Du er her:

Arter i fjellet som trues av klimaendringer

På den norske rødlista er det 110 fjellarter som har havnet der på grunn av klimaendringer. Her presenterer vi noen av dem.

Fjellrev (Vulpes lagopus

ImageRødlistestatus (2015): Kritisk trua (CR)

Kjennetegn: Fjellreven er halvparten så stor som rødreven, og godt tilpasset et liv i fjellet og arktiske strøk. Den har kompakt kropp, tykk pels, korte bein og små, runde ører. Den finnes i to fargevarianter: Hvitreven er helt hvit om vinteren og brun med lysegul buk om sommeren. Blåreven er ensfarget brun om sommeren, og stålblå om vinteren. 

Klimaendringenes påvirkning: Overlevelsen av fjellrevunger avhenger mest av tilgang til smågnagere. Klimaendringene fører til færre smågnagere i fjellet, og dermed lavere overlevelse for fjellreven. Mindre snø i vinterfjellet og færre snødager gjør også at hvitrevens vinterdrakt fungerer dårligere som kamuflasje. Rødreven beveger seg også høyere opp i fjellet som følge av klimaendringene, og utgjør en konkurrent for fjellreven.  

Hva kan gjøres? Vær alltid forsiktig om du kommer nær et fjellrevhi, fordi nærgåenhet kan være forstyrrende for valpene og det kan tiltrekke rødrev og andre rovdyr. Meld gjerne fra til Naturoppsyn eller Artsobservasjoner om du ser fjellrev, fjellrevhi eller andre spor. Du kan også fylle inn skjemaet nederst på denne siden.

Les mer om fjellrev!

Issoleie (Ranunculus glacialis

ImageRødlistestatus (2015): Nær trua (NT)

Kjennetegn: Issoleia er en lav høyfjellsplante med store hvite, iøynefallende blomster og tjukke og sterkt flikete blader. Den vokser høyt oppe i fjellet i snøleier og andre fuktige steder med smeltevann fra snøfonner og breer. 

Klimaendringenes påvirkning: Issoleia er tilpasset et kaldt klima og er avhengig av smeltevann for å vokse. I nedre deler av fjellet fortrenges den fordi sommeren blir for varm, og på grunn av økende gjengroing. Høyere i fjellet er den i tilbakegang fordi snøfonner og breer blir mindre eller forsvinner som følge av temperaturøkning i fjellet. 

Hva kan gjøres? Det hjelper alltid å ha mest mulig kunnskap om artsbestandenes utvikling. Derfor oppfordrer Naturvernforbundet alle til å ta bilde av issoleia dersom du ser den på en av dine fjellturer, og notere når og hvor bildet ble tatt. Registrer observasjonen på www.artsobservasjoner.no. Dersom du ikke vil opprette en bruker der, kan du fylle inn skjemaet nederst på denne siden, og vi registrerer for deg!

Les mer om issoleie!

Lirype (Lagopus lagopus) og Fjellrype (Lagopus muta)

ImageRødlistestatus (2015): Nær trua (NT)

Kjennetegn: Lirypa er lyngbrun og litt større enn fjellrypa som er steingrå og hvitspraglete. Begge får kritthvit vinterdrakt med svarte halefjær. Fjellrypehannen har en svart stripe fra øyet til nebbrota i vinterdrakten, og begge arter har en egen vårbunad når spillet og parringen foregår i april.

Klimaendringenes påvirkning: Klimaendringer er en av hovedårsakene til at vi har observert en betydelig nedgang i rypebestandene de siste 20-30 årene. Kortere og våtere vintre gir færre smågnagere i fjellet. Da blir det mindre mat til rovdyrene, som heller går etter rypekyllinger, og det blir færre ryper.

