{"id":16102,"date":"2025-12-10T12:05:02","date_gmt":"2025-12-10T11:05:02","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/?p=16102"},"modified":"2025-12-20T11:51:24","modified_gmt":"2025-12-20T10:51:24","slug":"vestlandet-kledd-i-sitka","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/vestlandet-kledd-i-sitka\/","title":{"rendered":"Vestlandet kledd i sitka"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Vestlandet kledd i sitka<\/h1>\n\n

Forventningene var h\u00f8ye da sitkagranen ble innf\u00f8rt i Norge. N\u00e5 fjerner vi det fremmede treslaget for \u00e5 redde kystlyngheien. <\/p><\/div>\n\n

\"EnFoto: Mona Maria L\u00f8berg<\/span><\/div>Foto: Mona Maria L\u00f8berg<\/span><\/div><\/figure>\n\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\tMona Maria L\u00f8berg<\/a>\n\t\t\t\t\t– R\u00e5dgiver og redakt\u00f8r NaturVest<\/span>\n\t\t\t\t<\/div><\/div>\n\t\t\t10.12.2025 12:05<\/small> | Sist oppdatert: 20.12.2025 11:51<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n

L\u00f8rdag morgen sent i oktober m\u00f8tes vi for \u00e5 ta b\u00e5t fra Mastrevik kai til B\u00f8rilden, en \u00f8y i Austrheim kommune. Kronglete form og et vakkert kystlandskap.<\/p>\n\n\n\n

\"AilinFoto: Mona Maria L\u00f8berg<\/span><\/figure>
\n

Ailin Salbu tar oss imot og setter oss i gang med dugnadsarbeidet. Vi skal hogge sitkagrantr\u00e6r og brenne kvistene. Og det er ikke for at hytteeierne skal f\u00e5 utsikten tilbake. Ailin forklarer at dyrelivet og naturmangfoldet kan ta seg opp n\u00e5r vi fjerner sitkaen p\u00e5 denne \u00f8ya.<\/p>\n\n\n\n

Denne og andre dugnader p\u00e5 \u00f8ya er finansiert og organisert av Naturvernforbundet Nordhordland<\/a>, med tilskudd p\u00e5 100 000 kr. fra Statsforvalteren.<\/p>\n\n\n\n

Lokallaget i Hordaland har ogs\u00e5 st\u00e5tt for store ryddeprosjekter p\u00e5 Ler\u00f8y («Rydd en holme») og i \u00d8ksnesmarka i Austrheim med betydelig st\u00f8tte fra Statsforvalteren, totalt nesten 1 million kroner.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

\n

– Under sitkaen er det nesten bare barn\u00e5ler. F\u00e5r vi vekk sitkaen, s\u00e5 kan kystlyngheien leve inn i fremtiden, forteller hun.<\/p>\n\n\n\n

For over 15 \u00e5r siden begynte Ailin \u00e5 luke sitka p\u00e5 B\u00f8rilden. Familien har hytte der, og hun \u00f8nsket \u00e5 forhindre at det \u00e5pne landskapet skulle gro igjen.<\/p>\n<\/div>

\"\"Foto: Mona Maria L\u00f8berg<\/span><\/figure><\/div>\n\n\n\n
\"SitkagrandugnadFoto: Mona Maria L\u00f8berg<\/span><\/figure>
\n

– Det tok litt tid \u00e5 forst\u00e5 problemet. Det grodde bare mer og mer igjen!
Hun inns\u00e5 at det var de store tr\u00e6rne som produserte masse kongler, som var problemet. Og at hun trengte hjelp.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

Det ble helt umulig \u00e5 holde tritt med veksten av sitka, og hun begynte \u00e5 lese seg opp p\u00e5 problemet. Norsk Botanisk forening hadde skrevet om det, og hun fikk kontakt med Anders Gunnar Helle. I 2019 kom han p\u00e5 bes\u00f8k og snakket med grunneierne p\u00e5 B\u00f8rilden, og de startet opp et st\u00f8rre prosjekt. I 2023 tok Statsforvalteren noen av de st\u00f8rre tr\u00e6rne p\u00e5 \u00f8ya.<\/p>\n\n\n\n

