{"id":16757,"date":"2026-03-24T11:52:03","date_gmt":"2026-03-24T10:52:03","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/?p=16757"},"modified":"2026-03-24T14:23:06","modified_gmt":"2026-03-24T13:23:06","slug":"aerespris-og-uttalar-pa-arsmotet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/aerespris-og-uttalar-pa-arsmotet\/","title":{"rendered":"\u00c6respris og uttalar p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

\u00c6respris og uttalar p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet<\/h1>\n\n

P\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet i Naturvernforbundet Hordaland blei det delt ut \u00e6respris til Besteforeldrenes Klimaaksjon; og vedteke uttalar om transport, bergvarme og oppdrett <\/p><\/div>\n\n

\"\"<\/figure>\n\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\tP\u00e5l Fidjest\u00f8l<\/a>\n\t\t\t\t\t– Fylkessekret\u00e6r<\/span>\n\t\t\t\t<\/div><\/div>\n\t\t\t24.03.2026 11:52<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n

Naturvernforbundet Hordalands \u00e5rsm\u00f8te blei avvikla l\u00f8rdag 21. mars, og det var som vanleg eit engasjert knippe medlemmer som fekk oppsummert fjor\u00e5ret i resultat og tal, samt kunne bidra til \u00e5 sette kursen for 2026 gjennom innspel til budsjettet, arbeidsplanen, vedtektene samt foresl\u00e5 eller justere forslaga til uttalar fr\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet.<\/p>\n\n\n\n

Det var styreleiar Tom Skauge som presenterte \u00e5rsmeldinga <\/strong>for 2025, som fekk mange gode tilbakemeldingar for \u00e5 gi eit godt innblikk i kva organisasjonen hadde jobba med i l\u00f8pet av fjor\u00e5ret. Om du ogs\u00e5 vil sj\u00e5 gjennom \u00e5rsmeldinga, finn du den nedanfor p\u00e5 denne sida.<\/p>\n\n\n\n

Arbeidsplanen <\/strong>for 2026 vart ogs\u00e5 gjennomg\u00e5tt, og kommentert av \u00e5rsm\u00f8tet. Arbeidsplanen ligg ogs\u00e5 nedanfor.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5rsm\u00f8tet ga ogs\u00e5 velfortent heider til Besteforeldrenes Klimaaksjon <\/strong>v\/styreleiar Karin Lovise Skjerdal. Skauge trakk s\u00e6rleg fram BKA sine standhaftige morgonaksjonar utanfor bystyresalen, der dei i sine karakteristiske raude b\u00f8ttehattar gir politikarane ei vedvarande p\u00e5minning om ansvare dei har for \u00e5 forvalte naturverdiane v\u00e5re.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r uttalene <\/strong>skulle handsamast, vart det gode diskusjonar. Det var stor semje om sakene, men ordlyden i dei ulike uttalene vart grundig dr\u00f8fta. Her er dei tre eksterne uttalene som vart vedteke:<\/p>\n\n\n\n

Uttalelse\u00a0 #1: Transport p\u00e5 naturens premisser<\/h2>\n\n\n\n

Nye samferdselsprosjekt p\u00e5 Vestland m\u00e5 prioritere natur og klima mer enn f\u00f8r i planarbeid og i prioritering.<\/p>\n\n\n\n

Vi vet n\u00e5 at arealendringer er viktigste \u00e5rsak til tap av verdifull natur. H\u00f8sten 2025 la NRK frem en sak \u00abEuropa fra gr\u00f8nt til gr\u00e5tt\u00bb NRK viste hvordan europeere bygger ned gr\u00f8ntomr\u00e5der i h\u00f8yt tempo. Vi nordmenn \u00f8delegger mest natur areal per innbygger. Vi vet ogs\u00e5 at v\u00e5re m\u00e5l for klimautslipp ikke blir n\u00e5dd i Norge og i resten av verden. Bit-for-bit nedbyggingen kan ikke fortsette.<\/p>\n\n\n\n

Denne nye kunnskapen og trusselbilder m\u00e5 f\u00e5 f\u00f8lger for fremtidige valg av samferdselsprosjekt p\u00e5 Vestlandet. Gjeldende lover og politiske f\u00f8ringer er mer en tilstrekkelig for \u00e5 gi natur st\u00f8rre verdi i beslutningsprosesser:  Naturmangfoldsloven, Klimarapport 2026, Tildelingsbrev 2026 SVV sine oppgaver og ansvar<\/a>, nye 2024 nye statlige planretningslinjer (SPR) for klima og energi,<\/a> samt for arealbruk og mobilitet<\/a> vedtatt i 2024.<\/p>\n\n\n\n

