Du er her:

  • Hordaland
  • Restaurering av kystlynghei ved Hatten i Øygarden

Restaurering av kystlynghei ved Hatten i Øygarden


Tekst: Pernille Rubin Wollan og Malin Duong Fløysand. 


Sitkagran (Picea sitchensis) i sterk spredning er blant årsakene til at den truede naturtypen, kystlynghei, gror igjen. Spredning av sitkagran i kystlynghei fører til gjengroing av det åpne landskapet og til reduserte leveområder for en rekke planter, insekter og fugler. Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har bidratt ved flere dugnader for å rydde områder for sitkagran, noe vi håper kan være med å redusere tap av biologisk mangfold. En slik dugnad fant sted lørdag 29.02.20. En god gjeng frivillige fra NVH var med på å restaurere kystlynghei ved Hatten Gård i Øygarden. 

Tormod Magnesen har i en årrekke ryddet kystlynghei ved familiegården på Hatten på Tjeldstø i Øygarden Kommune. Der har sitkagran, berg- og buskfuru spredd seg og innover tidligere beitemarker og kystlynghei. Tormod gjør mye av ryddearbeidet på egen hånd. Arbeidet er krevende, men også veldig betydningsfullt. 

Hvordan dugnaden foregikk 
Ved Hatten ble vi møtt av lynghei-bonde Tormod Magnesen, som har drevet med restaurering av kystlynghei i mange år. Han tok oss godt imot ved ankomst. Restaureringen gikk ut på å felle sitkagran og brenne grener og kvister på store bål. Da det er vanskelig å komme til med traktor i lyngheiområdene ble mye av avfallet brent på bål. Dette hindrer skader i lyngheiene. Større trevirke ble transportert ved hjelp av en jernhest utlånt av Fylkesmannen i Vestland. Bergen og omland friluftsråd, som vanligvis disponerer jernhesten, var så behjelpelig med å kjøre den ut i Øygarden, slik at tømmeret kan selges eller brukes som ved istedenfor å bli brent på stedet. Til denne dugnaden hadde lyngheibonden allerede gjort forarbeid med felling av trær, som første bilde under viser. Store hauger med trevirke var allerede klart til å legges på bål, og en arbeidsklar dugnadsgjeng satte raskt i gang med dette. Gruppen som deltok på dugnaden ble delt inn i to, og med god veiledning fra Tormod, ble store områder med skog ryddet. Det var godt humør og fine samtaler gjennom hele dagen, selv om Bergensværet plutselig slo til. Under dugnaden ble det også servert god lunsj med lokallaget honning, og tapas til middag. Kvelden ble etterfulgt av sosialt samvær med blant annet pianospilling, hyggelig prat og latter. Bilder fra dugnaden ble delt på NVHs sosiale medier hvor hyggelige tilbakemeldinger på arrangementet ble mottatt.  

Hvorfor fjerne Sitka 
Sitka er et treslag som tilhører furufamilien. Sitkagran er et av Norges mest plantede treslag og kommer opprinnelig fra Alaska. Ifølge artsdatabanken sin fremmedartsliste 2018 er dette en fremmed art som har svært høy risiko for spredning og negativ økologisk effekt. Sitkagranens kjennetegnes lettest ved de spisse og stikkende barnålene. Andre kjennetegn er konisk vokseform, lange greiner og at den vokser raskt. I sine hjemtrakter kan den bli over 90 meter høy. Sitka deler mange likheter med vanlig gran (Picea abies), men er mer tilpasset et kystklima med mer vind, nedbør, milde vintre og høyere saltnivå. Dette treslaget har en enorm spredningsevne fordi konglene kommer frem allerede etter 20 år. Tidlig frøsetting, rask spredning og høy salttoleranse bidrar til gjengroing av blant annet naturtypen kystlynghei. 

