Du er her:

  • Hordaland
  • Naturvernforbundet Nordhordland går mot planting av Sitkagran

Foto: Naturvernforbundet

Naturvernforbundet Nordhordland går mot planting av Sitkagran

Naturvernforbundet Nordhordland ser betydelig negative konsekvenser på naturmiljøet ved utplanting av sitkagran på Vestlandet, samtidig anser de klimaeffekten av skogplanting som svært usikker.

Naturvernforbundet Nordhordland har lang erfaring med naturvernssaker i Nordhordland. Her har ikke minst de negative konskvensene av  utplanting av svartelistet sitkagran vært en av sakene de har jobbet med. Nå har de derfor gått ut mot bruk av sitkagran i en uttalelse som er sendt til Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartement..

Uttalelsen til rapporten "Planting av skog på nye arealer som klimatiltak" som kartlegger potensialet for å bruke planting av skog som klimatiltak er her gjengitt i sin helhet.

 

Uttalelse til rapporten ”Planting av skog på nye arealer som klimatiltak”.

 

Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet har fått laget rapporten Planting av skog på nye arealer som klimatiltak. Bak denne står Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Norsk institutt for skog og landskap.

 

Naturvernforbundet Nordhordland har disse kommentarene:

 

Det er avgjørende at klimatiltak som har vidtrekkende konsekvenser for landskap, ferdsel, biologisk mangfold, estetikk, reiselivsnæring og matforsyning har en reell og veldokumentert effekt. I motsetning til rapporten tar Naturvernforbundet Nordhordland det ikke for gitt at moderne skogsdrift har noen positiv klimaeffekt.

 

Både rydding og planting fører med seg utslipp av CO2. Skogsveier, avvirkning og transport likeså. Greiner og kvister blir gjerne liggende igjen i skogen til forråtnelse som også avgir CO2. Bare stammen av treet blir brukt, men også den går til slutt tilbake til CO2 ved forbrenning eller forråtnelse.

Granskog gir også lavere albedoeffekt ved at den om vinteren ”suger” sollyset til seg og lagrer solvarme i motsetning til snødekket mark/lynghei som reflekterer sollyset/varmen.

 

Nordhordland har som vestlandet for øvrig et kulturlandskap som er dannet av beiting og lyngbrenning fra helt tilbake til vikingtiden. Skogplanting her vil gjøre ubotelig skade på kystlandskapet, båndlegge beiteland og matjord og ta bort utsynet som gjør norskekysten til verdens vakreste og et verdensberømt reisemål. Dersom tilplantingen skjer ved bruk av fremmede treslag som f. eks. sitkagran, er det etter vårt skjønn fatalt for kystlandskapet. Sitka dreper rødlistet kystlynghei og sprer seg ukontrollert allerede etter 5-10 år. Sitkagranen har tette greiner helt ned til bakken som gjør skogen ugjennomtrengelig og ubrukelig til friluftsformål. Den fortrenger også alle stedegne trær og dreper undervegetasjonen. For mange er bærplukking en god grunn for skogsturer om sommeren og høsten, men granskogene tar over der det før var bær og under grana er det svart. Fjerning av sitkaskog og lyngbrenning for å holde kystlandskapet i hevd blir mer vanlig på vestlandet etterhvert som kunnskapen øker om kystlandskapets egenverdi. Dette står i sterk motsetning til skogplanting som er rapportens mål.

 

Rapporten ”Planting av skog på nye arealer som klimatiltak” er bygget på en hypotese om at skog ”bruker” CO2. Denne tankebygningen fortrenger betydningen av biologisk mangfold, tusenårig kulturlandskap, matforsyning og turistnæring. Virkeligheten er at skogens CO2 - opptak er en del av naturens kretsløp og at den klimaeffekten som eventuelt måtte komme av økt skogplanting følgelig kun vil være midlertidig.

 

Naturvernforbundet Nordhordland går sterkt imot idéen om skogplanting som klimatiltak og ser det som svært skadelig for landskap, fauna, friluftsliv og matsikkerhet om rapporten får gjennomslag med de endringer i naturen som den vil gi.

 

Ketil Hindenes

Nestleder

Naturvernforbundet Nordhordland

Artikkelen ble sist oppdatert: 05.11.2013

Nyheter

Norway-3611382_1920

Kritisk til nye oppdrettsannlegg i Hardanger

28.04.2021 | Sist oppdatert: 10.11.2021

Oppdrettsselskapa Eide Fjordbruk og Lingalaks har søkt om å ta i bruk to nye område i Samlafjorden. Naturvernforbundet Hordaland og Naturvernforbundet i Kvam er svært kritisk til planane.

Endelausmarka, ny motorvei på E39 Rådal Foto Statens vegvesen Hawkeye
LANSERER VISJON FOR BERGEN 2030

Nok er nok av bit for bit!

11.06.2019 | Sist oppdatert: 20.06.2019

Bit for bit bygges naturen vår ned - også i Bergen. Siden 2010 har areal tilsvarende hele Bergen sentrum gått fra grønt til grått. "Gode, Grønne Bergen - en by for bier og bergensere" er Naturvernforbundet Hordalands visjon for et Bergen som i 2030 er Norges grønneste storby, en by der natur ikke lenger ødelegges bit for bit.

Oystesevassdraget-reddet

Regjeringen bevarer Øystesevassdraget

28.08.2017 | Sist oppdatert: 24.04.2018

Regjeringen gikk i dag inn for å bevare det unike Øystesevassdraget i Hordaland. Enestående elvenatur er nå reddet. – Dette er en stor seier! Øystesevassdraget er en nasjonal perle, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Viser fra 1 til 4 av totalt 158 artikler