Du er her:

  • Hordaland
  • Hvordan få en hage fri for hagerømlinger
Foto av F. D. Richards, via Flickr.

Foto av F. D. Richards, via Flickr.

Den naturvennlige hagen

Hvordan få en hage fri for hagerømlinger

Det har lenge vært snakk om at enkelte importerte hageplanter kan være et problem for naturen. Men hvorfor er noen arter problematiske, mens andre ikke er det? Og hvilke arter bør du unngå i hagen din? Det får du svar på her.

Bli med i konkurransen vår Facebook. 1) Fjern en fremmed, skadelig art fra hagen din. 2) Legg inn før og etter bilder i kommentarfeltet under, eller send en mail til hordaland@naturvernforbundet.no. Bli med i trekningen av 10 gavekort fra Plantasjen à kr. 500,- Del og tagg gjerne en hagevenn. Vinnere trekkes mandag 16 august.

Gå direkte tilRusseblåstjerne | Krypfredløs | Filtarve/Sølvarve | Gravmyrt | Hagelupin Fagerfredløs | Skogskjegg Kjempespringfrø Rynkerose | Rødhyll | Gyvel | Bulkemispel 

Her kan du laste ned hele kampanjen

Hva gjør en plante til en trussel i naturen?

På hagesentre, planteskoler og i blomsterbutikker finner vi mange flotte fristelser vi vil pynte hjemmene og hagene våre med. Veldig mange av disse plantene kommer fra andre land, og de fleste prydplanter man får kjøpt er kultivarer. Kultivarer er planter som er dyrket frem av oss mennesker for å frem de egenskapene og utseendet vi ønsker oss. Ofte har de også egenskaper som gjør dem motstandsdyktige mot sykdommer og skadedyr eller at de er lett å dyrke og krever lite stell. Kultivarene som selges her hos oss tåler gjerne godt de kalde og våte klimatiske forholdene for at de skal være gode hageplanter. Det er spesielt disse som kan overleve og lage egne bestander her til lands, dersom de kan spre seg gjennom spiredyktige frø,  knolldeling eller klonal vekst. 

Derfor er det herdighet, konkurranseevne og evne til å spre seg man må se etter dersom man skal vurdere hvilke planter du bør ha i hagen din.  Noen fremmede planter har så stor spredningsevne og motstandsdyktighet at de kan utgjøre en trussel for naturmangfoldet ved at den sprer seg til naturen og utkonkurrerer andre arter. Disse plantene vil vi helst unngå å bruke. 

Heldigvis har noen gjort jobben for oss 

Lurer du på hvor du kan finne ut om en plante kan være skadelig for naturen? Et ekspertpanel i Artsdatabanken gjør vitenskapelige vurderinger av hvilke arter som utgjør en trussel for norsk natur. Info og risikovurdering av de fremmede artene blir publisert i Fremmedartslisten 2018 på artsdatabanken.no, og kan brukes av alle. Neste fremmedartsliste blir publisert i 2023. 

Hvordan fungerer fremmedartslisten?

Ekspertene gjør grundige objektive og kvantitative risikovurderinger av fremmede arter basert på dokumentert datagrunnlag og kartlegginger. Det er ni kriterier som ligger til grunn for vurderingene, (samlet i to begreper økologisk effekt og invasjonspotensiale, se ordforklaring) og det er arter som har etablert seg i Norge etter år 1800 eller som trolig vil etablere seg i løpet av 50 år som blir risikovurdert.

Invasjonspotensiale og økologisk effekt er de viktigste parametrene som avgjør om en fremmed plante utgjør en risiko for naturmangfold eller ikke. Samtidig skal planten kunne videreføre levedyktige bestander i over 10 år før den anses som en risiko. Det er hvor høyt arten scorer på disse punktene som avgjør hvor høy risiko planten har for å skade naturmangfoldet. 

Arter som utgjør en risiko for naturen har fått risikostatus SE (svært høy risiko), HI (høy risiko), PO (potensiell risiko), LO (lav risiko) og NK (ingen kjent risiko). Arter merket med NR er ikke risikovurdert. Det er artene som er vurdert med svært høy og høy risiko som vi først og fremst ønsker at ikke skal spre seg mer i naturen. Har du slike arter vil vi oppfordre til å fjerne planten og kaste røtter og plantedeler i restavfallet. Da unngår vi ytterligere spredning til naturen. 

Legg også merke til at arter som er merket PO har potensiale til å utgjøre en risiko i fremtiden. For noen arter har stort spredningspotensiale og økologisk effekt dersom de sfår anledning til å sprer seg, men de har ikke blitt plantet i tilstrekkelig grad og har derfor ikke spredd seg så mye ennå. Her kan  føre- var- prinsippet være klokt å bruke. Prøv å unngå arter med potensiale for å havne på fremmedartslisten i fremtiden der det er mulig. 

Merk også at ikke alle fremmede planter er skadelige for naturen. Men det er også noen arter som kan være skadelige for naturen selv om de ikke er risikovurdert. 

Hva kan du som bevisst hageeier gjøre?

Likevel kan fremmedartslisten være tungvint å bruke når du skal anskaffe nye planter hos hagesenteret eller får avleggere fra en hagevenn, eller om du vil rydde vekk fremmede og skadelige planter fra hagen din. Vi har derfor valgt ut et knippe vanlige hageplanter fra fremmedartslisten som er vurdert til høy risiko eller svært høy risiko. Disse er værstingene, så finner du dem i din hage anbefaler vi deg derfor å fjerne dem. Erstatt dem gjerne med natur- og pollinatorvennlige planter. 

Dersom du ikke ønsker å fjerne plantene helt, er det svært viktig at du hindrer at de sprer seg ved å være nøye med at ikke frøproduksjonen fra disse plantene får satt i gang. 

Det også veldig viktig at du alltid kaster planterester i restavfallet og ikke i hagekompost eller som hageutkast. Dette er dessverre er den vanligste årsaken til at fremmede arter sprer seg i naturen. 

Det er også viktig å vise hagesentrene at du ønsker å unngå fremmede planter, for forbrukermakten er større enn du tror. Etterlys god og synlig merking av fremmede arter der du handler og spør etter trygge og naturvennlige planter. 

