Du er her:

Ca 80 personar møtte opp på Naturlig onsdag om GMO!

Ca 80 personar møtte opp på Naturlig onsdag om GMO! Foto: Anneli Grimen

Referat fra Naturlig onsdag:

En genmodifisert framtid?

Onsdag 5. september kunne vi by på en eksotisk kveld med foredrag i samarbeid med Nettverk for GMO-fri mat og fôr. Gjester fra USA og Sør Afrika kom for å fortelle om sine erfaringer med genmodifiserte vekster, og hva vi i Norge kan lære av denne utviklingen.

Med rekordhøy deltagelse begynte Marte Ulltveit Moe fra Nettverket for GMO-fri mat kvelden med en rask oppdatering på genmodifiserte veksters status i Norge, ettersom regjeringen har åpnet for diskusjon rundt å bruke genmodifiserte vekster i fôr. Bell Batta Torheim fra Utviklingsfondet ledet oss deretter på eksemplarisk vis gjennom resten av kveldens innlegg.

Et kjemisk kappløp

Image
Fotograf: Anneli Grimen
Første internasjonale foredragsholder var Bill Freese, analytiker hos Center for Food Safety, en organisasjon som jobber mot skadelige matproduksjonsmetoder og som promoterer bærekraftige alternativer. Han forteller at 85 % av genmodifiserte vekster er resistente mot plantedrepende midler. En av de største aktørene i det globale markedet, Monsanto, har nå det bestselgende produktet, Round-Up, ettersom den er utviklet i takt med og for å bli brukt sammen med Monsantos egne genmodifiserte planter. Ettersom Round-Up er bredt brukt av bønder, har man nå begynt å se problemer med ugress som har utvilket resistens mot dette produktet – noe som har en negativ effekt på størrelsen på avlingene, bøndenes økonomi, og miljøet. Freese nevner at idag brukes det 173 millioner kilo mer pesticider siden genmodifiserte vekster ble introdusert, enn om de aldri hadde blitt tatt i bruk. Resistente ugress fører også til at bøndene må bruke flere og mer giftige kjemikalier for å ta knekken på ugresset, og i noen tilfeller må leie inn arbeidskraft til å fjerne ugress for hånd.

At flere typer ugress nå viser resistens mot utvalgte pesticider, fører også til et kjemisk kappløp blant farmasøytiske selskap, og det satses stadig på sterkere kjemikalier for å få jobben gjort. Ved siden av problemer knyttet til forurensing av miljøet og ødeleggelse av biologisk mangfold, er flere ingredienser i disse produktene også knyttet til helseproblemer blant mennesker. Flere studier kobler bruk av disse produktene til forskjellige typer kreft og endringer i nervesystemet. En annen utfordring som viser seg i GMO-markedet, er at store bioteknologiske selskap som produserer pesticider kjøper opp selskap som selger frø til bønder. Freese anslår at i dag er omtrent halvparten av det globale tilbudet av frø kontrollert av fire store biotekniske selskap, og dette resulterer i stor innflytelse i bøndenes valgmuligheter når det gjelder avlinger og matproduksjon.

Man kan da spørre hvorfor bønder i det hele tatt velger å kjøpe GMO-vekster, når man ser sammenhengen mellom disse store selskapene og problemene som oppstår ved dyrking av genmodifiserte organismer. Mange tror at avlingene blir større ved bruk av disse vekstene, men flere studier viser det motsatte. I tillegg har monokulturen og økende bruk av sterkere kjemikalier negativ effekt på jordens næringsinnhold. Men herunder finner man også svaret på dette spørsmålet. Først og fremt er det lettvint produksjon i forhold til mer tradisjonelle metoder. Det er også besparende på arbeidskraft, og baner vei for store plantasjer. I tillegg er det etterhvert et begrenset utvalg og få alternativer når store selskaper kjøper opp alt.

Det finnes noen positive tegn i kampen mot genmodifiserte vekster. Det blir stadig større etterspørsel etter GMO-fri mat fra forbrukere, og i USA har man en kampanje for å få merket mat som inneholder genmodifiserte avlinger. I tillegg merker man stor oppslutning rundt økologiske produkter.

