Du er her:

Møteleder, innledere og publikum diskuterer på Naturlig onsdag: Et hav i endring.

Møteleder, innledere og publikum diskuterer på Naturlig onsdag: Et hav i endring.

Et hav i endring

Økosystemet i Norskehavet er i kontinuerlig endring. Hvilke endringer er naturlige og hvilke er menneskeskapte? Forvaltes våre fiskebestander riktig, eller står vi overfor et paradigmeskifte i fiskeriforvaltningen? Onsdag 6. april samlet det seg en stim av 70 personer på Litteraturhuset i Bergen for å få et nærmere innblikk i hva de lærde strides om.

Honoria Bjerknes Hamre i Naturvernforbundets Naturmangfoldsgruppe i Hordaland gav en introduksjon av tema og av innlederne: havforskerne Jens Christian Holst og Leif Nøttestad. Hamre pekte på noen utfordringer økosystemet i Norskehavet kan komme til å stå overfor dersom den økende makrellbestanden gir et for stort beitepress på biomassen av dyreplankton og yngel. Hun avsluttet med noen kritiske spørsmål om fiskebestandene, før hun gav ordet videre til første innleder, Jens Christian Holst.


Jens Christian Holst.

Underfiske og overbeite
Holst er daglig leder i Ecosystembased Advisors and Developers AS og rådgiver i “Pelagisk dugnad” for 120 fiskebåtrederier. Han har også tidligere vært ansatt som havforsker i Havforskningsinstituttet. Han startet i 1991, under et tokt i Norskehavet, å undres om hvor vidt det var en sammenheng mellom bestanden av laks, sild og makrell og deres tilgang på mat på felles beiteområde. Holst argumenterte for at norsk fiskeriforvaltning bør følge en mer økosystembasert modell enn i dag. For en mer bærekraftig forvaltning er det nødvendig å jobbe med flere bestander samtidig, enn hver bestand isolert for seg.

Beskatning. Størrelsen på de årlige kvotene av vilt- eller ferskvannsfisk.

Han fremmer en hypotese om underfiske og overbeite i Norskehavet. Hypotesen er at vi har bygget opp for store bestander av makrell, sild og kolmule, delvis fordi vi har basert oss i for stor grad på enbestandsforvaltning, og at vi har for dårlige metoder til å mengdeestimere bestandene. Holst mente dette kan føre til en kraftig underestimering av pelagiske fiskebestander. Når det ikke finnes nok topp-predatorer som hai og hval, mister økosystemet sin balanse. Fiskerne, mener han, må da komme inn som forvalter. Han viser også til at sjøfuglene lundefugl og krykkje har hatt en betydelig nedgang, mens havsule - som har sild og makrell som næringsgrunnlag - har eksplodert i antall. Holst mener det bør fremmes et krav om midler til å teste denne hypotesen om overfiske og overbeiting, men at ICES (det internasjonale råd for havforskning) og Havforskningsinstituttet ikke ønsker dette, av frykt for tap av prestisje ved et paradigmeskifte.

Pelagiske fiskebestander. Fisk som lever i frie vannmasser i havet eller innsjøer.

Naturlige svingninger
Neste innleder,  Leif Nøttestad, er seniorforsker og fagansvarlig for makrell, hestmakrell og tunfiskarter på Havforskningsinstituttet. Han åpnet med en kort historisk gjennomgang av global fiskeriforvaltning, før han rettet fokuset mot forvaltningen i Norskehavet. Han viste til tall på at total fiskefangst fra 1950 til 2012 har økt fra 20 millioner tonn til 160 millioner tonn. Satt opp mot befolkningsvekst globalt, ser vi en økning på tilgang på fiskeressurser fra 6 til 19 kilo pr person. Dette peker Nøttestad på som effektiv utnyttelse av ressursene i havet, og en illustrasjon av at fiskeriene globalt forvalter 70% av havets marine fiskebestander på en bærekraftig måte, med en viss variasjon i over- og underbeskatning i de ulike havområdene.


Leif Nøttestad på Naturlig onsdag 4. mai 2016. Foto: Eugene Kitsios.