4 tommelfingerregler

  1. Ikke anskaff planter med risikokategori SE, HI eller PO til hagen din. Spør etter naturvennlige planter hos ditt hagesenter. 
  2. Har du en fremmed skadelig plante i hagen, fjern alle plantedeler og kast i restavfallet eller lever inn forsvarlig til nærmeste renovasjonsselskap. Sørg for å informere om at det er skadelige planter du leverer inn og at det ikke må komposteres. 
  3. Kast aldri planterester ut av hagen, enten planten er på fremmedartslisten eller ikke.
  4. Fjern blomsterstander før de går i frø og begrense spredning av vekst i og ut av hagen. 

 
Lurer du på hvilke planter du har i hagen? Bruk Artsdatabanken sin artsapp Artsorakelet,  appene PlantSnap eller PlantNet. Du kan også spørre andre på Facebook-grupper som Hva er dette? 

Ordforklaring 

Knolldeling: En knoll er en oppsvulmet del av stengel eller rot. Dersom deler av knollen brekker eller faller av vil de vokse en ny plante fra denne.

Klonal vekst: Planter kan spre seg ved at de lager nye planter ved hjelp av rotutspringere, knoller eller plantedeler som brekker av og lager nye røtter og øvrige plantedeler. 

Invasjonspotensiale er hvor vidt en art sprer seg og overlever i naturen eller naturaliserer seg. Invasjonspotensialet beregnes ut fra plantens levedyktighet (om den har evne til å overleve og formere året rundt, ekspansjonshastighet (hvor raskt arten vil kunne spre seg i meter) og kolonisering av naturtype, dvs. hvor stor andel av en naturtype arten kan etablere seg i. 

Obs: i kampanjen har vi kalt 'invasjonspotensiale' for 'spredningsfare'.

Økologisk effekt sier noe om hvor mye arten forstyrrer den økologiske balansen der den etablerer seg. Økologisk effekt forteller om den negative effekten den fremmede arten har på truede- eller nøkkelarter, på øvrige stedegne arter, på truede eller sjeldne naturtyper, effekter på øvrige naturtyper, overføring av genetisk materiale og overføring av parasitter og patogener (skadelige mikroorganismer) til stedegne eller truede arter.  

Obs: i kampanjen har vi kalt 'økologisk effekt' for 'forstyrrer naturen'.


Hagesentrenes ansvar

Takk til alle hagesentre som har fjernet en rekke fremmede skadelige planter i sitt sortiment. Undersøkelser vi har gjort viser likevel at det fremdeles finnes noen fremmede, skadelige planter i salg. Vår oppfordring til alle som distribuerer planter til utendørs bruk:

  • Driv på en sånn måte at virksomheten ikke er til skade for biologisk mangfold.
  • Ta alle fremmede skadelige hageplanter ut av sortimentet.
  • Selg heller plantearter som ikke er vurdert til potensiell høy, høy og svært høy risiko i fremmedartslister.
  • Kjøp varene deres hos lokale gartnere som produserer hageplanter av varianter som finnes naturlig i Norge.
  • Satser på norskproduserte prydplanter for å hindre tilførselen av blindpassasjerer i forbindelse med planteimport.  
  • Ikke selger skadelige sprøytemidler og plantevernmidler.
  • Reduserer omsetning av torvholdig jord og øker omsetning av torvfri jord. 
  • Fremmer salg av insektsvennlige planter og frøblandinger tilpasset hver region. 

Forbud mot 28 fremmede planter

Miljødirektoratet har innførte forbud mot 28 fremmede skadelige karplanter. Det betyr at det ikke er lov å selge, dele, eller spre disse plantene. Har du noen av disse plantene i hagen din vil vi anbefale å fjerne de og kaste alle plantedeler i restavfall eller levere inn til destruksjon hos renovasjonsselskap i din kommune. 

Den fullstendige listen over de forbudte plantene: 

  • Alaskakornell (Swida sericea)
  • Alpegullregn (Laburnum alpinum)
  • Balsampoppel (Populus balsamifera)
  • Blomstermispel (Cotoneaster monopyrenus)
  • Dielsmispel (Cotoneaster dielsianus)
  • Filtarve (Cerastium tomentosum)
  • Gravbergknapp* (Phedimus spurius)
  • Grønnpil (Salix x fragilis)
  • Gullregn (Laburnum anagyroides)
  • Hagelupin (Lupinus polyphyllus)
  • Hybridslirekne (Reynoutria xbohemica)
  • Høstberberis (Berberis thunbergii)
  • Jærlupin (Lupinus perennis)
  • Kanadagullris (Solidago canadensis)
  • Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzium)
  • Kjempegullris (Solidago gigantea)
  • Kjempeslirekne (Reynoutria sachalinensis)
  • Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera)
  • Parkslirekne (Reynoutria japonica)
  • Prydstorklokke (Campanula latifolia macrantha)
  • Rynkerose (Rosa rugosa)
  • Sandlupin (Lupinus nootkatensis)
  • Sibirbergknapp (Phedimus hybridus)
  • Sprikemispel (Cotoneaster divaricatus)
  • Sølvarve (Cerastium biebersteinii)
  • Tromsøpalme (Heracleum persicum)
  • Vasspest (Elodea canadensis)
  • Smal vasspest (Elodea nuttallii)

Les mer om hvordan du kan fjerne fremmede skadelige karplanter

Hagerømlinger med høy eller svært høy risiko 

Russeblåstjerne - Othocallis siberica 

ImageRisikovurdering: Høy risiko (HI) - stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Russeblåstjerne er en nydelig, men hardfør løkplante i aspargesfamilien som finnes naturlig i Sørvestlige Russland, Kaukasus, Tyrkia, Syria og Iran. 

Den har hengende mørkeblå klokkeformede blomster som er rundt 2,5 cm store. Kronbladene har en mørk midtlinje på kronbladene og hvit spiss og pollenknappene er gråblå. Russeblåstjerne har 2-4 smale og glinsende grønne grunnblad. 

Russeblåstjerne blir gjerne brukt som en tidligblomstrende vårplante siden den blomstrer allerede i mars- april. Den kan danne store tepper og har derfor også blitt brukt som bunndekke i bed eller under trær og rhododendron. 

Planten sprer seg ved hageutkast og egenspredning fra frø og løker. Maur kan også bidra til spredning ved at de bærer med seg frøene. Dersom Russeblåstjerne sprer seg i naturen, kan den raskt danne store tepper på næringsrik grasmark og i åpen skog da den har et stort invasjonspotensiale. Den kan dekke store deler av skogbunnen og på denne måten har den en viss fortrengningseffekt på andre arter. 

