Du er her:

Utslippene i Repparfjorden kan bli et av de største i norgeshistorien.

Utslippene i Repparfjorden kan bli et av de største i norgeshistorien. Foto: Svein Lund

Miljødirektoratet toer sine hender

Uforsvarlig behandling av Repparfjorden

Naturvernforbundet er misfornøyd med Miljødirektoratets behandling av gruveutslippene i Repparfjorden. Nå håper de Klima- og Miljøvernminister Tine Sundtoft rydder opp.

Gruveselskapet Nussirs planlagte utslipp av finmalt gruveavgang til Repparfjorden vil være et av de aller største planlagte utslippene i norgeshistorien. Det vil ha store konsekvenser for livet i Repparfjorden. Det viser særlig uttalelsene fra Havforskningsinstituttet og erfaringene fra forrige gang det var store utslipp fra gruveindustrien til fjorden.

Miljøverndepartementet ba Miljødirektoratet å vurdere om det var gjennomført nok utredninger til å ta en beslutning i saken. 26.september kom svaret fra Miljødirektoratet:

"Ut fra en forutsetning om liten sannsynlighet for spredning av gruveavgang ut over det angitte deponiområdet, er det etter vårt syn ikke behov for videre utredninger på marint naturmangfold for å kunne avgjøre innsigelsessaken."

Miljødirektoratets brev er basert på feil premisser, mener Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

-           Et grunnleggende premiss i direktoratets vurdering er at det planlagte deponiområdet har "lav bunnstrøm". Man viser til ei strømmåling fra 2010. Strømmåleren på dumpingsområdet var da defekt, men målinger en kilometer i hver retning derfra viste sterke bunnstrømmer. Det finnes derfor ikke noe grunnlag for påstanden om svak strøm, som en vesentleg del av argumentasjonen videre hviler på.

Ignorerer fiskernes erfaringer

Havforskningsinstituttet har påpekt at strømmodellresultatene er av for dårlig kvalitet til at de kan vektlegges: «Det er simulert for lav total vannutskifting i Repparfjorden, inkludert innstrømninger til dypbassengen som er spesielt viktige for spredningen av finpartikler». «Modellvalideringen er utilstrekkelig med hensyn til sammenligninger med observerte strømforhold i fjorden». Likevel hevder Miljødirektoratet: "Akvaplan-niva og Havforskningsinstituttet i hovedsak er enige når det gjelder strømningsforholdene i fjorden".

Miljødirektoratet påstår at "partikkelkonsentrasjon utenfor deponiområdet vil være uproblematisk for fisk". Dette bryter kraftig med konsekvensutredninga, der det påpekes at fiskerne opplevde sterk negativ påvirkning på fisket i den ytre delen av fjorden forrige gang det var gruvedrift.  Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) skrev rapport som en del av konsekvensutredningen, og intervjuet fiskere:  «Det ble mindre fisk etter hvert, og utslippene fra gruvedrifta har hovedskylden.  Det la seg et lag med slam på bunnen helt utafor Fægfjord», «Torsken var ikke etanes, og særlig på levra kunne man merke smaken.  På den tiden var det svært vanskelig å få solgt fisken fra Repparfjorden.  Fisken var rett og slett av svært dårlig kvalitet.»  NIKU konkluderer med at sjødeponiet i 1970-åra hadde negativ innvirkning på det lokale fisket.

Svak forskning

Miljødirektoratet hevder også at det er lite sannsynlig at det blir utlekking av giftige tungmetaller fra utslippet, selv om det er svært stor konsentrasjon av kobber i avfallet.  Dette er basert på modellberegninger fra Akvaplan-Niva og et enkelt laboratorieforsøk fra Kjeøy Research, som ikke kan ta høyde for opphvirvling av slammet.  Kjeøy sier selv at eksperimentet må bli gjort i større skala og simulering med sterkere strømmer for å kunne trekke sikrere konklusjoner.

Vestfinnmark Jeger- og fiskerforening har lagt fram tall som viser at som resultat av sjødeponi under den forrige driftsperioden på 1970-tallet blei laksebestanden i Repparfjordelva redusert til under en tredel.  Det er naturlig å knytte dette til sjødeponiet, men denne dramatiske nedgangen i laksebestanden er ikke nevnt av Miljødirektoratet, selv om det i følge NIKU ikke finnes forskning/ rapporter som kan avvise det.  I en utredning som gir bakgrunnsmateriale til den ferske utredninga "Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester", NOU2013:10, ble Nussirs sjødeponi tatt som eksempel.  De helsemessige skadevirkningene av sjødeponiet er beregnet til mellom 46,4 og 185,4 millioner kroner per år, uten at dette er vurdert i konsekvensutredningen eller nevnt i direktoratets brev.

-          Utslippet som nå er planlagt vil bli dramatisk mye større enn i den forrige driftsperioden, og kan gi dramatisk mye større negative konsekvenser sier Haltbrekken.

Utilstrekkelig beslutningsgrunnlag

Naturvernforbundet setter nå sin lit til at den nye Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft sørger for et langt bedre beslutningsgrunnlag før saken behandles.

-           Det er uforsvarlig å behandle saken på et så tynt grunnlag. Vi vil også minne om kravene til utredningsplikt i forvaltningslovens § 17, som i følge forarbeidene også omfatter «forvaltningsorganets selvstendige ansvar for sakens riktige opplysning».  I denne saka, som dreier seg om den økologiske framtida til en hel fjord, er det ikke tilstrekkelig å basere seg på rapporter fra gruveselskapets innleide konsulenter, sier Haltbrekken.

Artikkelen ble sist oppdatert: 22.10.2013