Du er her:

Naturvernforbundets historie

Naturvernforbundets historie

Da Naturvernforbundet ble stiftet i 1914, fikk Norge sin aller første miljøorganisasjon. Organisasjonen skulle ”vække og vedlikeholde sansen og interessen hos vort folk for at verne landets natur”.

 

Selv om organisasjonen (som den gang het Landsforeningen for naturfredning i Norge) offisielt ble stiftet 18. februar 1914, startet den ikke sin virksomhet før oktober 1916. Ifølge vedtektene måtte nemlig minst tre kretsforeninger dannes for at organisasjonen kunne konstitueres. Etter at Østlandske kretsforening (april 1914), Nord-Norges kretsforening (juni 1914) og Trøndelag kretsforening (november 1915) var etablert, kunne organisasjonen begynne sitt arbeid. Organisasjonens første formann ble Hjalmar Broch. Han ledet organisasjonen sammen med et styre bestående av kretsforeningenes formenn. Vestlandske kretsforening ble etablert i 25. februar 1918 med Christian Michelsen som en av organisasjonens stiftelsesfedre.

Navneskifter og dårlige kår
Mellomkrigstiden var ingen storhetstid verken når det gjaldt økonomi eller medlemstall for organisasjonen, som i 1936 for øvrig byttet navn til Landsforbundet for naturfredning i Norge.

 I 1939 hadde Landsforbundet et regnskap på ca. 3000 kroner, inkludert statsstøtte på 750 kroner. Medlemstallet lå på skarve 2-300 de første årene, og økte til ca 1000 de siste årene før krigen. 

Det ble ikke bedre under krigen. Kretsforeningene gikk enten i dvale eller i oppløsning mens krigen pågikk, og etter frigjøringen tok det flere år før aktiviteten kom i gang igjen. 

I 1951 kom navneskifte nummer to, og organisasjonen het nå Landsforbundet for naturvern i Norge.

Lysere tider og ny giv
1954 kom Lov om naturvern. Den var et vendepunkt i norsk naturverns historie, fordi den åpnet for opprettelse av nasjonalparker. Også opprettelsen av Statens naturvernråd bidro til at naturvernarbeidet i Norge fikk et løft.

29. oktober 1962 fikk organisasjonen nye vedtekter og sin tredje og foreløpig siste navneendring, og ble til Norges Naturvernforbund.  Naturvernforbundets første landsmøte ble holdt i mars året etter.

Åtte kretsforeninger stilte, og Anders Hagen ble valgt til formann, mens Magne Midttun ble ansatt som generalsekretær. Midttun skulle lede og prege organisasjonen i over 15 år.

I 1964 sa daværende Kronprins Harald seg villig til å være Naturvernforbundets høye beskytter. Medlemsbladet Norsk Natur kom med sitt første nummer i 1965. 

Mer politikk og store symbolsaker
De første 50 årene var Naturvernforbundet en organisasjon for få men kvalifiserte medlemmer som vesentlig drev med klassisk naturvern. På 60- og 70-tallet begynte imidlertid organisasjonen å jobbe med et mye bredere spekter av saker.

Naturvernforbundet var ingen radikal organisasjon, men gjennom 70-tallet begynte organisasjonen å bli mer kritisk til myndighetens natur- og miljøvernarbeid.
Blant annet ble oljeforurensning, sur nedbør og vassdragsutbygging satt på dagsorden.

Kampen for å redde Mardalsfossen i 1970 ble starten på en ny epoke i norsk naturvern, men drøye 10 år etter kom det som fortsatt står som en av de største naturvernaksjonene i norsk historie - Alta-saken.
Alta-aksjonen fikk enorm nasjonal oppmerksomhet og temperaturen i debatten var høy. Til tross for dette dalte Norges Naturvernforbunds medlemstall på denne tiden, før det utover 80-tallet steg kraftig igjen og nådde sin topp på rundt 40 000 i 1991. I 2014 har Naturvernforbundet over 20 000 medlemmer i Norge, og over 2000 medlemmer bare i Hordaland.

Naturvernforbundet i dag
Naturvernforbundet er i dag den eneste landsomfattende medlemsbaserte miljøorganisasjonen med lokallag i de fleste fylker og over 100 lokallag.

Den omfattende lokale aktiviteten er organisasjonens stolthet. Arbeid direkte opp mot myndigheter både lokalt og nasjonalt er en sentral arbeidsmetode for Naturvernforbundet, og organisasjonen har vært med å kjempe fram mange av de lovene som i dag er avgjørende for beskyttelse av naturen.

Det klassiske naturvernet med bevaring av naturområder og arter er fortsatt et kjerneområde for organisasjonen, men arbeidet med klima, energi og samferdsel har blitt stadig mer omfattende og er nå en sentral del av Naturvernforbundets arbeid.

Organisasjonen har også bygd opp et omfattende internasjonalt arbeid med prosjekter innen energi og naturvern i hele 20 land. Naturvernforbundet har også blitt en del av den internasjonale organisasjonen Friends of the Earth International.

 

Image

Vil du lese mer?
I magasinet 100 år for naturen skriver Honoria Bjerknes Hamre om situasjonen på 50-60-tallet. Slagordet "atomer for fred" gikk verden rundt og mange mente atomkraft var veien å gå, da man slapp å ødelegge et eneste vassdrag. "Farene var det lite kunnskap, men naturvernerne snudde da det ble kjent at atomkraft kunne gi uopprettelige skader på naturen", forteller hun. Les Strilekrig mot atomkraft.

 

 

 

Image

Denne og flere fortellinger om naturvern i Hordaland, kan du lese i boka På lag med naturen i 100 år. I boka er historien fra de siste 50 årene samlet. Der forteller hun at Naturvernforbundet Hordaland har vært del av "den grønne bølgen". Vassdrag er blitt varig vernet, nasjonalparker og landskapsvernområder er opprettet. Mange typer forurensing er redusert, sur nedbør er et mye mindre problem enn før. Oljefyr er blitt erstattet med mer klimavennlig og energieffektiv oppvarming. Vi var med da faren for radioaktiv forurensing av Nordsjøen fra atomkraftanleggene i Dounreay og Sellafield ble stoppet.  


Les om Naturvernforbundets organiseringhistorie og milepæler. Få oversikt over historien gjennom en interaktiv historisk tidslinje.

Se oversikten over æresmedlemmene våre og tidlegare leiarar. Vi har også delt ut miljøpris til andre organisasjoner og enkeltpersoner som har gjort en spesiell innsats for miljøet. 

På lag med naturen i 100 år forteller historien om Naturvernforbundet Hordaland. Bestill: hordaland@naturvernforbundet.no. Pris: 200 kr + porto.

Nyheter

Gjenbruksuken-Bergen-Foto-Bir-e1572951512827

Bli med på Gjenbruksuken!

Bergenserne ønsker å redusere forbruket sitt. Nå inviterer Bergen kommune, BIR og Naturvernforbundet Hordaland til en uke med aktiviteter for å gjøre det enklere, morsommere og mer meningsfylt å forbruke mindre.

Hordfast

Stans Hordfast!

Der Hordfast er enkelte partiers våte drøm, er monsterveiprosjektet også svært dårlig nytt for både klimaet og for den verdifulle myren, regnskogen og kystlandskapet som blir ødelagt. Derfor foreslår vi at vi lager nasjonalpark - ikke motorvei!

Viser fra 1 til 4 av totalt 500 artikler