Ditt ansvar: 

  • Hageeier er ansvarlig for at planten ikke sprer seg utenfor hagen. Det beste er å fjerne planten og erstatte den med en insektvennlig plante isteden. 
  • Siden russeblåstjerne er en løkplante, er det viktig å fjerne hele løken og eventuelt små røtter. Gjør gjerne dette før den går i blomst for å hindre ytterligere frødannelse. Prosessen må trolig gjentas ettersom det kan ligge planterester igjen i jorda. 
  • Det er lurt å fjerne blomsten for den går i frø. Kast hele blomsten med eventuelle frø i restavfallet. 
  • Planten skal heller ikke kastes i komposten, eller andre steder hvor den kan forville seg i naturen.
  • Som et godt alternativ kan du isteden plante rutelilje – Fritillaria meleagris. Det er en gammel hageplante som kan forvilles, men den klarer ikke danne bestander som overlever over 10 år. Den er heller ikke like spredningsdyktig som russeblåstjerne. Derfor regnes rutelilje ikke som en risiko. I tillegg er rutelilje et elsket innslag i hagen av humler. Og vakker er den også. 
  • Hvis du ønsker en vårblomst i samme farge som russeblåstjerne kan forglemmegeisøster – Brunnera macrophylla være et godt alternativ. 

 

ImageImageImageImageImageImageImageImage

 

 

Krypfredløs (Lysimachia nummularia L.)

ImageInvasjonspotensiale: Svært høy risiko (SE) - middel økologisk effekt.

Krypfredløs er en plante fra Europa og Kaukasus som raskt sprer seg til naturen og fortrenger andre arter og de hjemlige artene hjemlige arter blir utkonkurrert der den etablerer seg i naturen. Krypfredløs er en markdekkende plante som kommer tidlig opp på våren. For en mer naturvennlig hage er det lurt å fjerne denne og plante nydelige insektvennlige planter isteden.  

Krypfredløs kjenner vi igjen på de 10- 60 cm lange krypende og rotslående jordstenglene som danner et jordekkende teppe i bedet. Bladene er karakteristisk limegrønn på farge og har avrundete og tydelig motsatte blad. Det vil si bladene står rett mot hverandre på motsatt side av stengelen. I bladhjørnene vokser det to knallgule, skålformede blomster som blomstrer i juni til september.  

Ditt ansvar

  • Hageeier er ansvarlig for at planten ikke sprer seg utenfor hagen.  Det beste er å fjerne planten og erstatte den med en insektvennlig plante isteden. 
  • Krypfredløs formerer seg med skuddfragmenter (stengler som kryper bortover bakken) og er vanskelig å bli kvitt. Du bør fjerne alt av plantedeler og røtter over flere år dersom den har etablert seg.
  • Kast aldri hageavfallet ut av hagen eller i kompost. Alle plantedeler bør kastes i restavfall eller leveres forsvarlig til godkjent mottak. 
  • Bakketimian (Thymus pulegioides L.) eller kryptimian (Thymus serphyllum) er gode alternativer til krypfredløs. I tillegg til å lukte godt, kan plantene brukes som krydder. De tåler å bli tråkket på og humlene elsker dem! Timian trives i godt drenert sandholdig jord og mye sol. Den blomstrer i juni juli. 
  • Marikåpe er også et godt valg, da den trives ved de samme vekstforholdene og finnes naturlig i hele Norge. Marikåpe er nydelig plante der blader og blomster kan brukes som supplement i sommerens salater (bortsett fra fjellmarikåpe). Marikåpe kan trives både skyggeholdig og solrike steder. Unngå å bruke praktmarikåpe ettersom den har svært høy risiko for spredning og negativ økologisk effekt. 

ImageImageImageImageImageImageImageImage

 

Filtarve/sølvarve - Cerastium tomentosum L./ Cerastium biebersteinii

ImageRisikovurdering: Svært høy risiko – stort invasjonspotensiale og middels økologisk effekt.  Forbudt å spre, selge og dele videre.

Filtarve og sølvarve tilhører nellikfamilien og er opprinnelig fra Italia og Krim og har blitt dyrket siden 1800- tallet som prydplante. Disse to plantene er så like at de blir behandlet sammen i fremmedartslisten og har sannsynligvis hybridisert.

Filt-/ sølvarve vokser i 10- 40 cm høye matter og er mye brukt som kantvekst eller bunndekke. Den kan gjenkjennes på de sølvgrå- grønne hårete bladene og hvite blomster med 5 kronblad som er delte et lite stykke nedover fra enden. Det sitter 3- 15 blomster sammen i en kvast og den blomstrer fra mai- juni. Filt- og sølvarve sprer seg med sterk klonal vekst og frøsetting. Den har krypende sideskudd som danner nye røtter.

Plantene spres til naturen både gjennom frøsetting, hageutkast og flytting av jordmasser.   

Filt/sølvarve vurderes til svært høy økologisk risiko på grunn av stort invasjonspotensial på svaberg og grunnlendt mark, særlig på kalkmark i borenemoral sone der den kan fortrenge sårbare eller truede arter. Den har flere negative økologiske effekter knyttet til fortrengning, tilstandsendring og introgressiv hybridisering (resulterer i flere ulike gener som er svært annerledes enn foreldregenene). Denne planten er nå funnet i hele landet bortsett fra Nord- Trøndelag og nord for Alta.

Ditt ansvar:

Filtarve og sølvarve er forbudt å selge, spre, gi bort eller kaste utenfor hagen. Dersom du har disse plantene i hagen din, vil vi anbefale å fjerne den og kaste i restavfallet eller levere forsvarlig til godkjent mottak.

Hvordan fjerne: 

 

  • Alle plantedeler må fjernes. Det vil si, fjern alt av blader, blomster, stengler og røtter fra voksestedet. Pass på at du ikke mister plantedeler på bakken slik at den kan spre seg andre steder. Prosessen må trolig gjentas dersom det ligger plantedeler eller frø igjen i jorda. Sjekk også om det kommer opp mer påfølgende år.
  • Dersom du leverer til mottak er det viktig å presisere at du leverer inn til restavfall ettersom fremmede, invaderende arter ikke skal komposteres.
  • En nydelig alternativ plante er steppesalvie. Steppesalvie trives i tørre og solrike steder, men kan også trives i halvskygge. Steppesalvie passer både som kantblomst og som masseplante. I blomstringen har steppesalvie høyere vekst og den vil ikke bre seg like fort utover, men til gjengjeld får du besøk av mange ulike pollinerende insekter. Steppesalvie finnes i lilla, rosa og hvite varianter.
  • Alternativt er også ryllik en fin naturvennlig plante, men unngå engryllik siden den er vurdert til høy risiko på fremmedartslisten.

