{"id":10597,"date":"2024-09-09T09:12:44","date_gmt":"2024-09-09T07:12:44","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/?p=10597"},"modified":"2025-04-28T13:01:45","modified_gmt":"2025-04-28T11:01:45","slug":"kystregnskogen-i-sunnhordland","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/","title":{"rendered":"Sjeldne og r\u00f8dlistede skorpelav i kystregnskogen i Sunnhordland"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Sjeldne og r\u00f8dlistede skorpelav i kystregnskogen i Sunnhordland<\/h1>\n\n

I furuskogen langs vestlandskysten av Norge finner vi lokaliteter som i dag beskrives som kystregnskog. <\/p><\/div>\n\n

\"kystregnskog\"Foto: Per Fadnes<\/span><\/div>Foto: Per Fadnes<\/span><\/div><\/figure>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\tPer Fadnes<\/a>\n\t\t\t\t\t– Dosent emeritus \/ HVL<\/span>\n\t\t\t\t<\/div><\/div>\n\t\t\t09.09.2024 09:12<\/small> | Sist oppdatert: 28.04.2025 13:01<\/small>\n\t\t<\/div>\n\n\n

I furuskogen langs vestlandskysten av Norge finner vi lokaliteter som i dag beskrives som kystregnskog eller temperert regnskog (i motsetning til tropisk). \u00c5rsaken til at vi finner denne spesielle naturtypen her er klimatiske forhold som temperatur, nedb\u00f8r og luftfuktighet. Her er det ofte stabile og relativt h\u00f8ye vintertemperaturer og stabile nedb\u00f8rsforhold \u00e5ret igjennom.<\/p>\n\n\n\n

De fleste forekomstene av slik regnskog finnes i boreonemoral sone og i sterk oseanisk seksjon (O3). Dette regnes vanligvis som den vestligste delen av Norge der vintertemperaturen er h\u00f8y, gjerne over 0\u00ba C ogs\u00e5 i januar, relativ h\u00f8y nedb\u00f8r hele \u00e5ret, noe som ogs\u00e5 gir h\u00f8y luftfuktighet (Moen 1998, se \u00f2g Bakkestuen et al. 2008 for revidert kart).<\/p>\n\n\n\n

Strukturen i furuskogen i Sunnhordland varierer mye, fra rein furuskog med lite innslag av andre treslag, til furuskog med stort innslag av bj\u00f8rk og til furuskog med et variert og rikt innslag av forskjellige l\u00f8vtre som bj\u00f8rk, rogn, hassel og i noen tilfeller eik, ask og kristtorn.<\/p>\n\n\n\n

Det er s\u00e6rlig i den sistnevnte typen med mange ulike l\u00f8vtr\u00e6r med glatt bark at en finner de typiske regnskogslavene (figur 1). Det er viktig \u00e5 merke seg at disse lavene ikke bare finnes p\u00e5 gamle tr\u00e6r, men er vel s\u00e5 vanlig p\u00e5 unge tr\u00e6r og p\u00e5 unge greiner p\u00e5 eldre tr\u00e6r. Dette indikerer at de sannsynligvis har relativt god spredningsevne.<\/p>\n\n\n\n

\"\"Foto: Per Fadnes<\/span><\/div>
Figur 1. Fattig boreonemoral regnskog fra Digernes, Stord.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

De ulike l\u00f8vtr\u00e6rne har bark med ulik pH, noe som skyldes kalkinnholdet i barken, og en tror pH i jord har en viss innvirkning p\u00e5 hvilken pH en f\u00e5r i barken. Det er vist at pH i jorden p\u00e5virker pH i barken til eiketr\u00e6r (Gauslaa 1985), og at dette igjen p\u00e5virker lungeneversamfunnet som vokser p\u00e5 barken. Tr\u00e6r med fattig\/sur bark har en pH p\u00e5 3\u20134, og til denne gruppen regner en furu, bj\u00f8rk, gr\u00e5or og eik. Til gruppen med middels rik bark (pH 4\u20134,9) regnes hassel, rogn og b\u00f8k, mens de tr\u00e6rne med rikest bark (pH 5\u20136) er alm, ask, lind og l\u00f8nn (Smith et al. 2009). Det er sannsynligvis flere faktorer som virker inn p\u00e5 pH i barken p\u00e5 tr\u00e6r, bl.a. type, mengde og intensitet av nedb\u00f8r, avsetning av basisk eller surt nedfall og vind (Kov\u00e1\u0159ov\u00e1 et al. 2022). Her er det imidlertid behov for mer kunnskap.<\/p>\n\n\n\n

Geologien i Sunnhordland varierer mye, noe som ogs\u00e5 sannsynligvis avspeiles i strukturen i skogen og variasjonen og mengden av l\u00f8vtr\u00e6r som vokser her. Dette f\u00e5r nok ogs\u00e5 betydning for forekomsten av typiske regnskogslav.<\/p>\n\n\n\n

\n
Les flere artikler om Vestlandsnaturen<\/a><\/div>\n\n\n\n
Les mer om skog<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Topografien i skogen her vest er ofte kupert med kl\u00f8fter og sm\u00e5 daler, og det er s\u00e6rlig i nordskr\u00e5ninger av kystfuruskogen, der solinnstr\u00e5lingen og dermed utt\u00f8rringen er lav, at vi finner de typiske regnskogsomr\u00e5dene. Dette er imidlertid ikke alltid avgj\u00f8rende, og erfaringsmessig finner en ogs\u00e5 ofte mange typiske regnskogsarter i ikke\u2013 nordvendte lokaliteter. Lokalklima varierer gjennom \u00e5ret, og det er ikke mulig \u00e5 finne slike regnskogslokaliteter bare basert p\u00e5 fysiske klimaparametere. Bestemte arter av lav som vokser her, og som blir beskrevet i denne artikkelen, blir derfor viktige indikatorarter for \u00e5 p\u00e5vise lokaliteter med fattig boreonemoral regnskog. Slike arter blir gjerne kalt kjennetegnende arter og er i hovedsak begrenset nettopp til denne naturtypen.<\/p>\n\n\n\n

De ulike lokalitetene med typisk regnskog er relativ sm\u00e5 i areal, og Sunnhordland synes \u00e5 v\u00e6re et kjerneomr\u00e5de for slik skog. Skogen m\u00e5 betegnes som relativ fattig n\u00e5r det gjelder karplanter generelt, men grunnen til at den blir omtalt som fattig boreonemoral regnskog skyldes at de karakteristiske artene som vokser her er knyttet til tr\u00e6r med bark som har relativ lav pH (Steinsv\u00e5g et al. 2019). P\u00e5 figur 2 ser vi utbredelsen av regnskog i Sunnhordland (Naturbase 2022), og det er s\u00e6rlig konsentrasjoner av denne naturtypen p\u00e5 den s\u00f8rlige delen av Stord, den vestlige delen av Tysnes (Reksteren) og p\u00e5 den s\u00f8rlige delen av B\u00f8mlo. I tillegg er det en del forekomster i Bj\u00f8rnafjorden kommune.<\/p>\n\n\n\n