Hva kan gjøres? Det hjelper alltid å ha mest mulig kunnskap om artsbestandenes utvikling. Derfor oppfordrer Naturvernforbundet alle til å notere når og hvor du ser ryper på dine fjellturer. Skill om det er lirype eller fjellrype du ser, og noter antallet. Registrer observasjonen på www.artsobservasjoner.no. Dersom du ikke vil opprette en bruker der, kan du fylle inn skjemaet nederst på denne siden, og vi registrerer for deg!

Les mer om ryper!

Blindlemenmose (Tetraplodon paradoxus)

ImageRødlistestatus (2015): Sterkt trua (EN)

Kjennetegn: Blindlemenmose vokser i tette tuer, og er lett å kjenne igjen når den har sporehus. De er brune, plassert på en lang og kraftig brun-oransje stilk og har en vorte på toppen.

Klimaendringenes påvirkning: Blindlemenmose liker at det er tørt. Med klimaendringene forventes det å bli våtere i fjellet. I tillegg, vokser blindlemenmosen på rik berggrunn, og dette er ikke vanlig høyt oppe i fjellet. Det blir med andre ord vanskelig for blindlemenmosen å «flykte» høyere opp mot fjelltoppene.

Hva kan gjøres? Det hjelper alltid å ha mest mulig kunnskap om artsbestandenes utvikling. Derfor oppfordrer Naturvernforbundet alle til å notere når og hvor du ser blindlemenmose på dine fjellturer. Ta bilde, og registrer observasjonen på www.artsobservasjoner.no. Dersom du ikke vil opprette en bruker der, kan du fylle inn skjemaet nederst på denne siden, og vi registrerer for deg!

Les mer om blindlemenmose!

Stivsildre (Micranthes hieraciifolia)

ImageRødlistestatus (2015): Sterkt trua (EN)

Kjennetegn: Stivsildra er en særegen plante, men ikke spesielt fargerik eller iøynefallende. Den kan bli opp til 30 cm høy, og stengelen er bladløs, kraftig, brungrønn og hårete. Nederst har den en bladrosett med kraftige hårete mørkt grønne blader. Blomstene sitter i aks tett til stengelen, og er grønne til purpurrøde.  

Klimaendringenes påvirkning: Stivsildra vokser på kalkrike fuktige områder i fjellet, og er i sterk tilbakegang. Klimaendringene gjør at stivsildras leveområder er i rask endring. Smeltevann fra breer og snøfonner blir mindre tilgjengelig på grunn av endringer i temperatur- og nedbørsmønstre. 

Hva kan gjøres? Det hjelper alltid å ha mest mulig kunnskap om artsbestandenes utvikling. Derfor oppfordrer Naturvernforbundet alle til å notere når og hvor du ser stivsildre på dine fjellturer. Ta bilde, og registrer observasjonen på www.artsobservasjoner.no. Dersom du ikke vil opprette en bruker der, kan du fylle inn skjemaet nederst på denne siden, og vi registrerer for deg!

Les mer om stivsildre!

Dovreløvetann (Taraxacum dovrense)

ImageRødlistestatus (2015): Sterkt trua (EN)

Kjennetegn: Dovreløvetann ligner litt på vanlig løvetann, men er ganske liten og har små, rette blader. Den er svært sjelden, og finnes globalt bare i Jotunheimen, Dovrefjell og Trollheimen. Den vokser på kalkrike rabber i fjellet.

Klimaendringenes påvirkning: Dovreløvenntannen er følsom for temperaturendringer. Klimaendringene fører også til at voksestedene til dovreløvetannen forsvinner.

Hva kan gjøres? Det hjelper alltid å ha mest mulig kunnskap om artsbestandenes utvikling. Derfor oppfordrer Naturvernforbundet alle til å notere når og hvor du ser dovreløvetann på dine fjellturer. Ta bilde, og registrer observasjonen på www.artsobservasjoner.no. Dersom du ikke vil opprette en bruker der, kan du fylle inn skjemaet nederst på denne siden, og vi registrerer for deg!

Les mer om dovreløvetann!