Mer om filt- og sølvarve finner du her og her

ImageImageImageImageImageImageImageImage

 

Gravmyrt - Vinca minor

ImageRisikovurdering: Svært høy risiko (SE).

Gravmyrt er en flerårig bunndekkende plante i gravmyrtfamilien som kommer fra Europa. Den danner tette tuer og sprer seg med krypende, rotslepende stengler. Gravmyrt er vintergrønn og har planke elliptiske blad. Planten avgir melkesaft dersom stengler eller blader brekker. Denne invaderende hageplanten har blålilla traktformede, 5- tallige blomster med en griffel, som blomstrer i mai til juni. 

Gravmyrt sprer seg lett via hageutkast og med de krypende rotstenglene. Der den etablerer seg kveler den andre lavtvoksende planter. Den forekommer i naturtyper med mange sjeldne arter. For eksempel er den en direkte trussel mot den truede planten kvitmure – Drymocallis rupestris. Risikovurderingen i artsdatabanken inkluderer andre forvillede varianter av gravmyrt deriblant storgravmyrt- vinca major. 


Ditt ansvar: 
Ettersom planten er på miljødirektoratet sin forbudsliste er det ikke lov å selge, gi videre eller spre planten. Vi anbefaler å fjerne hele planten med alle plantedeler og røtter. 

Hvordan fjerne: 

  • Planten sprer seg med rotslående stengler og setter ikke frø i Norge. Løsne jorden med et greip, slik at planten kan fjernes med røttene og kastes i restavfallet. Den må ikke kastet ut av hagen eller i komposten, da vil den vokse der isteden.  
  • Luke ettervekst et par ganger gjennom sesongen, og gjerne året etter. Dersom det er mye planteavfall bør en avtale med ditt lokale renovasjonsfirma/ avfallsmottak hvor det kastes som restavfall og destrueres. Pass på å ikke miste noe plantemateriale på veien. 
  • Når du har fjernet gravmyrt fra bedet ditt kan du plante en naturvennlig bunndekker isteden. Dersom du ønsker blå blomster, kan du for eksempel plante forglemmegeisøster – Brunnera macrophylla isteden, eller du kan plante noen helt andre planter som tiltrekker nydelige sommerfugler og ivrige bier. 

Kilde: Artsdatabanken.
Mer info. 

ImageImageImageImageImageImageImageImage

 

Hagelupin - Lupinus polyphyllus  

ImageRisikovurdering: Svært høy risiko (SE). Stort invasjonspotensiale og høy økologisk effekt. 

Hagelupiner er 50 til 150 cm høye, flerårige planter i ertefamilien. Lupiner har opprette stengler som er full av monosymmetriske blomster som står kransstilt i en lang klase. Bladene er spisse og mangekoplet, med lange hår på undersiden. Lupiner finnes i blå, rosa og hvite varianter og blomstrer i mai- juni. Opprinnelig kommer hagelupin fra vestlige deler av Nord- Amerika, men er nå naturalisert i store deler av Europa etter den ble innført i 1826. 

En lupinplante kan lage flere hundre frø og de kan være spiredyktig så lenge som 50 år. Derfor kan det bli problematisk å rote i jorda der lupiner har stått for frøene. Heldigvis sprer ikke frøene seg langt avgårde av seg selv, men blir forflyttet utilsiktet med transport av for eksempel jordmasser og med kjøretøy. Frøene kan ligge spiredyktige i jorden i over 50, slik at gamle felt med lupiner kan lett spire igjen dersom forholdene ligger til rette for det. Nye planter vokser også opp fra de korte jordstenglene til planten. Løsrevne biter av jordstengler kan bidra til spredning utover plantefeltet og planten finnes i store forekomster i hele Norge. 

Hagelupin egner seg godt til å binde jordmasser siden de nitrogenfikserende knollene på røttene, samt dødt plantemateriale, bidrar til jordforbedring og næringsinnhold. Derfor er den i Norge mye brukt langs veier, skrotemark, langs jernbanespor, som grønngjødsel og som fôr i landbruket, så vel som prydplante i hager. De nitrogenfikserende knollene kan bidra til tilstandsendring der lupiner etablerer seg og fører dermed til at andre arter kan etablere seg i områder de normal sett ikke ville kunnet vokse. Dette skjer for eksempel langs elvestrender og elveører der den kan utkonkurrere nær truede arter som for eksempel klåved – Myricaria germanica ved å endre klåkvedkrattenes struktur, sedimentet og artens næringstilførsel. 

Ditt ansvar: 
Heldigvis er hagelupiner nå forbudt å selge, plante ut, dele og spre. Du som ansvarlig hageeier kan fjerne blomsterstanden før den går i frø og sørge for å begrense vekst i hagen din. Sørg også for å håndtere avfallet forsvarlig og ikke kaste det i kompost eller som hageutkast. 

Vi oppfordrer likevel til å fjerne planten og alle plantedeler, inkludert røtter og frø som kan ligge igjen i jorda. Det er svært viktig at ingen plantedeler spres seg via forflytting av avfallet. Lever inn til godkjent mottak for destruksjon. Merk avfallet med lupiner slik at mottaker forstår at du leverer fremmede arter og ikke vanlig hageavfall. 

Dersom det er store områder med hagelupiner på din eiendom, kan det være hensiktsmessig å slå eller beite to ganger årlig i en periode på 3- 5 år. Det er viktig å slå lupinene før den går i blomst for å hindre utvikling av frø, samt etter to måneder for best effekt. Siden kan man slå en gang årlig og helst før blomstring eller frødannelse. Alt plantemateriale må leveres inn til godkjent mottak til destruksjon. 

Dersom du har hatt hagelupiner i hagen din må du regne med at frøene og jordstengler som ligger igjen i jorda kan spire på nytt. Følg nøye med i hagen din og luk vekk flere ganger i sesongen, og over flere å på rad. Hvis noen tilbyr deg lupiner vil vi fraråde deg å ta imot. 

Visste du at også sandlupin – Lupinus nootktensis, og jærlupin – Lupinus perennis er problematiske arter i Norge? Disse lupinvariantene er registrert med henholdsvis svært høy risiko og høy risiko på fremmedartslista. 

