{"id":243,"date":"2021-03-08T14:51:08","date_gmt":"2021-03-08T13:51:08","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kraftforsyning-og-kraftforbruk-i-nordhordland\/"},"modified":"2025-03-03T11:27:42","modified_gmt":"2025-03-03T10:27:42","slug":"kraftforsyning-og-kraftforbruk-i-nordhordland","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/kraftforsyning-og-kraftforbruk-i-nordhordland\/","title":{"rendered":"Kraftforsyning og kraftforbruk i Nordhordland"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Kraftforsyning og kraftforbruk i Nordhordland<\/h1>\n\n

Notat om bakgrunnen for det \u00f8kte kraftbehovet, evaluering av industriplanene i Nordhordland, og forslag til strategi og prioriteringer i Naturvernforbundet Hordalands videre arbeid. <\/p><\/div>\n\n

\"\"<\/figure>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\tWilliam Helland-Hansen<\/a>\n\t\t\t\t\t– Leder i klima- og transportgruppen i Naturvernforbundet Hordaland<\/span>\n\t\t\t\t<\/div><\/div>\n\t\t\t08.03.2021 14:51<\/small> | Sist oppdatert: 03.03.2025 11:27<\/small>\n\t\t<\/div>\n\n\n

Innledning<\/h2>\n\n\n\n

Norsk vannkraft er en verdifull ressurs som m\u00e5 forvaltes som et knapphetsgode. Kraftleveranse til nye industriprosjekter m\u00e5 derfor prioriteres med grunnlag i kraftbehov, livsl\u00f8psanalyse av klimagassutslipp, arealbehov og naturp\u00e5virkning, arbeidsplasser og \u00f8konomi.  <\/p>\n\n\n\n

I Nordhordlandsregionen (i dette notatet inkluderer regionen ogs\u00e5 \u00d8ygarden og Gulen kommuner) er det et stort og \u00f8kende kraftbehov i \u00e5rene som kommer. Dette skyldes b\u00e5de planlagt elektrifisering av sokkelen utenfor kysten av Nordhordland og landbasert industri, spesielt p\u00e5 Mongstad i Austrheim og Alver, og Kollsnes i \u00d8ygarden. \u00d8kningen i kraftbehovet tilsvarer, hvis alle planlagte prosjekter medregnes, mer enn dagens kraftforbruk i Oslo. For \u00e5 im\u00f8tekomme behovet har Statnett foresl\u00e5tt at kraftoverf\u00f8ringen fra indre fjordstr\u00f8k til kysten oppgraderes i tillegg til en ny linje til Kollsnes.  Det \u00f8kte kraftbehovet vil ogs\u00e5 \u00f8ke presset for \u00e5 bygge ut vindkraft p\u00e5 land.<\/p>\n\n\n\n

Dette notatet gir noe av bakgrunnen for det \u00f8kte kraftbehovet, evaluering av industriplanene i Nordhordland, og forslag til strategi og prioriteringer i Naturvernforbundet Hordalands videre arbeid.   Informasjonen er i hovedsak basert p\u00e5 notat av Nils Jakob Johnsen 14.2.2021, Statnett sin Konseptvalgutredning (Konseptvalgutredning Bergen og omland, november 2020), Klimaplan for Hordaland 2014-2030 (Hordaland fylkeskommune), presentasjoner av Kristin Melander Vie (Statnett), Baste Tveito (Greenspot Mongstad\/Nordhordland n\u00e6ringslag), Jan Nord\u00f8 (Naturvernforbundet Nordhordland) og Christian Hermanrud (Equinor), h\u00f8ringsuttalelser fra Naturvernforbundet Hordaland og Nordhordland, samt diverse nettressurser. Effekttallene er i stor grad hentet fra Statnetts konseptvalgutredning. <\/p>\n\n\n\n

\n
Notatet i PDF-format<\/a><\/div>\n\n\n\n
Les mer om energi<\/a><\/div>\n\n\n\n
Naturvernforbundets energipolitikk<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

\u00d8kt kraftbehov<\/h2>\n\n\n\n

Det \u00f8kte kraftbehovet i regionen skyldes planer for landbasert industri (2\/3) med variabel modenhetsgrad og elektrifisering av sokkelinstallasjoner utenfor Nordhordlandskysten (1\/3), i f\u00f8rste omgang plattformene knyttet til Troll B- og C- og Oseberg-feltene. Den planlagte landbaserte industrien er konsentrert til Kollsnes og Mongstad omr\u00e5dene, men ogs\u00e5 Skipavik-omr\u00e5det i Gulen har innmeldt et betydelig kraftbehov. Statnett har f\u00e5tt s\u00f8knader om 1400MW, derav 1200MW til Kollsnes og Mongstad. 65% av disse s\u00f8knadene er kommet bare i 2020. Dersom alle framtidige planer realiseres, vil det bety en ytterligere dobling av dette behovet.  I dag er maksforbruket i Bergen og Omland (s\u00f8r for Sognefjorden, nord for Hardangerfjorden, vest for Voss) p\u00e5 2300MW, 700MW av disse g\u00e5r til industri.<\/p>\n\n\n\n

