Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, leder av Naturvernforbundet i Kristiansand. 

Da jeg skrev kokeboka “Spis Sørlandet”, var jeg på jakt etter noen enkle klare regler for å finne ut hva som er miljøvennlig sjømat. Når det gjelder landbruket er det jo veldig enkelt: Spis mer grønnsaker, velg økomat, og sørg for at du ikke kaster mat som kan spises. Enkelt og greit, alle kan gjøre litt, sunnere er det også (absolutt alle ernæringseksperter anbefaler oss å spise mer frukt og grønt).

Jeg snakket med flere havforskere og ba dem om noen folkelige og enkle råd om sjømat. Noe som alle kan forstå og alle kan huske. Helst også noen råd som ikke gjelder bare akkurat denne sesongen. Det må da være mulig?

Nei, svarte havforskerne. Nei, det er ikke så enkelt under vann. Det er mye vi ikke vet. Ting endrer seg fort. Fiskebestander minker, og vi forstår ikke alltid hvorfor. Noen ganger flytter fisken seg. Sjømat handler om variasjoner under vann, men også om politikk, juss og klimaendringer. Jeg kan dessverre ikke gi deg noen enkle regler.

Derfor har jeg laget noen råd selv. Lista er ikke perfekt (men det er ikke lista til WWF heller, mer om dette under). Sjømat er godt, og med vett og forstand skal vi kunne fortsette å høste av havets fornybare ressurser. For eksempel slik:

1 Fisketur er bra

En stor andel av fisken som spises i Norge om sommeren er selvfisket eller fått av familie og venner. Fisketurer bidrar til naturglede og forståelse av livet i havet. Derfor er det bare bra å slenge ut et snøre, og spise fisken du har fanget selv. Oppdaterte regler for fritidsfiske finner du her:   http://fiskeridir.no/fritidsfiske

2 Blåskjell er bra

Blåskjell lever av mikroalger og dødt organisk materiale. I løpet av ett døgn kan et voksent blåskjell filtrere like mye vann som det er i et velfylt badekar. Blåskjellenes store appetitt på alt fra plankton til dødt organisk materiale kan forebygge algeoppblomstringer i sjøen. Spis derfor norske og svenske blåskjell med stor glede.

3 Spis fremmede arter

Fremmede arter som sprer seg langs kysten og lager ugreie i økosystemene bør vi etter beste evne spise opp. Her snakker vi blant annet kongekrabbe og stillehavsøsters ( og de smaker heller ikke så verst…).

4 Bruk hodet

Sei og sild er i god form, og anbefales til og med av WWF. Krabbene har det ogsågreit, og krabbesesongen er rett rundt hjørnet. Kysttorsken er trua, men skreiener i god form. Lofottorsk er altså et bra valg på vinteren.

Rekespørsmålet 

Men så var det altså disse rekene fra Skagerrak. Rekebestanden er ikke trua, men WWF er bekymra for fiskemetodene. Det gjelder både bifangster av annen fisk, og utkast av småreker:

Naturvernforbundets marinbiolog Per Erik Schultze påpeker at WWF med dette svartmaler hele rekenæringa. Andelen båter som er anmeldt for ulovlig utkast av småreker er betydelig mindre enn det WWF opplyser.

Skagerrakfisk understreker at det er påbudt med sorteringsrist for å unngå bifangst i reketrålen når båtene går mer enn 4 nautiske mil fra land. Og dette utgjør 90 % av fangstkapasiteten.

Konklusjon: Jeg kommer til å fortsette å spise lokale reker. Jeg håper alle får tatt seg noen fine fisketurer i sommer. Og jeg oppfordrer flere til å bry seg om hvor (sjø)maten kommer fra og hvordan den er produsert.