{"id":1443,"date":"2015-10-01T09:39:06","date_gmt":"2015-10-01T07:39:06","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/"},"modified":"2022-11-24T15:20:30","modified_gmt":"2022-11-24T14:20:30","slug":"hvorfor-karbonavgift-til-fordeling","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/","title":{"rendered":"Hvorfor karbonavgift til fordeling?"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Hvorfor karbonavgift til fordeling?<\/h1>\n\n

Om n\u00f8dvendigheten av en karbonavgift til fordeling.[1] <\/p><\/div>\n\n

\"\"<\/figure>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n
\n\t\t\t
<\/svg><\/div>\n\t\t\t
\n\n

I artikkelen \u00abOm n\u00f8dvendigheten av en karbonavgift til fordeling\u00bb diskuterer den verdenskjente amerikanske klimaforskeren James Hansen hvordan man kan oppn\u00e5 en global utfasing av fossile brennstoffer tilstrekkelig raskt til \u00e5 avverge alvorlige klimaendringer. <\/p>\n\n<\/div>\n\t\t<\/div>\n\n\n

Av: James Hansen<\/p>\n\n\n\n

De fleste regjeringer har viet liten oppmerksomhet til truslene fra menneske\u00adskapte klimaendringer. De har ganske visst anerkjent sannsynligheten for slike klimaendringer, klarest i FNs rammekonvensjon av 1992 vedr\u00f8rende klimaendringer, hvor 195 stater skrev under p\u00e5 at \u00abfarlige menneskelige p\u00e5virkninger\u00bb av klimaet m\u00e5 unng\u00e5s.[2]<\/a> Men det redskapet som ble valgt til \u00e5 iverksette rammekonvensjonen, nemlig Kyotoprotokollen, er s\u00e5 ineffektivt at CO2<\/sub>-utslippene har \u00f8kt med gjennomsnittlig 3% per \u00e5r siden protokollen ble vedtatt i 1997, mot en \u00e5rlig stigning p\u00e5 1,5% i \u00e5rtiene f\u00f8r.[3]<\/a> Skal vi ha h\u00e5p om \u00e5 bevare den kloden v\u00e5r sivilisasjon utviklet seg p\u00e5, skal vi bevare verden uten \u00f8konomiske \u00f8deleggelser som f\u00f8lger av at kystlinjer oversv\u00f8mmes, skal vi spare oss selv for det moralske marerittet det ville v\u00e6re \u00e5 bli ansvarlig for utryddelsen av en stor del av jordas n\u00e5levende dyre- og plantearter \u2013 da kan vi ikke fortsette mye lenger p\u00e5 denne uansvarlige m\u00e5ten. Vitenskapens budskap er utvetydig: brenner vi brorparten av de gjenst\u00e5ende fossile energir\u00e5stoffene f\u00f8rer det til slike konsekvenser.[4]<\/a><\/p>\n\n\n\n

Allerede i dag er vi utsatt for klimaforandringer som beveger oss inn i faresonen. Men om vi handler raskt og gjennomf\u00f8rer en virkelig kursendring i det kommende ti\u00e5ret, kan vi minimere virkningene p\u00e5 mennesker og natur. De politiske tiltakene som trengs for raskt \u00e5 fase ut klimagassutslipp fra fossile brennstoffer, har samtidig en rekke andre fordeler for alle. Dette blir s\u00e6rlig tilfelle i de statene som raskt innser disse fordelene og iverksetter slike tiltak f\u00f8rst. Det er s\u00e5ledes et visst grunnlag for \u00e5 tro at den n\u00f8dvendige politiske viljen til \u00e5 iverksette effektive tiltak kan mobiliseres.<\/p>\n\n\n\n

Skal vi klare dette, er det imidlertid avgj\u00f8rende at vi n\u00e5 ikke setter i verk tiltak som gjentar de grunnleggende feil som gjorde at Kyotoprotokollen var d\u00f8mt til \u00e5 mislykkes. Kaster vi bort ytterligere femten \u00e5r p\u00e5 ineffektive tiltak, klarer vi ikke \u00e5 unng\u00e5 katastrofale konsekvenser for n\u00e5tidens unge og for kommende generasjoner. Det er derfor helt n\u00f8dvendig \u00e5 klargj\u00f8re de avgj\u00f8rende svakheter ved Kyotoprotokollen sett fra klimavitenskapens st\u00e5sted.<\/p>\n\n\n\n

Kyotoprotokollen<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

En grunnleggende feil var at Kyotoprotokollen satte \u00abtak\u00bb p\u00e5 nasjonale utslipp. Denne tiln\u00e6rmingen skaper to uunng\u00e5elige problemer. For det f\u00f8rste ble det umulig \u00e5 finne en formel for utslippskutt som var rettferdig for alle land og samtidig reduserte klimagassutslippene tilstrekkelig til \u00e5 bremse de menneskeskapte klimaendringene. For det andre skapte ikke avtalen tydelige prissignaler som bel\u00f8nnet de stater, firmaer og personer som f\u00f8rte an n\u00e5r det gjaldt utslippsreduksjon.<\/p>\n\n\n\n

