Du er her:


Foto: Statens vegvesen / Hawkeye

LANSERER VISJON FOR BERGEN 2030

Nok er nok av bit for bit!

Bit for bit bygges naturen vår ned - også i Bergen. Siden 2010 har areal tilsvarende hele Bergen sentrum gått fra grønt til grått. "Gode, Grønne Bergen - en by for bier og bergensere" er Naturvernforbundet Hordalands visjon for et Bergen som i 2030 er Norges grønneste storby, en by der natur ikke lenger ødelegges bit for bit.

- Bergen har en sjeldent rik variasjon i natur, og denne fantastiske gaven forplikter oss. Vi må ta hensyn til at arter bare overlever om deres krav til livsmiljø blir oppfylt. Så langt har vi ikke tatt dette ansvaret, sier Gabiel Fliflet, leder i Naturvernforbundet Hordaland.

Frykter tap av flere arter

Image- I dag er 275 plante- og dyrearter truet av utryddelse i Bergen, sier Fliflet. - Vi har på få år bygget ned
natur på arealer som sammenlagt er like store som Bergen sentrum inkludert Møhlenpris, Nordnes og Bryggen, legger han til.

Den viktigste årsaken til at bergensnaturen er truet handler om areal. For 9 av 10 av våre truede arter (de som står på “rødlisten”), er arealendringer hovedtrusselen. Naturvernforbundet Hordaland frykter at flere arter vil utryddes i Bergen hvis ikke byen endrer på måten naturarealer forvaltes.

 

Lanserer visjon for et grønnere Bergen

-  Alle forstår at vi ikke, bit for bit, kan bygge ned og utarme det som er begrensede og livsviktige ressurser: våre jorder, heier, skoger, myrer - våre naturarealer - helt til det til slutt ikke er noe igjen. Nå trekker vi i Naturvernforbundet Hordaland en sluttstrek og sier “hit, men ikke lenger”, sier Fliflet.

- Samtidig kommer vi i visjonen vår med en rekke, konkrete tiltak og forslag til hvordan vi faktisk kan stanse naturtapet, og få en by som er god å leve i for både bier og bergensere, sier han. 

"Gode, Grønne Bergen - en by for bier og bergensere" er Naturvernforbundet Hordalands visjon for et Bergen som i 2030 er Norges grønneste storby, en by der natur ikke lenger ødelegges bit for bit. Tvert imot er byen grønn der den før var grå. 

 

De viktigste punktene i visjonen er:

- Vi slutter å dele ut ubebygde naturormråder til nytt byggeland

- Nye bygg kommer på allerede bebygde områder, vi river parkeringshus

- Vi slipper naturens mangfold inn i byen

- Ingen plass til motorveier

- Omtenksom fortetting langs kollektiv-aksene

- Rullebane 2 på Flesland avlyses

- Ingen matjord får bygges ned

- Støtte til levende kulturlandskaper, frivillig vern av skog

- Vi tenker nytt om arkitektur

Naturvernforbundet Hordaland vil at Bergen skal bli arealpositiv. Det betyr at det arealet som er grønt, skal vokse, i stedet for å minke. En nullvisjon om vi ikke skal miste mer grønt til grått er ikke godt nok. Vi vil at mengden grønt skal øke. Vi vil ha en plussvisjon.

 

 


 

Artikkelen ble sist oppdatert: 20.06.2019

Nyheter

IMG_0007-2

Flaggermuskveld

07.09.2012 | Sist oppdatert: 11.09.2012

Den 24. August var kvelden et utvalg av bergensere spaserte rundt i Bergens gater med blikket stivt mot himmelen og pipende detektorer i handa. Det var ikke snakk om forvillede crusieturister eller romvesenkikkere, dette var nemlig kvelden for markering av den europeiske flaggermusnatta.

_MG_0054

Trollet i Kanadaskogen

28.06.2012 | Sist oppdatert: 29.06.2012

Visste du at det bur eit troll i Kanadaskogen? Det fekk deltakarane på Naturvernforbundets søndagstur med kartlegging av hule eiker erfare 10. juni.

_MG_0115

Hule Eiker – en utvalgt naturtype

27.06.2012 | Sist oppdatert: 27.06.2012

Ikveld var siste Naturlig onsdag før sommeren, og mens solen skinte utenfor samlet en gjeng engasjerte mennesker seg på Kafé Krystall for å høre foredrag om ”verdifulle hulrom – biomangfold i hule eiker”. Foredragsholderne Idar Reisatd, rådgiver hos Bergen Kommune, og Olaug Vetti Kvam, førstekonsulent ved Skolelaboratoriet i realfag hos Universietet i Bergen, gav oss en innføring om naturmangfoldloven og utvalgte naturtyper.

_MG_9518

Naturlig Onsdag 7. mars - Fra ild og beite til granskog

13.03.2012 | Sist oppdatert: 13.03.2012

Denne onsdagen var temaet kystlandskapet på Vestlandet, nærmere bestemt kystlyngheia som et viktig kulturlandskap i Norge, og hvordan den har blitt endret grunnet skogreisning og gjengroing. De inviterte var Mons Kvamme fra Lyngheisenteret på Lygra i Nordhordland, og Heidi Iren Saure, som snart har fullført sin doktorgrad på effekter av sitkagran på naturmangfold og landskap.

Viser fra 25 til 28 av totalt 158 artikler