\"HaraldFoto: Mona Maria L\u00f8berg<\/span><\/div>
Harald \u00d8ksnes og Jan Nord\u00f8.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Skogforskningen<\/h2>\n\n\n\n

Sitkaen kom til B\u00f8rilden p\u00e5 1950-60-tallet som hekkeplante og for \u00e5 gi ly. Det klarte den litt for godt, og st\u00e5r igjen som massive, tette hekker. Det er ikke bare vinden, men ogs\u00e5 solen som er utestengt fra de gamle eiendommene.<\/p>\n\n\n\n

Men det er som produksjonsplante den f\u00f8rst og fremst skulle brukes.
Bergens Tidende skrev jevnlig om forskninga p\u00e5 fremmede treslag. 26. juli 1928 stiller avisa sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abSkal Vestlandet kl\u00e6des med amerikansk sitka-gran?\u00bb. Videre st\u00e5r det at fors\u00f8ksplantingen hadde gitt meget gode resultater, og at Statsfors\u00f8kskommisionen for skogv\u00e6senet skulle ha m\u00f8te i Bergen, hvor en av sakene var hvorvidt man skulle g\u00e5 til en st\u00f8rre planting av sitkagranen. Sitka-granen t\u00e5ler stormfullt v\u00e6r, og dessuten spiser ikke sauene n\u00e5lene.<\/p>\n\n\n\n

Plantene vokser godt, og trives i vestlandsk klima. Alt var i sin skj\u00f8nneste orden, tenkte man.<\/p>\n\n\n\t

\n\t\t\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\"\"\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/figure>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\"\"\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/figure>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\n\t\t\t\t<\/svg>\t\t\t<\/button>\n\t\t\t\n\t\t\t\t<\/svg>\t\t\t<\/button>\n\t\t<\/div>\n\t<\/div>\n\t\n\n\n

Skogreisingen Vestafjells<\/h2>\n\n\n\n

14. mars 1945 skrev BT at det ble sendt ut 1,9 millioner gran, furu og buskfuru-planter til bygdene gjennom Hordaland skogkontor. Men krigen hadde f\u00f8rt til at de hadde mistet de gamle forbindelsene som ga dem sitka og lerk og fransk bergfuru.S\u00e6rlig savnet de sitkagranen som \u00aber vorten reine kjelebarnet her hj\u00e5 oss, det er nett eit treslag som h\u00f8ver her p\u00e5 Vestlandet, hardf\u00f8rt og sn\u00f8gt i vokster\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Den virkelige \u00f8kningen av dyrking og planting av sitka skjedde utover 1950-tallet. Da kom det skogreisingsplaner for Vest- og Nord-Norge, og sitka ble anbefalt som det viktigste treet i de ytterste kystdistriktene p\u00e5 Vestlandet.<\/p>\n\n\n\n

Planteskoler s\u00e5dde sitkafr\u00f8, men tilgangen p\u00e5 fr\u00f8 fra Amerika etter krigen var lav. Det hjalp seg n\u00e5r vi etter hvert klarte \u00e5 produsere flere fr\u00f8 selv.
Sitkaen skulle gi stabilitet til jordbruket og ekstra inntekt til b\u00f8nder i distriktene.<\/p>\n\n\n\n

Plantingen av sitkaen fortsatte fram til v\u00e5r tid, men etter 1980-tallet gikk den ned i de fleste deler av kyst-Norge.<\/p>\n\n\n\n

Elsket og hatet<\/h2>\n\n\n\n

Dessverre viste det seg at sitkaen har et sv\u00e6rt stort skadepotensialet i norsk natur. I fremmedartslista for 2023 er den vurdert med h\u00f8yeste risiko, og det er dokumentert at den sprer seg i truede naturtyper, som kystlynghei, sl\u00e5ttemark, kystnedb\u00f8rsmyr og temperert kystfuruskog.<\/p>\n\n\n\n