Nøttestad påpekte at næringsnettet i Norskehavet er svært komplekst og dynamisk, med svært mange aktører. Man må se større på det, argumenterte Nøttestad, og ta med drivere som vind, havstrømninger og endringer i temperatur. Forskere må skille ut det som ikke er naturlige svingninger for at vi kan tilpasse forvaltningen, blant annet ved å velge riktig beskatning. Nøttestad var enig med Holst i at lite biomasse av raudåte er en utfordring, men la til at denne er på vei oppover.

 

Raudåte. Et krepsdyr som forekommer i enorme mengder i havet og er svært viktig for planktonspisende fisk.

 

Han trakk videre inn forhold som plassmangel, økt rekruttering de siste ti årene og økt konkurranse om føde, som mulige årsaker til økningen i bestanden av nordøstatlantisk makrell. Makrellen svarer på økt tetthet og konkurranse med å spre seg over større områder for å finne føde. Når det gjelder gytebestanden, trakk Nøttestad frem at tallene er sprikende og uenigheten stor. Det er derfor utviklet nye metoder for å få mer presise tall. Det må også tas høyde for de senere års overbeskatning på makrellstørje, sa Nøttestad, da makrellen beiter på denne. Også når det gjelder tilbakegangen i noen av våre sjøfuglbestander, er bildet for komplekst, blant annet på grunn av  klimaendringer, forvaltningspraksis og endringer i tareskogsystemet. Noen endringer er resultater av naturlige prosesser, som vi ikke kan forvalte oss ut av, påpekte Nøttestad.

Avslutningsvis trakk Nøttestad frem noen retningslinjer for en økosystembasert forvaltning av Norskehavet: å vurdere en hardere beskatning av makrell og nordøstarktisk torsk, samt sikre gode gytebestander av sild og sei og bygge opp bestanden av tobis og brisling i Nordsjøen og Skagerak.

Debatt og sosialt på Naturlig onsdag
Etter innlegget ledet Åshild Idsø, i Naturvernforbundets Naturmangfoldsgruppe i Hordaland paneldebatten mellom Nøttestad, Holst og tidligere forsker ved Havforskningsinstituttet, Johannes Hamre. Under diskusjonen argumenterte Hamre for “The homing instinct”, en forklaringsmodell for arters migrasjon som går ut på at de returnerer til sine oppvekstområder. Dette mente han blir tillagt for liten vekt i forvaltning, havforskning og ICES. Holst kritiserte det samme systemet for å være tungrodd og for lite åpent for å teste hypotesen om underbeite og overfiske, mens Nøttestad repliserte at man ikke kan basere forvaltning på enkeltuttalelser, men at det kreves mer omfattende empirisk dokumentasjon.


Duket for paneldebatt. F.v.: Leif Nøttestad, Johannes Hamre, Jens Christian Holst, og møteleder Åshild Idsø. Foto: Eugene Kitsios.

Det finnes ingen grenser under vann
Både ja og nei, var Nøttestad sitt svar på Hamres argumentasjon. Det kan stemme for ål og laks, men ikke for pelagiske fiskebestander som makrell og sild. De er alt for dynamiske i både gyte-, beite- og vandringsmønster til at man kan kalle “The homing instinct” for en naturlov. Nøttestad refererte her til Harald Heide Steen Jr. sitt berømte sitat: «Det finnes ingen grenser under vann». Hamre repliserte med at naturloven gjelder for alle bestander utenom makrellen, og stod på sitt når det gjaldt makrellens gytemønster og invadering av Norskesysten etter den har gytt på sine respektive havområder, og sammenlignet atferden med høns som plukker korn i åkeren for så og dra tilbake til hønsehuset for å verpe. Nøttestad mente at makrellen har utvidet og tilpasset sine gyteområder fra vest for de britiske øyer i takt med tilgang på mat og tetthet i bestandene. Hamre var uenig, og mente at irskemakrellen har vokst seg stor fordi vi fisket opp Nordsjømakrellen, og dermed gitt fri passasje til Norskehavet og føden der.

 

Betal med kort, eller søk opp Naturlig onsdag i Vipps. Det koster 50 kr (51 kr med Vipps), og er gratis for medlemmer. Du kan melde deg inn i døra.

