Av Sigbjørn Stokke, forsker, Dr. scient. NINA, Grayson Mwakalebe, teknikker, TAWIRI og Torgeir Nygård, forsker, Dr. scient. NINA.

Nye overslag tyder på at rypejegerne i løpet av de siste 25 årene har etterlatt seg ca 107 tomme plasthaglpatronhylser pr kvadratkilometer i våre rypefjell. Det betyr at hver rypejeger årlig tilfører våre jaktmarker 8 nye komponenter (tomhylser + forladninger) som akkumuleres i naturen og nedbrytes først etter flerfoldige år. Av den grunn forefinnes utrolige 40 millioner plastforladninger for tiden i våre jaktmarker. Bør vi seriøst vurdere en gjeninnføring av papphylser med filtforladning for å få bukt med dette problemet som irriterer mange markatravere?

Jakt og jaktutfoldelse representerer en særinteresse som lett kommer i medias fokus dersom andre interessegrupper i samfunnet reagerer negativt på uheldige utslag av denne aktiviteten. Den enkelte jegers moral og handlingsmønster er derfor viktig i forhold til allmennhetens oppfatning av jaktutøvelsen, og dette har ikke bare med dreping av dyr å gjøre, men jegerstandens atferd generelt. Spredning av blyhagl, støy fra skytebaner, transport av utstyr og folk, samt spredning av tomhylser i jaktterrenget er holdt fram som negative elementer knyttet til jaktutøvelsen i de senere år. Dette bør ikke jegerne bare fnyse av og karakterisere som sure oppstøt fra en virkelighetsfjern folkehop som er oppvokst på ferdigmat fra frysediskene. Tvert imot må jegerne ta dette alvorlig og gå seg selv etter i sømmene og vurdere om det er muligheter for å forbedre seg. Et område som jegerstanden åpenbart og med letthet bør kunne rette på er kasting av tomme haglpatroner i terrenget. For mange fjellvandrere er dette et betydelig irritasjonsmoment som skaper unødige gnisninger i forhold til jegerne. Tomhylseproblematikken er også tatt opp på internett (bla. Villmarksida) av mange som misliker å se alle tomhylsene som ligger igjen i fjellet etter jakta. Mange rettighetshavere pålegger dessuten jegerne å ta med seg tomhylsene tilbake til etablerte renovasjonssystemer, så det mangler ikke på påminnelser. Ålen Jeger- og Fiskerforening i Sør-Trøndelag startet I 1997 en prisverdig innsats for å få fjernet gamle haglpatroner som ligger igjen i fjellet. De satte ut oppsamlingsbeholdere ved to bomveikasser hvor vandrere og jegere kunne kvitte seg med tomhylser.

Så vidt vi vet har ingen forsøkt å tallfeste tettheten av tomhylser i jaktterrengene. For første gang kan vi derfor presentere et estimat over omfanget av denne forurensingen. Sommeren og høsten 2004 utførte Grayson Mwakalebe fra det Tanzanianske viltforskningsinstituttet feltarbeid for Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Hessdalen i Sør-Trøndelag. I forbindelse med en annen studie fulgte han faste ruter mellom prøvefelter som var fordelt i to ulike områder; Berghøgda og Båttjønnhøgda. Prøvefeltene ligger i typisk rypeterreng i vierbeltet. Grayson reagerte på alle tomhylsene av plastikk i terrenget og begynte en systematisk plukking av tomme hylser, forladninger og hele patroner langs de faste rutene han fulgte. Vi kunne derfor ved hjelp av GIS-verktøy beregne tettheten av tomhylser og patronkomponenter i terrenget og beregne et estimat på forekomsten av slike i et jaktterreng. Det er viktig å være klar over at vårt overslag ikke kan brukes til å si noe om forekomsten av tomhylser i alle områder hvor jakt foregår. Det er rimelig å anta at det kan være forskjeller mellom ulike terrengtyper med forskjellige rettighetshavere, brukere og jaktregimer. Dessuten er vår beregning et overslag som ikke er basert på en vitenskapelig forhåndsdefinert metodikk, noe som innebærer at resultatet må vurderes med en viss grad av forbehold. Vår hensikt er først og fremst å gi et innspill til denne debatten, slik at man får kvantitative tall og et konkret mål å forholde seg til og derved unngår rene gjetninger.

