Du er her:

  • Hordaland
  • Fremtidens Hus – Naturlig, aktivt eller passivt?
Gode foredrag og interesserte tilhørere på Naturlig onsdag om fremtidens hus 2. mai.

Gode foredrag og interesserte tilhørere på Naturlig onsdag om fremtidens hus 2. mai. Foto: Jorunn Vallestad

Fremtidens Hus – Naturlig, aktivt eller passivt?

Denne onsdagen var vi i nye lokaler på Krystall i Kong Oscarsgate 16. Den stemingsfulle salen bakerst i kaféen ble raskt fullt opp mens fordragsholderne gjorde seg klare til kveldens tema, fremtidens hus.

Første foredragsholder var Johan Lövstedt, arkitekt i Asplan Viak. Han gav oss et innblikk i de mest fremtredende konseptene for bygging av energibesparende bygg. Redusert energiforbruk og mer klimavennlige bygg var nøkkelord denne kvelden, og har også blitt reflektert i Klimameldingen fra staten, hvor det er lagt fram krav om passivhusnivå i nybygg innen 2015.

Det er flere hustyper knyttet til redusert energiforbruk. Lavenergihus er bygg som er godt isolert og med energibehov under 100 Kwh/m2, som så og si er stardard i nybygg idag. Neste skritt på veien til et mindre energikrevende bygg er passivhus, som har større krav til isolasjon, varmegjenvinning og -installasjoner. Et viktige punkt her er at disse to byggtypene ikke nødvendigvis er miljøvennlige, selv om de er energibesparende, grunnet byggningsmaterialene. Det er bygget flere passivhus og –bygninger i Norge, blant annet oppfyller nye Søreide Skole i Bergen kravet til passivbygg. Neste skritt er plusshus, som går ut på å gi mer energi tilbake enn det som er brukt i konstruksjonen. Det er flere eksempler på denne type hus i Danmark og Tyskland, med solpaneler, solfangere og jordvarme. Den siste hustypen er aktivhus, som er et mer naturlig bygg enn de som er nevnt over. Ideen her er at huset skal puste fritt, uten behov for ventilasjon, og være bygget med naturvennlige materialer.

Johan gikk videre med å presentere flere eksempler på kreativ tenkning innen bygg fra både Norge og utlandet, og tok opp diskusjonen rundt utbygging av Bergen for å få plass til den økende befolkningen. Et nøkkelord i presentasjonen var også transport, som er svært energikrevende, og som må inkluderes i planene for utbygging i byen. Etter foredraget var det mange spørsmål, og tydelig at mange av de nærmere 50 oppmøtte satt inne med mye kunnskap. Diskusjonen gikk etter hvert over til rehabilitering av eksisterende bygg, noe som innebærer store utfordringer. Et annet tema som ble påpekt er at byggesektoren har fått ansvar for å ta mye av løftet i statens klimamelding, mens transport- og oljebransjen slipper relativt billig unna i forhold. Det hersker stor enighet om at energibehovet øker og noe må gjøres, og byggesektoren kan sette et godt eksempel. Energi må utnyttes mer effektivt!

Neste innslag var fra Ole Mathias Lygren, fra Idealbygg, en bedrift som fokuserer på energibesparing, miljøvennlighet, design og god kvalitet i bygg. Idealbygg står bak den første eneboligen med passivhusstandard i Bergen, og Lygren tok oss gjennom prossessen fra fundamentet ble lagt og til installering av energiskapende elementer. Tomten var relativt liten, og hadde fokus på å bygge miljøvennlig og energibesparende. Blant annet ble så mye tre som mulig brukt under byggingen, og det fra lokale kilder, både for å redusere CO2 avtrykket, og for å minimere bruken av kjemiske sammensetninger i huset. Betong med lavt CO2 avtrykk ble benyttet, og trefiber ble brukt til isolasjon. Flere elementer som kan by på problemer under bygging av passivhus ble gjennomgått, deriblant taket, isolasjon, brannhindring, tetthet, ventilasjon og overoppheting. Lygren avsluttet presentasjonen med en oversikt over energisystemet i huset, som er ett system med en kombinasjon av energikilder, derav solfangere, varmepumpe, og helautomatisk pelletsovn. Huset har en gjenvinningsgrad på 93%, med muligheter for å stille temperaturen på hvert eneste rom. Det er kun vannbåren varme i ”komfortsonen”, altså stuen og badet, men en vannbåren kolbe til ventilasjonspunkt i hvert rom tillater mer besparende bruk av energi til oppvarming. Flere detaljer kan hentes hos passivhuset.no. Også denne presentasjonen ble fulgt av mange gode spørsmål, der tema hovedsakelig dreide seg rundt luftfuktighet og ventilasjon.