\"\"Kart: Naturbase, Milj\u00f8direktoratet 2022<\/span><\/div>
Figur 2. Utbredelse av temperert regnskog i Sunnhordland<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Temperte regnskoger har i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene f\u00e5tt \u00f8ket interesse som en av de viktigste naturtypene for bevaring av natur i Europa (Ellis 2016). Bioklimatiske forhold som muliggj\u00f8r dannelse av tempererte og boreale regnskoger forekommer i mindre enn 1 % av det global landarealet, og ca. 15 % av dette landarealet finnes i Europa (DellaSala 2011). I f\u00f8lge DellaSala et al. (2011) forekommer slik skog i to landskapstyper. Den ene typen er alpin, for\u00e5rsaket av orografisk klima (preget av nedb\u00f8r betinget av fjellkjeder) slik som i Alpene, eller oseanisk som langs vestkysten av De Britiske \u00f8yer og vestkysten av Norge. De Britiske \u00f8yer har det mest utpregete oseaniske klimaet i Europa (Metzger et. al 2005) og st\u00e5r derfor for omtrent 40 % av bioklimatiske omr\u00e5der som er egnet for utvikling av Europeiske regnskoger (DellaSala 2011).<\/p>\n\n\n\n

Utbredelsen av temperert regnskog i verden er derfor relativt liten og utgj\u00f8r i underkant av 2,5 % av verdens skogareal (figur 3) (Averis et. al 2012). I Skandinavia er vestkysten av Norge eneste omr\u00e5de for denne typen skog som har omtrent det samme artsmangfoldet som vi finner p\u00e5 de Britiske \u00f8yer og Irland. Andre steder i verden med slik skog kan en finne p\u00e5 vestkysten av USA, kysten av Chile, i omr\u00e5der ved Svartehavet, p\u00e5 \u00f8stlige deler av Asia, bl.a. Japan og i Australia og New Zeeland. I disse omr\u00e5dene finner en gjerne andre arter enn de vi har i Nord- Europa, og i hvilken grad en kan snakke om fattig temperert regnskog slik vi gj\u00f8r i Norge, er ukjent. Norge har derfor et globalt ansvar for \u00e5 ta vare p\u00e5 de sjeldne regnskogsartene og regnskogslokalitetene som har et tyngdepunkt langs vestkysten v\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

\"\"Averis et al. 2012<\/span><\/div>
Figur 3. Utbredelse av temperert regnskog i verden<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det kan v\u00e6re flere m\u00e5ter \u00e5 skille boreonemoral regnskog fra andre skogtyper, men den enklest m\u00e5ten er som nevnt funn av arter som har sin hovedutbredelse i denne naturtypen, s\u00e5kalte kjennetegnede arter.<\/p>\n\n\n\n

I NiN 2.0 (Halvorsen et. al. 2016) er det nettopp fors\u00f8kt \u00e5 bruke karakterarter til dette, og rapporten nevner flere kriterier en kan bruke til \u00e5 skille ulike skogtyper. Slike arter blir kalt for diagnostiske arter og noen slike blir omtalt under.<\/p>\n\n\n\n

\n


\u2022 Mengdeart<\/h3>\n\n\n\n

\u00abart med gjennomsnittlig dekning eller biomasse st\u00f8rre enn 1\/8 i et utvalg av enkelte observasjons enheter.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n

Dette er alts\u00e5 arter som er ganske vanlige i en naturtype, her fattig boreonemoral regnskog, men vil \u00f2g finnes i andre naturtyper. Et eksempel p\u00e5 dette er vanlig rurlav Thelotrema lepadinum. (Steinsv\u00e5g et al. 2019)<\/p>\n\n\n\n

\u2022 Tyngdepunktart<\/h3>\n\n\n\n

\u00abart med h\u00f8yere frekvens og dekning i en aktuell naturtype (hovedtype eller grunntype) enn i et sammenlignbart utvalg av typer (f.eks. andre hovedtyper som h\u00f8rer til samme hovedtypegruppe eller andre grunntyper som h\u00f8rer til samme hovedtype)\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n

En tyngdepunktart kan alts\u00e5 finnes i andre naturtyper enn fattig boreonemoral regnskog. Eksempler p\u00e5 slike arter som finnes i denne naturtypen er flere arter av strylav Usnea spp. (Blom et al. 2015, Steinsv\u00e5g et al. 2018)<\/p>\n\n\n\n

\u2022 Kjennetegnende art<\/h3>\n\n\n\n

\u00abtyngdepunktart som bare eller nesten bare forekommer i en naturtype eller gruppe av naturtyper.\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n

En kjennetegnende art for fattig boreonemoral regnskog finnes alts\u00e5 hovedsakelig bare i denne naturtypen. Halvorsen et. al. (2016) bruker \u00f2g begrepet \u00abtrofasthet\u00bb for \u00e5 beskrive en arts tilknytning til en naturtype etter det engelske begrepet \u00abfidelity\u00bb (jfr. Westhoff & van der Maarel 1980). <\/p>\n\n\n\n

De artene som er beskrevet i denne artikkelen er kjennetegnede arter for fattig boreonemoral regnskog.<\/p>\n\n\n\n

\u2022 Skilleart<\/h3>\n\n\n\n

\u00abart med h\u00f8yere frekvens og dekning i en aktuell naturtype (hovedtype eller grunntype) enn i et sammenlignbart utvalg av typer\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Som eksempel kan nevnes at arter av bladlav som kystbl\u00e5filtlav Pectenia atlantica, praktbl\u00e5filtlav Pectenia cyanoloma<\/em>, kystprikklav Pseudocypehellaria norvegica <\/em>og randprikklav Pseudocyphellaria intricata<\/em> vil v\u00e6re mer vanlige i rik boreonemoral regnskog og andre fuktige skogsmilj\u00f8, og dermed v\u00e6re skillearter mot fattig boreonemoral regnskog (Steinsv\u00e5g et al. 2019). Disse artene som ogs\u00e5 er relativ vanlige i Sunnhordland, er beskrevet i en tidligere artikkel i Blyttia (Fadnes og Knutsen 2014). <\/p>\n\n\n\n

M\u00e5let med denne artikkelen er \u00e5 beskrive noen typiske lav som er kjennetegnede arter for fattig boreonemoral regnskog og som i Norge har sin hovedutbredelse p\u00e5 Vestlandet, s\u00e6rlig i Sunnhordland. Fokuset p\u00e5 naturtypen er viktig fordi mange lokaliteter i Sunnhordland ligger i tilknytning til allerede eksisterende infrastruktur og er dermed truet av videre industri- og vegutbygging.<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

Material og metoder<\/h2>\n\n\n\n

Under feltarbeid ble det samlet barkpr\u00f8ver av de ulike artene (substrat), og treslag og koordinater notert. Noen arter ble bestemt i felt, mens de fleste ble mikroskopert for en helt sikker bestemmelse. N\u00e5r en skal mikroskopere, m\u00e5 en unders\u00f8ke de sporeb\u00e6rende delen av laven. Disse tilh\u00f8rer soppen og er enten en sk\u00e5lformet struktur (apothecium) eller en flaskeformet struktur (perithecium), som lett observeres p\u00e5 overflaten av tallus. De aller fleste artene beskrevet i denne artikkelen har apothecier som sporeb\u00e6rende strukturer. Det er kun gul p\u00e6relav som har perithecier. Til mikroskopiske unders\u00f8kelser ble det brukt et Leica EZ4W stereobinokular til \u00e5 ta bilder av de ulike lavene. Pr\u00f8ver fra den sporeb\u00e6rende delen av laven ble blandet med 10 % KOH og mikroskopert med et Leica DM750 mikroskop. Sporene ble fotografert og m\u00e5lt ved hjelp av et integrert kamera (Leica ICC50 W) og Leica application Suite (LAS) EZ Software. P\u00e5 bilder som er tatt ved mikroskopi, er det tatt med m\u00e5lestokk, noe som mangler p\u00e5 bilder tatt med vanlig kamera. KOH reagerer ogs\u00e5 med en del lavsyrer og gir karakteristiske fargeendringer i preparatet som ogs\u00e5 kan brukes i identifiseringen. Bestemmelse av de ulike artene er i hovedsak gjort ut fra n\u00f8kler i \u00abThe lichens of Great Britain and Ireland\u00bb (Smith et al. 2009). Alle funn er i ettertid lagt inn p\u00e5 Artsobservasjoner og kan derfor finnes i Artskart. De ulike lavkollektene er forel\u00f8pig oppbevart i egen samling.<\/p>\n\n\n\n