Den f\u00f8rste p\u00e5standen kan begrunnes ved \u00e5 sammenligne de forskjellige landenes nasjonale ansvar for klimaforandringene, som jo er proporsjonal med hvert lands samlede historiske CO2<\/sub>-utslipp.[5]<\/a> Storbritannia, USA og Tyskland har et utslippsansvar per capita som overg\u00e5r ansvaret til Kina og India med en faktor p\u00e5 minst ti.[6]<\/a> Selv om USA, Storbritannia og Tyskland momentant stoppet alle sine utslipp i morgen, ender verden i klimakata\u00adstrofen den dagen Kina, India og andre utviklingsland n\u00e6rmer seg tilsvarende kumulative utslipp per capita.<\/p>\n\n\n\n

N\u00f8kkelpunkter: Grunner til at det er absolutt n\u00f8dvendig med en karbon\u00ad\u00adavgift som fordeles til samfunnsborgerne<\/p>\n\n\n\n

1.   Det finnes en absolutt grense for hvor mye karbondioksid (CO2<\/sub>) vi kan slippe ut i atmosf\u00e6ren uten at uakseptable, tragiske og umoralske klimatiske konsekvenser for kommende generasjoner og for naturen blir uunng\u00e5elige.<\/p>\n\n\n\n

2.   Det er klart at vi snart vil passere denne grensen, fordi det vil ta \u00e5rtier \u00e5 erstatte den fossile energiinfrastrukturen med karbonn\u00f8ytrale og karbonreduserende energialternativer.<\/p>\n\n\n\n

3.   Klimasystemets treghet forsinker klimaets respons p\u00e5 de menneskeskape endringene av atmosf\u00e6rens kjemiske sammensetning. Tregheten er b\u00e5de venn og fiende. Forsinkelsen tillater en begrenset overskridelse av den b\u00e6rekraftige karbonkonsentrasjonen i atmosf\u00e6ren. Men den medf\u00f8rer ogs\u00e5 fare for et vendepunkt i klodens klima. Trer vi over denne terskelen l\u00e5ses d\u00f8ra bak oss, vi passerer et point of no return<\/em>; for en slik temperatur\u00f8kning vil sette i gang en serie katastrofale hendelser som menneskene vil v\u00e6re helt ute av stand til \u00e5 kontrollere.<\/p>\n\n\n\n

4.   Det ineffektive Kyoto-regimet for \u00e5 begrense karbongassutslipp m\u00e5 erstattes med et mer effektivt prinsipp. S\u00e5 mange land som mulig m\u00e5 vedta en stadig stigende karbonavgift, innkrevet fra produsenter av fossil energi og\/eller der fossilt brensel importeres, alts\u00e5 enten ved den hjemlige kullgruve\/oljebr\u00f8nn eller i importhavnen.<\/p>\n\n\n\n

5.   Hele avgiften som kreves inn fra de fossile energiselskapene, skal gis tilbake til befolkningen. Bare slik vil befolkningen godta en jevnt stigende karbonpris og gi den enkelte finansiell mulighet til \u00e5 gj\u00f8re de n\u00f8dvendige endringer i sitt energiforbruk<\/p>\n\n\n\n

Det er urealistisk \u00e5 forestille seg at et \u00abkutt\u00bb-prinsipp, for eksempel et \u00abutslippstak\u00bb, kan gj\u00f8res gjeldende globalt, eller tiln\u00e6rmet globalt. Land som i liten grad har ansvar for verdens klimaproblemer, mener \u2013 med betydelig rett \u2013 at de ikke kan dikteres \u00e5 sette \u00abtak\u00bb p\u00e5 sine CO2<\/sub>-utslipp (og i enda mindre grad et stadig lavere utslipps-\u00abtak\u00bb) p\u00e5 samme m\u00e5te og i samme tempo som de gamle industrilandene. Samtidig nekter de gamle industri\u00adlandene, for eksempel USA, \u00e5 sette et \u00abtak\u00bb som er lavere enn \u00abtaket\u00bb for utviklings\u00adlandene. Denne gordiske knuten kan ikke l\u00f8ses med et prinsipp om \u00e5 sette nasjonale \u00abtak\u00bb. Til dags dato har de kuttene som \u00abtakene\u00bb har resultert i, bare v\u00e6rt en dr\u00e5pe i havet i forhold til det som skal til om klimaet skal stabiliseres.<\/p>\n\n\n\n