 

Rift om betydningen av bestandsendringer
Holst kom inn i debatten med henvisning til raudåte. Raudåten, mente han, er en årsak til at irskemakrellen har trukket inn i Norskehavet. Økosystemene i Nordsjøen og Barentshavet er avhengig av raudåten som kommer drivende fra Norskehavet. Når tilgangen til raudåte ikke lenger er så god, må irskemakrellen lete den opp. Makrell fra vestsiden har ikke denne utfordringen, da den ikke er avhengig av raudåten fra Norskehavet, men har sine reservoarer sørover. Holst hevder at Nøttestad som forsker og ICES-medlem bagatelliserer tallene på den økende makrellbestanden. Tallene som Nøttestad tidligere hadde uttalt kunne være mye større, mente Holst på sin side snarere kan vise seg å være en forbannelse når det kommer til beitetrykk på raudåten. Ikke bare for makrell, men også fra sild og kolmule mente han det er snakk om en dramatisk overbeiting. At fugleforskerne Nøttestad har samarbeidet med ikke setter nedgangen i enkelte fuglebestander i sammenheng med fiskeriforvaltningen, mente Holst var å være «alt for snill» i tolkning av data. Nøttestad på sin side mente at man må ha langt mer omfattende empirisk dokumentasjon, og ikke la konklusjoner styres av følelser. Havforskerne står ansvarlig overfor ICES og dersom tallene viser seg å ikke holde mål, kan dette få store konsekvenser for fiskeriforvaltningen. Å fiske ut vestlig makrell uten å bygge opp en stamme av nordsjømakrell, uten tall fra empirisk forskning, blir en fiskeriforvaltning basert på hypoteser, og som havforskere og ICES  ikke kan stå inne for.

ICES. The International Council for the Exploration of the Sea. Internasjonalt organ for forskning og rådgivning for bærekraftig marin forvaltning.

Forskningsmetodikk og tidsserier
Nøttestad mente også, som Holst, at biomassen av raudåte er lav, og at konklusjoner om overbeiting i hovedsak bygger på spekulasjoner. Vi har rekordstore bestander av makrell og kolmule, og må ta et steg vekk fra holdningen om at vi “har ingenting” og heller se på hva vi faktisk har, mente Nøttestad. Holst argumenterer for at det han kommer med ikke bare er hypoteser, men bygger på empiriske tall og kvalitativ forskning. Han mente det burde lyttes mer til fiskerne og de resultater de tolker ut av sine fangster. Nøttestad mente han har tatt med seg også disse komponentene i sin forskning, og at det blir spekulativt av Holst å stå utenfor Havforskningsinstituttet og skyte innover mot en forskning han selv tidligere har vært en del av. Holst mente at han hadde prøvd å “skyte fra innsiden” da han selv var ansatt der, men at det ikke hjalp stort. Derfor prøver han nå å ta saken videre fra utsiden. Holst ga da Nøttestad en positiv tilbakemelding om at det var bra at man gjennom  forskning og forvaltning har klart å bygge opp rekordstore makrell- og kolmulebestander.

Holst kritiserer ICES og forvaltningssystemet for å være meget tungrodd, og mener at forskningen på makrellbestanderkunne vært kommet mye lengre. Man kunne mye tidligere ha fanget opp et «føre var»-signal om man hadde brukt merketokter fra 2013, på lik linje med eggtoktene fra 2010 og lagt de inn som data til forskningen av makrellbestanden og dets gytemønster. Til dette svarte Nøttestad at en god og trygg fiskerforvaltning må bygges opp rundt forskning med gode empiriske data. På enkelte områder kan det ta litt tid. Tidsserien på en undersøkelse er avgjørende for å kunne få korrekte resultater. Så det er bare for forskerne å smøre seg med tålmodighet til merketoktene fra 2013 tas inn som endel av forskningen på makrell.

