Innlegg:

Lakselus-sommer

gamle dager blei barn skamklipt og pepra med lusemiddel på skolene, når lusene herja som verst. Stadig kan lus bryte ut, men i dag er luseepidemier et mindre vanlig syn på skolene. Men lus gjør ugang i andre deler av samfunnet: i elvene og fjordene våre har lakselus blitt et enormt miljøproblem.

ImageArnodd Håpnes, Fagrårdgiver i Naturvernfobundet. 

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har i dag publisert en ny rapport for villaks-bestanden. Den viser i likhet med annen forskning at i mange elver er vill-laks- og sjøørretbestandene sterkt utsatt for lakselus. Det betyr lite villfisk i elva og lite gyting som skal sikre laksen og sjøørretens framtid. I Orkla og Gaula, to elver som er sterkt utsatt, er hunnlaksen nå fredet. Det var nære på at elvene ble stengt for sesongen. I fjor høst hadde lusesituasjonen flere steder langs kysten igjen overskredet kritiske nivåer og bl.a. førte det til pålegg om massenedslakting i Midt-Norge. I januar ble det meldt fra Midt-Troms, en region som tidligere har hatt relativt lave til middels luseproblemer, at all oppdrettslaks i anleggene i Gryllefjord og Torskenfjorden måtte slaktes. Fjordene måtte brakklegges en tidsperiode fordi de ikke får bukt med luseproblemet siden lusa er blitt resistens. Nå har Sognefjorden, Romsdalsfjorden og flere kystområder faretruende lusenivå, og problemet eskalerer.  

Lakselusepedemien møtes dessverre med løsninger som kan gjøre problemet verre på sikt. Mattilsynet varsler at utvikling av nedsatt følsomhet mot lusemidlene kompenseres på ulike måter ved for eksempel å øke doseringen eller konsentrasjonen, øke holdetiden eller bruke ulike kombinasjons- eller simultanmetoder. Teoretisk kan det gjøres helt til lakselusa har utviklet full resistens, og/eller til man ser skader på fisken.

Image
Fotograf: Odveig Stavnes
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker kommenterte rapporten ved å få «full trykk på alternative metoder». Vi håper hun mener alvor. De viktigste metodene sitter nemlig Aspaker selv på: hun må stramme inn overfor oppdrettsnæringa, og stoppe dem fra å sende regningen for sin forurensing over til økosystemer og andre næringer.  Slik det er i dag, er dessverre miljø- og produksjonsansvaret i for stor grad overlatt fra Fiskerimyndighetene til næringa selv. Bukken passer havresekken. De store lusemengdene kommer av at volumet av laks har eksplodert i norske merder.  Det er på tide at myndighetene tar miljøgrep for å redusere presset på naturen som oppdrettsnæringa nå utøver. Det betyr færre konsesjoner og mindre fisk per merd, slik at luseproduksjonen reduseres.

Det er ikke bare motstand mot medisiner som utgjør mørke skyer i horisonten for oppdrettsnæringa. Vi vet at havtemperaturen stiger som følge av menneskeskapt global oppvarming. Varmere hav vil gjøre at lusa trives enda bedre. Vi vet også at havforsuring vil skape store problemer for økosystemene langs kysten vår.

Fiskeriministeren kan ikke stå og se på at oppdrettsbransjen undergraver både sin egen bærekraft og villfisken i norske fjorder og elver, i en tid hvor kysten og havene våre er under stadig større press. For det første må hun ikke tillate nye oppdrettsanlegg før problemene med spredning av lakselus og rømming er under kontroll. For det andre bør hun tvinge bransjen til å redusere volumet i de mest belastede fjordene.. For det tredje, må hun presse fram bruk av miljøvennlig teknologi. Det er utviklet teknologi med lukka merder som både hindrer luseproduksjon og fjerner rømmingsfaren. I en overgangsperiode må det kreves bruk av luseskjørt rundt merdene, som hindrer at lusa kommer inn og masseformerer seg på oppdrettslaksen.

Profitten i oppdrettsnæringen er mye høyere hvis man får lov til å sende regninga for forurensninga si til andre. Fiskeriministeren må forstå at hverken fjordene eller elvene våre har råd til å betale denne regninga for oppdrettsnæringa vår. Det er på tide at vill vest-perioden i oppdrettsnæringa tar slutt.