Du er her:

Naturlig onsdag 5. mars 2014

Grønn hverdag for alle?

Organisasjonen ”Grønn hverdag” hadde som formål å gjøre det enklere for folk flest å handle miljøvennlige i hverdagen. Dessverre gikk Grønn hverdag konkurs i vinter, men Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet gikk sammen om å kjøpe konkursboet, for å sikre den grønne hverdagens fremtid. For å diskutere veien videre inviterte Naturvernforbundet Hordaland en statsviter, en samfunnspsykolog og vår nye samarbeidspartner, Framtiden i våre hender.

Onsdag 5. Mars 2014 var det atter duket for Naturlig onsdag for Naturvernforbundet i Hordaland. Møteleder, Kristin Hildre Rørvik, var ikledd en passende grønn kjole, tatt i betraktning at kveldens tema var ”Grønn hverdag for alle?”.

Organisasjonen ”Grønn hverdag” hadde som formål å gjøre det enklere for folk flest å handle miljøvennlige i hverdagen. Dessverre gikk Grønn hverdag konkurs i vinter, men Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet gikk sammen om å kjøpe konkursboet, for å sikre den grønne hverdagens fremtid. For å diskutere hvor veien bør gå videre for Grønn hverdag, inviterte Naturvernforbundet Hordaland Thor Øivind Jensen, førsteamanuensis ved Institutt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap (UiB), Daniel Hanss, postdoktor ved Institutt for Samfunnspsykologi (UiB), Nina Høeg og Thea Marie Kvam, fra Framtiden i våre hender Bergen, og vår egen Nils Tore Skogland, daglig leder i Naturvernforbundet i Hordaland.

 

Statsviter Thor Øivind Jensen har troen på forbrukermakt

Først ut var Thor Øivind Jensen. Han begynte med å ta fatt på maktstrukturene mellom forbrukere og produsenter. I norsk politikk er det produsentene som har størst direkte makt, mens forbrukerne ikke har noen politisk eller organisatorisk innflytelse hevdet han. Forbrukerne kan imidlertid påvirke gjennom de produkter de velger. Dersom 10 prosent av forbrukerne gjør ”ukonvensjonelle” valg, vil det være tilstrekkelig for en omlegging av produksjonen. Produsentene er nemlig sårbare for forbrukernes valg og må tilnærme seg disse på best mulig måte. Markedet er svært sensitivt for negativ omtale og boikott av produkter. Dette er derfor meget virkningsfulle pressmidler fra forbrukerne, hevdet Jensen. Markedet må legge listen tilstrekkelig høyt hva etisk standard angår. Ulike grupper i samfunnet viser seg å ha større makt enn andre. Unge kvinner med høy utdanning har høyere etisk standard og omtanke for miljø og arbeideres forhold. En annen tendens virker å være gjeldende hos de yngre konsumentene. Mens dagens ungdom har mye kunnskap knyttet til miljø, har de liten tro på at deres valg kan utgjøre noen forskjell, mente Jensen.

Thor Øivind Jensen, førsteamanuensis ved Institt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap. Han har blant annet bidratt til boka "Forbruk. Lyst, makt, iscenesettelse eller mening?"
Thor Øivind Jensen, førsteamanuensis ved Institt for administrasjons- og organisasjonsvitenskap. Han har blant annet bidratt til boka "Forbruk. Lyst, makt, iscenesettelse eller mening?"

Jensen tok så for seg konkrete råd med valg av produkter. Valg av ”dyre klær” kan ha høyere kvalitet og brukes mindre, og dessuten er sannsynligheten mindre for dårlige arbeidsvilkår hos de respektive fabrikker. Videre påpekte han en trend i samfunnet i retning av å reparere fremfor å kaste. Han nevnte eksempler på at antall skomakere har økt i omfang den siste tiden. Andre miljømotiverte tiltak kunne virke mot sin hensikt. Jensen nevnte eksempler som elbil og varmepumpe som velges ut fra at disse er gode/trendy miljøvalg, mens bruken gjerne ikke er like gjennomtenkt. Elbilen kan være et positivt bidrag dersom den erstatter bil med konvensjonell forbrenningsmotor. Mange har likevel valgt å beholde den gamle bilen, og elbilen blir dermed redusert til et ekstra luksusgode. Tilsvarende har ikke varmepumpen fullt ut erstattet andre mer miljøforurensende energikilder og bidrar ofte til økt varmebruk. Jensen berørte også europeisk innflytelse på det norske markedet. EU tillater ikke at den norske stat aktivt bekjemper ”langreiste produkter”, men holder åpent for at de kan støtte organisasjoner, slik som Grønn hverdag, promoterer mer klimavennlige produkter.

 

Generelt hevdet Jensen at verdiene er gode hos norske forbrukere. Avslutningsvis ble det blant publikum nevnt hjelpemidler som ”handlelisten”, en applikasjon for innkjøp av varer. Tips til gode miljømessige valg kan nemlig implementeres i applikasjoner og på nettsteder, og dermed gjøre det lettere å handle miljøvennlig.

