Du er her:

Lars Haltbrekken og Lars Mytting i samtale med ordstyrer Jorunn Vallestad om vedfyring i et miljøperspektiv.

Lars Haltbrekken og Lars Mytting i samtale med ordstyrer Jorunn Vallestad om vedfyring i et miljøperspektiv. Foto: Silje Østerbø

Rapport fra Naturlig onsdag:

«Ingen ild uten røyk?» - Ved i et miljøperspektiv

Folk flest er enig i at tørr ved og tilstrekklig luft er essensielt når det gjelder vedfyring, men når det kommer til Lars Myttings anbefaling å tenne veden fra toppen er det slutt på forståelsen.

Som en del av høstens vedfyringskampanje hadde Naturvernforbundet i Hordaland første onsdag i november besøk av Lars Mytting, forfatter av salgssuksessen «Hel ved». En gruppe av ved- og miljøinteresserte fikk ta del i en interessant samtale om ved, vedovner og innovative fyringsteknikker mellom Mytting og leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken.

Mytting er født og oppvokst i Gudbrandsdalen, et tradisjonelt vedfyringsdistrikt, og har levd 45 år som vedfyrer. Han gjorde seg selv til en «vednerd» ved å samle egne og andres erfaringer med ved og vedfyring. For han betyr ved blant annet omsorg, nærhet og det å ta vare på andre. Lars Mytting tror at vedfyring er populært fordi det hører til nordmenn og naturen og har i alle tider vært en del av den norske kulturen. I tillegg har vedfyring en sterk posisjon som oppvarmingskilde.

Spurt om de største miljøutfordringene ved vedfyring svarte Lars Haltbrekken at det er mengden av utslipp ved feil fyring og at det biologiske mangfoldet i skogene kan bli forstyrret ved skogsdrift og vedproduksjon. Han har som de fleste nordmenn også lært feil fyringsmåte, men synes at Lars Myttings forklaring er innlysende: Gassene som oppstår under forbrenningen stiger opp. Blir de ikke tent på veien slipper de bare ut gjennom pipen, og mye energi går tapt. Gassene har ingen nytte for varmeproduksjon hvis de ikke forbrennes. Derfor må det fyres fra toppen.

I følge Lars Mytting finnes det to forskjellige typer vedfyrere. Som «krigsvintertypen» betegner han dem som fremdeles fyrer slik som de lærte det i barndommen: Ovnen alltid på full gass. Dette kan forsåvidt være bra hvis man har en gammel vedovn, da disse trenger høy varme for å ha god forbrenning. Den andre typen er den «moderne vedfyreren» som har en nyere ovn og bruker nye teknikker når det gjelder opptenning og riktig type ved. Størrelsen på ildstedet er tilpasset husets størrelse, slik at det blir varmt nok, men ikke for varmt.

Når det gjelder fyringsteknikker så er de fleste enige i at det må brukes tørr ved (max. 20% fuktighet) og at ilden må ha nok luft. Men Myttings anbefaling om å tenne veden fra toppen gjorde at enkelte i salen fikk kvaler, selv om de ikke var direkte uenige med vedautoriteten. Mytting har erfart at denne måten er fremmed for folk flest, da de har brukt en annen teknikk hele livet. Men gevinsten av å kaste gamle vaner over bord er stor: Brenntiden blir lenger, ilden brenner roligere og man får mer varme ut av samme mengde ved.

I løpet av kvelden fikk publikum en liten opplæring i den korrekte stablingsteknikken som hjelper ilden i gang. Den gode, gammeldagse peisblåseren kan være nyttig for å få ild opp av glørne. Mytting nevnte også at det å se ilden gjennom et glassvindu i ovnen ikke bare er koselig, men også nyttig da man kan følge med på forbrenningsprosessen.

For å oppnå en optimal forbrenning er det viktig å rense innsiden av ovnen av og til og skrape vekk sotrester med en stålbørste. Dette kan forbedre forbrenningen med opp til 30%. Allerede ved 3 millimeter sot blir det 10% mindre varme. Nye ovner er bedre enn gamle, men også disse blir sotete og må renses. Hvor mye sot som dannes er også avhengig av vedtypen som brukes. Furu produserer mest sot. Det anbefales derfor å bruke gran- eller furuved i begynnelsen av fyringsprosessen for å varme opp ovnen. Deretter kan det fyres med ved fra løvtrær, som for eksempel bjørk. Men nordmennens favorittved er ikke alltid best - bjørk krever høy varme for forbrenningen og fører til en sterkere røykutvikling.