Saksøkt av Monsanto

Image
Fotograf: Anneli Grimen
Bonden David Runyon bor på familiegården sin som befinner seg i Indiana, USA. Gården har vært i familien i flere generasjoner, og Runyon dyrker kun GMO-frie avlinger. Han forteller at han tar vare på frøene fra årets avling til neste års produksjon. En dag i 2004 ble David oppsøkt av to menn som utga seg for å være journalister for et blad. De stilte flere spørsmål angående avlingene, blant annet hvem som kjøper avlingene og hvilke pesticider han bruker. Runyon ble etterhvert mistenksom , og sendte mennene vekk fra eiendommen. Det viste seg senere å være agenter fra selskapet Monsanto, som mistenkte Runyon for å ”resirkulere” frø, noe som er ulovlig i forhold til Monsantos kontrakter med bønder. Monsanto har patentert frøene sine, og krever at alle bønder som handler forplikter seg til å ikke bruke frøene om igjen senere. På denne måten sikrer Monsanto seg en fremtidig inntekt, og gjøre bøndene avhengig av å handle med selskapet. Runyon fikk flere brev fra selskapet med beskyldninger om tyveri og ”piratvirksomhet”, og fikk navnet sitt og sitt private telefonnummer offentliggjort på en svarteliste utgitt av Monsanto, noe som førte til trakassering og hets. Ingen av Runyon sin korrespondanse til Monsanto ble besvart. Flere studier fra gården viste av avlingene inneholdt noe GMO vekster, men det stammet fra krysskontaminisering fra nabogårdene. Saken ble løst til slutt etter lengre tid, men Runyon påpeker at få bønder tør å ta opp kampen mot slike store selskap – de har verken kunnskap eller tid til å kjempe for sine rettigheter, og mange betaler seg ut av situasjonen for å unngå flere problemer.

Runyon fikk flere undersøkelser av avlingene sine utført i forbindelse med saken, og kan vise til gode resultater sammenlignet med GMO avlinger. Han bruker kun naturlige pestisider, blant annet ved å bygge små skjul for flaggermus rundt avlingene, til en brøkdel av prisen som Monsantos pestisider koster.

Kan genmodifiserte avlinger utrydde fattigdom?

Image
Fotograf: Anneli Grimen
Miriam Mayet, direktør ved African Centre for Bio-Safety, var siste foredragsholder for kvelden. Hun jobber mye med problemstillingene rundt fattgidom, og jobber mot å løse disse problemene med GMO-vekster. Hun begynner foredraget med å påpeke flere myter rundt fattigdom, der blant annet overbefolkning, latskap, mangel på teknologisk forståelse, og at fattige forårsaker store miljøskader er typiske holdinger. I tillegg blir ikke subsistensjordbruk regnet som økonomiske verdifull, ettersom det ikke bidrar til eksportinntekter eller nasjonal handel.  Mayet forklarer at fattigdom må forståes i en historisk kontekst, hvor tilgang og eierskap av ressurser er den viktigste faktoren. Hun viser hvordan industrielt jordbruk og GMO-selskaper har mange misoppfatninger av fattgidom, og stadig kommer med kommentarer om at Afrika ikke har råd til å gå glipp av genmodifiserte vektser, og at agro-kjemikalier, monokultur, idustriell jordbruk og GMO-vekster er løsningen på fattigdom i Afrika. Blant annet har en stor organsiasjon, AGRA, som støttes økonomisk av Bill Gates, Rockefeller, Yara, Norad, osv. økt presset for å introdusere industrielle metoder i Afrika. Her brukes ofte argumentet om at det er industrielt jordbruk som før verden, men når man ser nærmere på fakta bak global matproduksjon, så er 50% dyrket av småbønder, mens bare 30% dyrkes av industrielle bønder.