Blåstrupe (Luscinia svecica)

ImageRødlistestatus (2015): Nær trua (NT)

Kjennetegn: Blåstrupehannen har knallblå og oransje bryst, hunnen er mer gråbrun. Begge har rødlige felter på hver side av stjerten, og er på størrelse med en kjøttmeis. Blåstrupa er en utrolig dyktig sanger, og kan herme etter andre fugler og lyder den hører rundt seg. 

Klimaendringenes påvirkning: Klimaendringer bidrar til at økosystemene i fjellet forandres, og dette ser ut til å påvirke flere ulike arter av fjellfugler i hele Norden, inkludert blåstrupa som hekker i fjellet. Fuglene som allerede lever høyt oppe i fjellet, vil slite med å finne nye områder med optimale natur- og klimaforhold etter hvert som det blir varmere.  

Hva kan gjøres? Det hjelper alltid å ha mest mulig kunnskap om artsbestandenes utvikling. Derfor oppfordrer Naturvernforbundet alle til å notere når og hvor du ser blåstrupe på dine fjellturer. Ta bilde, og registrer observasjonen på www.artsobservasjoner.no. Dersom du ikke vil opprette en bruker der, kan du fylle inn skjemaet nederst på denne siden, og vi registrerer for deg!

Les mer om blåstrupe!

Lappspurv (Calcarius lapponicus)

ImageRødlistestatus (2015): Sårbar (VU)

Kjennetegn: Lappspurvhannen har svart og hvitt hode med tydelige tegninger, rødbrun nakke og gult nebb. Hunnen er brunspraglet med hvit strupe og buk. Lappspurven hekker i fjellet i hele Norge, og langs kysten i Nord-Norge, og reiret har de på bakken.

Klimaendringenes påvirkning: Når klimaet endrer seg, forsvinner tundraen og de åpne fjellområdene som lappspurven trives i. Dette er trolig en av hovedårsakene til at vi har observert en kraftig bestandsnedgang for lappspurven i Skandinavia de siste tiårene.  

Hva kan gjøres? Det hjelper alltid å ha mest mulig kunnskap om artsbestandenes utvikling. Derfor oppfordrer Naturvernforbundet alle til å notere når og hvor du ser lappspurv på dine fjellturer. Ta bilde, og registrer observasjonen på www.artsobservasjoner.no. Dersom du ikke vil opprette en bruker der, kan du fylle inn skjemaet nederst på denne siden, og vi registrerer for deg!

Les mer om lappspurv!

Skeibekkemose (Hygrohypnum cochlearifolium)

ImageRødlistestatus (2015): Sårbar (VU)

Kjennetegn: Skeibekkemose danner grønne til gul- eller brunaktige matter, og vokser i og langs smeltevannsbekker og på flater med sildrevann i fjellet.

Klimaendringenes påvirkning: Skeibekkemose er helt avhengig at smeltevannet fra isbreer og permanente snøfonner. Med klimaendringene blir det mindre av dette smeltevannet, siden breene og fonnene blir stadig mindre. Det forventes dermed at det blir mindre skeibekkemose i fjellet framover.

Hva kan gjøres? Det hjelper alltid å ha mest mulig kunnskap om artsbestandenes utvikling. Derfor oppfordrer Naturvernforbundet alle til å notere når og hvor du ser skeibekkemose på dine fjellturer. Ta bilde, og registrer observasjonen på www.artsobservasjoner.no. Dersom du ikke vil opprette en bruker der, kan du fylle inn skjemaet nederst på denne siden, og vi registrerer for deg!

Les mer om skeibekkemose!

Brannmyrklegg (Pedicularis flammea)

ImageRødlistestatus (2015): Nær trua (NT)

Kjennetegn: Blomstene til brannmyrklegg er branngule nederst og svartrød til brunfiolette øverst, slik at de ser svidd ut på toppen. Blomstenes utseende kan også minne litt om klegg. Stengelen er rød-brun og blir ikke særlig mer enn 10 cm høy. 