Hvor lett det er å oppdage tomhylser og lignende i terrenget vil variere med vegetasjonstettheten. I åpent terreng kan tomhylser oppdages på noe avstand, mens de vanskelig lar seg oppdage med mindre man nesten tråkker på dem i tett vegetasjon. Dersom vi antar at alle hylser og forladninger ble oppdaget når de var mindre enn 7 meter fra observatøren kan vi beregne arealet av området som ble gjennomsøkt, og dermed anslå tettheten av disse i terrenget. Dette vil alltid bli et underestimat fordi det er umulig å oppdage alle gjenstander langs en flate som er 14 meter brei. I løpet av feltsesongen ble det funnet 38 forladninger 103 tomhylser og 13 hele patroner, til sammen 154 komponenter, langs en strekning av 68,7 km. Det vil si at det ble funnet 1,6 komponenter pr kilometer gange i terrenget. Noen var ferske mens andre var i ulike nedbrytningsstadier. I tillegg ble det funnet et patronbelte som inneholdt 13 hele haglpatroner. Vi tror imidlertid ikke at dette er en representativ trend for våre jaktområder. Disse patronene er derfor utelatt fra de følgende beregninger.

Våre beregninger tilsier at man i snitt kan forvente å finne minst en komponent pr. arealenhet tilsvarende 80X80 meter (se tabell 1). Når det gjelder tomhylser så vil det gjennomsnittelig finnes en stk. på en flate som måler ca 100X100 meter (se tabell 1). Av forladninger derimot kan man forvente å finne en slik på en flate som er ca 160X160 meter (se tabell 1). At man finner færre forladninger, selv om det rimeligvis er flere av dem er forståelig, i og med at de er mye mindre og generelt uten de glorete fargene som preger tomhylsene.

Tabell 1. Arealmessig anslag på hvor mange og hvilke patronkomponenter en kan forvente å finne i rypeterrenget.

Patrondel

Antall pr km2

Areal pr funnet enhet (sidelengder på et tilsvarende kvadratisk areal i parentes)

Vilkårlig komponent

146

6 300 m2 (80 m X 80 m)

Tomhylse

107

9 300 m2 (100 m X 100 m)

Forladning

40

25 300 m2 (160 m X 160 m)

Ut i fra dette ser vi at en kan forvente å finne 146 komponenter pr km2 i hele undersøkelsesområdet. Dersom vi ekstrapolerer antallet patronkomponenter i prøveflatene til hele det jaktede arealet, som har et areal på ca 100 km2, samtidig som vi antar at fordelingen av patronkomponenter i referanseflatene er representativ for hele jaktområdet, så finner vi at man totalt kan forvente å finne ca. 16 500 komponenter i jaktområdet (se sammendrag av denne og følgende beregninger i tabell 2). Dette virker umiddelbart som et enormt tall, men når man tar hensyn til nedbrytningstiden for plasthylsene som, i følge informasjon fra Gyttorp Cartridge Company og institutt for produktutvikling og materialer ved NTNU, er minst 20 til 56 år, så virker tallet mer rimelig. I følge Gyttorp Cartridge Company så ble plasthylser generelt innført for 25 år siden og de ble fort relativt enerådende på markedet. Vi går derfor ut fra at tomhylsene i prøveflatene er akkumulert gjennom de siste 25 årene. Det vil si at det årlig har blitt akkumulert 660 komponenter i jaktområdet gjennom de siste 25 årene. Terje Borgos i Ålen fjellstyre antar at ca 95 småviltjegere har utøvd jakt i disse jaktområdene pr år i de siste årene. For å få et estimat på hvor mange jegere som i snitt har jaktet i området pr år i de siste 25 årene må vi korrigere Borgos sitt estimat i forhold til jegertetthetens utvikling på landsbasis. Ved å anvende data fra Statistisk sentralbyrå så kommer vi fram til at det pr år i siste 25-årsperiode gjennomsnittelig har jaktet ca 82 jegere i prøveflatene. Hver jeger har derfor hvert år etterlatt seg 8 komponenter i terrenget. Borgos meddeler at hver jeger i snitt har felt 5,5 ryper pr år i siste femårsperiode. Legger en disse tallene til grunn, har hver jeger i snitt etterlatt seg ca. 1,5 komponenter pr felte rype i prøvefeltene. Dette er på ingen måte urimelige tall, da en vet at det gjerne brukes mange skudd for hver rype som blir felt.

