Når fjellene ikke er høye nok

Noen arter blir drevet oppover fjellsidene i takt med at den globale oppvarmingen presser skogen oppover i høyfjellet. Fjellrev, issoleie, lappspurv og ryper mister leveområder for hvert år som går.

Alle arter er helt avhengige av leveområdet sitt. Fjellreven er tilpassa et liv i fjellet og arktiske områder med sin hvite og tykke vinterpels, villreinen må ha åpne vidder med reinlav og issoleia vokser i snøleier, områder hvor snøen blir liggende lenge før den smelter. Mange av artene som lever i fjellet kan ikke leve andre steder. Hva skal de gjøre når skogen og dens arter inntar snaufjellet, og snøfonnene og isbreene smelter vekk?

350 meter høyere tregrense

I takt med den forventede temperaturstigningen kan trær vokse lenger opp i fjellet enn tidligere. I løpet av de siste 100 årene har tregrensa steget nærmere 90 meter noen steder i Norge. Sommeren 2019 ble det registrert en fjellbjørk 1404 meter over havet på Glittertind i Jotunheimen. Det er ny rekord. Ved en global oppvarming på to grader, vil tregrensen etter hvert gå 350 meter høyere enn i dag, ifølge John-Arvid Grytnes, professor ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Bergen. Det betyr at store fjellområder, som for eksempel Hardangervidda, vil bli helt dekket av skog i fremtiden. For hver eneste høydemeter tregrensa hever seg, går store leveområder tapt for fjellartene. Der toppene ikke er høye nok, vil de bli helt borte.

57 arter truet

På den norske rødlista er det 57 fjellarter som er truet som følge av klimaendringer. Dette er dyr og planter som får leveområdene sine endret av temperatur- og nedbørsendringer og forandringer i habitat. Svært mange av dem mister leveområdene sine når skog og lavlandsarter rykker oppover i fjellet, og når snøfonner og breer blir mindre eller forsvinner helt.

Den negative utviklingen ble tydelig da Artsdatabanken ga ut den nye rødlista i 2015. På de fem årene som hadde gått fra forrige rødliste, hadde mange fjellarter gått over i en høyere truetkategori. I 2021 kommer det nok en ny rødlistevurdering, og her forventes den samme utviklingen. 

Hvis vi tar med artene som er nær truet, er i alt 110 planter og dyr i fjellet utsatt som følge av klimaendringene. Her er noen av dem:

Pattedyr: Fjellrev 
Fugler: Fjell- og lirype, blåstrupe og lappspurv
Karplanter: Issoleie, dovreløvetann, brannmyrklegg, hvitstarr, stivsildre og tinderublom
Moser: Blindlemenmose, toppknausing og skeibekkemose

Les mer om fjellartene på rødlista!

Villrein, snøspurv og fjellhumler

Også arter som ennå ikke står på rødlista bør nevnes. Snøspurven, som fanger insekter på snøfonner og breer om sommeren, kan være spesielt utsatt ved varmere vår- og sommerklima. Det står spesifisert i rødlistevurderingen at denne arten fortjener særlig oppmerksomhet ved fremtidige vurderinger. Det samme gjelder villrein. Norge har den siste villreinstammen i Europa av den tundralevende formen. Villreinen vurderes ennå ikke som truet, fordi antall dyr fortsatt er høyt. Men dyrene er fragmentert i over 20 isolerte delbestander som følge av menneskeskapte barrierer. Dette øker risikoen for at ytterligere tap av leveområdene deres vil påvirke villreinens situasjon dramatisk. Også en del av Norges humlearter har tilpasset seg livet i fjellet. Ingen av dem står på rødlista i dag, men de siste årene er det blitt observert at de beveger seg høyere opp i fjellet.

Mange trusler

Klimaendringene er ikke den eneste trusselen mot disse fjellartene. Hyttebygging, og bygging av kraftlinjer, veier, vindkraftanlegg og andre inngrep spiser seg inn i sårbar fjellnatur år etter år. I tillegg har vi andre påvirkninger som motorferdsel, turisttrafikk og uttak av torv. For mange arter er den samlede belastningen svært stor.

Artikkelen ble sist oppdatert: 03.07.2020