{"id":226,"date":"2017-03-15T11:03:06","date_gmt":"2017-03-15T10:03:06","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/har-vi-glemt-biologien-i-all-teknologien\/"},"modified":"2022-11-21T12:19:36","modified_gmt":"2022-11-21T11:19:36","slug":"har-vi-glemt-biologien-i-all-teknologien","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/har-vi-glemt-biologien-i-all-teknologien\/","title":{"rendered":"Har vi glemt biologien i all teknologien?"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t

Har vi glemt biologien i all teknologien?<\/h1>\n\n\t\t\t\t\t

Visste du at v\u00e5r egen skog lagrer mer karbon per kvadratmeter enn tropisk regnskog? Hvorfor er vi da s\u00e5 opptatt av \u00e5 verne skog i andre land, men ikke hjemme? Dette var noen av sp\u00f8rsm\u00e5lene som samlet 60 personer i Boksalongen 2. november 2016 for \u00e5 f\u00e5 med seg dette m\u00f8tet, arrangert av Naturvernforbundets ressursgruppe… <\/p><\/div>\n\n\t\t\t\t\t

\"\"<\/figure>\n\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
By Borgar Emanuelsen Bohlin<\/span><\/div>\n\t\t\t15.03.2017 11:03<\/small> | Sist oppdatert: 21.11.2022 12:19<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n

Gabriel Fliflet fra klima- og transportgruppa i Naturvernforbundet Hordaland innleder Novemberm\u00e5nedens Naturlig Onsdag i Boksalongen i Litteraturhuset i Bergen, foran 60 personer i salen, og v\u00e5re f\u00f8lgere p\u00e5 Youtube<\/a>. Han starter det hele med \u00e5 sette fokus p\u00e5 temaet for kveldens m\u00f8te: \u00abVi vil jo s\u00e5 gjerne at noen ny smarte dingser skal fikse ting for oss, men i kveld skal vi sp\u00f8rre om vi i v\u00e5r fascinasjon for teknologien har glemt biologien?\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
\nFoto: Borgar Emanuelsen Bohlin<\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Skogens ufattelige karbonlagring<\/strong>
\nKveldens f\u00f8rste innlegg kommer fra forstkandidat Trygve Refsdal som har bakgrunn i b\u00e5de norsk og tropisk skog. Refsdal guider oss gjennom en del bakgrunnsinformasjon om karbonsyklusen p\u00e5 jorda. Det kommer frem at utslippene av karbondioksid og naturens opptak av disse utslippene begge to er blitt firedoblet siden 1980. Viktigheten av fotosyntesen blir fremstilt med en graf over svingninger i karbondioksid i atmosf\u00e6ren som endres med sesongene p\u00e5 den nordlige halvkula. Refsdal presiserer at jordas evne til \u00e5 ta opp karbondioksiden som blir sluppet ut i atmosf\u00e6ren er ganske stor; havet og landjorda tar opp og lagrer ca. 9000 millioner tonn karbon hvert \u00e5r. For \u00e5 illustrere hvor mye dette er, forteller Trygve at det tilsvarer energien som brukes for \u00e5 gjennomf\u00f8re 9000 fullskala \u00abm\u00e5nelandinger\u00bb (og refererer Stoltenberg-regjeringens planer for renseanlegg p\u00e5 Mongstad, som vel kunne ha bundet omtrent en million tonn CO2 per \u00e5r). Trygve trekker frem sine erfaringer i b\u00e5de tropisk og boreal skog \u2013 sistnevnte er den vi har her i Norge \u2013 og han konstaterer at det kan lagres en del mer karbon i de boreale skogene, da det lagres mye mer humus i jordsmonnet der. Tilvekst av skog i Norge kan f\u00f8re til mange ting, for eksempel at man fanger og lagrer karbon, at tr\u00e6rne brukes til bioenergi eller biodrivstoff eller andre ting. Av det Trygve nevner, s\u00e5 er det fangst og lagring av karbon som er mest effektiv og vil spare oss for mest utslipp senere. Grunnen til dette er at karbonet da kan lagres i hele tr\u00e6r, og kan dermed lagres i stubber, grener, n\u00e5ler og r\u00f8tter. Til slutt avslutter Trygve sin presentasjon med \u00e5 oppfordre publikum til \u00e5 bruke mindre energi, han mener dette er en av de viktigste l\u00f8sningen p\u00e5 utfordringene v\u00e5re.<\/p>\n\n\n\n