En sekund\u00e6r, men ogs\u00e5 viktig, svakhet ved Kyotoprotokollen er at den innf\u00f8rer utslippskvoter basert p\u00e5 s\u00e5kalte \u00aboffsets\u00bb: Stater tillates \u00e5 begrense sine utslippsreduksjoner ved \u00e5 sette i gang alternative tiltak som treplanting eller reduksjon av andre klimadrivere enn CO2<\/sub>, for eksempel metan eller KFK-gasser. Men slike \u00aboffsets\u00bb kan ikke sammenliknes med drivhus\u00adgass\u00adutslipp fra fossile brennstoffer, fordi fossil karbon vil bli v\u00e6rende i karbon\u00adlagre p\u00e5 og i n\u00e6rheten av jordoverflaten (atmosf\u00e6ren, havene, jordsmonnet og biosf\u00e6ren) i \u00e5rtusener. Fastholder man et system som tillater lekkasjer gjennom slike \u00aboffsets\u00bb, er det helt usannsynlig at de fossile drivhusgassut\u00adslippene kan fases ut s\u00e5 raskt at klimaet stabiliseres. Slike lekkasjer unng\u00e5s ved en karbonavgift som p\u00e5legges alle produsenter\/\u00adimport\u00f8rer med samme sats, samtidig som avgiftsinntektene deles ut igjen. Det er ogs\u00e5 viktig med ansporinger som kan redusere klimadrivere utenom CO2<\/sub>, men slike programmer m\u00e5 ikke komme i veien for de fundamentale bestrebelsene p\u00e5 \u00e5 fase ut CO2<\/sub>-utslippene.<\/p>\n\n\n\n

Karbonavgift til fordeling<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Karbonavgift til fordeling (KAF) inneb\u00e6rer en flat avgift (beregnet som en fast sum i US dollars per tonn CO2<\/sub>) som kreves inn fra alle fossilselskaper av deres innenlandske salg av alle fossile brennstoffer.[7]<\/a> Utgiftene til innkreving blir sm\u00e5, siden den kan skje p\u00e5 et f\u00e5tall steder, enten ved det nasjonale produksjonsstedet (olje- eller gassfeltet, kullgruven osv.) eller i import\u00adhavnene for fossilt brensel. Statens avgiftsinntekter fordeles hver m\u00e5ned likt per capita, og overf\u00f8res elektronisk til alle legale innbyggere (til bankkonto eller kredittkort). Innbyggere som bruker mindre fossilt brensel enn gjennom\u00adsnittet (og det er mer enn 60% av alle amerikanere, gitt dagens fordeling av USAs energiforbruk), vil derfor motta mer i m\u00e5nedlig tilbakebetalt avgift enn de betaler i m\u00e5nedlig karbonavgift (gjennom \u00f8kte energipriser). Men alle innbyggere vil ha en sterk motivasjon til \u00e5 redusere sitt karbonfotavtrykk, for \u00e5 holde seg \u2013 eller komme enda lenger \u2013 under gjennomsnittsforbruket, for da tjener de p\u00e5 ordningen.<\/p>\n\n\n\n

KAF kan innf\u00f8res som en liten avgift, og deretter gradvis \u00f8kes. Dermed skapes det \u00f8konomisk stimulans til de \u00f8nskede endringene, samtidig som de \u00f8konomiske forstyrrelsene ved en for br\u00e5 endring unng\u00e5s. \u00d8konomisk effektivitet krever at prisen p\u00e5 fossile brennstoffer vokser til et niv\u00e5 som svarer til deres reelle kostnader for samfunnet. Fossile brennstoffer er blitt den dominerende energikilden bare fordi deres milj\u00f8messige og sosiale kostnader skyves over p\u00e5 samfunnet i stedet for \u00e5 reflekteres i prisen.[8]<\/a> Menneskelige helsekostnader grunnet forurensing av luft og vann ved produksjon og forbrenning av fossile brennstoffer b\u00e6res i sin helhet av samfunnet. Det samme gjelder kostnadene ved klimaendringene, beregnet til et sted mellom 100 og 1000 dollar per tonn CO2<\/sub>-utslipp.[9]<\/a><\/p>\n\n\n\n

Internasjonal gjennomf\u00f8ring av KAF<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

N\u00e5r klimatrusselens realitet og konsekvensene av den blir tydelige nok for det internasjonale samfunnet, b\u00f8r man innse at alle land er i samme b\u00e5t, og at det mislykkede kvotehandels- og offset-systemet b\u00f8r forkastes. Kyoto\u00adprotokollen og nyere foresl\u00e5tte alternativer er faktisk systemer for \u00abutslipps\u00adtoleranse\u00bb; de \u00e5pner for at aggressiv utvinning av fossilt brensel kan fortsette verden over.[10]<\/a> Utviklingslandene f\u00f8yer seg hvis de f\u00e5r tilstrekkelig betalt for \u00aboffsets\u00bb og andre tilpasninger. Dette er greit nok for voksne mennesker i b\u00e5de rike og fattige land, men vitner om total mangel p\u00e5 omtanke for unge mennesker og framtidige generasjoner. Dette blir det slutt p\u00e5 den dagen fakta blir umulige \u00e5 skjule.<\/p>\n\n\n\n