I transportsektoren har det i mange \u00e5r v\u00e6rt et m\u00e5l at sektoren skal bidra til oppfyllelse av Norges klima- og milj\u00f8m\u00e5l. M\u00e5let er videref\u00f8rt i Nasjonal transportplan 2025\u20132036. For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let skal alle transportvirksomhetene arbeide systematisk og helhetlig for \u00e5 redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk.<\/p>\n\n\n\n

Stortingets behandlet Naturmeldingen i januar 2025 Meld. St. 35 (2023\u20132024)<\/a> om B\u00e6rekraftig bruk og bevaring av natur. Norsk handlingsplan for naturmangfold.<\/p>\n\n\n\n

M\u00e5lene, tiltakene og virkemidlene som beskrives i meldingen skal s\u00f8rge for at vi forvalter naturmangfoldet i Norge b\u00e6rekraftig. Det er dette naturmangfoldet som er grunnlaget for liv, n\u00e6ring, helse og trivsel for mennesker, dyr, planter, organismer og \u00f8kosystemer p\u00e5 b\u00e5de kort og lang sikt.<\/p>\n\n\n\n

I juni 2024 behandlet Stortinget Nasjonal transportplan 2025\u20132036<\/a>. Utfordringene er grundig beskrevet, selv om tiltakspakken var for svak. Nullvekstm\u00e5lene i byomr\u00e5dene ble bl.a. vektlagt som viktig instrument.<\/p>\n\n\n\n

I 2023 ble veinormalene endret slik at det er mulig \u00e5 bygge veg med nedskalerte dimensjoner.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5rsm\u00f8te i Naturvernforbundet Hordaland \u00f8nsker:<\/h2>\n\n\n\n
    \n
  1. Stopp i all planlegging av nye motorveier i fylket. Motorveier under bygging b\u00f8r ha kollektivfelt regulert inn. Alle firefelts veger som er bygget b\u00f8r gi kollektivtrafikk prioritet. Motorveiplanene mellom Arna og Trengereid m\u00e5 stoppes og dagens veitras\u00e9 bli oppgradert.<\/li>\n\n\n\n
  2. Bybane til \u00c5sane. Laksev\u00e5g og Loddefjord er v\u00e5rt h\u00f8yest prioriterte samferdselstiltak i v\u00e5r del av fylket<\/li>\n\n\n\n
  3. at for Europaveier og prioriterte fylkesveger b\u00f8r all planlegging legge vegnormal H1 til grunn med max. 80 kmt. Denne vegnormal b\u00f8r bli brukt ogs\u00e5 for trafikk med h\u00f8yere \u00e5rsd\u00f8gtrafikk (\u00c5DT) enn 6000 kj\u00f8ret\u00f8y.<\/li>\n\n\n\n
  4. Opprustning av Bergensbanen er h\u00f8yt prioritert b\u00e5de for bedre tilbud til passasjertrafikken og for utbedringer som gir st\u00f8rre kapasitet for godstransport.<\/li>\n\n\n\n
  5. at Hordfast fortsatt blir parkert i NTP, og at ny NTP prioriterer v\u00e5rt 0+ alternativ som gir farbar veg med gul stripe i hovedsak langs eksisterende tras\u00e9.<\/li>\n\n\n\n
  6. All planlegging av en ny rullebane p\u00e5 Flesland m\u00e5 bli stoppet.<\/li>\n\n\n\n
  7. At nullvekstm\u00e5let opprettholdes.<\/li>\n\n\n\n
  8. At cruisetrafikken m\u00e5 begrenses og fases over til utslippsfrie cruiseskip ved hjelp av milj\u00f8krav og avgifter.<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n

    Vi viser ellers til Norges Naturvernforbunds brev til Samferdselsdepartementet om NTP:
    https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/2026\/03\/08.03.2026-Nasjonal-transportplan-tidlige-innspill.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n

    Uttalelse\u00a0 #2: Ta i bruk bergvarme i Norge<\/h2>\n\n\n\n

    Det totale energiforbruket i Norge i dag er p\u00e5 300TWh med en tiln\u00e6rmet 50-50 fordeling mellom elektrisk kraft og fossil energi.  \u00c5 transformere 150 TWh fossil energi er et stort men n\u00f8dvendig tiltak for \u00e5 oppn\u00e5 klimam\u00e5lene. Derfor m\u00e5 vi v\u00e6re sparsomme i bruken av den verdifulle elektriske kraften v\u00e5r, og bruke den der den kommer mest til nytte.<\/p>\n\n\n\n

