrift, som ogs\u00e5 inneholdt toksisk avfall. Men selskapet hevder selv at avfallet ikke er farlig, som alts\u00e5 strider mot at kobber i disse konsentrasjonene er sv\u00e6rt giftig for marint liv, spesielt i omr\u00e5der uten mye organisk materiale som det kan bindes til. Akvaplan-Niva viser i KU til at sediment med et kobberinnhold p\u00e5 100 mg\/kg er klassifisert i tilstandsklasse IV (D\u00e5rlig), og at avgangen fra Nussir ASA vil ha 500 mg\/kg. Det er heller ikke foresl\u00e5tt noen organisk tildekking av det giftige avfallet fra selskapets side i ettertid av deponeringen. Dette selv om tungmetallinnholdet i avgangen viste giftighet og uakseptabel risiko for bunnfaunaen som ble testet.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 til arealet. Det foresl\u00e5tte deponiomr\u00e5det i Repparfjorden er oppgitt \u00e5 v\u00e6re 8,5 km2<\/sup>. N\u00e5r vi dykker dypere i selskapets KU fra 2011 ser vi at partiklene er beregnet \u00e5 spre seg 22 km2<\/sup>, alts\u00e5 til en stor del av fjorden, som totalt er 37 km2<\/sup>. Havforskningsinstituttet har likevel utrykt at beregningen i KU ikke er riktig, og har gjort egne modelleringer som er sendt til Milj\u00f8direktoratet i 2014, som viser spredning av partikler s\u00e5 langt som til S\u00f8r\u00f8ya og Mager\u00f8ya. De poengterer at \u201cstr\u00f8mmodellene har v\u00e6rt for enkle, flere av de viktige drivkreftene og grenseverdiene har ikke v\u00e6rt med, og str\u00f8mdata som er innhentet fra fjorden og brukt i modellen har ikke v\u00e6rt gode nok. I de aktuelle tilfellene har dette f\u00f8rt til at spredningspotensialet er betydelig underestimert<\/em>\u201d og at str\u00f8mmen ikke er for svak til vesentlig spredning. De skriver at \u201cSvake, men vedvarende str\u00f8mmer vil generelt gj\u00f8re omr\u00e5der uegnet for deponering av gruveslam<\/em>\u201d. Men viser ogs\u00e5 at hele<\/em> Repparfjorden p\u00e5virkes av partikkelspredning, samt at partiklene vil spres ut til store deler av Sammelsundet og ut i Revsbotn. Det er ikke v\u00e5r plikt \u00e5 regne n\u00f8yaktig p\u00e5 km2<\/sup>, men et raskt omriss av funnene i Havforskningsinstituttets illustrasjon av partikkelspredning ut Sammelsundet til Revsbotn mot S\u00f8r\u00f8ya viser 288 km2<\/sup>, alts\u00e5 dr\u00f8yt 266 km2<\/sup> st\u00f8rre enn det oppgitte spredningsomr\u00e5det som er godkjent i utslippstillatelsen.<\/p>\n\n\n\n

Havforskningsinstituttet har uttalt til Milj\u00f8direktoratet at \u201cGenerelt mener vi at disse sakene <\/em>[sj\u00f8deponi i F\u00f8rdefjorden og Repparfjorden] representerer store planlagte utslipp med udiskutable negative p\u00e5virkninger p\u00e5 fjordmilj\u00f8et og dets ressurser. Vi mener derfor at planene for Repparfjorden og F\u00f8rdefjorden er en ikke b\u00e6rekraftig bruk av disse fjordene<\/strong><\/em>\u201d. Vi i organisasjonene mener derfor at kunnskapsgrunnlaget utslippstillatelsen er bygget p\u00e5, \u00e5penbart er for d\u00e5rlig.<\/p>\n\n\n\n

Forringelse av vannressurs<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vi klarer til slutt ikke \u00e5 se at kobberproduksjon i Repparfjorden er et \u00abtvingende allment hensyn\u00bb som vil kunne muliggj\u00f8re for forringelse av en vannressurs etter vanndirektivet, i et halvt \u00e5rhundre \u2013 eller mer. Det ser ut til at KLD og Milj\u00f8direktoratet legger til grunn store inntekter for lokalsamfunn, kommune og fylke n\u00e5r forringelsen av vannressursen blir gitt unntak for vannforskriftens \u00a7 12, og henviser til at indre og ytre del av fjorden ikke vil f\u00e5 forringet kvalitet. Dette bestrider Havforskningsinstituttet, som man kunne lese i forrige avsnitt. Uttalelsen fra EFTA i 2025 bekrefter at ordin\u00e6re resultater av \u00f8konomisk aktivitet<\/em> ikke kan utgj\u00f8re et \u00abtvingende allment hensyn\u00bb. Det er ikke tilstrekkelig at gruveprosjektet vil gi inntekter og ha sysselsettingsvirkninger. EFTA-domstolen sl\u00e5r ogs\u00e5 fast at det \u00e5 bidra til den globale forsyningen av et kritisk mineral ikke er tilstrekkelig.<\/p>\n\n\n