Det er et grunnleggende faktum at s\u00e5 lenge fossile brennstoffer holdes billige, via subsidier eller ved at de samfunnsmessige kostnadene ikke reflekteres i prisen, s\u00e5 lenge vil bruken av dem fortsette. Selv tilsynelatende vellykkede fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sette utslippstak har ikke hatt noen merkbar effekt. De reduserer bare ettersp\u00f8rselen etter det fossile brenslet, slik at prisen synker og dermed stimulerer til \u00f8kt forbruk andre steder. Vi trenger en tiln\u00e6rming som faser ut fossilt brensel p\u00e5 en \u00f8konomisk effektiv m\u00e5te, og erstatter det med energieffektive og karbonfrie energikilder som fornybar energi og atomkraft.<\/p>\n\n\n\n

Med en slik KAF-l\u00f8sning som er skissert ovenfor, innkrevd av den energi\u00adforbrukende staten, bortfaller behovet for handel med utslippstillatelser eller finansderivater som bygger p\u00e5 dem. I realiteten drukner prissignalene i de store prissvingningene som skapes av handelen med utslippskvoter. For at utfasingen av fossile brennstoffer og innfasingen av alternativene skal skje raskt nok, m\u00e5 produsenter og forbrukere forsikres om at avgiften vil fortsette \u00e5 stige. En annen feil ved kvotehandelen er at den n\u00f8dvendigvis blander inn bankene i saken \u2013 og bankenes overskudd er tatt fra innbyggerne i form av \u00f8kte energipriser.<\/p>\n\n\n\n

KAF kan gj\u00f8res global mye enklere og raskere enn kvotehandel.[11]<\/a> La oss for eksempel anta at en tung \u00f8konomisk blokk (Europa og USA eller Europa og Kina) blir enige om \u00e5 innf\u00f8re en produksjonsavgift p\u00e5 karbon. De vil da innf\u00f8re toll p\u00e5 produkter som importeres fra land uten en tilsvarende avgift, bygd p\u00e5 standardiserte anslag p\u00e5 hvor mye fossilt brensel som inng\u00e5r i produksjonen av varene. En slik grensetoll tillates av WTO-reglene, med det forbehold at eksport\u00f8rer som kan bevise at deres produksjon bruker mindre fossile brennstoffer, vil f\u00e5 redusert sin toll tilsvarende. Slik grensetoll blir en sterk ansporing for eksportlandene: l\u00f8sningen for dem blir \u00e5 innf\u00f8re sin egen karbon\u00adavgift, slik at de selv kan f\u00e5 inntektene fra avgiften i stedet for \u00e5 la importlandet innkassere dem i form av toll.<\/p>\n\n\n\n

Etter hvert som det blir klart for stadig flere at en stigende karbonavgift ikke er til \u00e5 unng\u00e5, vil de \u00f8konomiske fordelene ved \u00e5 v\u00e6re tidlig ut med \u00e5 inn\u00adf\u00f8re den v\u00e6re en spore til at den spres videre. Disse fordelene omfatter for\u00adsterket \u00f8konomisk effektivitet ved reell energiprising og et forsprang i ut\u00adviklingen av energieffektive lavkarbonprodukter. De potensielle \u00f8konomiske gevinstene for middel- og lavinntektsgrupper som minimerer sitt karbon\u00adfotavtrykk, blir et svar til mennesker som i mange land bekymrer seg over \u00f8kende inntekts- og velstandsforskjeller. For overklassen f\u00e5r karbonavgiften bare moderate, slett ikke truende virkninger, med unntak for en h\u00e5ndfull fossile energimoguler som innkasserer ublu profitter p\u00e5 v\u00e5r avhengighet av fossile energikilder. En ytterligere sosial fordel ved KAF er dens virkning p\u00e5 illegal innvandring. Slike innvandrere f\u00e5r en sterk \u00f8konomisk ansporing til \u00e5 bli legale borgere, s\u00e5 KAF gir muligheter til \u00e5 bremse eller stoppe illegal innvandring langt mer effektivt enn grensepatruljer.<\/p>\n\n\n\n

Nasjonal gjennomf\u00f8ring av KAF<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Bestrebelsene p\u00e5 \u00e5 komme ut fossilavhengigheten hindres i de fleste land framfor alt av den innflytelse fossilindustrien har p\u00e5 politikere og medier, samt av politikernes kortsiktighet. Det er derfor mulig at vi m\u00e5 til Kina for \u00e5 finne det lederskap som vil bevege verden mot b\u00e6rekraftige energil\u00f8sninger. Grunnen til det er at de kinesiske lederne har en h\u00f8y teknisk og vitenskapelig utdanning og de styrer et land som har en historisk tradisjon for \u00e5 handle langsiktig.[12]<\/a> Selv om Kinas CO2<\/sub>-utslipp det siste ti\u00e5ret har \u00f8kt voldsomt og g\u00e5tt forbi mange andre lands, har Kina grunner til \u00e5 forlate den fossile energiveien s\u00e5 raskt som praktisk mulig. I Kina er atskillige hundre millioner mennesker bosatt i landomr\u00e5der som ligger under 25 meter over n\u00e5v\u00e6rende havniv\u00e5. Landet ligger dessuten an til \u00e5 lide tungt under t\u00f8rke, heteb\u00f8lger, flom og stormer som vil f\u00f8lge med fortsatt global oppvarming.[13]<\/a> Kina ser ogs\u00e5 fordelene ved ikke \u00e5 havne i samme avhengighet av fossile brennstoffer som USA er endt opp i. Kina er s\u00e5ledes allerede verdensledende i utviklingen av energieffektivitet, fornybar energi og atomkraft.<\/p>\n\n\n\n