Dersom du er veldig glad i lupiner kan du isteden prøve ettårige og varmekjære lupinarter som ikke kan etablere seg i Norge innen 50 år, så sant de klimatiske forholdene fortsetter som før vel å merke. Du finner informasjon om ulike varianter på artsdatabanken.no/fremmedartslista2018

Fortrinnsvis kan du isteden og med trygghet plante kattemynte. Prydkattemynte - Nepeta xfassenii er vurdert til å ikke kunne danne levedyktige bestander over flere år og utgjør ingen trussel for biomangfoldet. Men pass likevel på hvor du kaster hageavfallet ditt når planten blir for stor. Kattemynte skal heller ikke kastes ut av hagen. Med kattemynte får du en takknemlig plante som gir nydelig fiolett blomstring i spir og besøk av bier hele sommeren. Klipp den ned etter første blomstring for å få ny blomstring på sensommeren.
 

ImageImageImageImageImageImageImageImage

 

Fagerfredløs – Lysmachia punctata 

ImageInvasjonspotensiale: Svært høy risiko (SE)– stort invasjonspotensiale, middels økologisk effekt. 

Fagerfredløs kommer opprinnelig fra sørøst Europa og trives på frisk (fuktig) mark. Den blir mellom 30- 100 cm høy. Blomstene er 10-16 mm brede, 5- tallige og vokser parvis i bladhjørnene i krans rundt stilken. Kronbladene er dypt flikete og har guloransje farge. Bladene er lansett formet. Blomstrer juli – september. 

Fagerfredløs er en gammel hagestaude som først ble observert forvillet i 1865, men den fikk rask økning i spredningen i slutten av 1950 tallet da den ble svært populær hageplante i Hordaland, Rogaland og Oslo/ Akershus. Siden har den også spredd seg til andre deler av landet ettersom den ble mer brukt i andre fylker og har nå evigvarende bestander. 

Fagerfredløs utgjør en trussel for naturmangfoldet da den utkonkurrerer hjemlige arter og fortrenger alle andre urter. Det er funnet eksempler på fortrenging av sårbare arter i flomskogmark og i semi- naturlig eng, men den kan også ha negative effekter i fastmarkskog. 

Fagerfredløs etablerer seg lett i områder utenfor hager, som skrenter, veiskråninger, grøfter og kratt- og skogskanter og har spredd seg blant annet med hageutkast og forflytting av jordmasser til hager og langs veianlegg. 

Ditt ansvar: 

  • Hageeier er ansvarlig for at planten ikke sprer seg utenfor hagen. Det beste er å fjerne planten og erstatte den med en insektvennlig plante isteden. 
  • Fagerfredløs sprer seg med klonal vekst ved hjelp av jordstengler, samt med frø over korte avstander. Derfor må du fjerne alle plantedeler og røtter. Trolig må du gjenta prosessen over flere år. Denne spres lett via feil håndtering av avfallet. Der du kaster den, der vokser den. Kastes i restavfall til forbrenning eller leveres til godkjent mottak for destruksjon. Det kan være lurt å sjekke om det har etablert seg i områdene rundt hagen din. Fjern også disse bestandene, eller registrer de i artsobservasjoner.no. 
  • Som alternativ plante kan du prøve Praktsolhatt - Rudbeckia fulgida. Den har ingen kjent risiko. Blomstene er noe annerledes siden de er korgformede, men de blir nydelige i bedet ditt og humlene elsker den.  Praktsolhatt blir mellom 50-100 cm høy og blomstrer i juli- august. 

Kilde og lenke til Artsdatabankens fremmedartsliste 2018.

Fagerfredløs er underdokumentert på Vestlandet. Har du denne arten i hagen, eller observert den forvillet? Registrer planten på her.

Fun fact: Visste du at Fagerfredløs er av landets eldste hageplanter? Kilde.

ImageImageImageImageImageImageImageImage

 

Skogskjegg - Aruncus dioicus 

Risikovurdering: Svært høy risiko (SE)- stort invasjonspotensiale og middels økologisk effekt. Image
Fotograf: Megan Hansen, via Flickr

Skogskjegg er en 1- 2 meters høy urt med sprikende spir på 20- 50 cm av små kremhvite blomster som blomstrer i juni til juli. Den er storvokst med mye bladverk og blir brukt både i bed og som sommerhekk. Stenglene er opprett og ugreinet, de store bladene er finnet 2-3 ganger, mens småblader er eggeformet, spisse i enden og med dobbeltannet langs kanten. Etter blomstring blir blomsterstandene brune.

Skogskjegg hører til Rosefamilien- Rosacea og har vært en populær, flerårig og høyvokst hageplante trolig siden 1700 tallet. Det er usikkert hvor skogskjegg har sin opprinnelse fra, men den finnes naturalisert både i Sørøst-Asia, i Mellom-Europa og vestlige deler av Nord-Amerika. Skogskjegg har spredd seg raskt i naturen i Norge siden den først ble oppdaget forvillet i 1923. Grunnen til at den har forvillet seg plutselig etter mange års pynting av landets hager, er innførselen av hoplanter som førte til en ekspansiv frøformering. Skogskjegg er nemlig særbu. Det vil si at det er egne hannkjønnsplanter og egne hokjønnsplanter. For at frøene skal utvikle seg trengs begge deler til stede. Du kjenner hannkjønnsplanten igjen på de hvite blomstene mens hokjønnsplantene har mer hvitgule blomster.

Nå er skogskjegg å finne i skog, skogkanter, kratt, grøftekanter og på åpen mark i nesten hele landet. Skogskjegg breier seg utover, gjør skogen ufremkommelig og utkonkurrerer stedegne arter. Skogskjegg kan utgjøre en trussel for sårbare og truede arter der de forekommer sammen.

Ditt ansvar:

Dersom du har skogskjegg i hagen din kan planten bidra med spredning selv om det er en hannkjønnsplante, så lenge det er en hokjønnsplante i nærheten. Dukker det opp eksemplarer av skogskjegg andre steder enn der du plantet den, kan du være sikker på at individer av begge kjønn finnes i nærheten av hverandre (frøene sprer seg med vind og dyr over middels store avstander).

I så tilfelle vil vi anbefale å fjerne hele planten med roten for frøsetting kommer til å fortsette. Sørg for å gjøre dette før blomstring og senest før frødannelse. Dersom skogskjegg allerede har gått i blomst er det lurt å fjerne blomsterstanden og kaste den i restavfallet.

Sørg ellers for å hindre spredning i egen hage og unngå å kaste blomster- og frøstand og røtter ut av hagen eller i komposten. Da kan det vokse opp igjen nye eksemplarer. Øvrige plantedeler kan du kompostere i hagen. Kast ikke plantemateriell ut av hagen.