Resultater<\/h2>\n\n\n\n

Beskrivelse av de ulike artene<\/h3>\n\n\n\n

Alle artene som beskrives her er, hvis ikke annet er nevnt, kjennetegnende arter for fattig boreomenoral regnskog og er derfor gode indikatorarter for slik skog.<\/p>\n\n\n\n

Gul p\u00e6relav Pyrenula occidenatalis<\/em><\/h3>\n\n\n\n

Dette er en sv\u00e6rt vanlig art i fattig boreonemoral regnskog, som er lett \u00e5 bestemme i felt, og som derfor er en god indikatorart for slik skog (figur 4).<\/p>\n\n\n\n

Finner en denne kan en \u00f2g forvente \u00e5 finne flere andre typisk r\u00f8dlistede og nasjonalt sjeldne regnskogsarter som de beskrevet under. Storsporet rurlav Pyrenula macrosporum<\/em> er en annen art i slekten Pyrenula. Den ligner gul p\u00e6relav, men vokser i rikere skog og er regnet som en skilleart mot rikere boreale regnskoger. Den skilles fra gul p\u00e6relav bl.a. p\u00e5 de store sporene,<\/p>\n\n\n\n

\"\"Foto: Per Fadnes<\/span><\/div>
Figur 4. Gul p\u00e6relav Pyrenula occidentalis<\/em>.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Rurlav<\/h3>\n\n\n\n

Rurlavene har f\u00e5tt navnet sitt fordi de minner om krepsdyret rur Balanus
balanoides <\/em>som lever i kolonier \u00f8verst i littoralsonen (fj\u00e6ra).<\/p>\n\n\n\n

En art som er sv\u00e6rt vanlig i fattig boreonemoral regnskog er vanlig rurlav Thelotrema lepadinum<\/em>, og denne regnes som en mengdeart fordi den
vokser overalt p\u00e5 ulike l\u00f8vtre i slik skog (figur 5). Den kan lett forveksles med den mye mer sjeldne arten storsporet rurlav Telothrema macrosporum<\/em> (figur 6). Selve tallus ser hos sistnevnte mer \u00abslitt\u00bb ut med apothecier som kan se ut som gamle utgaver av vanlig rurlav. Den m\u00e5 derfor mikroskoperes, og n\u00e5r en ser de store mureale sporene p\u00e5 90\u2013150\u00d725\u201350 \u03bcm, er en ikke i tvil om at en har funnet den rette (figur 6). Ascus inneholder derfor normalt bare en spore. Denne laven er en av de mest sjeldne av regnskogslavene, er r\u00f8dlistet som sterkt truet (EN), og jeg har bare funnet den et f\u00e5tall ganger.<\/p>\n\n\n\n

\"\"Foto: Per Fadnes<\/span><\/div>
Figur 5. Vanlig rurlav Thelotrema lepadinum <\/em>med innfelt mikroskopibilde av spore.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"Foto: Per Fadnes<\/span><\/div>
Figur 6. Storsporet rurlav Thelotrema macrosporum<\/em> med innfelt mikroskopibilde av spore.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

En annen sjelden art i samme r\u00f8dlistekategori er stjernerurlav Crutarndina
petractoides<\/em> (figur 7). Den var ogs\u00e5 tidligere plassert i slekten Thelotrema,
men er n\u00e5 skilt ut i en egen slekt basert p\u00e5 molekyl\u00e6re studier. Apotheciene her er mye mindre enn hos de andre rurlavene og \u00e5pningen er tydelig stjerneformet. Den er derfor lett \u00e5 kjenne i felt, men ogs\u00e5 mikroskopi viser tydelig karakteristiske sporer. En fjerde art som er relativt hyppig forekommende i Sunnhordland, er hasselrurlav Thelotrema suecicum<\/em>, men denne er ikke regnet som en regnskogslav. Den minner om vanlig rurlav, men har sporer som ligner p\u00e5 stjernerurlav, og den
vokser i hovedsak p\u00e5 hassel.<\/p>\n\n\n\n

\"\"Foto: Per Fadnes<\/span><\/div>
Figur 7. Stjernerurlav Crutarndina petractoides<\/em> med innfelt mikroskopibilde av spore. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Flekklavene<\/h3>\n\n\n\n

Dette er en stor gruppe lav som tidligere var plassert i slekten Arthonia<\/em>, men som n\u00e5 er skilt ut i flere slekter og som er vanlig i fattig boreonemoral regnskog. Mange av disse har i Norge sin hovedutbredelse i Sunnhordland og de fleste av de r\u00f8dlistede artene er i kategorien s\u00e5rbar (VU). Flere kan bestemmes i felt, men en helt sikker bestemmelse krever mikroskopi. Sporene er karakteristiske, og st\u00f8rrelse og form kan gi sikkert svar p\u00e5 hvilken art en har med \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n\n\n\n

Slekten Arthonia<\/h3>\n\n\n\n

Denne store slekten inneholder en rekke ulike arter der flere vokser i regnskogen. To vanlige r\u00f8dlistearter som vokser her er tornflekklav Arthonia ilicina<\/em> og stjerneflekklav Arthonia stellaris.<\/em> Tornflekklav (figur 8) er nok den vanligste av flekklavene en finner i regnskogen i Sunnhordland, og den vokser p\u00e5 de fleste l\u00f8vtr\u00e6r her (tabell 1). Selve tallus er her ofte omgitt av en svart sone som skiller den fra andre lav den vokser sammen med, og arten er derfor lett \u00e5 bestemme i felt. Stjerneflekklav Arthonia stellaris<\/em> har som navnet sier, stjerneformete apothecier (figur 9), men kan i felt lett forveksles med andre mer vanlige arter, som vanlig flekklav Arthonia radiata<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

Sporene til arter i denne slekten har flere tverrvegger (septa), og hos
de sjeldne artene som tornflekklav og stjerneflekklav er den f\u00f8rste cellen
i sporen forst\u00f8rret (se f.eks. figur 8). Dette skiller dem fra mer vanlige
arter, som for eksempel vanlig flekklav, der alle cellene i sporene er like.
Tornflekklav har sv\u00e6rt store sporer (26\u201336\u00d710\u201313\u03bcm), mens sporene til
stjerneflekklav er mye mindre (15\u201322\u00d75\u20137\u03bcm) (figur 8 og 9).<\/p>\n\n\n\n

\"\"Foto: Per Fadnes<\/span><\/div>
Figur 8. Tornflekklav Arthonia ilicina<\/em> med innfelt mikroskopibilde av ascus med sporer.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"Foto: Per Fadnes<\/span><\/div>
Figur 9. Stjerneflekklav Arthonia stellaris med innfelt mikroskopibilde av sporer.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Slekten Coniocarpon (R\u00f8dflekklav)<\/h3>\n\n\n\n

Slekten inneholder tre arter i Norge (Frish et al. 2020a), der de to vanligste
blir omtalt her.<\/p>\n\n\n\n

R\u00f8dflekklav Coniocarpon cinnabarinum<\/em> og praktflekklav Coniocarpon
fallax har tydelig et r\u00f8daktig belegg (prunia) over tallus, mens den tredje
og mer sjeldne arten tannflekklav Coniocarpon cuspidans <\/em>ikke har
dette. Sistnevnte ligner ellers p\u00e5 praktflekklav b\u00e5de makroskopisk og
mikroskopisk, men jeg har ikke selv funnet denne arten.<\/p>\n\n\n\n

