Lundefugl er blant artene som sliter når havet ikke er kaldt nok.

Lundefugl er blant artene som sliter når havene ikke er kalde nok. (Foto: Dany Sternfeld/Flickr.com/CC BY-NC-ND 2.0).

Når havet ikke er kaldt nok

Gjennom utslipp av CO2 og andre klimagasser til atmosfæren endrer vi klimaet på jorden. Dette har allerede dramatiske effekter for livet i havet langs norskekysten.

Dyrene som lever i havet har ulike krav til omgivelsenes temperatur, saltholdighet, lystilgang og en rekke andre faktorer. Noen liker å leve i de åpne vannmassene, mens andre er avhengig av frodig tareskog for å føle seg hjemme. Noen har ungene sine på land mens de selv drar på fisketur, mens andre har avkommet med seg hvor enn de drar. Noen dyr tar svømmemusklene fatt for å finne sitt foretrukne leveområde, mens andre er prisgitt havstrømmene for å komme seg rundt.

Livet i havet rømmer nordover

Når temperaturen på kloden stiger, stiger også temperaturen i havet. Og når mengden CO2 i atmosfæren øker, øker også mengden CO2 i havet. Et varmere og surere hav gjør at mange arter vil ønske å flytte på seg, i håp om å finne igjen akkurat de forholdene disse artene liker. Når havet blir varmere kan vi derfor forvente at mange arter på sikt trekker dypere i havet eller mot kaldere farvann – de vil trekke mot nord.

Ikke alle arter kan flytte på seg sånn i full fart. Krykkja, lundefuglen og alken er fugler som er sterkt knyttet til havet, men de har ungene sine på land i fuglefjellene. For å lykkes i å fø opp ungene sine er de altså avhengig av å finne nok mat i nærheten. Disse fuglene har i de siste tiårene hatt store problemer. Der de tidligere fant mat i store stimer er det nå bare smuler igjen.

Ekstremvær gir nedslamming

Klimaendringene fører til endrede værforhold her nord. Vi vil få kraftigere og hyppigere nedbør, noe vi allerede merker. På veien mot havet drar vannet med seg jord og støv, forurensing og skitt. Partikkelforurensningen gjør at sikten i havet blir dårligere, og dette betyr at sollyset ikke stråler like langt ned som det pleide å gjøre. Tangen og taren som lever i havet er helt avhengig av sollys, og derfor vil økt nedbør i Norge føre til at taren ikke vokser like dypt som den gjorde før.

Dårlig lystilgang er ikke den eneste klimatrusselen sukkertaren står ovenfor. Blir det for varmt i vannet på høsten dreper det taren direkte, og når partiklene legger seg på bunnen i et tynt slamlag klarer ikke unge tareplanter å finne noe sted å feste seg. All den økte nedbøren vil i tillegg mange steder føre til økt kloakkutslipp til havet, og til økt avrenning fra jordbruket.. Dette er dårlige nyheter for tang og tare, men tilsvarende gode nyheter for trådalgene og lurven. Høy tilførsel av næringsstoffene nitrogen og fosfor fører til oppblomstring av slike alger. Dette kveler tangen og taren.

Konsekvensene av at viktige levesteder som tareskogen blir ødelagt er færre kysttorsk, og en oppvoksende menneskegenerasjon som ikke kan skape de samme sommerminnene fra hytta som det foreldrene og besteforeldrene deres kunne.

Mange trusler

Klimaendringene er ikke den eneste trusselen mot livet i havet. Overfiske,  forurensing, utfyllingsprosjekter og andre inngrep spiser seg inn i havnaturen år etter år. I tillegg har vi andre påvirkninger som motorferdsel, skipstrafikk og marin støy. For mange arter er den samlede belastningen svært stor.

 


 

Artikkelen ble sist oppdatert: 23.03.2022

Nyheter

Urticina eques 02-05-2010 (3)
Vil ha livet tilbake i Oslofjorden

Krever forbud mot trålfiske

17.06.2022 | Sist oppdatert: 20.06.2022

Naturvernforbundet ber regjeringen om en omfattende redningsplan for å gjenopplive Oslofjorden etter flere tiår med overfiske og overgjødsling. Kraftfulle tiltak kan gi opptil 100 ganger mer fisk i fjorden. Forbud mot trålfiske og bruk av snurpenot er blant tiltakene forbundet går inn for.

IStock-683575358 foto andrej67 Istockphoto

Krever 30 prosent vern av havet

15.12.2020 | Sist oppdatert: 15.12.2020

30 prosent av havet må vernes innen 2030. Det er helt nødvendig for å redde arter og havområder for fremtidige generasjoner.