Nærings- og fiskeridepartementet avviste i dag klagen som Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og elleve andre organisasjoner sto bak. Organisasjonene klagde i august 2020 på Nordic Minings konsesjon til gruvedrift med åpent dagbrudd i Engebøfjellet og sjødeponi i Førdefjorden. I klagen påpekte organisasjonene blant annet at ressursene i avgangsmassene ikke var utnyttet godt nok.

– Vi er svært skuffet. Regjeringen hadde nå en mulighet til å stanse dette utdaterte og forurensende gruveprosjektet. I stedet går næringsminister Vestre mot sine egne løfter om å utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring. Norge står nå helt alene sammen med Papua Ny-Guinea om å tillate dumping av gruveavfall i sjø, sier Gulowsen.

– Næringsminister Vestre svikter både naturen, lokalbefolkningen og fremtidige generasjoner, sier Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom.

Hun gjør det klart at Natur og Ungdom fortsetter sivil ulydighetssksjonen som har pågått siden 26. april. Gylver ble i går arrestert for å ha hindret gruveselskapets arbeid med å klargjøre tomten for bygging av industrianlegget på Engebø.

I avgjørelsen fra Næringsdepartementet står det at departementet ikke hadde adgang til å revurdere utslippstillatelsen, der Nordic Mining har fått tillatelse til å dumpe opptil 250 millioner tonn med gruveavfall i Førdefjorden. Samtidig skjerper næringsministeren miljøkravene i driftskonsesjonen med tre nye tilleggsvilkår som må oppfylles før gruvedriften kan starte. Andelen overskuddsmasser skal reduseres i alle prosesser og selskapet må utrede hvordan mest mulig av gruveavfallet kan tilbakefylles i dagbruddet. 

– Næringsministeren forsøker å gjemme seg bak at de ikke hadde lov til å revurdere sjødeponiet i denne prosessen. Det er helt feil, og en feig strategi. Dersom det har kommet nye momenter i saken skal departementet gjøre en ny og helhetlig vurdering. Samtidig er dette en ordentlig hjemmelekse til Nordic Mining, som må tilbake til tegnebrettet. I mellomtiden mener vi at de må stanse anleggsarbeidet på Engebø, sier Gylver.

Det finnes gode alternativer til sjødeponi. I stedet for å deponere avgangsmassene i fjorden, er dette en ressurs som kan brukes til flere ulike formål. Vi mener også at gruvedriften bør skje ved underjordsdrift med tilbakefylling av restmasser i gruveganger.

– Vi gir ikke opp kampen for Førdefjorden. Vi kommer til å fortsette arbeidet med å skape folkelig motstand mot dette prosjektet. Blant annet kommer vi til å opplyse Nordic Minings investorer og kunder om hvor ødeleggende denne gruvedriften er, sier Gulowsen.

– At man tillater dette i en nasjonal laksefjord henger ikke på greip. Tillatelsen gis på tvers av faglige råd og advarsler. Dette er å fremme en skitten industripolitikk, der man prioriterer kortsiktig økonomisk gevinst foran hensynet til naturverdier og ressurser som varer evig, hvis man forvalter dem rett, sier Anne-Line Thingnes Førsund, fylkesleder i Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane.

Hun påpeker at denne formen for gruvedrift er utdatert, ikke bærekraftig og den bryter også med Hurdalsplattformen, hvor det står at Norge skal utvikle verden mest bærekraftige mineralnæring.

Gruveavfallet vil inneholde store mengder finmalt stein, miljøgifter, mikroplast og kjemikalier som SIBX. Massene skal deponeres i sjøen utenfor Engebøfjellet. Det vil ramme livet i fjorden hardt. Førdefjorden er en frisk og artsrik fjord med store naturverdier.

Fire lakseførende vassdrag renner ut i Førdefjorden, som har et særskilt vern som nasjonal laksefjord. Området hvor deponiet er planlagt, er et viktig gyteområde for den truede kysttorsken. Førdefjorden har en rik bunnfauna, og det lever flere rødlistede og fredede arter i fjorden, som har gitt livsgrunnlag for folk i flere tusen år. I dag er Førdefjorden viktig for naturbaserte næringer som sjømatnæring, laksefiske og turisme.

Havforskningsinstituttet har frarådet å dumpe gruveavfall i Førdefjorden, og protestene fra fiskeri-, sjømat-, reiselivsnæringen og miljøorganisasjonene har vært sterke. Norges Fiskarlag og Sjømat Norge er blant dem som har engasjert seg. Det er også stor motstand mot gruveprosjektet lokalt. Hele 60 lokale næringsselskaper har undertegnet et opprop mot gruveprosjektet.

I den norske befolkningen er det stort flertall mot bruk av sjødeponi for gruveavfall. Ifølge undersøkelse Norstat utførte i desember 2021 sier 80 prosent nei til at gruveselskaper bør få lov til å deponere avfallsstoffer i sjø, slik det er planlagt i Førdefjorden og Repparfjord. Kun 9 prosent svarte ja. Det betyr at motstanden mot gruvedumping i sjø har styrket seg de siste årene. I en undersøkelse som TNS Gallup utførte i 2015 svarte 72 prosent nei til dumping av gruveavfall i norske fjorder.