Du er her:

Mons Kvamme fortalte engasjerende om kystlyghei på Naturlig onsdag 7. mars.

Mons Kvamme fortalte engasjerende om kystlyghei på Naturlig onsdag 7. mars. Foto: Jorunn Vallestad

Naturlig Onsdag 7. mars - Fra ild og beite til granskog

Denne onsdagen var temaet kystlandskapet på Vestlandet, nærmere bestemt kystlyngheia som et viktig kulturlandskap i Norge, og hvordan den har blitt endret grunnet skogreisning og gjengroing. De inviterte var Mons Kvamme fra Lyngheisenteret på Lygra i Nordhordland, og Heidi Iren Saure, som snart har fullført sin doktorgrad på effekter av sitkagran på naturmangfold og landskap.

Kystlynghei som kulturlandskap

Mange hadde samlet seg for å høre mer om temaet denne onsdagen, og stolene ble fort fullt opp. Mons Kvamme innledet kvelden med en presentasjon av kystlyngheiens egenskaper og vedlikehold, som er sterkt knyttet opp til beiting og tradisjonell landbruksdrift. Kystlyngheien er et åpent landskap, og man kan finne flere sjeldne lyngheiarter i Norge. Kystlynghei er også utbredt i Europa, og finnes fra Norge i nord til Spania og Portugal i sør. Plantene trives i områder med milde vintre og er vintergrønne, noe som tillater helårsbeiting av husdyr. Dette bidrar igjen til vedlikehold av lyngheien ved å hindre gjengroing. Røsslyngen som finnes i lyngheiene er næringsrik, og utgjør utmerket fôr for husdyr som tradisjonelt har blitt holdt i Norge. Dette kulturlandskapet finnes langs hele norskekysten, men er nå på tilbakegang. Det er derfor et sterkt behov for å gi kystlyngheien mer oppmerksomhet for å få mer oversikt over tilstanden. Kystlyngheien kan også beskrives som en kulturlynghei, for å understreke viktigheten av kultur og menneskelig aktivitet for å opprettholde  lyngheien. Driftskulturen for lynghei er felles for hele Europa.

Tap av kystlyngheien

Kystlyngheien har hatt sterk tilbakegang, og opp til 90% har forsvunnet grunnet oppdyrking, forurensing og tilgroing, da områdene konverteres til åkre, enger, og skog. Aktiv gårdsdrift er nødvendig for å verne kystlyngheiområder. Hvis husdyrene holdes inne om vinteren og lyngen ikke holdes i sjakk av beiting, vil den til slutt bli grov og gammel, og gi lite næring til dyrene. Busker og trær vil vokse fram, og området vil bli gjengrodd. Økt luftforurensing er også et alvorlig problem, da kystlyngheien anses som følsom for økt nitrogenavsetning.

Endringer i gårdsdrift har mange plasser ført til at lyngheien har gått over til en degenerativ tilstand med vekst av busker og små trær. Man gikk vekk fra brenning, som er en tradisjonell metode for å kontrollere lyngen og som gir friske, nye skudd. I tillegg ble mange områder med kystlynghei vernet, og bønder slapp ikke til med husdyrene sine. Dette førte til store konsekvenser, for et dynamisk landskap som kystlyngheiene er avhengig av aktiv drift. Disse endringene resulterte i reduserte beitemuligheter, tap av biomangfold, tap av kulturarv og opplevelsesverdier, redusert fremkommelighet og risiko for ukontrollerte branner.

En av artene som trives veldig godt i tidligere kystlyngheiområder er sitkagranen, som sprer seg kollosalt fort fra plantasjeområder! Og med dette gikk vi over til kveldens andre presentasjon, fra Heidi Iren Saure.

Granplanting langs norskekysten

Heidi Iren Saure begynner med  å gi et tidsperspektiv av granplanting, og spesielt sitkagranen. I begynnelsen av 1900-tallet bredte ideen om ”å kle fjellet” seg, som førte til skogreisning på et nasjonalt plan. Skogen hadde alltid vært en viktig ressurs i Norge, både som materiale og næringsvirksomhet. Estetikk spilte også en rolle, da folk ikke likte å se de bare fjellsidene. Staten stilte opp med midler, og kommunene ble pålagt å plante mest mulig, så fort som mulig. Av de trærne som ble vudert, ble gran, som opprinnelig er en importert art, ofte valgt over furu, som er en lokal art, fordi den vokser fortere. Trærne ble ofte plantet i plantasjer, som var symmetriske og tett plantet, noe som resulterte i en monokultur. Dette resulterer ofte i lavt artsmangfold og forsuret jordsmonn. Sitkagranen ble ofte valgt, og dette treet som opprinnelig er fra Alaska trives svært godt i klimaet her på Vestlandet. Valg av sitkagran får mye kritikk fordi den påvirker artsmangfoldet negativt. I tillegg har den ektremt spisse nåler som gjør all ferdsel i områder med tett sitkagran vanskelig.