Det kan tenkes at trusselen om \u00e5 bli degradert til en andrerangs \u00f8konomisk status vil bevege USA til \u00e5 aksjonere. Men i s\u00e5 fall er det avgj\u00f8rende n\u00f8dvendig at slik aksjon er fri for selv de minste rester av tidligere kvotehandelsfiaskoer, med alle deres gavedryss til storbanker, fossil\u00addrevne elektrisitetsverk, og til olje- og kullselskapene. Tiln\u00e6rmingen m\u00e5 v\u00e6re enkel og klar, med jevnt stigende avgift og fordeling av hele over\u00adskuddet p\u00e5 borgerne etter per capita-prinsippet.<\/p>\n\n\n\n

KAF-systemet lar markedet velge teknologivinnerne. Staten b\u00f8r ikke velge vinnere. Subsidiering b\u00f8r s\u00e5ledes fjernes for alle energityper, ikke bare de fossile. Denne metoden vil stimulere til innovasjon, siden prissignaler oppmuntrer innbyggerne til \u00e5 ta i bruk energieffektive og rene energi\u00adl\u00f8sninger. Alle varer og tjenester inneholder selvsagt fossile energikostnader. Derfor vil KAF-systemet favorisere b\u00e6rekraftige og kortreiste matvarer framfor produkter som er framstilt med h\u00f8ye andeler av kunstgj\u00f8dsel og kraftf\u00f4r, transportert halve verden rundt f\u00f8r de kommer p\u00e5 forbrukerens bord.<\/p>\n\n\n\n

Karbonavgiften m\u00e5 innf\u00f8res p\u00e5 et lavt niv\u00e5 og s\u00e5 vokse etter hvert som offentligheten f\u00e5r tillit til at alle mottar 100% av inntjeningen. Hvis avgiften begynner p\u00e5 femten dollar per tonn CO2<\/sub> og stiger ti dollar per \u00e5r, vil skattesatsen etter ti \u00e5r tilsvare ca. en kvart dollar per liter bensin. Med dagens fossile energibruk i USA ville dette gi ca. seks hundre milliarder dollar per \u00e5r, ensbetydende med et utbytte p\u00e5 ca. 2000 dollar per voksen innbygger eller ca. 6000 dollar per tobarnsfamilie, hvis man regner en halv andel per barn opp til to barn per familie.<\/p>\n\n\n\n

Et slikt KAF-forslag om en gradvis stigende avgift p\u00e5 karbonutslipp innkrevet fra fossile energiselskaper, der utbyttet fordeles fullt ut til fordel for innbyggerne, ble nylig st\u00f8ttet i USA av den politiske lederen for \u00abRepublikanere for milj\u00f8vern\u00bb med disse ordene: \u00abGjennomsiktig. Markeds\u00adbasert. F\u00f8rer ikke til mer byr\u00e5krati. Overlater energivalget til den enkelte \u2026 Det h\u00f8res ut som en konservativ klimaplan.\u00bb[14]<\/a><\/p>\n\n\n\n

Grasrotsorganisasjon Citizens Climate Lobby<\/em> er opprettet i USA og Canada med det form\u00e5l \u00e5 fremme KAF-forslaget. Jeg oppfordrer denne organisasjonen til \u00e5 bruke parolen \u00abhundre prosent eller kamp\u00bb. Politikerne vil nemlig utvilsomt pr\u00f8ve \u00e5 skumme fl\u00f8ten av en s\u00e5 stor inntektskilde for staten. Det foreligger allerede forslag om \u00e5 bruke noe av inntektene fra en slik avgift til \u00e5 \u00abnedbetale statsgjelden\u00bb, hvilket bare er en tilsl\u00f8rende omskrivning av enda en avgift til statskassa. De som st\u00f8tter ungdommen og \u00f8nsker klimastabilisering, m\u00e5 vise samme besluttsomhet og disiplin som n\u00e5 vises av Tea-party<\/em>-bevegelsen, ellers har vi ingen sjanse til \u00e5 overvinne de sterke kreftene som fortsatt fremmer fossil energi og business as usual<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