Klimaendringenes påvirkning: Brannmyrklegg er knytta til våte og kalde naturtyper, noe det blir mindre av i fjellet med klimaendringene. Det blir mindre av brannmyrkleggen fordi den mister voksestedene sine.

Hva kan gjøres? Det hjelper alltid å ha mest mulig kunnskap om artsbestandenes utvikling. Derfor oppfordrer Naturvernforbundet alle til å notere når og hvor du ser brannmyrklegg på dine fjellturer. Ta bilde, og registrer observasjonen på www.artsobservasjoner.no. Dersom du ikke vil opprette en bruker der, kan du fylle inn skjemaet nederst på denne siden, og vi registrerer for deg!

Les mer om brannmyrklegg!

Toppknausing (Grimmia mollis)

ImageRødlistestatus (2015): Nær trua (NT)

Kjennetegn: Toppknausing vokser på steiner og blokker i fjellbekker, og danner store tuer med lysegrønn til svartaktig farge. 

Klimaendringenes påvirkning: Toppknausing er helt avhengig at smeltevannet fra isbreer og permanente snøfonner gjennom hele vekstsesongen. Med klimaendringene blir det mindre av dette smeltevannet, siden breene og fonnene blir stadig mindre. Det forventes dermed at det også blir mindre toppknausing i fjellet framover.

Hva kan gjøres? Det hjelper alltid å ha mest mulig kunnskap om artsbestandenes utvikling. Derfor oppfordrer Naturvernforbundet alle til å notere når og hvor du ser toppknausing på dine fjellturer. Ta bilde, og registrer observasjonen på www.artsobservasjoner.no. Dersom du ikke vil opprette en bruker der, kan du fylle inn skjemaet nederst på denne siden, og vi registrerer for deg!

Les mer om toppknausing!

Hvitstarr (Carex bicolor)

ImageRødlistestatus (2015): Sterkt trua (EN)

Kjennetegn: Hvitstarr har ikke fargerike blomster, men kan kjennes igjen på strukturen som omringer blomstene: de ser ut som små lysegrønne riskorn som er delvis dekket av mørkebrune skjell. Disse strukturene henger sammen i klaser (aks).

Klimaendringenes påvirkning: Hvitstarr er i tilbakegang fordi den mister voksestedene sine, som snøleier. Klimaendringene og økte temperaturer gjør at det blir færre snøleier framover.

Hva kan gjøres? Det hjelper alltid å ha mest mulig kunnskap om artsbestandenes utvikling. Derfor oppfordrer Naturvernforbundet alle til å notere når og hvor du ser hvitstarr på dine fjellturer. Ta bilde, og registrer observasjonen på www.artsobservasjoner.no. Dersom du ikke vil opprette en bruker der, kan du fylle inn skjemaet nederst på denne siden, og vi registrerer for deg!

Les mer om hvitstarr!

Tinderublom (Draba cacuminum)

ImageRødlistestatus (2015): Sterkt trua (EN)

Kjennetegn: Som plante i korsblomstfamilien, har blomstene til tinderublom fire kronblader. Blomstene er hvite, og vokser i en liten klase. Bladene sitter nederst på stengelen i en rosett, og planten blir bare 2-8 cm høy.  

Klimaendringenes påvirkning: Tinderublom er svært sjelden, og sårbar for svingninger i klima og vokseforhold. Den vokser bare på åpne, karrige fjelltopper eller i grus uten mye annen vegetasjon, og trues derfor ved at skoggrensa flyttes lenger opp i fjellet.

Hva kan gjøres? Det hjelper alltid å ha mest mulig kunnskap om artsbestandenes utvikling. Derfor oppfordrer Naturvernforbundet alle til å notere når og hvor du ser tinderublom på dine fjellturer. Ta bilde, og registrer observasjonen på www.artsobservasjoner.no. Dersom du ikke vil opprette en bruker der, kan du fylle inn skjemaet nederst på denne siden, og vi registrerer for deg!

Les mer om tinderublom!

Artikkelen ble sist oppdatert: 09.10.2020