Sitkagran på rømmen!

Idag er det et problem at sitkagranen sprer seg forbi plantasjegrensene, og invaderer kystlyngheien. Sitkagranen har små, lette frø som sprer seg lett med vinden, den er tidlig kjønnsmoden og har perioder med mye kongler. Mange steder går man inn for å fjerne sitkagranen der den har spredt seg utenfor plantasjegrensene, og der den skaper problemer for ferdsel og naturmangfold. Saure pekte på at man mangler mye kunnksap om eventuelle konsekvenser av dette, blant annet hvilke vegetasjonstyper som vil dukke opp i stedet for, og hvilken effekt dette kan ha på jordsmonn og artsrikdom.

Saures doktorgrad har tatt for seg effektene av en invasjon av sitkragran versus vanlig gran i en tidlig vekstperiode på et åpent landskap. Resultatene viste at artstallet under trærne falt under begge arter, men antall karplanter (lyng, urter, gress) var mindre under sitkagran enn vanlig gran, og at det var mindre mose under vanlig gran. Dette henger sammen med at mikroklimaet under de to artene er forskjellig, noe som kan påvirke vegetasjonen som vokser der. Artssammensetningen var også annerledes, da arter som tåler mer skygge ble funnet under sitkagranen. Dette kan muligens resultere i en ny skogstype om sitkragranen får vokse fritt.  Saure avsluttet med å presentere flere tiltak for å fjerne sitkagranen. Snauhogst for å fjerne frøkilden ble foreslått, men man må da passe på å følge opp ettervekst i flere år etterpå. Dette kan blant annet gjøres ved å slippe dyr på beite i området etter hogst.  

Innleggene ble fulgt opp av en storm av spørsmål fra publikum. Det var tydelig at engasjementet var stort blant mange av de rundt 40 oppmøtte. Både skogbrukere og forvaltning var representert i salen, noe som resulterte i en livlig debatt. Blant annet var skog som klimatiltak et populært tema. Jan Nordø, leder av Naturvernforbundets lokallag i Nordhordland, avsluttet med å presentere deres planlagte prosjekt Rydd en holme. Ved hjelp av hansker og motorsag har de i samarbeid med Austrheim kommune planer om å rydde en gjengrodd holme fullstendig for sitkagran. De som ønsker å bli med i kampen mot sitkagranen bes om å ta kontakt!

På grunn av påskeferien blir ikke neste Naturlig onsdag før 2. mai. Da blir temaet Naturlig, aktivt eller passivt - hvordan blir fremtidens hus? Merk at vi sannsynligvis må skifte lokale, mer info om dette vil komme her.

Nyheter

Endelausmarka, ny motorvei på E39 Rådal Foto Statens vegvesen Hawkeye
LANSERER VISJON FOR BERGEN 2030

Nok er nok av bit for bit!

11.06.2019

Bit for bit bygges naturen vår ned - også i Bergen. Siden 2010 har areal tilsvarende hele Bergen sentrum gått fra grønt til grått. "Gode, Grønne Bergen - en by for bier og bergensere" er Naturvernforbundet Hordalands visjon for et Bergen som i 2030 er Norges grønneste storby, en by der natur ikke lenger ødelegges bit for bit.

Oystesevassdraget-reddet

Regjeringen bevarer Øystesevassdraget

28.08.2017

Regjeringen gikk i dag inn for å bevare det unike Øystesevassdraget i Hordaland. Enestående elvenatur er nå reddet. – Dette er en stor seier! Øystesevassdraget er en nasjonal perle, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

DNS 2016_powerpoint (27 of 29)

Nå kan du melde deg på!

01.02.2017

Verdier i vann og på land er et undervisningsopplegg for 4.-7. trinn utarbeidet av Naturvernforbundet Hordaland med støtte fra Den naturlige skolesekken. Her finner du informasjon og påmelding for skoler som vil bruke nærnaturen som klasserom, og frivillige som vil spre kunnskap og engasjement om naturen til skoleelever som naturguide i Naturvernforbundet Hordaland.

29649683123_ec8a234193_o

Les om Naturskattejakt i Hordnesskogen!

Søndag 2. oktober 2016 inviterte Hordnesskogens venner og Naturvernforbundet Hordaland til en aktivitetsdag for barnefamilier og andre, i det fantastiske natur- og friluftsområdet Hordnesskogen, som definitivt er verdt å ta vare på!

Viser fra 1 til 4 av totalt 156 artikler