Når du har fjernet skogskjeggplantene fra hagen din blir det plass til å plante noe nytt. For eksempel kan man plante bregner som allerede er å finne i norsk natur, eller hva med å sette ned en flott og fargerik syrinhortensia eller kanskje en bærbusk?

Les mer på Artsdatabanken og på Naturvernforbundet.no

 

ImageImageImageImageImageImageImageImage


     

 

Kjempespringfrø - Impatiens glandulifera

ImageRisikovurdering: Svært høy risiko (SE). Stort invasjonspotensiale og middels økologisk effekt.

Kjempespringfrø kommer fra Himalaya og har kanskje fått sitt navn fordi den kan bli opptil 2,5 meter høy og kan slenge frøene sine bortover med en eksplosiv frøkapsel. Kjempespringfrø hører til i springfrøslekta og er 1årige urter, med sprø, saftig stengel og med store leddknuter. Den blomster i juli- september. Blomstene har 5 rosa kronblad med overganger til hvite toner, og tre begerblad som ligner kronblad. Blomstene er monosymmetriske, og de fire nederste kronbladene er sammenvokst til en leppe.

Etter blomstring dannes en 5 roms frukt med mange frø i. Disse kan slynges opptil 7 meter bort fra morplanten bare ved en liten berøring. Frøene kan følge bekkeleier og elvestrømmer og kolonisere store deler av elvebredden.

Maur er også glad i frøene fra kjempespringfrø, mens flygende pollinatorer liker godt den sukkerholdige nektaren. Derfor kan tilstedeværelsen av kjempespringfrø begrense pollinering av hjemlige arter og dermed føre til fortrengning av slike arter, i tillegg til at den sprer seg raskt, gir skygge og på denne måten utkonkurrerer andre arter der den vokser. Planten sprer seg også via hageutkast og flytting av jordmasser.

Kjempespringfrø trives på fuktig, våt og næringsrik jord for eksempel ved strandkratt, elvebredder, grøfter og i fuktsig. Den tåler ikke tørke. De små og kortvokste knipperøttene fører til overflatisk jordbinding og endrer jordsmonnet slik at jorda eroderer lettere.

Ditt ansvar:

Planten er forbudt å spre utenfor hagen, selge og gi videre.  Vi anbefaler å fjerne den for den kommer garantert til å spre seg.

For å fjerne kjempespringfrø. Planten må kappes ned før blomstring. Ellers risikerer du å spre frø mens du arbeider. Du bør ikke flytte jordmasser med kjempespringfrø i. Alt plantematerialet kan du kompostere i hagen, sørg bare for å kappe ned plantene før blomstring for å hindre frødannelse i ettertid.

Røtter og kan kastes som restavfall, men det er viktig at de ikke kommer i kontakt med ny jord, mens plantedelene ikke kan komme i kontakt med vann. Prosessen må trolig gjentas flere ganger per sesong ettersom det ligger en frøbank i jorda klar til å spire når det kommer mer lys til.

Det er også mulig å supplere med termisk behandling. Dvs. at man heller kokende vann på voksestedet. Vi vil uansett anbefale nedkapping først. Etter gjentakende nedkapping kan det være lurt å legge på papp og jorddekke over voksestedet for å hindre spiring til neste år. Etter ytterligere et år kan du plante noe annet på stedet.

Kilde: Plantevernleksikonet.

Hva med å heller plante ned silkepeoner, poppelrose eller kanskje løytnantshjerte isteden? Hvis du vil ha noe mer høytvoksende kan du plante ridderspore (obs: hageridderspore er observert forvillet og har fått kategorien lav risiko i fremmedartslisten). Pass alltid på at du ikke kaster hageplanter ut av hagen for da kan plantene spre seg derfra. Sørg for at jorda er helt fri for kjempespringfrø før du planter noe nytt.

Mer om kjempespringfrø i fremmedartslisten.

 

ImageImageImageImageImageImageImageImageImage

 

Rynkerose - Rosa rugosa  

Risikovurdering: Svært høy risiko (SE)

ImageRynkerose er en rosebusk med opprinnelse fra Øst- Asia. Den har kraftig vekst og kan kjennetegnes på blanke, rynkete blader og de mange smale spisse tornene som sitter tett i tett på stammen. De mørkerosa eller hvite, enkle rosene blomstrer fra juni til september. 

Du kan også kjenne rynkerose igjen på de store, tomatrunde kjøttfylte nypene som skiller seg ut fra de smale og små nypene på ville roser. 

Rynkerose er kanskje mest brukt i midtrabatter og langs veier, men den er også brukt som prydplante i hager. Ser du denne forvillet registrer planten på artsdatabanken.no.  

Rynkerose er salttolerant og er derfor en trussel for naturen siden nypene flyter langs elver og ut i havet etablerer seg på strandenger hvor den endrer strukturen i naturtypen og fortrenger andre arter. Frø kan også spres ved at fugler spiser nypene. Rynkerose kan faktisk endre hele fugleøkologien der den etablerer seg og kan dermed utgjøre en trussel også for fuglelivet. 

Ditt ansvar: 

  • Rynkerose er en av de 28 forbudte karplantene i Norge. Dersom du har rynkerose i hagen har du som hageeier ansvar for at planten ikke sprer seg gjennom rotskudd og frø. Rynkerose er heller ikke lov å selge eller dele. 
  • For å hindre at rynkerose sprer seg, må man begrense vekst av nye skudd og hindre at nypene forsvinner ut i naturen gjennom elveløp og vannavrenningsanlegg. Du bør derfor klippe av alle blomster før de utvikler nyper eller fjerne alle nypene og kaste de i restavfallet, evt. lage syltetøy av nypekjøttet og kaste frøene. Dette kan fort bli en stor jobb som må gjentas år etter år. 
  • Dersom du ønsker å bare kutte busken ned må du gjøre dette minst 4 ganger pr. sesong ettersom røttene vil skyte opp enda flere skudd og du vil få et større problem. 
  • Vi anbefaler å fjerne hele planten med hele rotsystemet. Alle plantedeler bør brennes eller leveres inn til godkjent mottak. Pass på å fjerne alle nyper, rot- og plantedeler fra bakken slik at det ikke kommer opp nye skudd. Du må sannsynligvis sjekke i hagen om det kommer opp nye skudd et par sesonger fremover. 
  • Som erstatning finnes det mange fine rosebusker å velge mellom på hagesentre. Unngå Jomfrurose (var. Majalis), Doggrose (R. glauca), og Kamtsjatkarose (R. x kamtschatia). Plant gjerne en kultivar av norske villroser isteden. Hurdalsrose er også en vakker rose du kan plante. 