 

Sosiale normer er sterkere enn økt kunnskap alene

Neste ut var Daniel Hanss. Han tok for seg ulike psykologiske faktorer knyttet til valg av økologiske produkter. Han mente at sosial påvirkning hadde en formidabel effekt på produktvalg. Holdninger og valg hos en person tilhørende en gruppe, kan smitte over på andre personer i gruppa. Kampanjer som kun bygger på å formidle kunnskap om hvilke atferd teller som miljøvennlig pleier å være lite virkningsfulle hevdet Hanss. Derimot tyder forskning på at kampanjer som bygger på sosial påvirkning – for eksempel gjennom å henvise til at andre personer utfører en atferd – har en effekt.

Hanss så også på betydningen av å tilpasse informasjonen til de gruppene som det er ønskelig å nå. Forskning tyder på at sosiale normer (f.eks. det å henvise at andre personer utfører en atferd) har større effekt på mennesker hvis den referansegruppen som man bruker er lik målgruppen. Hvis målet er å motivere folk på Laksevåg til å kildesortere kan man kan informere om at:

"75% av personene som bor på Laksevåg (ditt nabolag) kildesorterer"

eller

"75% av personene som bor på Fana kildesorterer"

Antakelsen er at a) folk som bor på Laksevåg synes at de har mer i felles med andre som bor i samme bydel (nabolag) enn med folk som bor i et annen bydel; b) Basert på forskning vil det derfor være trolig at første versjon har større effekt på de som bor på Laksevåg, fordi den gruppen som man beskriver er lik den som man prøver å motivere.

 

Byttefester bidrar til bevisstgjøring

Etter Hanss innlegg fortalte Nina Høeg og Thea Marie Kvam fra Fremtiden i våre hender om hvordan Framtiden i våre hender Bergen jobber for å fremme miljøvennlig forbruk. De snakket varmt om ”byttefestene” som har økt i popularitet den siste tiden, også hos den ”vanlige forbruker”. Deres ambisjon er å ta miljøvalget tilbake til folket, fremfor å la det være et teknisk høytsvevende fenomen som folk flest ikke greier å forholde seg til. Byttefestene øker bevisstheten om forbruk og miljø hevdet de. ”Brenn kleskjedene” ble nevnt som et eksempel på en kampanje iverksatt for å ramme utnytting og lave lønninger på fabrikkene til en del klesprodusenter. Offentliggjøring av produsenter ble benyttet for å legge press på dem med klanderverdige arbeidervilkår.

Fra venstre Kristin Hildre Rørvik, prosjektmedarbeider i Naturvernforbundet Hordaland, Daniel Hanss, postdoktor ved Institutt for samfunnspsykologi, Nils Tore Skogland, daglig leder i Naturvernforbundet Hordaland og Nina Høeg, Framtiden i våre hender Bergen.
Fra venstre Kristin Hildre Rørvik, prosjektmedarbeider i Naturvernforbundet Hordaland, Daniel Hanss, postdoktor ved Institutt for samfunnspsykologi, Nils Tore Skogland, daglig leder i Naturvernforbundet Hordaland og Nina Høeg, Framtiden i våre hender Bergen.

Miljøvennlige valg i hverdag, jobb og politikk

Til slutt var det leder av Naturvernforbundet Hordaland, Nils Tore Skoglands tur. Han innledet med å sammenligne ”to verdener” innenfor bærekraftig miljøvalg. På den ene siden finnes den politiske verden hvor store miljøløft ofte sitter langt inne. Handlingsverden utgjør motpolen til den politiske verden hevdet Skogland. Her finnes konkrete løsninger som til sammen kan utgjøre en stor forskjell. Som de andre innleggsholderne var inne på tidligere har konkrete handlinger hos forbrukerne en god signaleffekt også politisk.

 

Skogland delte våre handlingsalternativer i tre:

  1. Konkrete handlinger (for eksempel sykling og erstatte oljefyr med fornybare oppvarmingsløsninger)
  2. Politisk valg (kommunale-/fylkestingsvalg og Stortingsvalg)
  3. Valg av arbeidsplass

 

Konkrete handlinger ble nevnt tidligere, så Skogland avsluttet med å understreke viktigheten av handlingsalternativ 3. Ikke velg en bransje som forurenser og som ikke har en fremtid, utfordret Skogland. Oljebransjen er ikke en fremtidsrettet næring og vil til syvende og sist måtte bøte i form av hardere avgiftsbeskatning på grunn av den skade den har voldt miljøet mente Skogland.

 

Vil beholde "Grønn hverdag"

Kvelden ble avrundet med en diskusjon rundt fremtiden til ”Grønn hverdag”. Skal dette være et satsningsområde og hvordan skal det brukes i det videre arbeidet mot et mer bærekraftig forbrukersamfunn. Det var bred enighet om å vedlikeholde nettsiden som kan gi den vanlige forbruker konkrete tips i hverdagen. Det var stor stemning i salen for at Framtiden i våre hender samarbeidet om nettsiden, fremfor å splitte den opp. Det ble også foreslått og utvide samarbeidet til blant annet Natur & Ungdom. Ved å samarbeide kan de ulike organisasjonene bidra med sin ekspertise og man kan holde et høyere aktivitetsnivå på nettsidene.

Nyheter

Oystesevassdraget-reddet

Regjeringen bevarer Øystesevassdraget

28.08.2017

Regjeringen gikk i dag inn for å bevare det unike Øystesevassdraget i Hordaland. Enestående elvenatur er nå reddet. – Dette er en stor seier! Øystesevassdraget er en nasjonal perle, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Viser fra 1 til 4 av totalt 107 artikler