Du er her:

Leder Truls Gulowsen, nestleder Synnøve Kvamme, fylkesleder Anne-Line Thingnes Førsund og Natur og Ungdom-leder Therese Hugstmyr Woie kjemper mot gruveavfallsdumping. Her i Førdefjorden i sommer.

Leder Truls Gulowsen, nestleder Synnøve Kvamme, fylkesleder Anne-Line Thingnes Førsund og Natur og Ungdom-leder Therese Hugstmyr Woie kjemper mot gruveavfallsdumping. Her i Førdefjorden i sommer. Foto: Anne Guri Solem.

Den nye regjeringen kan redde Førdefjorden og Repparfjorden

Kampen for å redde Førdefjorden og Repparfjorden fra skadelig gruvedrift kan fortsatt vinnes!

Den nye regjeringen har mulighet til å stanse prosjektene. Her er grunnlaget.

Sjødeponi er ikke akseptabelt internasjonalt

En fremtidsrettet mineralnæring i Norge må ha rammer som sikrer akseptable naturinngrep. Utslipp av gruveavfall i sjø er ikke internasjonalt akseptert. Papua Ny Guinea er det eneste andre landet i verden som tillater nye sjødeponier.

Økt fokus på bærekraft i næringslivet har medført at bedrifter ikke lenger godtar mineraler utvinnet ved bruk av sjødeponi. Det nyeste eksempelet på dette fikk vi da det tyske kobberkonsernet Aurubis terminerte milliardkontrakten med Nussir ASA fordi prosjektet ikke oppfylte selskapets krav til bærekraft.

Ny vekting mellom miljø og samfunnsøkonomisk gevinst

  • Førdefjorden trues av Nordic Minings planlagte gruveprosjekt, som innebærer sjødeponi og avrenning fra landdeponi direkte i kjent gytefelt for kysttorsk. I tillegg innebærer det fjelltoppkapping av Engebøfjellet.
  • Repparfjord trues av Nussirs planlagte gruveprosjekt, som innebærer sjødeponi. Til tross for manglende avtale med reindrifta, innebærer prosjektet også inngrep i reindriftsområder, som allerede har tapt mye areal og er hardt presset fra flere hold.
  • Nordic Mining fikk først avslått søknad om utslippstillatelse på miljøfaglig grunnlag. Vedtaket ble omgjort da Miljødirektoratet ble pålagt av regjeringen å vektlegge positive samfunnsøkonomiske virkninger ved prosjektet. Denne tilnærmingen ble også lagt til grunn for utslippstillatelsen i Repparfjord.
  • Nordic Mining fikk utslippstillatelse i 2015 til sjødeponi i Førdefjorden.
  • Nussir fikk utslippstillatelse i 2016 til sjødeponi i Repparfjorden.
  • Nussir fikk driftstillatelse i 2019.
  • Nordic Mining fikk driftstillatelse i 2020, men klager på vedtaket er til behandling i KLD.

Siden gruveselskapene mottok utslippstillatelse i 2015 og 2016, har vi fått ny kunnskap som tilsier at de negative virkningene av gruvene vil overstige de positive samfunnsøkonomiske virkningene. FN har annonsert alarmerende miljøstatus og stor totalbelastning i havet, og det er blitt avdekket mer alvorlige konsekvenser av gruvedrift for livet i fjordene og for samisk reindrift.

Samtidig er den økonomiske gevinsten svekket ved Førdefjorden. Siden utslippstillatelsen for Førdefjorden ble gitt, har prosjektet endret seg vesentlig fra slik det ble presentert i søknad om driftstillatelse. Endringene medfører færre arbeidsplasser og mindre lokal verdiskapning.

Endringene medfører også at forventet produsert masse er redusert med 78 prosent, noe som gjør det mulig å unngå sjødeponi. I Nordic Mining sin siste aksjonærrapport om revidert prosjektøkonomi kommer det frem opplysninger som viser at all restmasse vil kunne deponeres i godkjent og allerede planlagt landdeponi. Dette vil være mulig for en marginal merkostnad, ved å omlegge driften fra åpent dagbrudd til lukket gruve, og etterfylle restmasse i gruvegangene. Dette forklares nærmere i Natur og Ungdoms omgjøringsbegjæring av utslippstillatelsen.