Tabell 2. Beregnet forekomst av patronkomponenter (tomhylser + forladninger) i de undersøkte jaktområdene i Ålen kommune, dersom vi rekner at komponentene er akkumulert over 25 år, at jegerne jakter jevnt fordelt i hele området, og at våre funn er representative. Jaktområdenes areal er beregnet til ca 100 km2.

Enhet

Antall

Totalforekomst av komponenter

16 500

Komponenter akkumulert pr år

660

Antall komponenter som hver jeger etterlater pr år

8

Antall komponenter som hver jeger etterlater pr felte rype

1,5

Hvor rimelige er så disse overslagene? Informasjon fra Statistisk sentralbyrå og Norges jeger og fiskeforbund antyder at hver jeger i snitt årlig har avfyrt ca 16 patroner på jakt (1,6 millioner totalt for hele landet). Tall fra statistisk sentralbyrå viser at ca. 84% av alt felt småvilt er ryper. Det betyr at hver jeger avfyrer ca. 13 -14 patroner årlig i rypeterreng. Sett i lys av dette virker 8 komponenter pr jeger pr år i prøvefeltene å være innenfor rimelighetens grenser. En del jegere vil alltid ta med seg tomgodset hjem og andelen av dem bør ha blitt flere med årene, slik at akkumuleringsraten av tomgods er avtagende. På tross av dette ser det ut som om vi finner igjen deler fra ca 60 % av de patronene som jegerne årlig avfyrer i terrenget. Ekstrapolerer en disse tallene fra våre funn, tilsier det at det årlig etterlates 790 600 komponenter i norske rypeterreng dersom undersøkelsesområdet er representativt for den norske gjennomsnittsjegeren. I tillegg kommer tomgods etterlatt i skogsterreng under barfugl og harejakt samt noe fra andefugljakten. Men, samtidig vet vi at alle plastforladninger ligger der selv om de ikke oppdages like lett som tomhylsene. Årlig etterlates det derfor ca 1,6 millioner forladninger i norsk natur som akkumuleres år for år, og det finnes derfor ca 40 millioner forladninger pr dags dato spredt i naturen vår. I seg selv er de forholdsvis ufarlige for naturen og de livsformene som finnes der. Men de representerer et estetisk problem, i og med at mange turfolk og organisasjoner i økende grad påpeker forekomsten av tomhylser i fjellet som et stort irritasjonsmoment.

Hvilke løsninger har vi til å rette på dette problemet? Det enkleste ville være om jegerne selv konsekvent plukket opp alt tomgods etter seg. Problemet bør i alle fall frontes i jaktopplæringen når nye jegeraspiranter kurses av de lokale jaktorganisasjonene. Men, selv da vil vi fortsatt slite med forladningene. Kanskje bør vi gå tilbake til papphylser og filtforladninger, noe som burde være mulig med dagens teknologi. For kulematerialer som er myke og har egenskaper som ikke er for ulike blyets, som vismut og wolfram (tungsten), så burde dette alternativet kunne vurderes. For stålhagl ville det være en dårlig løsning da plastkoppen er viktig for å minske løpsslitasjen. Rent estetisk er stålhaglene derfor det dårligste alternativet.

For jegerne bør dette være et varsku om at dersom de i framtiden ønsker å bedrive sin hobby, så må det til en betydelig skjerping slik at den enkelte ikke etterlater seg skrap i form av tomhylser i naturen. Jegerne er en utsatt gruppe som ofte utsettes for kritikk i media og fra dyreverngrupperinger. Det blir derfor viktig å unngå fokusering på negative handlingsmønstre som i framtiden bare kan forventes å møte en økende kritikk og motvilje fra andre utmarksbrukere og rettighetshavere. Så derfor, kjære jeger, plukk opp tomhylsene etter deg!

Vi takker Terje Borgos i Ålen Fjellstyre for velvillig hjelp med å framskaffe data over jegertettheter og fellingsresultat for forsøksområdene.