Natur og elektronikk
Til tross for at nordmenn kjøper mye elektronikk, finnes det lite informasjon om de samlede effektene dette forbruket har på natur, miljø og arter.
I Science for Policy Report ble det gjennom en livssyklusanalyse av en rekke husholdningsprodukter vist spesiell negative effekt for bærekraftsmål 3 (helse), 6 (rent drikkevann), 13 (klima) 14 (livet i vann) og 16 (livet på land).
For drikkevann kommer effektene fra elektroniske produkter først og fremst på grunn av mengden vann som brukes, samt forurensing av drikkevann.
For klima er bruken av fossile ressurser og ozoneffekter for noen produkter spesielt, trukket frem.
I 2019 ble det globalt skapt rekordmye elektronisk avfall, hele 53,6 millioner tonn. Dette var en økning på 21 % i løpet av bare fem år. Europeisk avfall utgjorde 12 millioner tonn. I Europa var e-avfall over 16 kilo per person.
E-avfall vil ifølge FNs Global E-waste Monitor 2020, bli 74 millioner tonn i 2030. Dette tilsvarer en dobling i løpet av 16 år.
Bare 17,4 % av det globale e-avfallet blir samlet inn og resirkulert, til tross for at avfallet inneholder verdifulle mineraler og jordarter. Hele 82,6 % av avfallsstrømmene er udokumenterte.
Mellom 7 og 20 % estimeres å bli eksportert som brukte produkter eller avfall. 8 % kastes i restavfall i høyinntektsland.
Globalt e-avfall i 2019 veide betydelig mer enn alle voksne mennesker i Europa.
Les mer om hvordan norsk privat forbruk påvirker artstap og andre naturkonsekvenser.
Naturvernforbundet jobber med:
- Nye krav til produsenter om å dokumentere påstander om hvorvidt et produkt kan gjenvinnes eller repareres,
- Strengere krav til miljømerkeordninger
- Forbud mot å destruere usolgte varer.
- Nye krav om grønne anskaffelser i det offentlige
- Skjerpede krav til både byggevarer og bygg som skal senke miljøavtrykket og bidra til en mer sirkulær økonomi.
Naturvernforbundet foreslår flere mulige tiltak:
- Momsfritak på reparasjoner er eksempel på å vri skatter og avgifter slik at det blir dyrere å kjøpe nytt og billigere å reparere.
- Krav til materialbruk for å sikre god kvalitet på produkter.
- Stoppe salg av ting som ikke er reparerbare
- Å merke produkter med forventet levetid.
- Sette reklamasjonstid i henhold til forventet levetid.
- Informasjon til forbrukere slik at de blir kjent med og bruker reklamasjonsretten.
- Holdningskampanjer mot forbrukere slik at de kjøper mindre.
Retten til reparasjon innebærer:
- At produkter kan repareres
- Rett på tilgang til reservedeler og manualer.
- Rett til å vite hvor reparerbart et produkt er.
- Rett til tilgang på reparatører, noe som krever opplæring og rammebetingelser for en lønnsom næring
- Uavhengige reparatører må få tilgang til reservedeler og manualer.
- Prisen på reservedeler må stå i stil med prisen på produktet og slik pris må lovfestes i forbrukerkjøpsloven