Fjellrev
Fjellreven er kritisk truet, og regnes ved siden av ulven som Norges mest truede pattedyr. Fjellreven ble fredet allerede i 1930, men fjellrevbestanden har ikke greid å ta seg opp igjen. De siste 20 årene har antallet fjellrev fortsatt å synke.
Fjellreven er betydelig mindre enn rødreven, og finnes i hvit og blå variant. Om sommeren er den hvite brun på oversiden og gulhvit under, mens den blå blir sjokoladebrun. Den er svært godt tilpasset livet i høyfjellet, og tåler både ekstrem kulde og perioder med dårlig mattilgang.
På verdensbasis er fjellreven fortsatt en av de mest jaktede småviltartene og den utnyttes kommersielt på grunn av den verdifulle pelsen. I Norge er bestanden derimot kritisk liten. Fjellreven som i dag lever i Norge, Sverige og Finland lever svært oppsplittet og isolert i små restbestander langs fjellkjeden fra Finnmark til Finse.
En gåte for forskerne
Forskerne er enige om at det først og fremst var jakt og fangst som var årsaken til den opprinnelige nedgangen i bestanden. Det man ikke vet, er hvorfor bestanden ikke har greid å ta seg opp etter at den ble fredet for 80 år siden. Til sammenligning har de store rovdyra som ble fredet i Norge for 30-40 år allerede vist en økning i bestandene.
De mest sannsynlige årsakene er konkurranse fra rødreven, at bestandene er så fragmenterte og at innavl kan ha hatt spesielt negative virkninger.
Rødrevbestanden har økt i hele Norge, blant annet fordi de andre store rovdyra har blitt drastisk færre. Endringer i skogbruket har også påvirket rødreven positivt. Siden rødreven fortrenger fjellreven, vil fjellreven bare kunne være i de områdene som er for værhard og uproduktiv for rødreven. Det stadig varmere klimaet vil dermed åpne for stadig nye områder der rødreven kan komme inn og fordrive fjellreven.
For små og isolerte bestander
At bestandene lever så isolert fra hverandre kan også ha hatt svært negativ effekt på fjellreven. De forskjellige bestandene har levd i små enheter uten mye kontakt med hverandre, og det har ført til små bestander som er sårbare for ytre påkjenninger som matmangel. I slike små bestander vil innavl også fort kunne bli et problem.
At den norske villmarka stadig innskrenkes ses også som en mulig trussel for fjellreven, som trives best i de økosystemene ville og uberørte fjellområder kan tilby. Menneskelig inngripen i høyfjellsområdene vil skape endringer i økosystemet og artssammensetningen i området, som igjen vil ødelegge mattilgangen og dermed livsgrunnlaget for fjellreven. Slik kan menneskelig aktivitet i fjellet føre til ytterligere fragmentering og isolering av fjellrevbestandene.