Coniocarpon<\/em>-artene skiller seg \u00f2g fra de andre flekklavene ved at en f\u00e5r
en kraftig bl\u00e5 fargereaksjon ved tilsetting av 10 % KOH, en farge en og ser
i mikroskoppreparater.<\/p>\n\n\n\n

Praktflekklav har stjerneformete apothecier (figur 10), mens hos r\u00f8dflekklav forekommer disse mer som flekker (figur 11). Mikroskopisk har begge sporer som artene i Arthonia, og mens r\u00f8dflekklav har store sporer (20\u201328\u00d77\u20139,5 \u03bcm) har praktflekklav mindre sporer (14\u201319\u00d74,5\u20137\u03bcm) (figur 10 og 11).<\/p>\n\n\n\n

\"\"Foto: Per Fadnes<\/span><\/div>
Figur 10. Praktflekklav Coniocarpon fallax<\/em> med innfelt mikroskopibilde av ascus med sporer.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"Foto: Per Fadnes<\/span><\/div>
Figur 11. R\u00f8dflekklav Coniocarpon cinnabarinum<\/em> med innfelt mikroskopibilde av ascus med sporer.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Slekten Arthothelium<\/em><\/h3>\n\n\n\n

To arter som er relativt vanlige i Sunnhordland, men sjelden ellers i landet, er fureflekklav Arthothelium lirellans<\/em> og ringflekklav Arthothelium orbilliferum<\/em>, der ringflekklav s\u00e5 langt s\u00e5 vidt er funnet nord for Bj\u00f8rnafjorden (Artskart 2022). Denne har s\u00e5ledes sin hovedutbredelse i Sunnhordland (Stord og B\u00f8mlo).<\/p>\n\n\n\n

Slekten Arthothelium <\/em>skiller seg fra de andre flekklavene som er beskrevet her ved at de har mureale sporer som er septert b\u00e5de p\u00e5 tvers og p\u00e5 langs. Mens fureflekklav (figur 12) har en septering p\u00e5 langs har ringflekklav to (figur 13). Disse to artene ser ut til \u00e5 foretrekke rogn som substrat, selv om de enkelte ganger kan g\u00e5 p\u00e5 andre treslag (tabell 1).<\/p>\n\n\n\n

En ny art for Norge i denne slekten, Arthothelium macounii<\/em>, ble beskrevet av Frish et. al. (2020b), og eneste funn av denne i Norge er i Stord kommune.<\/p>\n\n\n\n

\"\"Foto: Per Fadnes<\/span><\/div>
Figur 12. Fureflekklav Arthothelium lirellans <\/em>med innfelt mikroskopibilde av sporer.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"Foto: Per Fadnes<\/span><\/div>
Figur 13. Ringflekklav Arthothelium orbilliferum<\/em> med innfelt mikroskopibilde av ascus med sporer.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Tabell 1. Forekomst av ulike regnskogslav p\u00e5 ulike treslag<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Skriftlav<\/h3>\n\n\n\n

Flere slekter h\u00f8rer inn under begrepet skriftlav, fordi apotheciene hos disse artene ser ut som spesielle skrifttegn, men de vanligste artene i Sunnhordland h\u00f8rer innunder slekten Graphis<\/em>. Vanlig skriftlav Graphis scripta<\/em> er sv\u00e6rt vanlig i regnskogen, men er ikke knyttet spesielt til denne naturtypen. Det er derimot kystskriftlav Graphis elegans<\/em>, som er en relativ vanlig art i Sunnhordland og som i hovedsak er begrenset til lokaliteter s\u00f8r for Bergen (figur 14) (Artskart 2022).<\/p>\n\n\n\n

\"\"Foto: Per Fadnes<\/span><\/div>
Figur 14. Kystskriftlav Graphis elegans.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Kystvortelav Pertusaria multipuncta<\/em><\/h3>\n\n\n\n

Slekten Pertusaria <\/em>er en stor og vanskelig slekt og inneholder bl.a. bitterlav Pertusaria <\/em>amara som er lett \u00e5 kjenne og som er tett besatt av soredier (ukj\u00f8nnete formeringsorganer), og som smaker forferdelig bittert. Den er vanlig i regnskogen selv om den ikke er spesielt knyttet til denne biotopen. (P\u00e5 avstand kan den lett minne om stjernerurlav, noe som lett avsl\u00f8res ved bruk av en h\u00e5ndlupe.) En kjennetegnende art for fattig boreonemoral regnskog er derimot kystvortelav som er funnet en rekke steder i Sunnhordland, s\u00e6rlig p\u00e5 vestsiden av Tysnes (Reksteren) (figur 15). Kystvortelav har sporer som kan bli opp mot 200 \u03bcm, og ascus inneholder derfor kun en spore (figur 15). Dersom en ser p\u00e5 utbredelsen av denne arten (Artskart 2022), er det \u00f2g noen registreringer p\u00e5 \u00d8stlandet, noe som ikke burde v\u00e6re tilfelle dersom dette var en eksklusiv regnskogsart. Dette kan selvf\u00f8lgelig skyldes feilbestemmelser, men det kan vel \u00f2g hende at dette er et kompleks av arter som gjerne burde v\u00e6rt unders\u00f8kt med DNA.<\/p>\n\n\n\n

\"\"Foto: Per Fadnes<\/span><\/div>
Figur 15. Kystvortelav Pertusaria multipuncta<\/em> med innfelt mikroskopibilde av spore.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Kystbendellav Bactrospora homalotropa<\/em><\/h3>\n\n\n\n

Dette er en av de mest sjeldne artene i regnskogen i Sunnhordland med kun fire funn i Norge, der et funn er fra Stord og to fra Tysnes (Reksteren) (figur 16). Ellers er den bare funnet i Skottland og i Irland, der den har en rekke forekomster. Som figuren viser har den sv\u00e6rt spesielle sporer og er dermed lett \u00e5 kjenne igjen i mikroskop. Den er i Norge r\u00f8dlistet som kritisk truet (CR).<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 Tysnes, der vi fant den, vokste den p\u00e5 en liten busk av rogn. Siden mye av regnskogen i Sunnhordland etter hvert er ganske godt kartlagt og den har s\u00e5 funn, er det ganske sikkert at den er sv\u00e6rt sjelden hos oss. Det ville
imidlertid v\u00e6re rart om den ikke skulle dukke opp igjen i flere av regnskogslokalitetene her.<\/p>\n\n\n\n

\"\"Foto: Per Fadnes<\/span><\/div>
Figur 16. Kystbendellav Bactrospora homalotropa<\/em> med innfelt mikroskopibilde av sporer.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Forekomst av de ulike
regnskogslavene i Sunnhordland<\/h2>\n\n\n\n

Figur 17 viser forekomsten av de ulike regnskogslavene basert p\u00e5 totalt 55 lokaliteter som er blitt inventert, hovedsakelig p\u00e5 Stord, men \u00f2g fra noen lokaliteter i B\u00f8mlo og Tysnes. Som figuren viser, er tornflekklav og gul p\u00e6relav de lavene med flest funn. De er funnet p\u00e5 hhv. 35 og 39 av lokalitetene, og antall funn er mer enn dobbelt s\u00e5 stort som for de fleste andre lavene. Kystskriftlav og stjerneflekklav er funnet p\u00e5 hhv 29 og 32 lokaliteter og representerer de med nest flest funn.<\/p>\n\n\n\n