Den globale strategiske situasjon<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Europa er den regionen i verden der borgerne og de politiske lederne i st\u00f8rst grad har skj\u00f8nt hvor mye det haster \u00e5 kutte utslippene av klimagasser fra fossile brennstoffer. Siden den globale fossilindustrien har kvelertak p\u00e5 energipolitikken i USA, er det naturlig \u00e5 se mot Europa for ledelse. Til tross for de negative erfaringene med kvotehandelen, fortsetter imidlertid Europa likevel \u00e5 fremme dette virkningsl\u00f8se tiltaket. Grunnen til dette er antakelig b\u00e5de byr\u00e5kratisk treghet og bestemte gruppers prestisje og \u00f8konomiske interesser. I det minste p\u00e5 kort sikt vil Kina trolig bare v\u00e6re alt for glade over at det fortsetter p\u00e5 denne m\u00e5ten. Salg av kvoter basert p\u00e5 \u00aboffsets\u00bb har nemlig v\u00e6rt en melkeku for Kina.<\/p>\n\n\n\n

Kvotesystemet ble innf\u00f8rt med de beste hensikter. Men i dag hindrer det at de faktiske kostnadene ved de fossile brennstoffene bestemmer deres pris. Dermed er fossilavhengigheten like sterk, ja den forsterkes av at \u00abdrill, baby, drill\u00bb-politikken utt\u00f8mmer enhver ny fossil energikilde som oppdages.[15]<\/a> Verden har i dag et desperat behov for politiske ledere som er i stand til \u00e5 gjennomskue de finansielle s\u00e6rinteressene og forst\u00e5 hva vi m\u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 sikre framtiden for ungdommen og for v\u00e5r planet. Kanskje finnes det slike ledere \u2013 problemet er faktisk ikke s\u00e5<\/em> vanskelig.<\/p>\n\n\n\n

Artikkelen er oversatt av Karsten Johansen med godkjennelse fra James Hansen. Den har ogs\u00e5 st\u00e5tt p\u00e5 trykk i Vard\u00f8ger 35 og er gjengitt med tillatelse. <\/em><\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Fotnoter<\/h2>\n\n\n\n

[1]<\/a>)       Takk til Shi-Ling Hsu og Charles Komanoff for nyttige kommentarer og forslag. Artikkelen er publisert i Lucas Bernard og Willi Semler, red., The Oxford Handbook of the Macroeconomics of Global Warming<\/em>, Oxford University Press, Oxford 2014.<\/p>\n\n\n\n

[2]<\/a>)      United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC), 1992.<\/p>\n\n\n\n

[3]<\/a>)      Se: http:\/\/www.columbia.edu\/~mhs119\/Emissions\/, en oppdatert utgave av en figur fra J. Hansen and M. Sato, \u00abTrends of measured climate forcing agents\u00bb, Proceedings of the National Academy of Sciences of the USA<\/em>, bd. 98, 2001, s. 14778-14783.<\/p>\n\n\n\n

[4]<\/a>)      J. Hansen, P. Kharecha, M. Sato, V. Masson-Delmotte, F. Ackerman, D.J. Beerling, P.J. Hearty, O. Hoegh-Guldberg, S.L. Hsu, C. Parmesan, J. Rockstrom, E.J. Rohling, J. Sachs, P. Smith, K. Steffen, L. Van Susteren, K. von Schuckmann, J.C. Zachos, \u00abAssessing \u2018dangerous climate change\u2019: Required reduction of carbon emissions to protect young people, future generations and nature\u00bb, PLOS ONE, <\/em>bd. 8, nr. 12, e81648, 2013.<\/p>\n\n\n\n

[5]<\/a>)      J. Hansen, M. Sato, R. Ruedy m.fl., \u00abDangerous human-made interference with climate: A GISS model-E study\u00bb, Atmospheric Chemistry and Physics<\/em>, bd. 7, 2007. s. 2287\u20132312; J. Hansen, Storms of My Grandchildren,<\/em> Bloomsbury, New York 2009.<\/p>\n\n\n\n

[6]<\/a>)      Hansen, m.fl., \u00abDangerous human-made interference with climate\u00bb (se note 5).<\/p>\n\n\n\n

[7]<\/a>)      Hansen, Storms of My Grandchildren <\/em>(se note 5). \u2013 P\u00e5 engelsk: Fee-and-dividend<\/em>. \u2013 O.a<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

[8]<\/a>)      G-20 Summit Team, Analysis of the Scope of Energy Subsidies and Suggestions for the G-20 Initiative<\/em>. Library of Official G-20 Documents and Related Reports, 2010: http:\/\/www.iisd.org\/gsi\/library-official-g-20-documents-and-related-reports.<\/p>\n\n\n\n

[9]<\/a>)      F. Ackerman, S. DeCanio, R. Howarth, K. Sheeran, K., \u00abLimitations of inte\u00adgrated assessment models of climate change\u00bb, Climatic Change<\/em>, bd. 95, 2009, s. 297\u2013315. \u2013 En avgift p\u00e5 100 dollar pr. tonn CO2<\/sub> betyr ca. 360 dollar pr. tonn kull og ca. 40 dollar pr. fat olje. \u2013 O.a<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

[10]<\/a>)    Hansen, Storms of My Grandchildren <\/em>(se note 5).<\/p>\n\n\n\n

[11]<\/a>)    S.-L. Hsu, The Case for a Carbon Tax,<\/em> Island Press, Washington, DC 2011.<\/p>\n\n\n\n

