{"id":7737,"date":"2024-02-09T14:42:12","date_gmt":"2024-02-09T13:42:12","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/?page_id=7737"},"modified":"2026-09-29T19:52:35","modified_gmt":"2026-09-29T17:52:35","slug":"skog","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/vestlandsnaturen\/skog\/","title":{"rendered":"Skog"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Skog<\/h1>\n\n\n

Skoger er hjem for 26400 arter i Norge, og 48% av v\u00e5re r\u00f8dlistede arter trenger skogen. L\u00e6r mer om skogene og hvorfor det er s\u00e5 viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 dem.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\"\"\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n

Vi har mye skog i Norge, hele 37 % av landarealet er skog. Men skog er ikke bare skog og i skogen er det ikke bare tr\u00e6r! Det er forskjell p\u00e5 naturskog (s\u00e5kalt uproduktiv skog), og produksjonsskog (gran\u00e5kre) hvor det drives skogbruk med m\u00e5l om \u00f8konomisk gevinst. <\/p>\n\n\n\n

Selv om mange tenker at skog stort sett er t\u00f8mmerverdi og gir oss viktige materialer, er skogen ogs\u00e5 hjem 60% av artene i Norge, og 48% (1330) av r\u00f8dlisteartene i Norge er helt eller delvis tilknyttet skog (Norsk r\u00f8dliste for truede arter 2021).<\/p>\n\n\n\n

Hva er skog? <\/h2>\n\n\n\n

Skog defineres av Store Norske Leksikon<\/a> som «Tr\u00e6r som st\u00e5r mindre enn seks meter fra hverandre, og som er eller kan bli fem meter h\u00f8ye.»<\/p>\n\n\n\n

Det er forskjell p\u00e5 skog, og mange fakorer p\u00e5virker; topografien i terrenget, tilgang p\u00e5 n\u00e6ring i jorden, klima, h\u00f8yde over – og n\u00e6rhet til havet, og artssammensetning. Vi skiller blant annet mellom l\u00f8vskog og barskog og blandingsskog. Det er ogs\u00e5 forskjell p\u00e5 plantet skog og naturskog.<\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\n

Naturskog<\/h2>\n\n\n\n

Naturskogen defineress som skog som skog som ikke har v\u00e6rt under betydelig menneskelig p\u00e5virkning, selv noen skogarealer i varierende grad har v\u00e6rt p\u00e5virket av dimensjons- og plukkhogstene p\u00e5 1800- tallet (Sitat: Anne Sverdrup-Thygeson<\/a>).<\/p>\n\n\n\t

\n\t\t\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
\"\"Foto: Fjord Images \/ Ola Moen<\/span><\/div>\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t
B\u00f8keskogen. Foto: Ola moen<\/figcaption>\t\t\t\t\t<\/figure>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
\"\"Foto: Jan Rabben<\/span><\/div>\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t
Kystfurusog p\u00e5 Varalds\u00f8y. Foto: Jan Rabben<\/figcaption>\t\t\t\t\t<\/figure>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/figure>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
\"\"Foto: Naturvernforbundet<\/span><\/div>\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t
Eventyrskogen, her med liggende d\u00f8dt tre (l\u00e6ger): Foto: Naturvernforbundet<\/figcaption>\t\t\t\t\t<\/figure>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
\"Kanadaskogen\"Foto: Morten Tellefsen<\/span><\/div>\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t
Trostunge i Kanadaskogen:.Foto: Morten Tellefsen.<\/figcaption>\t\t\t\t\t<\/figure>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
\"\"Foto: Mona Maria L\u00f8berg<\/span><\/div>\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t
Myren er en viktig del av skogen. Foto: Mona Marie L\u00f8berg. <\/figcaption>\t\t\t\t\t<\/figure>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
\"\"Foto: Jan Rabben<\/span><\/div>\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t
Purpurlyng i kystfurskog p\u00e5 Varalds\u00f8y. Foto: Jan Rabben.<\/figcaption>\t\t\t\t\t<\/figure>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
\"\"Foto: Ingvild Sundal Joys<\/span><\/div>\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t
Bl\u00e5b\u00e6re fra de norske skogene er de beste. Foto. Ingvild Sundal Joys. <\/figcaption>\t\t\t\t\t<\/figure>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t
\"\"Foto: Eyvind Holmstad<\/span><\/div>\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t
Maurtuer kan man finne i de fleste skoger. Foto: \u00d8yvind Holmstrand, via Flickr. <\/figcaption>\t\t\t\t\t<\/figure>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\n\t\t\t\t<\/svg>\t\t\t<\/button>\n\t\t\t\n\t\t\t\t<\/svg>\t\t\t<\/button>\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\t\n\n\n

I naturskogene finner vi tr\u00e6r av ulik alder og st\u00f8rrelse. Det er mye mer lysinnslipp enn i en plantet skog, og dermed st\u00f8rre variasjon i artsammensetningen nede langs bakken. I en naturskog finner man for eksempel st\u00e5ende og eller liggende d\u00f8d ved, og det er i d\u00f8de tr\u00e6r vi har det aller st\u00f8rste artsmangfoldet.<\/p>\n\n\n\n

\n
\n

Mest liv i d\u00f8de tr\u00e6r<\/h2>\n\n\n\n

Det er mange sopparter, kjuker, biller, bakterier, nematoder og andre sm\u00e5 og store organismer som finner sitt livsmilj\u00f8 her. D\u00f8de tr\u00e6r er ogs\u00e5 viktig for ville bier som legger larvene sine i hull i veden, og ikke minst for fugler som finner ulike insekter \u00e5 spise. <\/p>\n\n\n\n

Under ser du et d\u00f8dt furutre i Voss Herad. Det har v\u00e6rt d\u00f8dt og st\u00e5tt slik i minst 80 \u00e5r. St\u00e5ende d\u00f8de tr\u00e6r kaller vi «gadd», mens n\u00e5r de faller til bakke kalles de «l\u00e6ger».<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\"\"Foto: Ingvild Sundal Joys<\/span><\/div>
Foto: Ingvild Sundal Joys<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n

Regnskogen p\u00e5 Vestlandet<\/h2>\n\n\n
\n
\n
\"Reksteren<\/figure>\n\n
\n\t

Kystfuruskog p\u00e5 Vestlandet<\/h2>\n\t

L\u00e6r mer om de vestnorske regnskogene og artene som lever der.<\/p>\n<\/div>\n\n<\/a>\n<\/div>\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n
\n\t

Regnskogen p\u00e5 Tysnes<\/h2>\n\t

De unike regnskogene p\u00e5 Tysnes er truet av E39 Hordfast.<\/p>\n<\/div>\n\n<\/a>\n<\/div>\n\n

\n
\"kystregnskog\"<\/figure>\n\n
\n\t

Sjeldne og r\u00f8dlistede skorpelav i kystregnskogen i Sunnhordland<\/h2>\n\t

I furuskogen langs vestlandskysten av Norge finner vi lokaliteter som i dag beskrives som kystregnskog.<\/p>\n<\/div>\n\n<\/a>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n

\n