Kystskogbruket<\/strong>
\nNestemann opp er Jan Ivar R\u00f8dland, daglig leder i Kystskogbruket, han sier om seg selv at han er en skogbruker med stor respekt for skogen. Jan Ivar sier at store deler av skogen i Norge er naturskog, og at det kun er 15% av skogen det drives skogbruk p\u00e5. Han mener vi m\u00e5 l\u00e6re av tidligere feil, og forteller om skogen p\u00e5 Vestlandet som ble veldig hardt brukt i 1900, da vi hugde flere tr\u00e6r enn det vokste opp. Det har skjedd store endringer i skogbruket i de seneste \u00e5rene. Da Jan Ivar var student var ikke biologi en del av utdannelsen, men man m\u00e5tte velge \u00f8kologi som valgfag. I 1995 kom \u00abLevende Skog\u00bb som handlet om at man skulle drive skogbruke b\u00e6rekraftig, og i 1999 skulle man registrere artene i skogene. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
\nJan Ivar R\u00f8dland (daglig leder i Kystskogbruket) innleder p\u00e5 Naturlig onsdag. Foto: Borgar Emanuelsen Bohlin<\/span><\/p>\n\n\n\n

Videre snakker Jan Ivar om klimaskog, som er noe de \u00f8nsker \u00e5 plante p\u00e5 gjengroingsarealer. P\u00e5 den m\u00e5ten mener Jan Ivar at det vil hindre at man \u00f8delegger det biologiske mangfoldet. Denne skogen plantes for drive med karbonfanging. Fordi Sitkagran er den skogtypen som binder mest karbon er dette blitt plantet mye av. Men n\u00e5 tas denne skogen bort, dette f\u00f8rer til at vi ender opp med snaumark som er veldig d\u00e5rlig for karbonlagring. Et annet problem er hvor lenge skogen m\u00e5 st\u00e5 f\u00f8r den faktisk begynner \u00e5 lagre karbondioksid. I f\u00f8lge Jan Ivar vil dette skje ette 6-11 \u00e5r ved planting av Sitkagran. Til slutt presisere Jan Ivar at kunnskap er viktig og det er noe som trengs innenfor skogbruk. <\/p>\n\n\n\n

Reduksjon av utslipp er ikke nok – opptak av karbon m\u00e5 til<\/strong>
\nNeste innleder er Holger Schlaupitz som er fagsjef for natur og klima i Naturvernforbundet. Holger sier at v\u00e5r st\u00f8rste utfordring i dag er klima, men at tap av artsmangfold ogs\u00e5 er viktig. Vi har noen l\u00f8fter som sier at vi skal stanse tapet av artsmangfoldet innen 2020, og vi har den nye Paris-avtalen. Disse to henger godt sammen, dersom vi klarer \u00e5 stanse global oppvarming vil det f\u00f8re til at vi har gjort en god del for \u00e5 stanse tapet av biodiversitet i samme slengen. Holger forteller ogs\u00e5 om viktigheten av \u00e5 bevare de naturlige \u00f8kosystemene da de kan bidra til \u00e5 dempe konsekvensene av global oppvarming. For \u00e5 n\u00e5 1,5 graders m\u00e5let m\u00e5 vi innen 2040-2050 v\u00e6re p\u00e5 negativ utslipp totalt p\u00e5 jorda. Dermed m\u00e5 vi jobbe for \u00e5 ta opp karbon ogs\u00e5, ikke bare hindre utslipp.<\/p>\n\n\n\n