[12]<\/a>)    J.E. Hansen, China and the barbarians<\/em>, Part 1, 2010: http:\/\/www.columbia.edu\/ ~jeh1\/ mailings\/20101124_ChinaBarbarians1.pdf<\/p>\n\n\n\n

[13]<\/a>)    IPCC, Climate Change 2007, Impacts, Adaptation and Vulnerability. Contri\u00adbution of Working Group II to the Fourth Assessment Report of the Intergovern\u00admental Panel on Climate Change (IPCC)<\/em>. [Editors: M.L. Parry, O.F. Canziani, J.P. Palutikof, P.J. Van Der Linden, J.E. Hanson], Cambridge University Press, Cambridge 2007; Hansen, Storms of My Grandchildren <\/em>(se note 5); Hansen, m.fl., \u00abDangerous human-made interference with climate\u00bb (se note 5).<\/p>\n\n\n\n

[14]<\/a>)    J. Dipeso, Jim Hansen\u2019s conservative climate plan<\/em>, blog post at Republican\u2019s for Environmental Protection, October 11, 2010: http:\/\/www.rep.org\/opinions\/ weblog\/weblog10-10-11.html<\/p>\n\n\n\n

[15]<\/a>)    Sarah Palin kom med parolen \u00abdrill, baby, drill\u00bb i visepresident-debatten mot Joe Biden, 2. oktober 2008. \u2013 O.a.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Artikler om klima<\/h2>\n\n\n
\n
\n
\"Sette<\/figure>\n\n
\n\t

P\u00e5 tide \u00e5 sette sluttdato for \u00abutvikle, ikke avvikle\u00bb<\/h2>\n\t

Regjeringen gir full gass i petroleumsn\u00e6ringen: Ressursene skal st\u00f8vsuges \u2013 p\u00e5 tross av entydige r\u00e5d fra Det internasjonale energibyr\u00e5et, FN og forskersamfunnet.<\/p>\n\t\t

\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tAktuelt<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tKlima<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tNaturVest<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t10.12.2025<\/span>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n<\/div>\n\n<\/a>\n<\/div>\n\n
\n
\"Vigdis<\/figure>\n\n
\n\t

Den tause majoriteten<\/h2>\n\t

Klimaskeptikerne roper h\u00f8yt, mens 89 % av verdens befolkning er taus om at de \u00f8nsker skikkelig klimapolitikk.<\/p>\n\t\t

\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tAktuelt<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tKlima<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tNaturVest<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t30.06.2025<\/span>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n<\/div>\n\n<\/a>\n<\/div>\n\n
\n
\"Naturvernforbundet<\/figure>\n\n
\n\t

Northern Lights<\/h2>\n\t

P\u00e5 bedriftsbes\u00f8k til pilotprosjektet innen karbonfangst og lagring.<\/p>\n\t\t