ImageImageImageImageImageImageImageImageImage

Rødhyll - Sambucas racemosa

ImageRisikovurdering: Svært høy risiko (SE). Stort invasjonspotensiale og middels økologisk effekt.

Rødhyll tilhører moskusurtfamilien – Adoxaceae som opprinnelig kommer fra Sør- og Mellom- Europa og Sibir. Rødhyll er en buskvekst som kan bli 1 -4 meter høy. Den blomstrer med i 5- 6 cm brede kvaster av mange små lysegule blomstrer i april- juni. Blomstene er radiærsymmetriske og har 5 pollenbærere (blomstens hannkjønn), ikke griffel, men har tre arr (blomstens hokjønn). Etter blomstring dannes det røde saftige steinfrukter med 3- 5 steiner i. Fruktene er litt giftige, men spres likevel med fugl over lange distanser. Bladene er finnet, og noen ganger kan de være dypt fliket. 

Rødhyll ble innført som prydbusk til Norge på 1700 tallet, men har naturalisert seg etter 1800. Rødhyll er en av de få fremmede buskens som trives godt både i kyst- og innlandstrøk. Den etablerer seg på både skrinn og dypere, men nitrogenrik jord, i skogsbryn i skog, på hogstfelt, gårdsbruk, veiskrenter og på ruderatmark. Det er registrert i alle fylker opp til Nord- Trøndelag og opp langs hele kysten. Den tåler både full sol, halvskygge og full skygge. 

I skog kan fremveksten av rødhyll lage et busksjikt som ellers ikke ville fantes der, og dette kan påvirke foryngelsen i skogen, samt gi dårligere vekstvilkår og spredningsevne til hjemlige arter med frukt eller bær, for eksempel rogn. 

Ditt ansvar

Rødhyll er forbudt å spre fra hagen, gi bort eller selge. Vi anbefaler å fjerne hele planten med hele rotsystemet før den går i blomst. Du har ikke lyst å spre frukt med steiner (frø) på veien. Lever avfallet inn til godkjent mottak. Husk å luke spirer fra frøbanken i hagen din samme år og påfølgende år. 

Vær også obs på svarthyll- sambucus nigra. Svarthyll har vært underdokumentert og ifølge fremmedartslisten 2018 ville den muligens havnet i kategorien høy risiko iom. den også er i sterk spredning. Det er likevel en usikkerhet knyttet til dens økologiske effekt da man ikke vet påvirkningen svarthyll har på hjemlige arter i forbindelse med fugler bruk og spredning av frukt. 

Mer om rødhyll.

Mer om svarthyll.

Obs! Svarthyll finnes i salg hos noen plantesenter, det betyr ikke nødvendigvis at svarthyll er trygg å plante i din hage.   

Korsved - Viburnum opulus er et godt alternativ til rødhyll dersom du ønsker en plante med lignende vekstform og størrelse. Korsved finnes naturlig i Norge. Ellers kan du se an vekstforholdene der rødhyll har vært og undersøke om du heller vil plante noe annet naturvennlig isteden. 

ImageImageImageImageImageImageImageImageImage

 

Gyvel - Cytisus scoparius

ImageRisikovurdering: Svært høy risiko (SE) - stort invasjonspotensiale og høy økologisk effekt. 
Gyvel er en 0.5- 2 meter høy busk uten torner med gule blomster som sprer seg lett. Gyvel er lett å kjenne igjen på de grønne, furete grenene og silkemyke knallgule blomster. De gule radiærsymmetriske blomstene med overleppe og underleppe vokser enkeltvis i bladhjørnene. Bladene er enkle eller trekoplet. Griffelen ruller seg innover etter blomstring. Skolmen som er kapselen som frøene utvikler seg i, ruller seg også etter den åpner seg. 

Problemet med gyvel kan være litt forvirrende. Første dokumenterte funn av gyvel var i 1875 og det ble da antatt at arten var hjemlig i Danmark og Norge. I fremmedartslisten blir det forklart at siden nesten alle kjente forekomster av gyvel i nesten hele området den finnes er innført og forvillet, blir gyvel ansett som en fremmed art. I Norge har gyvel forvillet seg i store deler av Sør- Norge og i Nordmøre. Gyvel er også problematisk og invaderende i Danmark og andre deler av Europa.  

Gyvel sprer seg med frø med vind og fugl, forflytting av jordmasser og fra hageutkast og har svært stort invasjonspotensiale. I tillegg har den stor økologisk effekt da den fortrenger stedegne arter. Gyvel kan endre området den etablerer seg i til den grad at det dannes et nytt busksjikt i naturtyper det ikke var busksjikt fra før for eksempel i kystlynghei, sanddynemark og i semi-naturlig eng. Gyvel fikserer nitrogen og fører til økt tilgang på næringsstoffer som kan gjøre at lite næringskrevende arter bukker under for arter som tåler mer næring. De vil da vinne konkurransen om lys og plass.  

Ditt ansvar

Dersom du har gyvel i hagen din, anbefaler vi å fjerne hele busken med rotsystem og i kaste i restavfall eller levere som restavfall til godkjent mottak. Det er viktig å aldri kaste plantedeler av gyvel som hageutkast fordi stengler kan danne nye røtter planten vil da spre seg ved og fra hageutkastet. 

Gyvel er dessverre fremdeles i salg, noe vi håper det blir slutt på snart. Dersom du finner denne planten i ditt hagesenter er det viktig å gi beskjed om at den er fremmed og invaderende. Spør deretter etter planter som ikke er det. 

Vi foreslår å plante skjærsmin isteden. Jomfruskjærsmin formerer seg ikke i Norge og skal være trygg å ha i hagen sin. 

ImageImageImageImageImageImageImageImage

 

Bulkemispel - Cotoneaster bullatus

Risikovurdering: Svært høy risiko (SE) - stort invasjonspotensiale og høy økologisk effekt. 

Bulkemispel er en av mange mispelarter som er risikovurdert som svært høy risiko på fremmedartslisten. Bulkemispel er en langlevd busk i rosefamilien som kan bli opptil 5 meter høy, men den ligner den mer på et tre når den har nådd en viss alder. Bulkemispel kjennes igjen på de «bulkete» bladene som kommer av nedsenket nervenett i bladflaten. De har relativt store blad, omtrent 5 cm lange, og er ellers enkle, blanke og spiss i tuppen. Om våren er bladene fra rødbrune til lysegrønne, mens de blir mer og mer mørkegrønn til sommersesongen. 

