Du er her:

  • Tema
  • Forurensning
  • Gir Miljødirektoratet blaffen i miljøet utenfor Norges grenser?
Stilte krav: Lars Haltbrekken, Sidsel Børresen og Aina Bartmann  møtte toppledelse og fagavdeling i Miljødirektoratet i dag, og stilte krav på vegne av Nettverk for GMO-fri mat og fór.

Stilte krav: Lars Haltbrekken, Sidsel Børresen og Aina Bartmann møtte toppledelse og fagavdeling i Miljødirektoratet i dag, og stilte krav på vegne av Nettverk for GMO-fri mat og fór.

Gir Miljødirektoratet blaffen i miljøet utenfor Norges grenser?

Miljødirektoratet sier i dag ja til import av den insektresistente genmodifiserte maisen MON810. Miljødirektoratet anbefaler samtidig ikke at den tillates dyrket i Norge. - Selvmotsigende, mener Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Grunnen til det er at Miljødirektoratet mener dyrking her kan skade naturen. - Skuffende at Miljødirektoratet ikke tar hensyn til naturen utenfor Norges grenser, sier Aina Bartmann, koordinator i Nettverk for GMO-fri mat og fór. I dag møtte Lars Haltbrekken, Sidsel Børresen og Aina Bartmann toppledelse og fagavdeling i Miljødirektoratet. Der anbefalte de å stllle strenge krav også til import av GMO-mat. 

- Argumentene som legges til grunn for å anbefale forbud mot dyrking i Norge, er like relevante i de land vi eventuelt skal importere fra. Det er en risiko for at den genmodifiserte maisen MON810 ikke bare dreper skadeinsekter, men også nytteinsekter, bakterier og mikroorganismer i jorda, sier Bartmann.

Skader økologisk landbruk

I Spania, som er det eneste landet i EU der det dyrkes genmodifiserte organismer (GMO), har de negative konsekvensene av introduksjonen av MON810 for konvensjonelle bønder vært store. Det er store problemer med GMO- forurensing til de som ikke dyrker MON810. Det økologiske landbruket har blitt redusert fordi de mister muligheten til å selge sine produkter som økologiske i markedet på grunn av ufrivillig GMO-innblanding.  

- Når Miljødirektoratet mener vi kan importere denne gen maisen må de synes det er greit at den dyrkes i andre land, selv om det kan skade naturen, noe situasjonen i Spania viser. Spørsmålet vi stiller oss er om Miljødirektoratet på alvor mener at store monokulturer med patenterte GMO vekster er bedre for bærekraftig utvikling enn økologisk landbruk, sier Bartmann. 

Det er rapportert om insekter som er blitt resistente både i USA og Sør-Afrika i områder der det dyrkes MON810. Det er store kunnskapshull med hensyn til langsiktige virkninger på det økologiske systemet som følge av dette. Problemet med at GMO-maisen kan spre seg ved pollenspredning og gjennom GMO-forurensing under transport og liknende er godt dokumentert. Dette kan føre til at tradisjonelle maissorter blir utvannet og i verste fall utkonkurrert. 

- Vi spiller russisk rulett med det plantegenetiske mangfoldet sier Bartmann. - Dette er selvfølgelig et mye mer alvorlig problem i land der mais er en viktig del av basiskostholdet og der det genetiske mangfoldet av mais er større enn i Norge. 

Motsatt av føre- var
Miljødirektoratets påstand om at dagens kunnskap ikke gir grunnlag for forbud mot import er oppsiktsvekkende.  

- For det første tilsier en føre- var holdning at man venter med å ta i bruk en GMO dersom det er store kunnskapshull.  Slike kunnskapshull blir påpekt både av Vitenskapskomiteen for mattrygghet og Miljødirektoratet. For det andre argumenter Miljødirektoratet med at de ikke kan anbefale dyrking i Norge utfra den kunnskapen de faktisk har.  Dette er å operere med doble standarder. Når ble bærekraftig utvikling et begrep som slutter ved grensa på Svinesund, sier Bartmann?

Brudd på egne kriterier?
I 2013 utarbeidet Bioteknologinemda en rapport om bærekrafts kriterier på oppdrag fra det daværende Direktoratet for Naturforvaltning. Rapporten skulle brukes som veiledning for de ansatte i direktoratet i behandlingen av søknader om import og dyrking av genmodifiserte organismer. Rapporten slår fast at spørsmålene rundt dyrkingsforhold og økologi i dyrkingslandet også gjelder ved spørsmål om import. 

- En kan spørre seg om Miljødirektoratet har glemt sine egne krav til bærekraftvurderinger når de tillater import uten å vektlegge konsekvensene for naturen i landet hvor gen maisen dyrkes, sier Bartmann. 

Nettverk for GMO-fri mat og fôr består av disse organisasjonene: Naturvernforbundet , Debio - Fremtiden i våre hender - Greenpeace - Natur og Ungdom - Norges Bondelag – Norsk bonde- og småbrukarlag - Norges Bygdeungdomslag - Norges Bygdekvinnelag - Norsk landbrukssamvirke – Oikos - Spire – Utviklingsfondet – Biologisk-dynamisk forening – Norges Birøkterlag

i tillegg er Coop Norge Handel med i nettverket.