Engasjerte innlegg fra salen
Det var så duket for spørsmål fra salen. Førstemann ut var en mann, fisker av yrke. Som fisker  hadde han i tyve år dratt til Jan Mayen utallige ganger, og har dannet seg et bilde av tilstandene i de farvann han har passert. Han undret seg om ikke Nøttestad sitter på tall på makrellbestanden som er enda høyere enn hva han gir uttrykk for. Fiskeren mente selv at tallene var mye større enn hva Havforskningsinstituttet oppgir. Med glimt i blikket, takket Nøttestad for “stor tiltro”, og svarte at han har brukt mye tid og krefter på de tallene som er oppgitt, som han mener gir grunnlag for en god forvaltning av makrellbestanden. Disse tallene bør derimot oppdateres etter at det er gitt tilstrekkelig tid til å ta innover seg implikasjonene av nye metoder og tokt. Holst fulgte opp denne tråden ved å utfordre Nøttestad og spørre om han kunne komme med dette mengdetallet med bakgrunn i  de merkinger som i dag er foretatt. Det ville ikke  Nøttestad spekulere i nå, men derimot ønsket han å publisere disse senere. Holst spurte da om Nøttestad kunne ta med seg en oppfordring i det videre arbeidet: ut med eggmetoden, og inn med merke- og trålemetoden. Nøttestad var enig i punktet om eggetoktene, men la til at denne vurderingen også avhenger av hva andre forskere mener.

Tråltokt og eggtokt er ulike typer merketokt som anvendes i kombinasjon i studier av vandring, dødelighet og bestandsstørrelse.

Svein Iversen, makrellekspert og forsker ved Havforskningsinstituttet, spilte inn at han har jobbet mye med eggmetoden. Han mente at vi har tre gytebestander av makrell som alle vender tilbake til sine respektive gytefelt, men at vi ikke har klart å forvalte de som tre bestander siden de etter gyting blander seg med andre makrellbestander. Han har savnet flere metoder å jobbe ut fra.

En representant fra Norges Jeger-og Fiskerforbund lurte på tilstanden til brislingen. Holst svarte at de som produserer brisling, hovedsakelig i Polen, ønsker fjordbrisling fremfor havbrisling fordi den har mye større fettinnhold. Dermed blir mesteparten av brislingen ved kysten av Norge  snarere tatt opp basert på forbruk og etterspørsel, enn basert på faktisk bestandsmengde. Dette opptaket kommer altså i tillegg til det som tas opp langs våre kystnære strøk, og som annen pelagisk fisk og kystfugler skal livnære seg på. Nøttestad sa at det kommer mer forskning og ny evaluering av brislingebestanden i Norskehavet.


Foto: Eugene Kitsios.

Nils Tore Skogland, daglig leder i Naturvernforbundet Hordaland, stilte spørsmål om hvorvidt en forskning basert på femårs intervall er god nok, temperaturøkning tatt i betraktning, eller om man må finne nye metoder som raskere fanger opp disse endringene. Hva innebærer en bærekraftig forvaltning oppi dette? Nøttestad mente forskning basert på framtidig langtidsutbytte, og metodikken for denne er godt gjennomarbeidet. Men hvordan vi skal gripe an forvaltning og beskatning på en måte som følger en økosystembasert forvaltningsmodell, er en utfordring. Derfor henter vi inn nye bestandstall hvert år. Men femårs syklusene vi opererer med vil også fremover gi oss et bilde på framtiden.

Kjell Nedreaas, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet, som de senere årene har vært leder ved nasjonal rødlisting av marin fisk i havet, avsluttet Naturlig onsdag med å fortelle om et fritt marked på brisling. Som Holst tidligere sa, er det forbruk og etterspørsel som er rådende, med minstemål og fettprosent som et overordnet mål. Kystbrislingen blir ikke forvaltet som en bestand, men etter mål for menneskenes etterspørsel etter næringsutbytte per masse. En annen indikator mente Kjell kunne være utslippet av vann fra elver til fjorder, med næringsinnhold som legger seg på bunnen av fjorden der fiskene ikke får utnyttet planktonmassen. Makrellen, mente Nedreaas, bør forvaltes uten overfiske. Historiske bestandsberegninger er usikre og med de merkeforsøk som nå foreligger kan vi ha overestimert bestander. Nye metoder der man har merketokter på fisk i flere havområder, mener han kan gi et riktigere tall, og man kan da bedre regne ut fiskedødelighet. Nedreaas avsluttet med et sitat; «Tobisen, den kommer snart» noe som viste til en bok med tittelen Størjefisket på Vestlandet, som tar opp bestanden av Tobis ved vestlandet og i nordsjøen 1950/1990. Boken er skrevet av Magnus Tangen, og er  basert på en rekke intervjuer av fiskere langs kysten som har opplevd den gangen bestander av tobis kom inn mot kysten som et teppe. Dette tiltrakk seg fugler og pelagiske fiskearter. Dette er nå helt borte og må bygges opp igjen, selv om det er vanskelig. 

