Du er her:

Nå har Regjeringen gitt Avinor lov til å utvide Gardermoen. Vi er allerede på verdenstoppen i flybruk, og verre skal det altså bli skriver Gabriel Fliflet.

Nå har Regjeringen gitt Avinor lov til å utvide Gardermoen. Vi er allerede på verdenstoppen i flybruk, og verre skal det altså bli skriver Gabriel Fliflet. Foto: Bruno D Rodrigues

Et flyvende vinmonopol

Videre vekst i klimagassutslippene fra fly vil gjøre det umulig å nå våre klimamål. Regjeringen må stake ut ny kurs.

Av: Gabriel Fliflet, Nestleder i Naturvernforbundet Hordaland

Image

Noen ganger får man slik lyst til å tro at Regjeringen er ansvarlig, tross alt. At den likevel har tenkt å handle.

Så skjer det noe som gjør slutt på dagdrømmene. Nå har Regjeringen gitt Avinor lov til å utvide Gardermoen. Kapasiteten skal økes fra 19 til 28 millioner passasjerer i året. Neste trinn blir 35 millioner. Norske flyplasser har utbyggingsplaner for flere titalls milliarder kroner. Vi er allerede på verdenstoppen i flybruk, og verre skal det altså bli.

Avinors generalforsamling heter Magnhild Meltveit Kleppa (Sp). Hun og hennes regjering er de som til syvende og sist styrer norsk flypolitikk. De kan stoppe utbyggingene. De kan låse takene på antall flybevegelser. De kan gjøre Avinor til luftfartens vinmonopol; et Avinor som ikke har som formål å generere mest mulig penger ved å legge til rette for økt forbruk, men å tilby gode tjenester i begrenset og styrt utvalg.

Umulig å nå klimamål
For den dystre sannheten er at videre vekst i klimagassutslippene fra fly rett og slett vil gjøre det umulig å nå våre klimamål. Framtiden i våre hender har beregnet effekten nordmenns flyreiser har på klimaet. Den er like stor som klimaeffekten fra alle norske privatbiler tilsammen! Og det er ikke lenger forretningsreiser i vårt grisgrendte land som er hovedgrunnen. Det er fritidsreiser til stadig fjernere mål.

Norwegian planlegger to nye ruter fra Oslo til New York og Bangkok. Disse to vil i sum gi en klimapåvirkning tilsvarende 100 000 privatbiler, dersom begge skal flys daglig. Det vil i så fall mer enn nulle ut hele effekten av det Klimakur anser som en

ambisiøs grad av elektrifisering av vår privatbilpark innen 2020, melder Norges Naturvernforbund. En helgetur fra Oslo til New York med jet er kanskje mindre harry enn en handletur med bil til Strømstad - men sytti ganger mer skadelig for klimaet.

Uforståelig
Det er bra at Regjeringen på noen måter forsøker begrense utslippene fra bilene.

Det er uforståelig at de lar flybransjen gro vilt. Det er ubegripelig at man investerer milliarder i økt kapasitet på flyplassene. Det gjør man selvsagt ikke om man ikke ønsker mer trafikk.

Vi diskuterer høyfartsbaner. De er dyre, men mye mer miljøvennlige enn fly. Deres gode klimaeffekt blir derimot raskt visket ut om vi ikke samtidig stopper den generelle veksten i flytrafikken. La oss tenke oss følgende: Vi bruker 100 milliarder på en høyfartsbane Bergen–Oslo, som i dag er en av Europas mest trafikkerte flystrekninger. De aller fleste av flypassasjerene slutter å fly og tar høyfartstog i stedet. Samtidig lar vi den generelle flytrafikken fortsette å vokse som før, uten nye begrensninger.

Spist opp
Da vil det bare ta få år før passasjerveksten til andre destinasjoner fra Bergen lufthavn har spist opp nedgangen i passasjertall på strekningen Bergen – Oslo. I tillegg ligger disse andre destinasjonene ofte mye lenger vekk enn Oslo. Da vil mer drivstoff bli forbrent, og utslippene pr. flytur i snitt bli større.