I Afrika domineres markedet av et uformellt frøsystem, og omtrent 80% av frøene for 75% av bøndene kommer fra åpne kilder, og ikke selskaper som Monsanto. Dette støtter selvfølgelig ikke det kapitalistiske jordbrukssystemet som de store selskapene tjener penger på, og Mayet argumenterer for at introduksjon av et slikt system ikke ville hatt en positiv effekt på kampen mot fattigdom. Isteden skapes en ”ond sirkel”, hvor begrenset genetisk materiale, monokultur, og dyre varer resulterer i gjeld og avhengighet blant bønder. Det blir også liten plass til avgjørelser på et lokalt nivå, og store internasjonale selskap kontrollerer mulighetene. Mayet påpeker at introduksjonen av GMO-avlinger i et slikt system ikke vil være til hjelp for de fattige, siden økt matproduksjon ikke automatisk betyr større tilgang for fattige grupper.

Mayet mener at løsningen på fattigdom i Afrika ligger i at Afrika selv bør få ta avgjørelsen om hvordan problemene skal løses. Men det er vanskelig å stå imot de store selskapene og organisasjonene som stiller sterkt økonomisk. Blant annet er Bill Gates en ivrig tilhenger av å utvikle en grønn revolusjon i Afrika. Mayet forteller at Gates støtter flere forskningsprosjekter, og jobber hardt for å få kjemkalier og industrielt jordbruk introdusert i stor skala flere steder i Afrika. Gates støtter også forskning på hvordan man kan skape GMO-varianter av afrikanske vekster. Dette blir som en ny bølge av kolonialisme, sier Mayet, og Afrika står ovenfor ikke bare en grønn revolusjon, men en genetisk revolusjon. Filantroper, utviklingsorganisasjoner og bistandsdirektorater fra flere land er med i spillet om Afikas fremtid.

Kvelden ble avsluttet med mange gode og engasjerende spørsmål, og det var tydelig et tema som skapte debatt. Situasjonen i Norge ble fremhevet av foredragsholderne som et godt eksempel på et land som har tatt de riktige valgene. De avlsuttet kvelden med å oppsumere hva de synes det er viktig å fokusere på; nemlig å jobbe mot en GMO-fri matproduksjon og bevare vårt naturlige biologiske mangfold. På grunn av rekordstort oppmøte ble det rigga til med ekstra prosjektor og lyd også i det ytterste lokalet på Krystall.
På grunn av rekordstort oppmøte ble det rigga til med ekstra prosjektor og lyd også i det ytterste lokalet på Krystall. Fotograf: Anneli Grimen

Nyheter

Endelausmarka, ny motorvei på E39 Rådal Foto Statens vegvesen Hawkeye
LANSERER VISJON FOR BERGEN 2030

Nok er nok av bit for bit!

11.06.2019

Bit for bit bygges naturen vår ned - også i Bergen. Siden 2010 har areal tilsvarende hele Bergen sentrum gått fra grønt til grått. "Gode, Grønne Bergen - en by for bier og bergensere" er Naturvernforbundet Hordalands visjon for et Bergen som i 2030 er Norges grønneste storby, en by der natur ikke lenger ødelegges bit for bit.

Oystesevassdraget-reddet

Regjeringen bevarer Øystesevassdraget

28.08.2017

Regjeringen gikk i dag inn for å bevare det unike Øystesevassdraget i Hordaland. Enestående elvenatur er nå reddet. – Dette er en stor seier! Øystesevassdraget er en nasjonal perle, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

DNS 2016_powerpoint (27 of 29)

Nå kan du melde deg på!

01.02.2017

Verdier i vann og på land er et undervisningsopplegg for 4.-7. trinn utarbeidet av Naturvernforbundet Hordaland med støtte fra Den naturlige skolesekken. Her finner du informasjon og påmelding for skoler som vil bruke nærnaturen som klasserom, og frivillige som vil spre kunnskap og engasjement om naturen til skoleelever som naturguide i Naturvernforbundet Hordaland.

29649683123_ec8a234193_o

Les om Naturskattejakt i Hordnesskogen!

Søndag 2. oktober 2016 inviterte Hordnesskogens venner og Naturvernforbundet Hordaland til en aktivitetsdag for barnefamilier og andre, i det fantastiske natur- og friluftsområdet Hordnesskogen, som definitivt er verdt å ta vare på!

Viser fra 1 til 4 av totalt 156 artikler