{"id":1379,"date":"2017-08-11T14:23:39","date_gmt":"2017-08-11T12:23:39","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/naturvernforbundets-historie\/"},"modified":"2023-12-04T15:41:27","modified_gmt":"2023-12-04T14:41:27","slug":"naturvernforbundets-historie","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/naturvernforbundets-historie\/","title":{"rendered":"Naturvernforbundets historie"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Naturvernforbundets historie<\/h1>\n\n

Da Naturvernforbundet ble stiftet i 1914, fikk Norge sin aller f\u00f8rste milj\u00f8organisasjon. Organisasjonen skulle \u201dv\u00e6kke og vedlikeholde sansen og interessen hos vort folk for at verne landets natur\u201d. <\/p><\/div>\n\n

\"\"<\/figure>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n

Selv om organisasjonen (som den gang het Landsforeningen for naturfredning i Norge) offisielt ble stiftet 18. februar 1914, startet den ikke sin virksomhet f\u00f8r oktober 1916. If\u00f8lge vedtektene m\u00e5tte nemlig minst tre kretsforeninger dannes for at organisasjonen kunne konstitueres. Etter at \u00d8stlandske kretsforening (april 1914), Nord-Norges kretsforening (juni 1914) og Tr\u00f8ndelag kretsforening (november 1915) var etablert, kunne organisasjonen begynne sitt arbeid. Organisasjonens f\u00f8rste formann ble Hjalmar Broch. Han ledet organisasjonen sammen med et styre best\u00e5ende av kretsforeningenes formenn. Vestlandske kretsforening ble etablert i 25. februar 1918 med Christian Michelsen som en av organisasjonens stiftelsesfedre.<\/p>\n\n\n\n

Navneskifter og d\u00e5rlige k\u00e5r<\/h2>\n\n\n\n

Mellomkrigstiden var ingen storhetstid verken n\u00e5r det gjaldt \u00f8konomi eller medlemstall for organisasjonen, som i 1936 for \u00f8vrig byttet navn til Landsforbundet for naturfredning i Norge<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

 I 1939 hadde Landsforbundet et regnskap p\u00e5 ca. 3000 kroner, inkludert statsst\u00f8tte p\u00e5 750 kroner. Medlemstallet l\u00e5 p\u00e5 skarve 2-300 de f\u00f8rste \u00e5rene, og \u00f8kte til ca 1000 de siste \u00e5rene f\u00f8r krigen. <\/p>\n\n\n\n

Det ble ikke bedre under krigen. Kretsforeningene gikk enten i dvale eller i oppl\u00f8sning mens krigen p\u00e5gikk, og etter frigj\u00f8ringen tok det flere \u00e5r f\u00f8r aktiviteten kom i gang igjen. <\/p>\n\n\n\n

I 1951 kom navneskifte nummer to, og organisasjonen het n\u00e5 Landsforbundet for naturvern i Norge.<\/p>\n\n\n\n

Lysere tider og ny giv<\/h2>\n\n\n\n

1954 kom Lov om naturvern. Den var et vendepunkt i norsk naturverns historie, fordi den \u00e5pnet for opprettelse av nasjonalparker. Ogs\u00e5 opprettelsen av Statens naturvernr\u00e5d bidro til at naturvernarbeidet i Norge fikk et l\u00f8ft.<\/p>\n\n\n\n

29. oktober 1962 fikk organisasjonen nye vedtekter og sin tredje og forel\u00f8pig siste navneendring, og ble til Norges Naturvernforbund.  Naturvernforbundets f\u00f8rste landsm\u00f8te ble holdt i mars \u00e5ret etter.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5tte kretsforeninger stilte, og Anders Hagen ble valgt til formann, mens Magne Midttun ble ansatt som generalsekret\u00e6r. Midttun skulle lede og prege organisasjonen i over 15 \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

I 1964 sa dav\u00e6rende Kronprins Harald seg villig til \u00e5 v\u00e6re Naturvernforbundets h\u00f8ye beskytter. Medlemsbladet Norsk Natur kom med sitt f\u00f8rste nummer i 1965. <\/p>\n\n\n\n

Mer politikk og store symbolsaker<\/h2>\n\n\n\n

De f\u00f8rste 50 \u00e5rene var Naturvernforbundet en organisasjon for f\u00e5 men kvalifiserte medlemmer som vesentlig drev med klassisk naturvern. P\u00e5 60- og 70-tallet begynte imidlertid organisasjonen \u00e5 jobbe med et mye bredere spekter av saker.<\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet var ingen radikal organisasjon, men gjennom 70-tallet begynte organisasjonen \u00e5 bli mer kritisk til myndighetens natur- og milj\u00f8vernarbeid.
\nBlant annet ble oljeforurensning, sur nedb\u00f8r og vassdragsutbygging satt p\u00e5 dagsorden.<\/p>\n\n\n\n

Kampen for \u00e5 redde Mardalsfossen i 1970 ble starten p\u00e5 en ny epoke i norsk naturvern, men dr\u00f8ye 10 \u00e5r etter kom det som fortsatt st\u00e5r som en av de st\u00f8rste naturvernaksjonene i norsk historie – Alta-saken.
\nAlta-aksjonen fikk enorm nasjonal oppmerksomhet og temperaturen i debatten var h\u00f8y. Til tross for dette dalte Norges Naturvernforbunds medlemstall p\u00e5 denne tiden, f\u00f8r det utover 80-tallet steg kraftig igjen og n\u00e5dde sin topp p\u00e5 rundt 40 000 i 1991. I 2014 har Naturvernforbundet over 20 000 medlemmer i Norge, og over 2000 medlemmer bare i Hordaland.<\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet i dag<\/h2>\n\n\n\n

Naturvernforbundet er i dag den eneste landsomfattende medlemsbaserte milj\u00f8organisasjonen med lokallag i de fleste fylker og over 100 lokallag.<\/p>\n\n\n\n

Den omfattende lokale aktiviteten er organisasjonens stolthet. Arbeid direkte opp mot myndigheter b\u00e5de lokalt og nasjonalt er en sentral arbeidsmetode for Naturvernforbundet, og organisasjonen har v\u00e6rt med \u00e5 kjempe fram mange av de lovene som i dag er avgj\u00f8rende for beskyttelse av naturen.<\/p>\n\n\n\n

Det klassiske naturvernet med bevaring av naturomr\u00e5der og arter er fortsatt et kjerneomr\u00e5de for organisasjonen, men arbeidet med klima, energi og samferdsel har blitt stadig mer omfattende og er n\u00e5 en sentral del av Naturvernforbundets arbeid.<\/p>\n\n\n\n

Organisasjonen har ogs\u00e5 bygd opp et omfattende internasjonalt arbeid med prosjekter innen energi og naturvern i hele 20 land. Naturvernforbundet har ogs\u00e5 blitt en del av den internasjonale organisasjonen Friends of the Earth International.<\/p>\n\n\n