Fra venstre møteleder Hermod Nitter fra bygg og energigruppen, Kjersti Album Naturvernforbundet og Christian Helsengreen fra Institutt for Energiteknikk.
Er atomkraft fortidens eller fremtidens energikilde?
Thorium holdes ofte frem som en potensiell ny kraftkilde for både eksisterende og nye atomkraftverk, men mange er skeptiske. Naturlig onsdag 3. september inviterte Bygg- og energigruppen til diskusjon mellom både tilhengere, motstandere og nysgjerrige om atomkraft bør være fortidens eller framtidens energikilde? Mange oppmøtte med omtrent like mange spørsmål, viste at det var et tema som engasjerer.
Et betinget forsvar for atomkraft
Fra Institutt For Energiteknikk (IFE) stilte Christian Helsengreen opp som atomkraftens forsvarer. Han pekte på at atomkraft kan spille en viktig rolle i fremtiden på grunn av at atomkraft ikke fører til direkte CO2- utslipp. Ifølge IFEs hjemmeside dekkes rundt 23% av OECD-landenes elektrisitetsbehov av kjernekraft. Uran er det vanligste brenselet i atomkraft, og IFE jobber for å bytte ut noe Uran med Thorium.
Helsengreen presenterte følgende fordeler ved thorium som nytt atombrensel:
- Thoriummengden i jordskorpen anslås til å være 3-4 ganger uranmengden.
- Brukt thoriumbrensel inneholder praktisk talt ingen plutonium, og må lagres sikkert i ca. 1000 år. Brukt uranbrensel må lagres i minst 100 000 år.
Men han presenterte også følgende ulemper:
- Data på brensel mangler.
- Mer forskning trengs på feltet, og krav til teknologien må utarbeides.
- Lite kommersiell driftserfaring foreligger, og mange mulige reaktortyper ansees i dag for å være utopi.
Atomavfall er fortsatt en reell utfordring
Kjersti Album fra Naturvernforbundet fulgte deretter opp, og presenterte grunner til å være skeptisk til atomkraftverk. Album har samarbeidet med russiske miljøvernorganisasjoner med mål om stenging og dekommisjonering av gamle atomreaktorer ved Leningrad atomkraftverk og Kola atomkraftverk nordvest i Russland. Hun minnet om at miljøbevegelsen jevnt over er enig om å være mot atomkraft. Nesten kjedelig enige, kommenterte hun.
Avfallsproblemer over hundretusener av år gjør at vi ikke forstår atomkraftrisiko. Hvor mye konsekvens i forhold til risiko tåler vi? Atomkraft i områder med krig ble påpekt som spesielt problematisk, for der har vi ikke full kontroll over terrorfare og utvikling av atomvåpen.
Reduksjon i klimagass haster – problemfri atomkraft er et sted i fremtiden
Vi ble oppfordret til å vurdere følgende problemstilling: Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene i tillegg til å redusere mengden atomkraft? I det minste burde atomkraftindustrien stå på egne bein, og ikke motta offentlig støtte. For også når det gjaldt thorium var ikke Album imponert. Hun viste til at nye reaktorer lot vente på seg, og kan brukes som en unnskyldning til å holde gamle usikre reaktorer i drift.
Album poengterte at hvorvidt man ønsker å satse på atomkraft i Norge handler også om hvordan man prioriterer knappe offentlige ressurser. Klimagassutslipp må kuttes nå, mens trygg og forurensningsfri atomkraft vil man kanskje, kanskje få til en gang i fremtiden. Dermed konkluderte hun med at thorium ikke er løsningen.
Hva bør det forskes på?
Fra salen ble det stilt spørsmål til Christian Helsengreen i IFE om ikke innsatsen kunne bli omdirigert til å forske på nedlegging av atomkraftverk og materialkvalitet. Christian Helsengreen, argumenterte for at IFEs rolle var å levere forskning og kompetanse som ble etterspurt av samarbeidspartnere og at det ikke var deres rolle og egenhendig prioritere hva som skulle forskes på.
Ja til hvilke alternativer?
Det ble av andre stilt spørsmål ved om Naturvernforbundet til tider sa for mye «Nei til alt» og for lite «Ja til alternativer». Det ble også kommentert at atomkrafts rolle som stabil og forutsigbar energikilde (såkalt grunnlast/baseload power) i et marked som i større grad preges av variable fornybare energikilder. Vannkraft kan også fylle en tilsvarende rolle, selv om været også kan variere. Synnøve Kvamme, leder i Naturvernforbundet Hordaland forsvarte Naturvernforbundets politikk med at forbundet tenker helhetlig rundt både hva som reduserer klimagassutslipp, uten å skade naturen på andre måter. Hun pekte også på desentralisert energiforsyning og energisparing som mulige alternativer som reduserer klimagassutslipp uten å kreve store inngrep i naturen.
Diskusjoner til sent på kveld
Med et slikt stort og spennende tema, ble deltakerne og innlederne igjen til Litteraturhuset stengte for å diskutere en energipolitikk for en bedre fremtid. Se flere bilder på Facebooksiden vår.
Naturlig onsdag
Naturlig onsdag er en sosial og faglig møteplass som arrangeres av Naturvernforbundet Hordaland første onsdag hver måned kl 19:00 i Boksalongen på Litteraturhuset i Bergen. Arrangementet er gratis for medlemmer av Naturvernforbundet og Natur og ungdom. Andre kan velge om de vil bli medlemmer i døra eller betale 30 kr.
Vil du finne ut mer om det som skjer?
- Neste Naturlig onsdag blir en vake over .
- Bli med i Facebookgruppen til Naturvernforbundet Hordaland for å bli invitert til flere arrangementer i regi av Naturvernforbundet Hordaland.
- Lik Naturvernforbundet Hordaland for å bli oppdatert på mer av alle de spennende tingene som skjer.
- Ta kontakt på e-post hordaland@naturvernforbundet.no dersom du vil bli aktiv i bygg og energigruppen eller en av de andre gruppene. Bygg og energigruppen har en egen Facebookgruppe.