Ved tett beplanting eller vekst hindrer sitkagranen sollyset å nå bakken. Mangel på sollys hindrer andre vekster å drive fotosyntese slik at de trives og vokser. Over tid vil dette endre hvilke planter som overlever, og dermed reduseres artsmangfoldet. Ved lite bunndekke reduseres også mangfoldet blant insekter og andre småkryp. For å opprettholde leveområder et rikt artsmangfold, er det viktig å fjerne sitkagran på steder hvor mangfoldet blir truet, som kystlynghei. 

Restaurering ivaretar økosystemtjenestene 
Kystlynghei er et skogløst kulturlandskap som består av åpne heier som er dominert av lyng, og spesielt røsslyng, som er vintergrønn. Denne kulturmarken har blitt formet gjennom flere tusen år med beitende dyr, som for eksempel villsau. For å ivareta slike kulturlandskapsområder er det nødvendig å rydde sitka og andre fremmede treslag. Ved å arrangere dugnader med rydding av fremmede treslag kan vi hindre videre spredning. Noen av grunnene til at vi vil beholde kystlynghei er at lyngheiene bidrar til viktige økosystemtjenester. Blant annet fremmer den fotosyntese og jordsmonndannelse, og den er viktige habitater for andre arter. I tillegg er kystlynghei et godt sted for villsau (eller utegående sau) som også holder landskapet åpent med beite, og bidrar til produksjon av ulike produkter som ull og skinn. 

Ved at NVH arrangerer slike dugnader, i samarbeid med bønder som Tormod, kan flere være med på arbeidet med å restaurere kulturlandskapsområder, og på denne måten bidra til å ivareta leveområder tilknyttet kystlandskapet, økt biologisk mangfold og sørge for at økosystemtjenestene ivaretas. Vi oppfordrer derfor alle interesserte til å ta del i slike nyttige og sosiale dugnader for rydding av fremmede treslag.   

 

Image
Bilde tatt kl. 10.40. Slik så det ut på det ene området før vi begynte å rydde og brenne Sitka.
Foto: Pernille Rubin Wollan

Image
Bilde tatt før lunsj kl.13.25. Mye ble ryddet, men fortsatt store hauger igjen.
Foto: Pernille Rubin Wollan

Image
Bilde tatt før lunsj kl.13.25. Mye ble ryddet, men fortsatt store hauger igjen.
Foto: Pernille Rubin Wollan

 

Kilder
Artsdatabanken, Kystlynghei
Miljødirektoratet, Sitkagran
Miljøkommune, Faggrunnlag for kystlynghei
Per Vesterbukt, Effekt av fjerning av sitkagran (Picea sitchensis) i kystlynghei på Svinøya

---
Pernille og Malin er biologistudenter som har praksisplass hos oss i år. Les om praksisordningen. 

Artikkelen ble sist oppdatert: 17.04.2020

  • Foto: Pernille Rubin Wollan.
  • Foto: Kristine Ness
  • Foto: Kristine Ness
  • Foto: Kristine Ness
  • Foto: Wikipedia om siktagran
  • Foto: NTNU Vitenskapsmuseet
  • Foto: Wikipedia om sitkagran

Nyheter

Prosjektkoordinator Synnøve Kvamme, Naturvernforbundet Hordaland
Plastjakten:

Ryddeaksjoner for studenter

Denne høsten arrangerer vi ikke mindre enn 6 plastryddeaksjoner for studenter i Bergen sammen med Naturvernstudentene. Er du student og har lyst til å gjøre en innsats for miljøet er du hjertelig velkommen!

Hatten dugnad
Prosjekt: Bevaring gjennom skjøtsel

Bli med oss å restaurere av kystlyngheia på Rapeneset

Har du lyst til å drive med praktisk naturvernarbeid? Da må du bli med oss på dugnad. Sammen bidrar vi i den nasjonale innsatsen for å fjerne fremmede treslag, samtidig som vi bevarer et svært viktig kulturminne- og friluftsområde.

KVanndalselva

Kvanndalselva går fri!

25.06.2020 | Sist oppdatert: 30.06.2020

Det blir ikke vannkraftutbygging i Kvanndalselva. Kartleggingsrapport avdekket 15 rødlistede arter langs hele elveløpet.

Viser fra 1 til 4 av totalt 500 artikler