Norge og andre vestlige land må redusere sine klimautslipp med 85-90 prosent innen 2050. Det vil kreve mye. Det sier seg selv at regnestykket ikke kan gå opp om én stor utslippskilde ikke skal bli redusert, men tvert imot få fortsette å vokse. Og, dessverre: Det står ingen elfly eller hybridfly og venter i fabrikkhallene. Om vi fortsatt skal fly mer og mer og lenger enn lengst, vil selv en storstilt satsing på mer energieffektive motorer og flymåter vil bare kunne dempe utslippsveksten, ikke stanse den.

Mye av nordmenns utslipp fra fly skjer utenfor vårt eget luftrom, og føres derfor ikke i vårt klimaregnskap. Ikke i noe annet lands heller. Men virkeligheten kan vi jo ikke lure. Farlige utslipp forsvinner ikke selv om de ikke skrives ned på et papir. Hvorfor er da utenrikstrafikken fortsatt fritatt for drivstoffavgifter og krav om utslippsreduksjoner?

Regjeringen må slå fast at vi faktisk har et problem, og at en ny kurs må stakes ut.

Tjene penger
Avinor kan ikke lenger ha som et formål å tjene penger ved å skape stor trafikk. Statens vegvesen arbeider i flere tilfeller for å begrense trafikken. Hvorfor skal det være annerledes for Avinor? I dag subsidierer taxfreesalg, bilparkering og landingsavgifter på store flyplasser driften av små og «ulønnsomme» flyplasser. Denne kryssubsidieringen oppmuntrer Avinor til å skape mer trafikk. Ordningen fraviker normal praksis i annen statlig virksomhet, der både inntekter og utgifter kanaliseres gjennom statsbudsjettet.

Hvorfor skal flytransport styres helt annerledes enn andre transportformer? Man kan mistenke at det er fordi det er mest behagelig for politikerne å slippe å styre. Flyplassene bør få bevilgninger over statsbudsjettet på linje med veier og bane. Da blir politikerne bedre i stand til å gjøre det politikere faktisk skal gjøre: Styre. Ikke la det skure og gå.

Inspirere av utlandet
Regjeringen kan la seg inspirere av utlandet. Av nye, høye flyavgifter i Østerrike, Tyskland og Storbritannia, som bygger på enkel logikk: Flyr du langt, forurenser du mer. Da må forurenseren betale mer. 200 pund (100 i økonomiklasse) pr. passasjer er nå flyavgiften fra Storbritannia til fjerne destinasjoner. Den liberalkonservative regjeringen har stanset all videre utbygging av nye rullebaner på Londons tre hovedflyplasser. Bakgrunnen var massive protester og en avgjørelse fra britisk høyesterett som fastslår at det både juridisk og moralsk er uholdbart å videreføre en luftfartspolitikk fra før den britiske klimaloven, the «Climate Change Act».

I Norge er det annerledes. Her er det stilt. Kun en surkling høres. Det er Regjeringens klimabåt, som lekker i alle kanter. Mens de nølende forsøker tette hull i baugen, lar de hull i akterenden vokse seg store og farlige. Noen ganger får man slik lyst til å tro at Regjeringen er ansvarlig, tross alt.

Kronikken er hentet fra Aftenposten

Nyheter

Kvalitetskontrakter

01.01.2020:

Notat om hva kvalitetskontrakter for kollektivtransport er, og hvorfor Naturvernforbundet Hordaland støtter disse.

Naturlig onsdag november 2016

Har vi glemt biologien i all teknologien?

15.03.2017

Visste du at vår egen skog lagrer mer karbon per kvadratmeter enn tropisk regnskog? Hvorfor er vi da så opptatt av å verne skog i andre land, men ikke hjemme? Dette var noen av spørsmålene som samlet 60 personer i Boksalongen 2. november 2016 for å få med seg dette møtet, arrangert av Naturvernforbundets ressursgruppe for klima og transport i Hordaland.

Viser fra 1 til 4 av totalt 118 artikler