Bulkemispelblomsten bærer små hvite eller blekrøde kronblader i små klaser. Fra august og utover høsten bærer den kjøttfulle, runde og røde bær, som ligner rognebær bare litt større og rødere i fargen. 

Bulkemispel er tetraploid, det vil si at den kan spre seg aseksuelt med frø. Den er altså ikke avhengig av et annet individ for formering. Dette gjør spredningen lettere enn arter med seksuell formering. Fugler er frøspredere ved at de spiser frukten som arten produserer i store mengder. Siden bulkemispel har fristende rød frukt kan frøspredningen for hjemlige fruktbærende arter som for eksempel rogn bli redusert. 

Bulkemispel er en hardfør plante med en frostgrense på -21 grader celsius så den trives godt her til lands. Det er registrerte forekomster i hele sør- Norge og arten er spesielt utbredt langs kysten. Arten finnes i lysåpne habitater, som i kratt, berg og i kanten av skog. Den kan danne et tett busksjikt i skog som ellers ikke har busksjikt, og dermed gjøre skogen ugjennomtrengelig. Samtidig vil det bli dårligere lysforhold for hjemlige arter. 
Bulkemis  pel kommer opprinnelig fra Sichuan-provinsen i Kina og har tidligere vært en populær hagebusk. Nå er denne planten forbudt å selge, dyrke og spre eller dele både fordi den rask har blitt fullt etablert i landet og spredningen ute av kontroll. 

Pærebrann 
I tillegg er bulkemispel spredningsvei av pærebrann, en plantesykdom forårsaket av den nordamerikanske bakterien Erwinia amylovora, som kan forårsake store økonomiske konsekvenser i fruktindustrien, da bakterien først og fremst angriper planter i undergruppen Maloideae i rosefamilien. Dette innebærer at bla aronia, eple, pære, rogn og kvede er utsatt for å få pærebrann. 

Hageeiers ansvar
Bulkemispel er forbudt å selge, spre og kaste ut av hagen. Følg med på symptomer på pærebrann dersom du har bulkemispel i hagen eller i nærområdet ditt. Pærebrann- bakterien som fører til at infiserte trær visner, og kan gjenkjennes ved at enden av greinen og nedover mot stammen blir bru/ sort, skudd og blomster visner raskt, og unge toppskudd blir bøyd. I tillegg kan man i noen tilfeller se at barken på trærne har slimaktige dråper som inneholder store mengder av den Erwinia amylovora. Det er viktig å overvåke om eksemplarer av bulkemispel eller andre trær i rosefamilien er infisert med pærebrann. Dersom man oppdager eller har mistanke om tilfeller av pærebrann plikter grunneier, eller bruker av eiendom å melde fra til Mattilsynet.  
Pærebrann spres både med luft, vann, insekter og ved flytting av plantemateriale. Det er derfor frarådet å flytte avfall fra bulkemispel. Avfallet kan kvistes opp og la det brytes ned på stedet. Dersom du har tilfeller av pærebrann, må evt. honningbier  flyttes for å hindre spredning via disse. 

Hvordan fjerne
Man fjerner bulkemispel mest effektivt ved å ta opp hele treet med roten, dersom det er mulig. Dette er lettest på mindre trær. Dersom man kapper ned treet vil det danne nye skudd fra roten, som må holdes nede, og frøene er spiredyktig i 5 år. Nye planter kan enkelt dras opp av bakken og bør gjøres fortløpende. 

I tilfelle pærebranninfeksjon (karanteneskadegjører) bør trevirket flises opp og komposteres på stedet. Bakterien vil etter hvert dø og ikke kunne gjøre mer skade. Sørg for å ikke spre bær når du rydder, det kan være lurt å utføre ryddejobben før det dannes bær på høsten. 
Vask alt av utstyr eller rydding for å hindre spredning av bakterien via redskapene. 

Alternativer til bulkemispel
Man kan bruke rogn – Sorbus aucuparia som et fint alternativ til bulkemispel. Rogn er en hjemlig art i Norge, og er ikke en trussel for biologisk mangfold, men gir derimot mat til pollinatorer om sommeren, og til fugler utover høsten. I tillegg får du vakre blader, nydelige blomster om sommeren og flotte høstfarger i hagen din. Visste du at skuddene av rogn smaker som marsipan? 

Selv om rogn er et flott alternativ er det viktig å være oppmerksom på at dersom du har bekreftet eller har mistanke om pærebrann i trær og busker på din eiendom eller i nærheten, kan rogn også bli utsatt for sykdommen. I slike tilfeller bør man plante trær utenfor rosefamilien. Da er selje - salix caprea et godt alternativ. Selje tilhører vierfamilien, er hjemlig i Norge og er en av hovedingrediensene på villhumlenes meny om våren når ingenting annet er tilgjengelig. 
Mer info om bulkemispel og pærebrann: 

Andre mispelarter man bør styre unna 

Dielsmispel – Cotoneaster dielsianus (SE) (Forbudt)
Sprikemispel – Cotoneaster divaricatus (SE) (Forbudt)
Krypmispel – Cotoneaster horizontalis (SE)
Blankmispel – Cotoneaster lucidus (SE)
Blomstermispel – Cotoneaster multiflorus (HI) (Forbudt)
Pilemispel – Cotoneaster salicifolius (PO) 

Både bulke-, pile-, kryp-, og sprikemispel er vert  for pærebrannbakterien. 

Noen mispelarter hører til her

Visst du at det finnes to hjemlige arter av mispel i Norge? Disse er dvergmispel (C. integerrimus) og svartmispel (C. niger), og sistnevnte er en sårbar art i Norge. 

 

ImageImageImageImageImageImageImageImageImage
 


Kilder: artsdatabanken.no, Bo Mossberg og Lennart Stenberg (2014) Gyldendals Store Flora. Miljødirektoratet.no.

Støttespillere: Vestland fylkeskommune, Miljødirektoratet, Bergen kommune.
 

Artikkelen ble sist oppdatert: 02.08.2021

Nyheter

31-D85_9846

Kjøper aksjer i Hordfast AS

10.10.2020 | Sist oppdatert: 13.10.2020

Nå skal vi kjempe mot monsterveien fra innsiden også! sier Gabriel Fliflet, leder i Naturvernforbundet Hordaland

Viser fra 29 til 32 av totalt 500 artikler