R\u00f8dflekklav og praktflekklav er mer sjeldne og funnet p\u00e5 like mange lokaliteter, totalt 13, der praktflekklav har flest funn. Disse to lavene opptrer ofte sammen, gjerne der det er rikelig med hassel (hasselkratt) inne i furuskogen. De er ogs\u00e5 funnet i reine hasselkratt uten furuskog, noe som viser at regnskogslav ikke alltid er avhengig av \u00e5 vokse i kystfuruskogen. Av de to Arthothelium-artene, fureflekklav og ringflekklav, ser en at ringflekklav bare forekommer p\u00e5 ca. 1\/3 s\u00e5 mange
lokaliteter som fureflekklav, noe som bekrefter at denne er mer sjelden.<\/p>\n\n\n\n

Storsporet rurlav og kystbendellav er som forventet de aller mest sjeldne og kun funnet p\u00e5 en h\u00e5ndfull lokaliteter. Kystvortelav er i hovedsak funnet p\u00e5 Tysnes p\u00e5 tre lokaliteter og p\u00e5 en lokalitet p\u00e5 Stord. I figur 17 er det og tatt med et par andre lav som ogs\u00e5 forekommer regelmessig der det vokser hassel, nemlig hasselrurlav Thelotrema suecicum og kj\u00f8ttkraterlav Pachyphiale carneola. Disse blir ikke n\u00e6rmere behandlet i denne artikkelen. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Figur 17. Forekomst av ulike regnskogslav i Sunnhordland.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Substrat for regnskogslav<\/h2>\n\n\n\n

Som nevnt tidligere vokser de typiske regnskogslavene p\u00e5 l\u00f8vtr\u00e6r med glatt bark og middels h\u00f8y pH, som i dette tilfellet er en pH p\u00e5 4\u20134,9. Enkelte lav vil kunne vokse p\u00e5 bark med lavere pH dersom dette treet dominerer, som observert bl.a. for kystskriftlav og bj\u00f8rk. L\u00f8vtremangfoldet varierer fra skog til skog, og p\u00e5 Stord er det s\u00e6rlig stort innslag av rogn og hassel, mens det f.eks. p\u00e5 Tysnes (Reksteren) ofte er et mye st\u00f8rre innslag av bj\u00f8rk og mindre av de to andre. I tillegg ligger Sunnhordland i kjerneomr\u00e5det for kristtorn, og b\u00e5de rogn og kristtorn spres lett med fugl, slik at disse treslagene er ganske vanlige i furuskogen mange steder. Kristtorn m\u00e5 ogs\u00e5 regnes som et tre med middels til rik bark, og som ofte har regnskogslav som epifytter. Hassel er relativt vanlig i furuskogen, mens ask og eik er mer sjeldne og spredte treslag i slik skog.<\/p>\n\n\n\n

Ved innsamling av lavpr\u00f8ver ble alltid substratet de vokste p\u00e5 notert. De innsamlede kollektene som er tatt med i tabell 1, er i hovedsak fra s\u00f8rvestlige deler av Stord, men en del kollekt er ogs\u00e5 fra B\u00f8mlo og Tysnes.<\/p>\n\n\n\n

Som tabell 1 viser er det totalt registrert 1254 kollekter av 14 ulike lav, der 12 av dem er typiske regnskogslav. Det burde derfor v\u00e6re mulig \u00e5 antyde noen preferanser de ulike lavene har for substrat. Tabellen gir et godt inntrykk av hvor vanlige\/sjeldne de ulike lavene er i Sunnhordland. Siden rogn gjerne er det vanligste l\u00f8vtreet i regnskogen, s\u00e6rlig p\u00e5 Stord, kan det selvf\u00f8lgelig v\u00e6re en \u00e5rsak til at dette treet dominerer n\u00e5r det gjelder funn av lavepifytter, med totalt 720 registreringer av 13 ulike arter. For seks av artene er barken til rogn tilsynelatende det viktigste substratet. Disse er tornflekklav, gul p\u00e6relav, fureflekklav, ringflekklav, kystskriftlav og
stjernerurlav.<\/p>\n\n\n\n

Mange ser ogs\u00e5 ut til \u00e5 vokse godt p\u00e5 andre treslag, s\u00e6rlig hassel. Tornflekklav og gul p\u00e6relav er de to vanligste lav-artene vi finner i regnskogen i Sunnhordland, noe som ogs\u00e5 kanskje kan forklare den store variasjonen i substrat hos disse to lavene. De to Arthothelium<\/em>-artene (fureflekklav og ringflekklav) har begge en helt tydelig preferanse for rogn som substrat. Det samme gjelder for de to Coniocarpon<\/em>-artene (r\u00f8dflekklav og praktflekklav) som helt tydelig ser ut til \u00e5 ha en preferanse for hassel. Dette harmonerer ogs\u00e5 godt med det inntrykket en f\u00e5r i felt. Kystskriftlav ser \u00f2g ut til \u00e5 ha en forkj\u00e6rlighet for rogn, med f\u00e5 funn p\u00e5 hassel, samtidig som den er funnet relativt hyppig p\u00e5 kristtorn. For de mer sjeldne artene som storsporet rurlav med f\u00e5 funn, er det vanskelig \u00e5 si noe om substratpreferanser. Andre l\u00f8vtre som ask og eik har ogs\u00e5 p\u00e5vekster av regnskogslav, men siden de har en mye lavere utbredelse i regnskogen enn de andre mer vanlige l\u00f8vtr\u00e6rne, er de vanskeligere \u00e5 vurdere som egnet substrat.<\/p>\n\n\n\n

Det ble registrert regnskogslav p\u00e5 totalt ni forskjellige treslag, men som tabellen viser har osp, lind og svartor f\u00e5 registreringer av regnskogslav. Disse treslagene er heller ikke s\u00e5 vanlige i regnskogen, noe som ogs\u00e5 kan forklare den lave forekomsten av lavepifytter. Tornflekklav er den laven som ser ut til \u00e5 v\u00e6re minst selektiv, og den er funnet p\u00e5 hele \u00e5tte av treslagene. Stjerneflekklav ble funnet p\u00e5 fem ulike treslag, mens kystskriftlav og stjernerurlav vokste p\u00e5 seks.<\/p>\n\n\n\n

De to Arthothelium<\/em>-artene ble funnet p\u00e5 de samme fire treslagene, men ringflekklav stort sett p\u00e5 rogn og dernest p\u00e5 hassel. Tabellen viser ogs\u00e5 tydelig at ringflekklav er mye mer sjelden enn fureflekklav med kun 36 registreringer mot 170 for fureflekklav. Omtrent samme prosentvise forskjell mellom de to artene finner en i figur 17. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 legge merke til at kristtorn, som det er mye av i furuskogen p\u00e5 Stord, er et sentralt treslag med mange funn s\u00e6rlig av tornflekklav og kystskriftlav.<\/p>\n\n\n\n

Diskusjon og oppsummering<\/h2>\n\n\n\n

Denne artikkelen er ment \u00e5 sette fokus p\u00e5 en viktig naturtype som i Norge har sin hovedutbredelse p\u00e5 Vestlandet og et kjerneomr\u00e5de i Sunnhordland, kystregnskog eller mer presist fattig boreonemoral regnskog. <\/p>\n\n\n\n

