Du er her:

Gravmyrt, invasiv art, kategorisert med "svært høy risiko" på Artsdatabankens fremmedartsliste. Foto: Selbe Lynn CC-lisens

En undersøkelse Naturvernforbundet foretok i 2019 viste at den invasive arten gravmyrt fortsatt ble solgt på norske hagesentre. Gravmyrt står i kategorien "svært høy risiko" på fremmedartslista som Artsdatabanken utgir. Foto: Selbe Lynn CC-lisens.

Naturvernforbundet ber hagesentre stanse spredning av pøbelplanter

Fremmede arter som invaderer nye områder og har en negativ økologisk effekt er blant de største truslene mot biologisk mangfold. Likevel har hagesentre og planteskoler over hele landet solgt mange slike planter gjennom en lang årrekke. Nå går Naturvernforbundet ut og ber bransjen ta ansvar.

– Vi oppfordrer alle hagesentre og planteskoler til å gå gjennom sitt sortiment og fjerne alle skadelige fremmede planter, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Til tross for at spredning av fremmede arter er et stadig økende problem i Norge og verden, er det mange som ikke kjenner til problematikken. Det mangler også kunnskap om hvordan artene spres med menneskelig hjelp, både bevisst og ubevisst. Fremmede planter er vekster som er hentet til Norge fra andre land. De aller fleste er helt harmløse, men noen sprer seg og kan invadere naturområder på bekostning av artene som lever der. Planter som rynkerose, lupin, platanlønn og kanadagullris gjør stor skade i norsk natur. En rekke arter i Norge er truet som følge av spredning av fremmede arter.

De siste årene har Naturvernforbundet undersøkt om invaderende fremmede planter fortsatt omsettes. Forårets undersøkelse viste at 20 av de aller verste skadegjørerne ble solgt i Norge. Dette er arter som Artsdatabanken har vurdert og plassert i kategorien «svært høy risiko» på Fremmedartslista. Det er i alt 129 planter i kategoriene «høy» og «svært høy risiko» på Fremmedartslista fra 2018.

– Vi oppfordrer alle hagesentre på det sterkeste til ikke å ta inn planter med svært høy eller høy risiko for salg i 2020. Hvis det allerede er bestilt, eller av andre grunner tas inn for salg, oppfordrer vi forhandlerne til å gi grundig informasjon til alle kundene som kjøper disse plantene, sier Ask Lundberg.

Informasjonen bør inneholde både hvilken risiko som er knyttet til platene, og hva hageeieren kan gjøre for å forhindre at planten sprer seg ut fra hagen. Dette gjelder også for arter med kategorien «potensielt høy risiko».

– Naturvernforbundet bistår gjerne med forslag til hvordan slik informasjon kan formuleres.

Vi har også en egen kampanje om «Den naturvennlige hagen» og anbefalinger på blant annet planter som er særlig bra for humler og andre pollinatorer, skriver Naturvernforbundet i et brev som nå er sendt til de største hagesenterkjedene.

Naturvernforbundet fant at følgende planter med svært høy risiko var til salgs i 2019: alaskakornell, alpeasal/breibladasal, blankmispel, blåhegg, blåleddved, fagerfredløs, gravmyrt, hybridbarlind, høstberberis, klasespirea, krypfredløs, krypmispel, kurvpil, platanlønn, praktmarikåpe, rognspirea, sitkagran, skogskjegg, sprikemispel og valurt. Fem av disse står på forbudslista som trer i kraft fra 2021. Vedlagt ligger et faktaark med alle resultatene fra Fremmedartsundersøkelsen 2019.

Artikkelen ble sist oppdatert: 20.05.2020