5 oktober kom det to forslag til avtaletekst for Paris som er tenkt å danne grunnlaget for forhandlingene i Bonn. Utkast til en Paris-avtale for årene etter 2020 og utkast til avtale om økte mål før 2020.

Hva står i avtaleutkastene?

Utkastet er lite tydelig på at den rike del av verden har hovedansvaret for å løse klimakrisen. Det er svært viktig for utviklingslandene å ha tydelige formuleringer om dette, noe som ikke er tilfelle i dag. Denne uenigheten handler om hvem som skal gjøres mest, ikke hvorvidt alle land skal ha klimamål, noe det er bred enighet om.

Avtaleutkastene er blitt langt mer uklare om hvor mye økonomisk støtte den rike delen av verden skal bidra med. Mens tidligere versjoner av avtalen inneholdt formuleringer om ulike prosenter av brutto nasjonalprodukt (BNP) og tall som $200 USD i året i 2030 er alle slike forpliktelser nå borte. Det slås fast at fattigere land skal få økonomisk støtte, men det settes ikke noe tydelig mål og kommer ikke tydelig frem hva slags kilder denne støtte skal komme.

Under klimaforhandlingene i Lima var en viktig seier for utviklingslandene at forpliktelsene om klimatilpasning skulle styrkes. Dette er ikke videreført i avtaleutkastet.

Avtaleutkastet har et langsiktig mål for de internasjonale klimaforhandlingene. I dette målet er alternativet om at de globale utslippene på sikt skal ned til null fjernet. Derimot er de kontroversielle «netto null» eller «klimanøytralitet»-målene som Norge ivrer for fremdeles to av alternativene.

Misnøye fra utviklingslandene

Utkastene er dårlig mottatt blant fattigere land, noe som gjør det sannsynlig at en del av Bonn-forhandlingene vil handle om hva som skal være utgangspunkt for forhandlingene. Årsaken til utviklingslandenes misnøye er at utkastene går over det de betegner som en «rød-linje».

Flere kommer nok til å skylde på utviklingslandene og si at de hindrer viktig fremgang i forhandlingene. Vi i Naturvernforbundet vil advare mot et slikt svarteper-spill. Diskusjoner om videre prosess er i denne sammenhengen i realiteten et spørsmål om innhold.

Hva betyr de foreslåtte klimamålene?

152 land har nå lagt frem forslag til egne klimamål for 2030. Gjennom den neste uken forventer vi stadig mer klarhet i hva den samlede effekten av disse klimamålene blir og hvordan klimamålene må økes.

En rekke miljøorganisasjoner, utviklingsorganisasjoner, fagbevegelse og trossamfunn har lansert en rapport som kartlegger de foreslåtte klimamålene. Den finner at rike land må tredoble sine klimakutt for å ta sin rettferdige andel av de nødvendige utslippskuttene for å unngå en global oppvarming på mer enn to grader. For å lykkes i Paris foreslår rapporten en rekke tiltak:

• Klimamålene i Paris må beskrives i henhold til hva landenes rettferdige andel av utslipp er
• Det må settes klimamål for 2025, 2030, 2040 og 2050
• Det må settes et mål om nær null utslipp i 2050
• Det må bestemmes at klimamålene som vedtas i Paris skal økes før 2020 og deretter minst hvert femte år
• Økonomisk støtte fra rike land må økes og det må settes mål for slike bidrag for hvert land
• Land må lage planer for en rettferdig endring av energisystemet, deriblant utfasing av fossil energi