Resultatene baserer seg p\u00e5 registreringer gjort mellom 2018 og 2022 av forfatteren med noe bidrag fra Arne Vatten fra Stord. De fleste lokalitetene som er unders\u00f8kt, ligger p\u00e5 den s\u00f8rvestlige delen av Stord, men ogs\u00e5 noen lokaliteter p\u00e5 B\u00f8mlo og Tysnes er med. Den \u00f8stlige delen av Stord\u00f8ya f\u00e5r gjerne mer nedb\u00f8r enn vestsiden av \u00f8ya siden fjellene er relativt lave, og nedb\u00f8ren slipper f\u00f8rst p\u00e5 \u00f8stsiden av fjellet. Her er \u00f2g en del furuskog, men det har ikke lyktes \u00e5 finne regnskogslav p\u00e5 denne siden av \u00f8ya, noe som kanskje er litt uventet.<\/p>\n\n\n\n

Naturtypen er globalt sjelden, og Norge har et spesielt ansvar til \u00e5 s\u00f8rge for at den blir bevart for fremtiden. Lokalitetene av slik kystregnskog er ofte sm\u00e5 og finnes i nordvendte skr\u00e5ninger i furuskogen her. Mange av de eksisterende lokalitetene er s\u00e6rlig utsatt for nedbygging fordi de ofte ligger i n\u00e6rheten av allerede eksisterende infrastruktur som veier, boligomr\u00e5der og industriomr\u00e5der. I Stord kommune er et stort omr\u00e5de med slik skog i dag bygget ut til industri, butikker og boligomr\u00e5der. Denne utbyggingen ble imidlertid gjort p\u00e5 et tidspunkt da kunnskapen om slik regnskog stort sett var frav\u00e6rende. I de tilgrensende omr\u00e5dene er det imidlertid p\u00e5vist en rekke regnskogslokaliteter, der deler av disse omr\u00e5dene allerede er regulert til nye industri og boligomr\u00e5der (Naturbase 2022). Dette er ogs\u00e5 gjort f\u00f8r kunnskapen om regnskog er som i dag, og det er \u00e5 h\u00e5pe at det blir tatt hensyn til disse forekomstene n\u00e5r revidering av kommuneplanen skal skje om ikke lenge.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det gjelder utbredelsen av de ulike lavene, varierer det ganske mye. Noen er sv\u00e6rt sjeldne. Av den grunn er det f\u00e5 funn, for eksempel kystbendellav som bare er funnet p\u00e5 noen f\u00e5 lokaliteter. Andre arter er sv\u00e6rt vanlige og finnes i nesten alle lokaliteter som er blitt unders\u00f8kt, som gul p\u00e6relav, tornflekklav og kystskriftlav (figur 17). Disse blir dermed gode indikatorarter for slik regnskog. N\u00e5r det gjelder arter innenfor slekten Arthothelium<\/em>, som fureflekklav og s\u00e6rlig ringflekklav, dukker de ofte opp p\u00e5 lokaliteter der mange av de mer vanlig artene ikke er \u00e5 finne eller forekommer mer sjelden. Disse to ser og ut til \u00e5 ha en preferanse for rogn som substrat. R\u00f8dflekklavene Coniocarpon <\/em>praktflekklav og r\u00f8dflekklav er ogs\u00e5 konsentrert rundt omr\u00e5der med mye hassel og kan gjerne bli funnet i reine hasselkratt.<\/p>\n\n\n\n

Som tabell 1 viser, utmerker rogn seg ogs\u00e5 som det treet med flest registrerte funn totalt, hele 720 registreringer. Dette er nesten dobbelt s\u00e5 mange registreringer som p\u00e5 hassel. Resultatene i figur 17 og tabell 1 er ikke helt sammenlignbare. Figur 17 er kun basert p\u00e5 egne inventeringer, mens tabell 1 ogs\u00e5 inneholder data fra Arne Vatten p\u00e5 Stord og er derfor mer omfattende.<\/p>\n\n\n\n

Som nevnt innledningsvis er det stor variasjon n\u00e5r det gjelder innslag av l\u00f8vtr\u00e6r i furuskogen i Sunnhordland. Dette ser ut til i stor grad \u00e5 kunne relateres til den lokale geologien. I de s\u00f8rlige delene av Stord og B\u00f8mlo er det stort innslag av bergarter som forvitrer lett, slik som gr\u00f8nnstein, sandsteiner og fyllitt. Dette ser ut til \u00e5 gi et stort mangfold av treslag, ogs\u00e5 av edellauvtre som lind og ask. P\u00e5 vestsiden av Tysnes (Reksteren) er geologien fattigere, og her finner en mer innslag av bj\u00f8rk enn av andre l\u00f8vtr\u00e6r i furuskogen. P\u00e5 sure bergarter, som granitt og gneis, slik vi finner lengre nordvest p\u00e5 Stord\u00f8ya, forsvinner de fleste l\u00f8vtr\u00e6rne fra furuskogen, som blir mer glissen og f\u00e5r mer preg av heilandskap. <\/p>\n\n\n\n

Denne artikkelen fokuserer bare p\u00e5 et f\u00e5tall arter av lav som er sjeldne og r\u00f8dlistet i Norge, men der de fleste er relativt vanlige i fattig boreonemoral regnskog i Sunnhordland. I tillegg til lav er det en rekke moser som ogs\u00e5 har sin hovedutbredelse i slik skog og regnes som kjennetegnende arter. En slik art som kan nevnes her, er dvergperlemose Microlejeunea ulicina, som er en sv\u00e6rt god regnskogsindikator. Den er liten og unnselig og vokser inne i de grove sprekkene i furubarken. Det kan ogs\u00e5 nevnes en karplante som regnes som kjennetegnende art for fattig boreonemoral regnskog, nemlig hinnebregne Hymenophyllum peltatum<\/em>. Denne vokser p\u00e5 nordvendte fuktige bergvegger og har i Norge sin utbredelse langs hele norskekysten fra M\u00f8re og Romsdal i nord til Agder i s\u00f8r (Artskart 2022). For \u00e5 f\u00e5 en mer komplett oversikt over diagnostiske arter i fattig boreonemoral regnskog henvises til Steinsv\u00e5g et al. (2019).<\/p>\n\n\n\n

Takk<\/h2>\n\n\n\n

Takk til Arne Vatten fra Stord som har v\u00e6rt med p\u00e5 en rekke av inventeringene som er utgangspunkt for denne artikkelen. Han har ogs\u00e5 bidratt med data om substrat for de ulike lavene.<\/p>\n\n\n\n

Kilder<\/h2>\n\n\n\n

Artsdatabanken (2018). Norsk r\u00f8dliste for naturtyper 2018. https:\/\/www.
artsdatabanken.no\/rodlistefornaturtyper<\/p>\n\n\n\n

Artsdatabanken 2021. Norsk r\u00f8dliste for arter 2021. https:\/\/www.artsdatabanken.no\/rodlisteforarte<\/p>\n\n\n\n

Artsdatabanken 2022. Artskart. https:\/\/artskart.artsdatabanken.no\/
Hentet. 27.03.2022<\/p>\n\n\n\n

Averis, A.B.G., Genney, D.R., Hodgetts, N.G., Rothero, G.P. & Bainbridge,
I.P. 2012. Bryological assessment for hydroelectric schemes
in the West Highlands \u2013 2nd edition. Scottish Natural Heritage
Commissioned Report No.449b.<\/p>\n\n\n\n

Bakkestuen, V., Erikstad, L., & Halvorsen, R. 2008. Step-less models for
regional biogeoclimaticvariation in Norway. Journal of Biogeography
35(10): 1906-1922.<\/p>\n\n\n\n

Blom, H.H., Gaarder, G., Ihlen, P.G., Jordal, J.B. & Evju, M. 2015. Fattig
boreonemoral regnskog \u2013 et hotspot-habitat. Sluttrapport under
ARKO-prosjektets periode III. NINA Rapport 1169. 97 s.<\/p>\n\n\n\n