    Oppvarming av den energislukende norske bygningsmassen, inkludert private bygg og n\u00e6ringsbygg, er et eksempel p\u00e5 d\u00e5rlig bruk av elektrisk kraft siden det her finnes gode alternativer som er mer b\u00e6rekraftige. Vannb\u00e5ren varme i form av spillvarme fra industrier og datasentre, fjernvarme fra avfallsforbrenning, fjordvarme og bergvarme er eksempler. Spesielt det siste, bergvarme, har stort uutnyttet potensiale. Norge ligger langt etter v\u00e5re naboland i bruk av denne energikilden. Naturvernforbundet vil g\u00e5 bresjen for at denne energikilden skal utgj\u00f8re en st\u00f8rre del av den norske energimiksen.<\/p>\n\n\n\n

    Spart energi fra den norske bygningsmassen<\/h3>\n\n\n\n

    I private husholdninger og n\u00e6ringsbygg g\u00e5r det \u00e5rlig med rundt 64 TWh str\u00f8m, alts\u00e5 43% av det totale norske str\u00f8mforbruket.  Bergvarmebr\u00f8nner er en sv\u00e6rt lite arealkrevende og effektiv varmekilde som kan erstatte mye av denne str\u00f8mbaserte oppvarmingen, enten ved direkte varmetilf\u00f8rsel eller ved langtidslagring eller sesonglagring av varme, s\u00e5kalte GeoTermos-l\u00f8sninger. Bergvarmebr\u00f8nner brukes allerede i en viss utstrekning, men har potensiale til \u00e5 utgj\u00f8re en betydelig st\u00f8rre del av den norske energimiksen. Bergvarme hos v\u00e5re naboer er kommet lenger \u2013 Sverige med rundt 22 TWh  spartstr\u00f8mbruk og Finland med ca 7 TWh. Norge har kun en innsparing p\u00e5 rundt 4 TWh.<\/p>\n\n\n\n

    Stort potensiale lokalt og nasjonalt<\/h3>\n\n\n\n

    I en utredning gjort for Vestland fylkeskommune ansl\u00e5s det at med full oppgradering av bygningsmassen til vannb\u00e5rne bergvarmeanlegg, s\u00e5 ligger innsparingspotensialet for store bygg p\u00e5 3.8 TWh. I motsetning til mange andre energiformer, er en stor fordel med bergvarme at det ikke krever sjeldne metaller som er sv\u00e6rt milj\u00f8skadelige \u00e5 utvinne.<\/p>\n\n\n\n

    Nasjonalt er anslaget p\u00e5 spart str\u00f8m rundt 13.2 TWh for store bygg over 500 m2<\/sup>. I tillegg til dette kommer et stort antall mindre bygg som ikke har vannb\u00e5ren varme, f\u00f8rst og fremst boliger. Her ansl\u00e5s potensialet p\u00e5 rundt 57 TWh redusert str\u00f8m til oppvarming. Omlegging her er selvsagt mer krevende, men det viser mulighetene.<\/p>\n\n\n\n

    Langt bedre isolasjon og ventilasjonssystemer, vannb\u00e5ren varme i alle bygg, fortsatt varmepumpevekst i kombinasjon med solceller er mye av svaret. St\u00f8rre bygningskompleks m\u00e5 ta i bruk GeoTermos-l\u00f8sninger, teknologi som har vist seg \u00e5 fungere godt flere steder i landet. Selvsagt m\u00e5 ogs\u00e5 alt av overskuddsvarme fra datasentre, industri og fjernvarme fra avfallsforbrenning sikre varme bygg rundt om i landet.<\/p>\n\n\n\n

    Frigj\u00f8r elektrisk kraft fra oppvarming av bygg til avkarbonisering av transport og industri<\/h3>\n\n\n\n

    Naturvernforbundet vil intensivere<\/em> p\u00e5trykket mot sentrale myndigheter og politikere for at bergvarme f\u00e5r en st\u00f8rre plass i energimiksen, ved at barrierer identifiseres og at blant annet Enovas insentivordninger styrkes. Det er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende at prissettingen p\u00e5 elektrisk str\u00f8m faktisk stimulerer til energi\u00f8konomisering og investeringer i l\u00f8sninger som bergvarme. P\u00e5 veien mot et lavkarbonsamfunn kan bergvarme til oppvarming av bygg erstatte elektrisk kraft som er s\u00e5rt tiltrengt i avkarboniseringen av samfunnet (s\u00e6rlig transport og industri).<\/p>\n\n\n\n