\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tAktuelt<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tKlima<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tNaturVest<\/span><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t16.12.2024<\/span>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n<\/div>\n\n<\/a>\n<\/div>\n<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Om n\u00f8dvendigheten av en karbonavgift til fordeling.[1]<\/a><\/strong><\/p>\n","protected":false},"author":193,"featured_media":1444,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"9466,12745,9865,325,9379,10557","_relevanssi_noindex_reason":"","t2_featured_media_focal_point":{"x":0.5,"y":0.5},"hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[43],"local":[],"class_list":["post-1443","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-klima"],"acf":[],"yoast_head":"\nHvorfor karbonavgift til fordeling? - Hordaland<\/title>\n<meta name=\"description\" content=\"Effektive klimatiltak m\u00e5 til om man skal unng\u00e5 de verste klimaendringene, og "karbonavgift til fordeling" er netopp det.\" \/>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Hvorfor karbonavgift til fordeling? - Hordaland\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Effektive klimatiltak m\u00e5 til om man skal unng\u00e5 de verste klimaendringene, og "karbonavgift til fordeling" er netopp det.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Hordaland\" \/>\n<meta property=\"article:publisher\" content=\"https:\/\/www.facebook.com\/naturvernforbundet.hordaland\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2015-10-01T07:39:06+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2022-11-24T14:20:30+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2015\/10\/James_E_Hansen.jpg2028articlelist29.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"228\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"250\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Nils Tore Skogland\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Nils Tore Skogland\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"18 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"Article\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/#article\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/\"},\"author\":{\"name\":\"Nils Tore Skogland\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#\/schema\/person\/8114b9bd348b245d0b688b137f7fe0bd\"},\"headline\":\"Hvorfor karbonavgift til fordeling?\",\"datePublished\":\"2015-10-01T07:39:06+00:00\",\"dateModified\":\"2022-11-24T14:20:30+00:00\",\"mainEntityOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/\"},\"wordCount\":3329,\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#organization\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2015\/10\/James_E_Hansen.jpg2028articlelist29.jpg\",\"articleSection\":[\"Klima\"],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/\",\"name\":\"Hvorfor karbonavgift til fordeling? - Hordaland\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2015\/10\/James_E_Hansen.jpg2028articlelist29.jpg\",\"datePublished\":\"2015-10-01T07:39:06+00:00\",\"dateModified\":\"2022-11-24T14:20:30+00:00\",\"description\":\"Effektive klimatiltak m\u00e5 til om man skal unng\u00e5 de verste klimaendringene, og \\\"karbonavgift til fordeling\\\" er netopp det.\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2015\/10\/James_E_Hansen.jpg2028articlelist29.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2015\/10\/James_E_Hansen.jpg2028articlelist29.jpg\",\"width\":228,\"height\":250},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Hordaland\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Hvorfor karbonavgift til fordeling?\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/\",\"name\":\"Hordaland\",\"description\":\"\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#organization\",\"name\":\"Naturvernforbundet Hordaland\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2022\/11\/Logo_Hordaland_transparent.png\",\"contentUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2022\/11\/Logo_Hordaland_transparent.png\",\"width\":1095,\"height\":203,\"caption\":\"Naturvernforbundet Hordaland\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#\/schema\/logo\/image\/\"},\"sameAs\":[\"https:\/\/www.facebook.com\/naturvernforbundet.hordaland\",\"https:\/\/www.instagram.com\/naturvern_hordaland\/\",\"https:\/\/www.flickr.com\/photos\/naturvernforbundet_hordaland\/\"]},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#\/schema\/person\/8114b9bd348b245d0b688b137f7fe0bd\",\"name\":\"Nils Tore Skogland\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/cf21869e6860ee52039c4a5620063524?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/cf21869e6860ee52039c4a5620063524?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Nils Tore Skogland\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/author\/nilstoreskogland\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Hvorfor karbonavgift til fordeling? - Hordaland","description":"Effektive klimatiltak m\u00e5 til om man skal unng\u00e5 de verste klimaendringene, og \"karbonavgift til fordeling\" er netopp det.","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Hvorfor karbonavgift til fordeling? - Hordaland","og_description":"Effektive klimatiltak m\u00e5 til om man skal unng\u00e5 de verste klimaendringene, og \"karbonavgift til fordeling\" er netopp det.","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/","og_site_name":"Hordaland","article_publisher":"https:\/\/www.facebook.com\/naturvernforbundet.hordaland","article_published_time":"2015-10-01T07:39:06+00:00","article_modified_time":"2022-11-24T14:20:30+00:00","og_image":[{"width":228,"height":250,"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2015\/10\/James_E_Hansen.jpg2028articlelist29.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Nils Tore Skogland","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Nils Tore Skogland","Ansl. lesetid":"18 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"Article","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/#article","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/"},"author":{"name":"Nils Tore Skogland","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#\/schema\/person\/8114b9bd348b245d0b688b137f7fe0bd"},"headline":"Hvorfor karbonavgift til fordeling?","datePublished":"2015-10-01T07:39:06+00:00","dateModified":"2022-11-24T14:20:30+00:00","mainEntityOfPage":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/"},"wordCount":3329,"publisher":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#organization"},"image":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2015\/10\/James_E_Hansen.jpg2028articlelist29.jpg","articleSection":["Klima"],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/","name":"Hvorfor karbonavgift til fordeling? - Hordaland","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2015\/10\/James_E_Hansen.jpg2028articlelist29.jpg","datePublished":"2015-10-01T07:39:06+00:00","dateModified":"2022-11-24T14:20:30+00:00","description":"Effektive klimatiltak m\u00e5 til om man skal unng\u00e5 de verste klimaendringene, og \"karbonavgift til fordeling\" er netopp det.","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/#primaryimage","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2015\/10\/James_E_Hansen.jpg2028articlelist29.jpg","contentUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2015\/10\/James_E_Hansen.jpg2028articlelist29.jpg","width":228,"height":250},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hvorfor-karbonavgift-til-fordeling\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Hordaland","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Hvorfor karbonavgift til fordeling?"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/","name":"Hordaland","description":"","publisher":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#organization","name":"Naturvernforbundet Hordaland","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2022\/11\/Logo_Hordaland_transparent.png","contentUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/13\/2022\/11\/Logo_Hordaland_transparent.png","width":1095,"height":203,"caption":"Naturvernforbundet Hordaland"},"image":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#\/schema\/logo\/image\/"},"sameAs":["https:\/\/www.facebook.com\/naturvernforbundet.hordaland","https:\/\/www.instagram.com\/naturvern_hordaland\/","https:\/\/www.flickr.com\/photos\/naturvernforbundet_hordaland\/"]},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#\/schema\/person\/8114b9bd348b245d0b688b137f7fe0bd","name":"Nils Tore Skogland","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/cf21869e6860ee52039c4a5620063524?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/cf21869e6860ee52039c4a5620063524?s=96&d=mm&r=g","caption":"Nils Tore Skogland"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/author\/nilstoreskogland\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1443","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/wp-json\/wp\/v2\/users\/193"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1443"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1443\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":14868,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1443\/revisions\/14868"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1444"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1443"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1443"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=1443"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}