DellaSala, D.A. (red.) 2011. Temperate and boreal rainforests of the
world.- Island Press, Washington. 295 s.<\/p>\n\n\n\n

DellaSala, D.A., Alaback, A., Drescher, A. Holien, H., Spribille, H., Ronnenberg, K. 2011. Temperate and boreal rainforsest relict of Europe.
In: DellaSala, D.A. (red.) 2011. Temperate and boreal rainforests
of the world. Island Press, Washington., s. 154-180.<\/p>\n\n\n\n

Ellis, C.J. 2016. Oceanic and temperate rainforest climates and their
epiphyte indicators in Britain. Ecological indicators 70: 124-133.<\/p>\n\n\n\n

Fadnes, P. & Knutsen, A. 2014. Stort mangfold av sjeldne og r\u00f8dlistede
karplanter, oseaniske lav og moser og beitemarksopp i kulturlandskapet
p\u00e5 Spyss\u00f8ya, B\u00f8mlo, Hordaland. Blyttia 72(2): 100-114.<\/p>\n\n\n\n

Frish, A., Moen, V.S., Grube, M. & Bendiksby, M. 2020. Integrative
taxonomy confirms three species of Coniocarpon (Arthoniaceae)
in Norway. MYcoKeys 62(6): 27-51.<\/p>\n\n\n\n

Frisch, A., Klepsland, J., Palice, Z., Bendiksby, M., T\u00f8nsberg, T. & Holien,
H. 2020b. New and noteworthy lichens and lichenicolous fungi from
Norway. Graphis Scripta 32(1): 1-47.<\/p>\n\n\n\n

Halvorsen, R., Bryn, A. & Erikstad, L. 2016. NiNs systemkjerne \u2013 teori,
prinsipper og inndelingskriterier. Natur i Norge, Artikkel 1 (versjon
2.1.0): 1\u2013358 (Artsdatabanken, Trondheim. http:\/\/www.artsdatabanken.
no.)<\/p>\n\n\n\n

Kov\u00e1\u0159ov\u00e1, M., Pyszko, P. & Pl\u00e1\u0161ek, V. 2022. How does the pH of tree
bark change with the presence of the epiphytic bryophytes from
the family Orthotrichaceae in the interaction with trunk inclination?
Plants 11(1): 63. https:\/\/doi.org\/10.3390\/plants11010063<\/p>\n\n\n\n

Metzger, M.J., Bunce, R.G.H., Jongman, R.G.H., M\u00fccher, C.A. &
Watkins, J.W. 2005. A climatic stratification of the environment of
Europe. Global Ecology and Biogeography 14: 549-563.<\/p>\n\n\n\n

Milj\u00f8direktoratet: Naturbase. https:\/\/geocortex01.miljodirekttet.no\/
Html5Viewer\/?viewer=naturbase. Hentet 27.02.2022.<\/p>\n\n\n\n

Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk,
H\u00f8nefoss.<\/p>\n\n\n\n

Smith, C. W., Aptroot, A., Coppins, B.J., Fletcher, A., Gilbert, O.L.,
James, P.W., & Wolseley, P.A. 2009. The Lichens of Great Britain
and Irealnd. British Lichen Society.<\/p>\n\n\n\n

Steinsv\u00e5g, K.M.F., Blindheim, T., Gaarder, G., H\u00f8itomt, T., Ihlen, P.G.,&
Langhelle, M.L. 2018. Naturfaglige registreringer i kystfuruskog.
Sammenstilling av kartleggingsresultater 2012-2017. Milj\u00f8faglig
Utredning Rapport 2018-10, 111 s.<\/p>\n\n\n\n

Steinsv\u00e5g, K.M.F. & Gaarder, G. 2019. Faggrunnlag til handlingsplan
for fattig boreonemoral regnskog. Milj\u00f8faglig Utredning rapport
2019-15, 47 s.<\/p>\n\n\n\n

Westerhoff, V. & Van der Maarel, E. 1980. The Braun-Blanquet Approach.
In: Classification of Plant Communities, ed. R.H. Whittaker, ch. 20.
Junk, The Hague, s. 324.<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Denne artikkelen ble f\u00f8rst publisert i Blyttia 80(4), 2022<\/a>.<\/em><\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\"\"<\/figure>\n\n
\n\t

Den verdifulle Digernesskogen<\/h2>\n\t

Bit-for-bit-nedbyggingen skjer ogs\u00e5 p\u00e5 Stord. Slik kan vi ikke fortsette.<\/p>\n\t\t

\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tAktuelt<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tSkog og fjell<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tVestlandsnaturen<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t19.03.2026<\/span>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n<\/div>\n\n<\/a>\n<\/div>\n\n
\n
\"Gr\u00f8nn<\/figure>\n\n
\n\t

Kokstad Property vedr\u00f8rende\nLilandsjordet nord<\/h2>\n\t

Vi inviterer til dialog om det verdifulle
naturomr\u00e5det som ligger mellom Storaveita og Vetlaveita.<\/p>\n\t\t

\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tUttale<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tVassdrag<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t26.02.2026<\/span>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n<\/div>\n\n<\/a>\n<\/div>\n\n
\n
\"\"<\/figure>\n\n
\n\t

Gr\u00f8nnvasking i Kildn-prosjektet<\/h2>\n\t

Planen for ny havn p\u00e5 Ask\u00f8y fremstilles som et gr\u00f8nt prosjekt.<\/p>\n\t\t

\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tAktuelt<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tCruise<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tSkog og fjell<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t19.02.2026<\/span>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n<\/div>\n\n<\/a>\n<\/div>\n\n
\n
\"Sitka<\/figure>\n\n
\n\t

Naturrestaurering i Nordhordland<\/h2>\n\t

Naturvernforbundet Nordhordland jobber med \u00e5 \u00e5pne opp landskap og restaurere natur.<\/p>\n\t\t

\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tAktuelt<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tKulturlandskap<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t23.01.2026<\/span>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n<\/div>\n\n<\/a>\n<\/div>\n\n
\n
\"Deltakerne<\/figure>\n\n
\n\t

– Vi skal f\u00f8lge n\u00f8ye med<\/h2>\n\t

Eviny st\u00e5r i en spagat mellom en storstilt fornybarutbygging og ambisi\u00f8se m\u00e5l om \u00e5 n\u00e5 naturavtalen.<\/p>\n\t\t

\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tAktuelt<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tNaturVest<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tVassdrag<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t10.12.2025<\/span>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n<\/div>\n\n<\/a>\n<\/div>\n\n
\n
\"En<\/figure>\n\n
\n\t

Vestlandet kledd i sitka<\/h2>\n\t

Forventningene var h\u00f8ye da sitkagranen ble innf\u00f8rt i Norge. N\u00e5 fjerner vi det fremmede treslaget for \u00e5 redde kystlyngheien.<\/p>\n\t\t