\"\"Norge har i dag cirka 15 milliarder tonn karbondioksid lagret i naturen, 89 % av dette er i jorda, og halvparten av dette ligger i den totale mengden av skog og skogjord. Ja, skogen tar opp mye karbon og mer og mer de siste \u00e5rene. Men skogen betaler tilbake gammel gjeld da vi har hugget ned s\u00e5 mye skog tidligere. Hogst som vi tillot oss for noen hundre \u00e5r tilbake, er det som kommer tilbake til \u00f8kosystemene n\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Biodrivstoff er en d\u00e5rlig plan. Effekten per masse trevirke er d\u00e5rlig, og bioenergi fra skog skaper ny karbongjeld. Det kunne v\u00e6rt en l\u00f8sning dersom vi kunne tatt oss r\u00e5d til \u00e5 slippe ut litt karbon, da det henter seg inn igjen senere, men det argumenterer Holger for at vi ikke har r\u00e5d til. Enkelte snakker om at man m\u00e5 hugge gammel skog f\u00f8r tr\u00e6rne r\u00e5tner og slipper ut karbonet i atmosf\u00e6rene. Dette mener Holger er feil da det finnes mye mykorrhiza (sopp som lever i symbiose med r\u00f8tter) i gammel skog, og disse tar opp og lager mye karbon. <\/p>\n\n\n\n

Holger argumenterer for heller \u00e5 legge om skogbruket til \u00e5 ha lukket hogst der man hugger ned ett og ett tre spredt rundt om, istedenfor flatehogst. Slik beholdes mykorrhizaen, og tr\u00e6rne vil ogs\u00e5 st\u00e5 lengre og dermed lagre karbon lengre. Dette vil ogs\u00e5 f\u00f8re til \u00f8kt biodiversitet da en naturskog med tr\u00e6r i forskjellige aldre vil f\u00f8re til flere planter i skogbunnen og gir dermed flere muligheter for andre arter til \u00e5 bo der. Av andre konkrete forslag kommer Holger med disse forslagene; mer vern av skog, bruke tr\u00e6r istedenfor betong og st\u00e5l da dette slipper ut mer karbon i produksjonen. Den avsluttende konklusjonen derimot er at vi totalt m\u00e5 minimere ressursbruken.<\/p>\n\n\n\n

Debatt<\/strong>
\nDet er tid for paneldebatt, som innledes av ordstyrer Siri Vats\u00f8 Haugum fra naturmangfoldsgruppa og styret i Naturvernforbundet Hordaland. Deltakere i debatten, I tillegg til innlederne, er Geir Harald Ingeborgrud (daglig leder, Eco-1 Bioenergi AS) via Skype, Une Aina Bastholm (MDG, nasjonal talskvinne og stortingsvara) og Brita Toppe (Sp, bystyremedlem i Bergen).<\/p>\n\n\n\n

\"\"
\nF.v.: Trygve Refsdal, Jan Ivar R\u00f8dland, ordstyrer Siri Vats\u00f8 Haugum, Holger Schlaupitz. Foto: Borgar Emanuelsen Bohlin<\/span><\/p>\n\n\n\n

Det f\u00f8rste som diskuteres er biodrivstoff, hvor ordstyrer f\u00f8rst sp\u00f8r Trygve om hvorfor han er imot biodrivstoff. Trygve p\u00e5st\u00e5r at biodrivstoff gir st\u00f8rre utslipp av karbon enn fossilt drivstoff. Geir Harald fra Eco-1 Bioenergi svarer at man m\u00e5 bruke forskjellige typer biodrivstoff, og er enig i at bioenergi fra t\u00f8mmer ikke er like effektivt da disse stokkene kunne blitt brukt til andre ting. Samtidig p\u00e5peker Geir Harald at biodrivstoff er under utvikling. Jan Ivar bygger videre p\u00e5 dette og sier at dette t\u00f8mmeret kan brukes i bygninger hvor karbonet kan lagres mye lengre.<\/p>\n\n\n\n

Neste sp\u00f8rsm\u00e5l fra ordstyrer Siri er om vi har r\u00e5d til \u00e5 begynne med en karbongjeld ved \u00e5 hugge ned den skogen vi har n\u00e5 for s\u00e5 \u00e5 plante ny skog som skal brukes til diverse. Skogbrukeren Jan Ivar sier at vi ligger p\u00e5 plussiden n\u00e5, men at den bj\u00f8rkeskogen vi har samler veldig lite karbon og b\u00f8r derfor erstattes med for eksempel Sitkagran. Holger fra naturvernforbundet p\u00e5peker det at Sitkagran er en kjempetrussel for artsmangfoldet, og mener derfor at det \u00e5 plante sitkagran sv\u00e6rt vanskelig kan forenes med biomangfoldl\u00f8ftene vi ogs\u00e5 m\u00e5 huske at vi har. 
\nM\u00e5 vi da velge naturmangfold eller karbonlagring i skog, sp\u00f8r Siri. Jan Ivar p\u00e5st\u00e5r at granskogene har et stort biologisk mangfold til et visst niv\u00e5, og mener at det er kostnads- og arealeffektivt \u00e5 plante denne typen skog.<\/p>\n\n\n\n