Sistemann ute denne kvelden var Timor Idrisov, leder i Little Earth, Naturvernforbundets partnerorganisasjon i Tadsjikistan. Hovedprosjektet til Little Earth er knyttet til Naturvernforbundets skoleprosjekt SPARE. Dette prosjektet blir støttet av Naturvernforbundet gjennom midler fra UD. Prosjektet går ut på energieffektivisering i skolebygg, noe som har et stort potensiale i landet.

Idrisov presenterte først utfordringer innenfor bygg og energi i Dushanbe, hovedstaden i Tajikistan. Her lever ca 65% av befolkningen under fattigdomsgrensen, og energitilførselen er upålitelig, noe som resulterer i strømbrudd flere ganger daglig. Noen ganger kan strømbrudd vare i flere dager eller uker. Lange perioder uten strøm påvirker utdanningsmuligheter og offentlig sektor, som f.eks. sykehus.

Landet består hovedsakelig av fjellområder, og 96 % av energien er hydroelektrisk. Til gjengjeld må 95 % av olje og gass importeres. Hovedstaden Dushanbe har litt under 1 million innbyggere og konsumerer 30% av landets energi. Byen opplevde kraftig vekst etter andre verdenskrig og fram til Sovietunionens fall. Utbygging under soviettiden var sparsommelig og uten fokus på kvalietet og energibruk, ettersom dette var subsidiert av staten. På grunn av dette har byen nå store energikrav fra dårlig isolerte bygninger og nedbrutte og gamle sentralvarmesystemer. I tillegg fører politiske problemer med nabolandene til en redusert energitilførsel. En beregning viser at mer enn 95% av alle bygninger ikke møter nåværende energistandarder, og landet bruker mer enn fem ganger mer energi i gjennomsnitt enn EU. Det er foreløpig ingen mål for hvor effektivt energien brukes, og ingen offisiell energiforvaltningsplan. Det bygges flere hus for å møte befolkingsveksten, men energiforbruket blir ikke tatt i betrakting, noe som gjør at energiforespørselen kommer til å øke drastisk.

Idrisov presenterte et halmhusprosjekt som Little Earth har implementert i landsbyen Choryakorroni Dara, med støtte fra Naturvernforbundet i Norge. Et kriterium for byggingen var at kun lokale materialer skulle brukes, og at lokalsamfunnet måtte bidra med arbeid. Samtidig ble det organisert aktiviteter med energisparing som tema. Gulvet ble isolert med et 20cm tjukt lag porøse steiner, og veggene bygget med halm som isolerer godt om vinteren, og som puster om sommeren. I et område hvor temperaturen går fra -15 til 40/50 grader er dette viktig. Halm er også lett tilgjengelig i rurale strøk, den er et fleksibelt byggemateriale, og når den blir kompakt pakket så forhindrer den brannfare. Halmen varer også lenge. Energien til bygget kommer nesten utelukket fra solenergi. Selv om folk var litt motvillige til prosjektet i begynnelsen, har det blitt svært godt mottatt i samfunnet, og fungerer nå som en helsestasjon.

En ny diskusjonsrunde viste at flere var svært engasjerte i saken om fremtidens hus, og mange hadde sterke meninger om hvilken retning byggebransjen bør ta. Etter en oppfordring om å bli med i Naturvernforbundets byggruppe ble kvelden avsluttet med informasjon om neste Naturlig Onsdag, 6. mai. Da kan du finne ut hva som er så spesielt med hule eiker, og påfølgande søndag kan du bli med på søndagstur der vi kartlegger hule eiker i Kanadaskogen. Vel møtt!

Artikkelen ble sist oppdatert: 06.09.2017

Nyheter

Prosjektkoordinator Synnøve Kvamme, Naturvernforbundet Hordaland
Plastjakten:

Ryddeaksjoner for studenter

Denne høsten arrangerer vi ikke mindre enn 6 plastryddeaksjoner for studenter i Bergen sammen med Naturvernstudentene. Er du student og har lyst til å gjøre en innsats for miljøet er du hjertelig velkommen!

Hatten dugnad
Prosjekt: Bevaring gjennom skjøtsel

Bli med oss å restaurere av kystlyngheia på Rapeneset

Har du lyst til å drive med praktisk naturvernarbeid? Da må du bli med oss på dugnad. Sammen bidrar vi i den nasjonale innsatsen for å fjerne fremmede treslag, samtidig som vi bevarer et svært viktig kulturminne- og friluftsområde.

KVanndalselva

Kvanndalselva går fri!

25.06.2020 | Sist oppdatert: 30.06.2020

Det blir ikke vannkraftutbygging i Kvanndalselva. Kartleggingsrapport avdekket 15 rødlistede arter langs hele elveløpet.

Viser fra 1 til 4 av totalt 500 artikler