    Den norske elbilsatsingen representerte samlet rundt 640 mrd kr fra 2007. En lignende satsing p\u00e5 bergvarme ville h\u00f8yst sannsynlig redusertrisikoen for kraftunderskudd i overskuelig framtid.<\/p>\n\n\n\n

    Uttalelse\u00a0 #3: Trafikklyssystemet for fiskeoppdrett har spelt fallitt <\/h2>\n\n\n\n

    Oppdrettsvolumet m\u00e5 ned og avstanden mellom anlegga opp<\/h3>\n\n\n\n

    Havforskingsinstituttet (HI) sin rykande ferske risikorapport for fiskeoppdrett sl\u00e5r fast at p\u00e5 landsbasis har produksjonen av oppdrettslaks \u00abauka kraftig\u00bb.  Samstundes skapar det \u00abstabilt h\u00f8ge niv\u00e5et av lakselus problem for villaks og sj\u00f8aure\u00bb.  Villaksen p\u00e5 Vestlandet (produksjonsormr\u00e5de 3 og 4) er \u00abspesielt utsett\u00bb, men situasjonen for sj\u00f8aure er \u00abend\u00e5 meir alvorleg\u00bb, seier rapporten.<\/p>\n\n\n\n

    \u00abH\u00f8g vasstemperatur, meir fisk i sj\u00f8en og hyppigare avlusing har forverra situasjonen dei siste \u00e5ra\u00bb, seier forskningssjef Mari Myksvioll i eit oppslag p\u00e5 HI sine heimesider 11.02.26.<\/p>\n\n\n\n

    Trass i raudt trafikklys og statleg p\u00e5legg om \u00e5 redusera produksjonen med 6 % fr\u00e5 Karm\u00f8y til Stad sl\u00e5r risikorapporten fast at det har vore ein kraftig produksjonsauke i omr\u00e5det sidan 2018 d\u00e5 trafikklyssystemet vart innf\u00f8rt, s\u00e5 mykje som 30 % fr\u00e5 Nordhordland til Stad (PO4).<\/p>\n\n\n\n

    Trafikklyssystemet skulle ha forhindra slik auke, men fungerer ikkje som forventa og har ingen positiv effekt.  Produksjonsauken har f\u00f8rt til at luseproduksjonen ikkje er redusert, men er p\u00e5 kritisk h\u00f8gt niv\u00e5.  Krisa vert forsterka av h\u00f8g sj\u00f8temperatur og at oppdrettsanlegga mange stader ligg alt fort tett. <\/p>\n\n\n\n

    Det har lkevel ikkje vore vilje til sanering av anlegg slik at spreiing av lus og sjukdom vert bremsa.  B\u00e5de gjellesjukdom, ILA og pankreassjukdom (PD) er gjengarar p\u00e5 kysten av Vestlandet der anlegga mange stader ligg mykje tettare en Mattilsynet si tilr\u00e5dde grense p\u00e5 5 km.  Produksjonsomr\u00e5det fr\u00e5 Nordhordland til Stad hadde i 2025 den h\u00f8gste d\u00f8delegheita i landet med 20,1 %.  Fiskevelferda er p\u00e5 eit botnniv\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

    N\u00e5r trafikklyssystemet har spelt fallitt og spreiing av lus og sjukdom held fram og attp\u00e5til aukar, m\u00e5 staten finna andre verkemiddel.  Det mest n\u00e6rliggande under dagens forvaltingsregime er \u00e5 redusera oppdrettsvolumet gjennom meir tilsyn, b\u00f8ter som merkast og i ytste konsekvens tap av konsesjon.<\/p>\n\n\n\n

    Det mest opplagte verkemiddelet er likevel gjennom sanering og \u00e5 auka avstanden mellom oppdrettsanlegga \u00e5 redusera maksimalt tillaten biomasse (MTB) i kvart produksjonsomr\u00e5de til eit berekraftig niv\u00e5.  <\/p>\n\n\n\n

    Utan slike tiltak vil den kritiske tilstanden i sj\u00f8omr\u00e5da p\u00e5 Vestlandet eskalera og oppdrettsn\u00e6ringa saga over den greina ho sit p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

    \u00c5rsm\u00f8tet bed difor regjeringa greia ut meir effektive verkemiddel i arbeidet for betre fiskevelferd der redusert MTB, lukka anlegg og st\u00f8rre avstand mellom oppdrettsanlegga vert vurdert s\u00e6rskild.<\/p>\n\n\n\n

    Det fullstendige referatet fr\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet finn du her:<\/p>\n\n\n