Levende skog (se faktaboks) er noe Naturvernforbundet har trukket seg ut av. Siri henvender seg til Holger i Naturvernforbundet og sp\u00f8r; hvorfor? Holger sier at det er de d\u00e5rlige forholdene for naturmangfoldet som gj\u00f8r at Naturvernforbundet ikke st\u00f8tter opp om dette lenger.
\n\u00d8konomien i skogbruket er sv\u00e6rt svak, og er derfor et stort problem konstaterer Trygve. De som driver med skog mister interessen p\u00e5 grunn av den lave prisen p\u00e5 t\u00f8mmeret, og det er vanskelig \u00e5 drive slik som man kanskje burde. Trygve trekker frem ungskogpleie av gjengroingsomr\u00e5der, som vil si \u00e5 hugge noen tr\u00e6r for \u00e5 s\u00f8rge for at de beste tr\u00e6rne og en stormsterk skog. Ungskogpleie blir det dessverre ikke betalt for, og dette hindrer et arbeid som kunne ha f\u00f8rt til mye lagring av karbon.<\/p>\n\n\n\n

Holger sl\u00e5r et slag for naturskog (som er skog som nesten ikke er p\u00e5virket av mennesker) og argumenterer for at denne typen skog er mye mer robust enn plantet skog da diversiteten er vesentlig st\u00f8rre. Videre forteller Holger hva naturvernforbundet \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte. Det er \u00e5 satse p\u00e5 en gradvis omlegging av skogbruket fra \u00e5 bruke mye penger p\u00e5 kj\u00f8ret\u00f8y som skal drive flatehogst. Han innr\u00f8mmer ogs\u00e5 at det kan godt v\u00e6re at det trengs mye mer penger, og at dette er noe de vil jobbe for. <\/p>\n\n\n\n

Bruk av riktige maskiner er ogs\u00e5 viktig for \u00e5 f\u00e5 minst mulig utslipp n\u00e5r man henter ut t\u00f8mmer, konstaterer Jan Ivar.<\/p>\n\n\n\n

Kommentarer fra Une Aina Bastholm (MDG) og Brita Toppe (SP)<\/strong>
\nOrdstyrer sp\u00f8r: hvorfor fokuserer vi s\u00e5 mye p\u00e5 tiltak for utslippsreduksjon og ivaretakelse av skogens \u00f8kosystemtjenester i utlandet, men glemmer Norge? Og hvordan skal skogbruket drives i Norge?<\/p>\n\n\n\n

\u00abDersom det hadde v\u00e6rt like mange biologier\/\u00f8kologer bak hver politiker som det er kommunikasjonsr\u00e5dgivere ville vi hatt en helt annen politikk.» Une Aina Bastholm (MDG)<\/p><\/blockquote>\n\n\n\n

\"\"Milj\u00f8partiet mener at det gr\u00f8nne skiftet ikke bare handler om endringer i energib\u00e6rere, men ogs\u00e5 om et skifte i hvordan vi forholder oss til naturen rundt oss. Bastholm kommenterer at MDG vil verne skog, og sier at det ikke bare er karbonlagring som er viktig men ogs\u00e5 hvordan vi driver skogbruket.
\nSenterpartiet er enig i at vi m\u00e5 verne skog for \u00e5 beholde artsmangfold, men at vi ogs\u00e5 trenger t\u00f8mmer for \u00e5 bygge hus. Vi som forbrukere m\u00e5 v\u00e6re villige til \u00e5 betale prisen for t\u00f8mmer som er produsert p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te. Det sies ogs\u00e5 at kunnskap er viktig og vi m\u00e5 bygge videre p\u00e5 kunnskapen vi har.
\nDette spiller Milj\u00f8partiet videre p\u00e5 og sier at det er viktig \u00e5 f\u00e5 et skifte i hvilken kunnskap vi statser p\u00e5. I dag satses det mye p\u00e5 fossilt i Norge, men vi kan lite om alle andre naturressursene som Norge har. <\/p>\n\n\n\n

