Du er her:

  • Hordaland
  • Godsterminalen bør bli der den er!
CC0 Public Domain , pixabay

Foto: fantasylife

Vi skal ikke ha uendelig vekst i varetransport

Godsterminalen bør bli der den er!

Hvor mye gods skal hver enkelt av oss forbruke? Må virkelig godsterminalen flyttes ut av sentrum til stor skade for dem som rammes, for å gi plass til økende godstransport?

Dette høres kanskje ut som spørsmål fra en mosegrodd gjeng med islendere. Den relativt høye andelen av godset mellom Oslo og Bergen som går med tog, er jo veldig bra, og andelen bør absolutt øke videre inn i framtiden!

Men, på den andre siden: I Norge slipper hver enkelt person i dag ut over 10 tonn CO2 hvert år. Klimaet tåler bare at verdensborgerne i snitt slipper ut ett tonn i året. Vi må gjennom en tøff omstilling for å komme dit. Det må nødvendigvis få konsekvenser, også for godsterminaler.

For å unngå temperaturstigning over to grader, har Norge forpliktet seg til å kutte våre utslipp med 40% innen 2030. Vi har rett nok fortsatt ikke kommet i gang med reelle kutt her i landet, men det må vi – ganske omgående. I Paris senket verdens land målet for klimapolitikken til en global oppvarming på minst mulig over 1,5 grader. Utslippsbudsjettet for dette er i praksis oppbrukt allerede. Heldigvis for klimaet har vi forpliktet oss til å skjerpe målsettingene for utslippskutt i løpet av få år. Det er sannsynlig at EU også vil gjøre det, siden de samlede målene som er meldt inn til Paris er altfor svake til at verden kan unngå en svært farlig temperaturøkning over to grader. Jo lenger tid vi bruker på å komme i gang med kutt, jo hardere blir kuttene vi må gjennomføre. Dette vil nødvendigvis få konsekvenser også for det materielle forbruket og godsmengden på jernbaneterminalen.

I denne situasjonen er det nødvendig at politikerne som skal styre, faktisk tar ansvar for å styre. Det går ikke lenger å basere seg på prognoser som er en forlengelse av utviklingen fram til i dag – det vil være å planlegge klimakatastrofe. Det er opp til regjering og Storting å sørge for at veksten i økonomien blir dempet, eller i det minste blir tatt ut slik at den ikke ødelegger livsgrunnlaget vårt.

For å sikre et mer bærekraftig forbruk ser vi i dag at det på stadig flere områder gjennomføres tiltak for å minimalisere sløsing, maksimalisere gjenbruk og tilstrebe en mer sirkulær økonomi. Dette vil føre til et redusert behov for transport av materielle ressurser. Ny teknologi som eksempelvis 3D-printing kan dessuten komme til å redusere transportbehovet betydelig.
Naturvernforbundet i Hordaland er enig med Jernbaneverket i at den beste plasseringen av terminalen er nettopp der den ligger nå, på Nygårdstangen, både når det gjelder økonomi og utslipp. En flytting slik mandatet og prognosene tvinger Jernbaneverket til å anbefale, vil føre til store klimagassutslipp som ikke er beregnet, og til store lokale miljøkonsekvenser.

De to alternativene som Jernbaneverket foretrekker, Unneland og Hordnesskogen, og alternativet fra kommunens fagetat, Haukås, har alle store konsekvenser lokalt for mennesker og miljø. Haukås er i tillegg feil plassert i forhold til lokal transport av godset, der det meste skal sørover i byen. Når en i tillegg må ta hensyn til den unike bestanden av elvemusling som er bygd opp gjennom mange år, tap av rødlistede arter og våtmark, i tillegg til 40-50 bolighus, er Haukås etter vårt syn en helt uakseptabel plassering.

Unneland er det billigste, men samtidig det aller dårligste alternativet. En hel bygd vil gå med, mye jordbruksland, og et stort antall rødlistede arter i det vernede området ved Haukelandsvatnet vil trues. Det er i tillegg store og dype masser som må skiftes ut, og faren for flom vil bli overhengende for en ny terminal. Plasseringen for lokal transport av godset er ikke optimal, og plassen er egentlig for liten for Jernbaneverkets gigantplan. I tillegg er det stor fare for at tungtrafikken vil føre til betydelige luftproblemer i Arnadalen.

