Du er her:


Foto: Nina Hansen

Villsnø

"Jeg ser det for meg. Om noen år vil kanskje mine barnebarn spørre meg: Var det ikke farlig å gå ut om vinteren bestefar, ut i den ville snøen?" Les Lars Haltbrekkens fortelling om villsnøen.

Språk er makt. Over tid påvirkes vi, skriver Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund, i dette innlegget om villsnø, som sto på trykk i Adresseavisen denne uken.

 

VILLSNØ

For et par uker siden var jeg på møte med arrangørene av ski VM i Oslo. Der lærte jeg et nytt ord. Villsnø. Ikke hørt ordet sier du? Ta en titt ut vinduet, sjansen er stor for at du ser flekker av villsnø som har kommet snikende innpå huset ditt i løpet av natta.

Villsnø er snøen som kommer dalende fra himmelen, den vi håper vi kan lage skispor i hver vinter. Den er ikke så farlig som den høres ut som. 

Hvordan i all verden har villsnø kommet inn i vokabularet vårt? Jo, det internasjonale skiforbundet (FIS) har strenge krav til kvaliteten på skiløypene som Northug, Bjørgen og andre ski stjerner skal gå på når de skal kives om VM gullet. Da kan ikke snøen være vill, den må være tam. For å tilfredsstille FIS sine krav må det lages store mengder kunstsnø, eller tamsnø om du vil.

VM-komiteen i Oslo er ikke de første som bruker ordet villsnø. Det ble først brukt i 1997, av daværende Holmenkollgeneral Rolf Nyhus. Lillejulaften ønsket han seg villsnø. Ønsket ble gjentatt i februar året etter, dagen før hadde det vært 15 pluss grader i Oslo. Men først 6. mars kom villsnøen.

Klimaforskerne forteller oss at det blir mindre villsnø i framtida, skisporten blir avhengig av kunstsnø. Kunstsnøen kommer snikende inn i språket og om noen år blir den bare snø. Mens snøen jeg er vokst opp med, den blir vill.

Det er ikke bare i skisportens verden det naturlige blir helt vilt. Vi må stadig finne nye ord for å forklare de helt naturlige ting. Som i fiskeriene. Etter at oppdrettsnæringa kom, fikk vi villaksen. Eller altså, den kom ikke, den hadde egentlig vært der hele tiden, kjent som laks. Når oppdrettslaksen, eller pelletslaksen, som jeg liker å kalle den, begynte å rømme fra merdene, måtte vi skille laksene fra hverandre. Vi måtte slutte å snakke om laks. Det ble villaks og oppdrettslaks. Og når oppdrettet av andre fiskeslag kom innførte vi begrepet villfisk. Villfisken er den som svømmer utenfor merdene i fjordene og havet vårt.

Etter mange år med utstrakt bruk av kunstgjødsel i landbruket fikk vi en gjeng som ville lage mat uten kraftfor eller kunstgjødsel. De ville bruke naturens egne råvarer. Vi fikk økologisk landbruk. Som egentlig er det landbruket vi har drevet lengst på denne kloden. Men, da het det bare landbruk. Nå har vi landbruk og økologisk landbruk.

Vi har villrein, villbringebær, villmark og villmenn. I kraftutbyggingskretser går visstnok elver uten kraftverk under tilnavnet vill-TWh.

Det sies at tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga, i en kommentar til at mange forestiller seg Finnmarksvidda som uberørt villmark, en gang sa at vidda er et samisk kulturlandskap og ingen villmark. Så la han til at han sjøl ikke var noen villmann.

Språk er makt. Over tid påvirkes vi. Det ville er noe fjernt, i noen tilfeller blir det halvveis farlig. Noe av det skjønner vi at må beskyttes, og kanskje kan det beskyttes ved at vi bruker vår fantastiske teknologi til å produsere en teknisk avart, en kopi. Som pelletslaksen. Men, det står ikke stemplet verken ”Norsk pelletslaks” eller ”Norsk oppdrettslaks” på pakkene vi sender rundt om i hele verden. Oppdrett er tatt bort, bare laksen er igjen. Om noen år glemmer vi kanskje hele oppdrettsanlegget, og pelletslaksen overtar for villaksen og blir laks her også, ikke bare i Japan.

Jeg ser det for meg. Om noen år vil kanskje mine barnebarn spørre meg: Var det ikke farlig å gå ut om vinteren bestefar, ut i den ville snøen? Den var vel ikke helt tam?

Tilslutt, skriv inn villsnø og sørg for at maskina leser korrektur på det du har skrevet. Maskina mi lot villsnøen legge seg fritt.

Artikkelen ble sist oppdatert: 28.10.2010