Ettersom Miljødirektoratet har lagt til grunn at de alvorlige miljøkonsekvensene av utslippene bare kan rettferdiggjøres målt opp mot mulig samfunnsøkonomisk gevinst, må tillatelsene vurderes på nytt nå som det viser seg at miljøskadene vil bli større enn først antatt og den samfunnsøkonomiske gevinsten svakere.

Ny kunnskap om historisk sjødeponi

I utslippstillatelsene for Førdefjorden og Repparfjorden har direktoratet vurdert det som sannsynlig at mesteparten av havbunnen som berøres av deponiene vil rekoloniseres innen 10 år etter avsluttet deponering. Dette estimatet baserer seg på konsulentrapporter fra Jøssingfjorden, der gruveselskapet Titania hadde sjødeponi på 80-tallet. I rapportene hevdes det at livet har vendt tilbake til sjøbunnen etter 5-10 år etter avsluttet deponering, men nyere kunnskap tyder på noe annet.

Undersøkelser av Havforskningsinstituttet i 2017 viste at 33 år etter at deponeringen opphørte, er havbunnen fremdeles ikke i nærheten av en rekolonisering og man vet ikke om eller når revegetering skjer. Undervannsfotograf Erling Svensen dokumenterte med nye bilder fra Jøssingfjorden i 2020 hvor ødelagt Jøssingfjorden er i dag som følge av tidligere deponi samt de mindre mengdene gruveavfall som fortsatt slippes ut i fjorden. Forskning publisert i nyere tid, blant annet fra Schaaning et. Al. (2019), peker også på høye verdier av nikkel og kobber i og utenfor fjorden, 20-30 år etter at deponiene ble avviklet. Også i Repparfjorden finner man fortsatt kjemiske spor etter deponeringen fra 1974-1978.

Ny konsekvensanalyse om reindrift i Repparfjord

Sametinget har fått påvist at Nussirs gruveprosjekt i Repparfjord vil ha større effekt på reindrifta enn anslått i utslipps- og driftstillatelse. I driftstillatelsen står det at driften ikke vil ha større negative konsekvenser for reindrifta, men Protect Sapmis analyse viser at dette ikke stemmer. Reinbeitedistrikt 22 Fiettar har allerede mistet betydelige arealer som resultat av ulike arealinngrep, og hvis gruva kommer i gang vil 70 % av totalarealet i distriktet være påvirket, mye av dette i form av viktige vårbeiter. I analysen anslås det at 6 av 10 siidaandeler i distriktet vil måtte legge ned hvis gruva starter opp. Dette er svært kritisk da reindrifta i tillegg til å være en viktig kilde til bærekraftig matproduksjon, er en viktig samisk kulturbærer.

Nasjonale laksefjorder og sjømateksport

Både Repparfjorden og Førdefjorden er nasjonale laksefjorder og utløp for de vernede laksevassdragene Nausta og Repparfjordelva. Den norske villaksen er allerede hardt presset av oppdrettsindustrien, og i de siste årene av en enorm økning i antall pukkellaks som gyter i norske elver. Repparfjordelva er særlig rammet av dette.

Statusen som nasjonal laksefjord innebærer at disse fjordene ansees som særlig viktige for å ivareta den norske villaksstammen. Norge har valgt ut disse nasjonale laksefjordene hvor laksestammene skal ha særskilt beskyttelse, siden Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på den nordatlantiske villaksen. Reglene for denne ordningen slår fast at virksomhet ikke skal tillates dersom det medfører økt risiko for laksebestandene.

I tillegg til å ramme villaksen, vil sjødeponiene påvirke andre fiskebestander i fjordene. Norsk sjømat eksporteres for over 105 milliarder kroner årlig, og har stor sysselsetting og verdiskaping langs hele kysten. Bare en liten svekkelse av disse eksportinntektene vil føre til økonomiske konsekvenser som langt overstiger verdien av gruvedrift i Repparfjorden og Førdefjorden. Sjødeponi er i dag det billigste alternativet for gruveselskapene, fordi de slipper både kostnaden av å legge til rette for alternativ bruk av massen og av forsvarlig avfallshandtering. Kostnaden legges i stedet over på naturmangfoldet, berørt lokalbefolkning, andre næringer og framtidige generasjoner.

 

Artikkelen ble sist oppdatert: 22.10.2021