Hordnesskogen ser ut til å peke seg ut som det minste onde, og en favoritt for enkelte kommunepolitikere. Men dette er et unikt område som tilbyr friluftsliv til svært mange som ikke har andre tilgjengelige områder med flatt eller småkupert terreng. Når speditørene skal etablere seg i tilknytning til Jernbaneverkets gigant-terminal, blir det bare enkelte lommer igjen av den fantastiske skogen – et stort tap av unik natur som svært mange bergensere bokstavelig vil merke på kroppen. Og med ny E39 i tillegg til jernbaneterminal, vil Rådalen også bli en ny «Danmarksplass».

Naturvernforbundet mener at vekstprognosene er feil, og dermed at premissene for hele utredningen blir feilaktig. Utredningen fra Jernebaneverket viser at modernisering av eksisterende anlegg på Nygårdstangen og Dokken kan ta hånd om den vekstraten i gods som Jernbaneverket selv legger til grunn i flere år framover. Selv om det skulle ta noe tid før teknologi og politisk tilpasning til lavutslippssamfunnet fører til redusert behov for godstransport, vil det likevel ikke være behov for slike gigantterterminaler som Jernbaneverket nå planlegger. Når planene for ny terminal skaleres ned til et mer edruelig nivå  vil nye alternativer som er kommet opp i diskusjonen, kunne bli aktuelle. Vi har ikke bruk for en rullebane 2 på Flesland, og dette området kan være et brukbart alternativ for godsterminal, fjellhall i Ulriken likedan.

Det er i alle fall uforsvarlig å planlegge bruk av tosifrede milliardbeløp og ødelegge store naturverdier for å ta høyde for en kapasitet som det høyst sannsynlig ikke er behov for. Naturvernforbundet mener at kostnadene ved flytting er så formidable, at det er gode grunner til å utrede grundigere muligheter for ny byutvikling kombinert med en modernisering av terminalen på Nygårdstangen. Er det mulig å legge et lokk over hele eller deler av terminalområdet, som så kan benyttes til byutvikling? Spagettikrysset er en vederstyggelighet som gjerne skulle vært fjernet fra bybildet. Her kunne en løsning med lokk over jernbaneterminalen kombineres med en voll over hele spagettikrysset, til en Nygårdsvoll! Mulighetene for en slik spennende byutvikling bør undersøkes nærmere i en ny utredning av jernbaneterminalen og byen Bergen.

Om befolkningen i de tre truede bydelene går sammen med andre miljø- og klimabevisste krefter i byen, bør verken byrådet, Jernbaneverket eller regjeringen overse oss. Vi trenger en ny utredning, som tar på alvor hva nødvendig klimaomstilling og ny teknologi vil bety for transportbehovet i kommende tiår. Det finnes faktisk mange gode løsninger slik vi her har skissert, til beste for både bergenserne og bymiljøet rundt oss.

Artikkelen ble sist oppdatert: 06.09.2017

Nyheter

Naturlig onsdag november 2016

Har vi glemt biologien i all teknologien?

15.03.2017 | Sist oppdatert: 06.09.2017

Visste du at vår egen skog lagrer mer karbon per kvadratmeter enn tropisk regnskog? Hvorfor er vi da så opptatt av å verne skog i andre land, men ikke hjemme? Dette var noen av spørsmålene som samlet 60 personer i Boksalongen 2. november 2016 for å få med seg dette møtet, arrangert av Naturvernforbundets ressursgruppe for klima og transport i Hordaland.

CC0 Public Domain , pixabay
Vi skal ikke ha uendelig vekst i varetransport

Godsterminalen bør bli der den er!

13.05.2016 | Sist oppdatert: 06.09.2017

Hvor mye gods skal hver enkelt av oss forbruke? Må virkelig godsterminalen flyttes ut av sentrum til stor skade for dem som rammes, for å gi plass til økende godstransport?

Viser fra 1 til 4 av totalt 118 artikler