Ulovlige avfallsplasser florerer

– Miljøet har vært taper når kommunene får makt i areal- og miljøforvaltningen. Tette sosiale nettverk og manglende miljøinteresse hos kommunene gjør at intet blir gjort med titusenvis av ulovlige fyllinger landet rundt, sier Harald Baardseth, leder i Naturvernforbundet i Buskerud.

Naturvernforbundet i Buskerud la denne uken frem en rapport som dokumenterer 25 ulovlige private avfallsfyllinger i Øvre Eiker. Alle fyllingene er kjent av kommunen, og utgjør lovbrudd og miljøfare.
– Jeg er enig med Naturvernforbundet at det er en del utfordringer innenfor forurensning som kommunene ikke har greid godt nok, sier miljøansvarlig Tore Lagesen i Øvre Eiker kommune til Aftenposten idag.

Tidligere er det gjort tilsvarende fyllingskartlegginger i kommunene Sigdal og Rollag, samt av større deponier i Buskerud. Også i Oppland har Naturvernforbundet nylig dokumentert et stort antall ulovlige fyllinger, og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har tidligere gjort en spørrerunde hos fylkesmennene som viser tilsvarende forhold landet rundt.

Naturvernforbundet anslår at det på landsbasis finnes MINST 20.000 ulovlige deponier som er aktivt i bruk.

Naturvernforbundet opplever at kommunene kjenner stort sett godt til de ulovlige fyllingene, men gjør lite eller ingenting med dem. Det er grunneiers ansvar å rydde opp, men kommunen er forurensningsmyndighet og skal påse at det skjer, og kan gi pålegg, dagbøter og politianmelde eller bistå til å rydde opp. Fyllingene inneholder ofte både bygge- og rivningsavfall, EE-avfall, bilvrak og forurensede masser. Dette avfallet er både skjemmende og inneholder miljøgifter som forurenser nærmiljøet.

Naturvernforbundets fagrådgiver Per-Erik Schulze var i vinter med å lage NOUen Et Norge uten miljøgifter fra det regjeringsoppnevnte Miljøgiftsutvalget. Han slutter opp om kritikken mot kommunenes miljøhåndtering. – Både innenfor avfallshåndtering, forurensningsforebygging og også i utbyggingssaker for eksempel i strandsonen har vi nå en mengde dokumentasjon på at kommunene generelt ikke lever opp til miljøansvaret de allerede har fått delegert, sier Schulze. Han mener lovbruddene florerer både hos private aktører i kommunene og hos kommunene selv, med naturen og miljøet som den tapende part.
– Kommunene må rydde opp før de ber om mer makt i miljøforvaltninga, påpeker han.

Miljøgiftsutvalget påpekte basert på flere undersøkelser at system for ansvarsfordeling, rapportering, tilsyn, avvikskontroll og opplæring ikke er på plass i de fleste undersøkte kommunene. Kun 20% av kommunene utgjorde hederlige unntak ved å ha god miljøstyring.

– Naturvernforbundet er generelt for lokal medvirkning og har respekt for lokal erfaringsbasert kunnskap for å ta vare på natur og miljø. Men når selv såpass klare og allment lite aksepterte miljølovbrudd som ulovlige avfallsfyllinger ikke blir fulgt opp, skal det ikke mye fantasi til for å skjønne at mer fordekte og komplekse miljøtrusler er ute av kontroll i kommunene. Dette burde mane til ettertanke for dem som nå skriker etter mer makt til kommunene i saker som berører natur og miljø uten å samtidig si noe om hvordan miljøkvalitetene da faktisk skal sikres, understreker Schulze.


Så lite gjør kommunene for miljøet.
Fem eksempler fra fyllinger i Øvre Eiker

Krysset Vestfossen-Langebru, ved E-134
Deponi: Rundt 25 biler og maskiner, store deler er skrap, neppe miljøsanert. Ellers skrot, avfall og søppelsekker med uvisst innhold.
Naturvernforbundets vurdering: Fare for forurensing av grunnen. Fare for luftforurensning fra brannsted. Kjent for kommunen og godt synlig fra hovedvei. Gammel sak, ingen tegn til opprydning.
Kommunens miljøansvarlig: Bekrefter at kommunen ikke har gitt pålegg eller opprettet sak. Enig i at denne burde vært undersøkt, ser ikke bra ut.

Loesmoen
Deponi: Ledninger, større mengde armaturer i eldre container, sikringsskap, annet elektrisk avfall, store tanker, store mengder metallskrot, diverse annet avfall.
Naturvernforbundets vurdering: Stor forsøpling og klar fare for forurensing til grunn. Avfallet har trolig ligget der over 10 år, umiddelbar nærhet til elv. Godt kjent for kommunen.
Kommunens miljøansvarlig: Kommunen ikke har gjort noe. Vi burde sett på dette. Vi vil ikke ha sånne områder.

Hårne, Røkkebergveien
Deponi: Trolig mer enn 100 bilvrak, større deponier med uvisst innhold, oljefat, maskindeler, glass, bildekk, diverse skrot, bygningsdeler, elektrisk avfall.
Naturvernforbundets vurdering: Fare for større forurensing fra området, både til grunn og luft, samt estetisk forurensing.
Kommunens miljøansvarlig: Vi har ikke foretatt oss noe annet enn en kontakt med eier for å få slutt på sporadisk brenning. Politikerne på befaring for minst fire-fem år siden. Absolutt verdt å se på igjen.

Eiendom ca. 4 km vest for Skotsmoen.
Deponi: Over 300 biler/lastebiler, de fleste uten motor, spredd ut over et større område og delvis gjengrodd, inne i skogen. En del bildeler og motorer, sammenrast hall med dekk, glass og bildeler og diverse skrot. Mengder av bilelektrisk avfall.
Naturvernforbundets vurdering: Stor forsøpling og klar fare for forurensing til grunn.
Kommunens miljøansvarlig: Vi har hatt kontakt med grunneier siden 2008 og forsøkt å ordne opp med frivillig avtale, uten resultat. Fylkesmannen er koblet inn og har tidligere i år gitt varsel om tvangsmulkt.

Slagghaugene på Ormåsen
Forurensede masser fra gamle kobberslagghauger, brukt til utfylling av grusvei.
Naturvernforbundets vurdering: Fare for forurensning, blant annet i boligområde og gjennom skolegård. Ingenting er gjort, ikke engang skilting.
Kommunens miljøansvarlig: Forurensningsfaren er vurdert, prøver er tatt. I samråd med forurensningstilsynet (Klif) er vi enige om at det beste er å la massene ligge i ro. Kraftig svovellukt holder folk unna, folk drikker derfor ikke vannet herfra. Vi skal sette opp skilt.