\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tAktuelt<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tKulturlandskap<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tNaturrestaurering<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tNaturVest<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tSkj\u00f8tsel<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tSkog og fjell<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t10.12.2025<\/span>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n<\/div>\n\n<\/a>\n<\/div>\n<\/div><\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I furuskogen langs vestlandskysten av Norge finner vi lokaliteter som i dag beskrives som kystregnskog.<\/p>\n","protected":false},"author":185,"featured_media":10623,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"6117,921,3050,8618,719,641","_relevanssi_noindex_reason":"","t2_featured_media_focal_point":{"x":0.5,"y":0.5},"hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[68,79,84,147],"local":[10],"class_list":["post-10597","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-aktuelt","category-naturmangfold","category-skog_fjell","category-vestlandsnaturen","local-stord"],"acf":[],"yoast_head":"\nSjeldne og r\u00f8dlistede skorpelav i kystregnskogen i Sunnhordland - Hordaland<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"I furuskogen langs vestlandskysten er det omr\u00e5der av kystregnskog. Der er det sjeldne og r\u00f8dlistede skorpelav.\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Sjeldne og r\u00f8dlistede skorpelav i kystregnskogen i Sunnhordland - Hordaland\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"I furuskogen langs vestlandskysten er det omr\u00e5der av kystregnskog. Der er det sjeldne og r\u00f8dlistede skorpelav.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Hordaland\" \/>\n<meta property=\"article:publisher\" content=\"https:\/\/www.facebook.com\/naturvernforbundet.hordaland\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2024-09-09T07:12:44+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2025-04-28T11:01:45+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2024\/09\/1.-Blyttia-202204-Regnskogslav.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1299\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"866\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Mona Maria L\u00f8berg\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Mona Maria L\u00f8berg\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"64 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/\"},\"author\":{\"name\":\"Mona Maria L\u00f8berg\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#\/schema\/person\/2b4f064c76270324a903c0a70e9f6afd\"},\"headline\":\"Sjeldne og r\u00f8dlistede skorpelav i kystregnskogen i Sunnhordland\",\"datePublished\":\"2024-09-09T07:12:44+00:00\",\"dateModified\":\"2025-04-28T11:01:45+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/\"},\"wordCount\":5266,\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#organization\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2024\/09\/1.-Blyttia-202204-Regnskogslav.jpg\",\"articleSection\":[\"Aktuelt\",\"Naturmangfold\",\"Skog og fjell\",\"Vestlandsnaturen\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/\",\"name\":\"Sjeldne og r\u00f8dlistede skorpelav i kystregnskogen i Sunnhordland - Hordaland\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2024\/09\/1.-Blyttia-202204-Regnskogslav.jpg\",\"datePublished\":\"2024-09-09T07:12:44+00:00\",\"dateModified\":\"2025-04-28T11:01:45+00:00\",\"description\":\"I furuskogen langs vestlandskysten er det omr\u00e5der av kystregnskog. Der er det sjeldne og r\u00f8dlistede skorpelav.\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2024\/09\/1.-Blyttia-202204-Regnskogslav.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2024\/09\/1.-Blyttia-202204-Regnskogslav.jpg\",\"width\":1299,\"height\":866,\"caption\":\"Figur 1. Fattig boreonemoral regnskog fra Digernes, Stord.\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Hordaland\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Stord\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/lokallag\/stord\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":4,\"name\":\"Sjeldne og r\u00f8dlistede skorpelav i kystregnskogen i Sunnhordland\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/\",\"name\":\"Hordaland\",\"description\":\"\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#organization\",\"name\":\"Naturvernforbundet Hordaland\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2022\/11\/Logo_Hordaland_transparent.png\",\"contentUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2022\/11\/Logo_Hordaland_transparent.png\",\"width\":1095,\"height\":203,\"caption\":\"Naturvernforbundet Hordaland\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#\/schema\/logo\/image\/\"},\"sameAs\":[\"https:\/\/www.facebook.com\/naturvernforbundet.hordaland\",\"https:\/\/www.instagram.com\/naturvern_hordaland\/\",\"https:\/\/www.flickr.com\/photos\/naturvernforbundet_hordaland\/\"]},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#\/schema\/person\/2b4f064c76270324a903c0a70e9f6afd\",\"name\":\"Mona Maria L\u00f8berg\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b7d3282848b65fe5d48ca594f5a7108b?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b7d3282848b65fe5d48ca594f5a7108b?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Mona Maria L\u00f8berg\"},\"sameAs\":[\"instagram.com\/manamoria\"],\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/author\/monamarialoberg\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Sjeldne og r\u00f8dlistede skorpelav i kystregnskogen i Sunnhordland - Hordaland","description":"I furuskogen langs vestlandskysten er det omr\u00e5der av kystregnskog. Der er det sjeldne og r\u00f8dlistede skorpelav.","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Sjeldne og r\u00f8dlistede skorpelav i kystregnskogen i Sunnhordland - Hordaland","og_description":"I furuskogen langs vestlandskysten er det omr\u00e5der av kystregnskog. Der er det sjeldne og r\u00f8dlistede skorpelav.","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/","og_site_name":"Hordaland","article_publisher":"https:\/\/www.facebook.com\/naturvernforbundet.hordaland","article_published_time":"2024-09-09T07:12:44+00:00","article_modified_time":"2025-04-28T11:01:45+00:00","og_image":[{"width":1299,"height":866,"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2024\/09\/1.-Blyttia-202204-Regnskogslav.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Mona Maria L\u00f8berg","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Mona Maria L\u00f8berg","Ansl. lesetid":"64 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/"},"author":{"name":"Mona Maria L\u00f8berg","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#\/schema\/person\/2b4f064c76270324a903c0a70e9f6afd"},"headline":"Sjeldne og r\u00f8dlistede skorpelav i kystregnskogen i Sunnhordland","datePublished":"2024-09-09T07:12:44+00:00","dateModified":"2025-04-28T11:01:45+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/"},"wordCount":5266,"publisher":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#organization"},"image":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2024\/09\/1.-Blyttia-202204-Regnskogslav.jpg","articleSection":["Aktuelt","Naturmangfold","Skog og fjell","Vestlandsnaturen"],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/","name":"Sjeldne og r\u00f8dlistede skorpelav i kystregnskogen i Sunnhordland - Hordaland","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2024\/09\/1.-Blyttia-202204-Regnskogslav.jpg","datePublished":"2024-09-09T07:12:44+00:00","dateModified":"2025-04-28T11:01:45+00:00","description":"I furuskogen langs vestlandskysten er det omr\u00e5der av kystregnskog. Der er det sjeldne og r\u00f8dlistede skorpelav.","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/#primaryimage","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2024\/09\/1.-Blyttia-202204-Regnskogslav.jpg","contentUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2024\/09\/1.-Blyttia-202204-Regnskogslav.jpg","width":1299,"height":866,"caption":"Figur 1. Fattig boreonemoral regnskog fra Digernes, Stord."},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kystregnskogen-i-sunnhordland\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Hordaland","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Stord","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/lokallag\/stord\/"},{"@type":"ListItem","position":4,"name":"Sjeldne og r\u00f8dlistede skorpelav i kystregnskogen i Sunnhordland"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/","name":"Hordaland","description":"","publisher":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#organization","name":"Naturvernforbundet Hordaland","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2022\/11\/Logo_Hordaland_transparent.png","contentUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2022\/11\/Logo_Hordaland_transparent.png","width":1095,"height":203,"caption":"Naturvernforbundet Hordaland"},"image":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#\/schema\/logo\/image\/"},"sameAs":["https:\/\/www.facebook.com\/naturvernforbundet.hordaland","https:\/\/www.instagram.com\/naturvern_hordaland\/","https:\/\/www.flickr.com\/photos\/naturvernforbundet_hordaland\/"]},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#\/schema\/person\/2b4f064c76270324a903c0a70e9f6afd","name":"Mona Maria L\u00f8berg","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b7d3282848b65fe5d48ca594f5a7108b?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/b7d3282848b65fe5d48ca594f5a7108b?s=96&d=mm&r=g","caption":"Mona Maria L\u00f8berg"},"sameAs":["instagram.com\/manamoria"],"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/author\/monamarialoberg\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10597","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/wp-json\/wp\/v2\/users\/185"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=10597"}],"version-history":[{"count":21,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10597\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":14158,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/10597\/revisions\/14158"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/wp-json\/wp\/v2\/media\/10623"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=10597"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=10597"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=10597"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}