Klimaregnskap<\/strong>
\nTrygve Refsdal kommer igjen p\u00e5 banen. Lagring av karbon i skog er ikke med i klimaregnskapene, da det ville v\u00e6re ugunstig for land som Russland, Canada og Sverige \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 si at de var karbon-negative. Dette har f\u00f8rt til at man ikke f\u00e5r penger for karbonlagrende skog, og Trygve mener at et s\u00e5 feil regnskap gj\u00f8r at vi ikke kan f\u00e5 en fornuftig politikk.
\nHvordan kan vi gj\u00f8re noe med dette regnskapet? Geir Harald sp\u00f8r: hvordan kan man sette en verdi p\u00e5 lagring av karbon? Skal man f\u00e5 betalt for \u00e5 holde skog istedenfor \u00e5 betale formueskatt? Hva om man tar bort subsidiene p\u00e5 fossil energi i Norge? Geir Harald \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte biodiesel istedenfor.<\/p>\n\n\n\n

Publikum involveres<\/strong>
\nTradisjonen tro for Naturlig onsdag, kom det mange interessante innlegg og sp\u00f8rsm\u00e5l fra salen i siste del av debatten, f\u00f8r diskusjonen fortsatte videre i Boksalongen over snacks og drikke.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
\nSivert Straume (Naturvernforbundet Hordaland) med sp\u00f8rsm\u00e5l til innlederne. Foto: Borgar Emanuelsen Bohlin<\/span><\/p>\n\n\n\n

Nils Tore Skogland og \u00d8ystein Lunde Heggeb\u00f8 fra Naturvernforbundet Hordaland var sv\u00e6rt skeptiske til argumentasjonen for bruk av biodiesel og poengterte noen av problemene:
\n– Det er for sent \u00e5 begynne \u00e5 bruke biodiesel fordi vi har for altfor mye karbon i atmosf\u00e6ren allerede.
\n– Det er ikke nok ressurser i Norge til \u00e5 kunne dekke behovet for biodrivstoff i Norge.
\n– Vil det bare bli et alternativ for de som ikke vil kvitte seg med dieselbiler?<\/p>\n\n\n\n

Sivert Straume, ogs\u00e5 fra Naturvernforbundet Hordaland, spurte Trygve Refsdal om hvor mye karbon det er mulig \u00e5 binde dersom man har alle ressursene man trenger tilgjengelig. Trygve svarer p\u00e5 dette og sier at man m\u00e5 stelle godt om skogen, tynne den litt her og der, og rydde den n\u00e5r det trengs. Brannvern m\u00e5tte ogs\u00e5 satses p\u00e5, da brann i skog f\u00f8rer til mye svart karbon. F\u00f8r diskusjonen fortsatte i hyggelige omgivelser i Boksalongen, avsluttet Refsdal med \u00e5 si at det nok ikke er penger \u2013 men kompetanse \u2013 som kreves for \u00e5 l\u00f8se utfordringene som har v\u00e6rt fremme p\u00e5 m\u00f8tet.<\/p>\n\n\n\n

Referent,
\nRagnhild Gya
\nNaturmangfoldsgruppen, Naturvernforbundet Hordaland<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n\n\n

Foto: Borgar Emanuelsen Bohlin. Faglig og sosialt p\u00e5 Naturlig onsdag 2. november 2016.<\/span><\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Naturlig <\/span>onsdag i Bergen<\/strong>
\nF\u00f8rste onsdag hver m\u00e5ned arrangerer Naturvernforbundet den sosiale og faglige m\u00f8teplassen Naturlig onsdag i Bergen. Vi tar opp ulike temaer som framtidens energil\u00f8sninger, oppdrett, gr\u00f8nn hverdag og milj\u00f8debatt. F\u00f8lg med for oppdatert program og n\u00e6rmere informasjon p\u00e5 v\u00e5re nettsider<\/a>.<\/p>\n\n\n\n