Som med en del andre fremmede arter trives den alt for godt og utraderer andre planter. I kystlyngheien p\u00e5 B\u00f8rilden er den en katastrofe.<\/p>\n\n\n\n

Men skogn\u00e6ringa elsker sitkagranen. I 2019 kom rapporten \u00abEn sammenligning av produksjonen hos vanlig gran og sitkagran i Norge<\/a>\u00bb, bestilt av Utviklingsfondet for skogbruk, Skogtiltaksfondet, ALLSKOG, Vestskog og Skogn\u00e6ringa Kyst. Der er det samlet data fra 36 fors\u00f8ksskoger, og man fikk dokumentert hvor mye mer produktiv sitka var enn norsk gran. Resultatene viste at det var 38% mer tilvekst av stammevolum p\u00e5 sitka i fors\u00f8ksskogene p\u00e5 Vestlandet, og 86 % mer i Nord-Norge.<\/p>\n\n\n\n

Rapporten viste ogs\u00e5 at sitkagranen binder 50 % mer CO2<\/sub> enn norsk gran p\u00e5 Vestlandet.<\/p>\n\n\n\n

Vi tviler ikke p\u00e5 sitkaens verdi som t\u00f8mmer, men det er ogs\u00e5 den enorme veksten og fr\u00f8spredningen som gj\u00f8r den s\u00e5 invaderende n\u00e5r de spres p\u00e5 feil sted. Og klimatiltak som g\u00e5r p\u00e5 bekostning av naturmangfoldet, er ikke en god nok l\u00f8sning.<\/p>\n\n\n\n

St\u00f8tter planting og fjerning<\/h2>\n\n\n\n

Siden 2012 har norske skogeiere m\u00e5tte s\u00f8ke om tillatelse for \u00e5 plante ut sitkagran, men det er ingen regler for \u00e5 lage en hekk, plante et tuntre eller leplanting.<\/p>\n\n\n\n

Skogeiere f\u00e5r fortsatt \u00f8konomisk st\u00f8tte for \u00e5 plante sitka. Og samtidig gis det st\u00f8tte for \u00e5 fjerne sitkaen.<\/p>\n\n\n\n

Vi har f\u00e5tt st\u00f8tte for \u00e5 rydde Rapeneset i Alver, og flere \u00f8yer i Nordhordland. Men dette er bare en dr\u00e5pe i havet, uttalte seniorr\u00e5dgiver Olav Overvoll hos Statsforvalteren i Vestland til Kommunal rapport (24.11.2025). Han frykter at Vestlandskysten kan v\u00e6re gjengrodd med sitka om noen \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

Hvordan rydde en \u00f8y<\/h2>\n\n\n\n

P\u00e5 B\u00f8rilden har motorsagene duret hele dagen. Flere b\u00e5l har blitt holdt i livet, og det som begynte som en kald h\u00f8stdag ble en ganske het og fin dag.<\/p>\n\n\n\n

Ailin tar meg med opp p\u00e5 en h\u00f8yde for \u00e5 vise meg utsikten. Hun luker stadig et sitkagranskudd mens hun snakker. Utsikten er nydelig. Dr\u00f8mmen hennes er at B\u00f8rilden en dag vil v\u00e6re fri for sitka. Og de er p\u00e5 god vei til \u00e5 lykkes med det. Men det hadde ikke v\u00e6rt mulig uten et godt samarbeid med grunneierne p\u00e5 \u00f8ya. Det er helt grunnleggende, for hvis ikke alle er med, s\u00e5 vil sitkabestanden spre seg igjen. Alt m\u00e5 bort hvis man skal lykkes.<\/p>\n\n\n\n\t\t

\n\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\n\n

Noen tips<\/h2>\n\n\n\n