Et annet tema denne kvelden var utvikling av nye ovnstyper og innovasjon når det gjelder varmelagring. Mytting forteller at det allerede finnes nyere ovnstyper som har en bra varmelagringskapasitet ved hjelp av et vanndepot. Disse har en virkningsgrad på over 90%. Nils Tore Skogland, daglig leder i Naturvernforbundet Hordaland, etterlyste innovasjon i ovnsbransjen, særlig når det gjelder kobling mellom vedovner og nye teknologier, som for eksempel solenergi, slik at man får et strømuavhengig og lukket energiforsyningssystem i huset. Haltbrekken mente at de lave strømprisene i Norge gir mindre behov for innovasjon og motvirker teknologiutviklingen.

I tillegg til spørsmål fra ordstyrer Jorunn Vallestad kom det mange interessante innlegg og spørsmål fra et veldig engasjert publikum. Det ble blant annet diskutert vedfyringens bidrag til klimaoppvarming, skogens rolle som CO2 lager, «kortreist ved» som alternativ til vedimport fra utlandet og sammenheng mellom vedfyring, strømpriser og utbygging av kraftlinjer. Det oppstod også en livlig diskusjon om fordeler og ulemper av passivhus og hvorvidt myndighetene skulle stille krav til isolasjon av hus og bruk av fornybar energi eller gi mer rom for folks egne løsninger.

Spørsmålet om man kan fyre i Bergen sentrum med god samvittighet besvarte både Haltbrekken og Mytting med et klart ja. De nevnte likevel noen tiltak som må til for å redusere luftforurensningen som forårsaker helseplager: Mer energieffektive ovner og bedre kunnskap om vedfyring.

Dette er nettopp hovedpoengene i Vedfyringskampanjen, og på slutten av kvelden fekk Lars Mytting æren av å trekke vinneren av et nytt rentbrennende ildted blant alle som har avgitt vedfyringsløftet. Den heldige vinneren av ildtedet vart Solveig Greve. I tillegg vant Gunhild Rogn og Tonje Nordås hvert sitt signerte eksemplar av Lars Myttings bok Hel ved.

Nyheter

DSC_0003
Prosjekt: Energismart

Få gratis energiråd

26.02.2019

Bruker du mer energi enn du ønsker? I samarbeid med studenter ved Høgskolen på Vestlandet gir vi nå igjen gratis energirådgivning til boligeiere i Bergen, men vær rask. Det er begrenset med plasser!

Oystesevassdraget-reddet

Regjeringen bevarer Øystesevassdraget

28.08.2017

Regjeringen gikk i dag inn for å bevare det unike Øystesevassdraget i Hordaland. Enestående elvenatur er nå reddet. – Dette er en stor seier! Øystesevassdraget er en nasjonal perle, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Naturlig onsdag november 2016

Har vi glemt biologien i all teknologien?

15.03.2017

Visste du at vår egen skog lagrer mer karbon per kvadratmeter enn tropisk regnskog? Hvorfor er vi da så opptatt av å verne skog i andre land, men ikke hjemme? Dette var noen av spørsmålene som samlet 60 personer i Boksalongen 2. november 2016 for å få med seg dette møtet, arrangert av Naturvernforbundets ressursgruppe for klima og transport i Hordaland.

Hans Kleivdal innleder på Naturlig onsdag 5.10.2016.

Kva er eigentleg grøn industri?

09.01.2017

Onsdag 5. oktober hadde Naturvernforbundets faggruppe for bygg og energi invitert til Naturleg onsdag på Litteraturhuset i Bergen. Temaet for kvelden var grøn industri. Korleis kan ein drive industri som støttar opp under det moderne samfunnet utan å gå på bekostning av naturen? Kva skal til for å oppnå ein reelt bærekraftig industri?

Viser fra 1 til 4 av totalt 148 artikler