Fiskedødelighet brukes som indikator for i hvor stor grad de kommersielle fiskebestandene i Norskehavet påvirkes av fiskeriene. Viktig informasjon for forvaltningen.

Hamre avsluttet så med å si at ICES ikke tar hensyn til naturloven om at alle arter vandrer tilbake til sin opprinnelse når de blir kjønnsmodne. Det er avgjørende at forvaltningen får oversikt over bestandene, og ikke bare artene.  Til slutt refererte Holst til det noen kaller “anekdotiske data”, som han har samlet inn gjennom å arbeide tett med fiskere. Denne kvalitative metoden, mener han må komme mer inn i forskningen.

Borgar E. Bohlin fra Naturvernforbundet Hordaland takket til slutt alle deltakerne og de som hadde bidratt til kveldens Naturlig onsdag om forvaltningen av Norskehavet, den frivillige innsatsen og det gode samarbeidet med Litteraturhuset i Bergen som ligger bak et slikt møte. 

 

 

 


Referent,
Anne-Britt Andersen
Naturmangfoldsgruppen


Naturlig onsdag er et møtested med en egen atmosfære, hvor du kan få faglig påfyll og bli kjent med andre miljøengasjerte. Gjør som disse, ta turen, og bli mer engasjert!


 

 

 

 

 


Naturlig onsdag er en sosial og faglig møteplass som arrangeres av Naturvernforbundet Hordaland første onsdag hver måned kl 19:00 i Boksalongen på Litteraturhuset i Bergen. Arrangementet er gratis for medlemmer av Naturvernforbundet og Natur og ungdom. Andre kan velge om de vil bli medlemmer i døra eller betale 50 kr. Betal med kort i døra eller søk opp Naturlig onsdag i Vipps (51 kr).

Vil du finne ut mer om det som skjer?

 

Nyheter

Endelausmarka, ny motorvei på E39 Rådal Foto Statens vegvesen Hawkeye
LANSERER VISJON FOR BERGEN 2030

Nok er nok av bit for bit!

11.06.2019

Bit for bit bygges naturen vår ned - også i Bergen. Siden 2010 har areal tilsvarende hele Bergen sentrum gått fra grønt til grått. "Gode, Grønne Bergen - en by for bier og bergensere" er Naturvernforbundet Hordalands visjon for et Bergen som i 2030 er Norges grønneste storby, en by der natur ikke lenger ødelegges bit for bit.

Oystesevassdraget-reddet

Regjeringen bevarer Øystesevassdraget

28.08.2017

Regjeringen gikk i dag inn for å bevare det unike Øystesevassdraget i Hordaland. Enestående elvenatur er nå reddet. – Dette er en stor seier! Øystesevassdraget er en nasjonal perle, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

DNS 2016_powerpoint (27 of 29)

Nå kan du melde deg på!

01.02.2017

Verdier i vann og på land er et undervisningsopplegg for 4.-7. trinn utarbeidet av Naturvernforbundet Hordaland med støtte fra Den naturlige skolesekken. Her finner du informasjon og påmelding for skoler som vil bruke nærnaturen som klasserom, og frivillige som vil spre kunnskap og engasjement om naturen til skoleelever som naturguide i Naturvernforbundet Hordaland.

29649683123_ec8a234193_o

Les om Naturskattejakt i Hordnesskogen!

Søndag 2. oktober 2016 inviterte Hordnesskogens venner og Naturvernforbundet Hordaland til en aktivitetsdag for barnefamilier og andre, i det fantastiske natur- og friluftsområdet Hordnesskogen, som definitivt er verdt å ta vare på!

Viser fra 1 til 4 av totalt 156 artikler