I Vestland produserer vi dobbelt s\u00e5 mye kraft som vi forbruker. Kraftproduksjonen er hovedsakelig i indre str\u00f8k mens 80-90% av det innmeldte kraftbehovet er ved kysten der nettet er svakest. Det \u00f8kte kraftbehovet er derfor ikke et sp\u00f8rsm\u00e5l om kraftmengde, men om overf\u00f8ringskapasitet. Det eksisterende transmisjonsnettet best\u00e5r hovedsakelig av 300kV spenningsniv\u00e5 fordelt p\u00e5 to traseer til kysten. Oppgradering av dette til 420kV vil avhjelpe kraftsituasjonen noe. I tillegg foresl\u00e5r Statnett i konseptvalgutredningen en tredje linje til kysten, enten fra Modalen eller Samnanger. Ettersom opprustning og utvidelse av kraftnettet er tidkrevende, er representantene for gr\u00f8nn industrivekst i Nordhordland bekymret for \u00e5 ikke kunne tilby kraft og dermed ikke kunne iverksette planer i konkurranse med andre nasjonale og internasjonale akt\u00f8rer.  Eksempelvis n\u00e5dde ikke en s\u00f8knad om batterifabrikk p\u00e5 Mongstad opp i konkurransen pga utilstrekkelig nettkapasitet. Situasjonen forverres ogs\u00e5 av at gasskraftverket p\u00e5 Mongstad, som produserer 90MW, n\u00e5 legges ned.
\n <\/p>\n\n\n\n

Det er ogs\u00e5 pekt p\u00e5 vindkraft som mulig kraftkilde i regionen. Utbyggerne p\u00e5 Mongstad peker p\u00e5 at et st\u00f8rre havvindprosjekt p\u00e5 1000MW til havs vil kunne levere tiltrengt energisikkerhet til Mongstad. Et aktuelt alternativ i senere faser er \u00e5 bruke lokalprodusert hydrogen fra naturgass i et kraftverk som kan lage str\u00f8m og varme til lokalt n\u00e6ringsliv. P\u00e5 Kollsnes er det foresl\u00e5tt et industrivindprosjekt av energiselskapet Greenstat med tre til seks turbiner. Lignende planer foreligger for Mongstad og Sl\u00f8v\u00e5g. NVE har ogs\u00e5 pekt ut flere omr\u00e5der i Masfjorden og Gulen som aktuelle for vindkraftparker. Alle disse planene er lite konkrete og usikre pga store kostander (havvind) og politisk og folkelig motstand (landbasert vindkraft). <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Kraftnettet fra indre str\u00f8k til Nordhordland. De bl\u00e5 strekene er 300kV nett, de r\u00f8de\n420kV. Stiplete linjer er kabel (Statnett)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Industriene som ettersp\u00f8r kraft<\/h2>\n\n\n\n

Det er en rekke industriprosjekter av varierende modenhetsgrad som signaliserer behov for kraft. Mange av industrisatsingene p\u00e5beroper seg en gr\u00f8nn profil, men klimaeffekten av tiltakene er variable. Kraftettersp\u00f8rselen er st\u00f8rst i Kollsnes-omr\u00e5det, men industriparken p\u00e5 Mongstad har ogs\u00e5 et stort kraftbehov. Kollsnes er i en s\u00e6rstilling spesielt fordi planlagte sokkel-elektrifiseringer p\u00e5 Trollfeltet og Osebergfeltet (300MW) utg\u00e5r herfra, i tillegg til langsiktige elektrifiseringsplaner (650MW). I tillegg kommer planer om smelteverk, produksjon av gr\u00f8nt og bl\u00e5tt hydrogen, CO2<\/sub> lagringsprosjektet Northern Lights og andre industrisatsinger (til sammen 1000MW). <\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 Mongstad vil det etableres fabrikk for gr\u00f8nn hydrogenproduksjon. Det er videre planer om produksjon av bl\u00e5tt hydrogen og lavkarbon drivstoff, fangst av CO2<\/sub>, landbaserte fiskeoppdrettsanlegg, og batterifabrikk. Effektbehovet er til sammen opptil 260MW (kilde Statnett), men Greenspot Mongstad refererer til et behov p\u00e5 600MW. Ogs\u00e5 i Skipavik-Sl\u00f8v\u00e5g omr\u00e5det i Gulen er det ny industri under etablering. 11 vindturbiner med lokalt produsert betongunderstell til Hywind prosjektet skal sammenkobles i Sl\u00f8v\u00e5g. Og et st\u00f8rre landbasert oppdrettsanlegg er under planlegging i Skipavika. Effektbehovet i Skipavik-omr\u00e5det (Steine, Skipavik, Sl\u00f8v\u00e5g) er p\u00e5 n\u00e6rmere 200MW. Til sammen er det innmeldt et behov p\u00e5 400MW til datasentre i Bergen og omland, hvorav 30MW i Nordhordland (Matre).<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Nylig igangsatte og planlagte industrisatsinger i Nordhordland og estimert effektbehov i MW (tall fra Statnett KVU). Fargene (gr\u00f8nn, gul, oransje) i stolpene viser \u00e6rekraftskategorier (se tekst under). Gr\u00e5 stolper: Ikke kategorisert. M\u00f8rk gr\u00e5 stolper: Sum effektbehov for omr\u00e5der.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det er ogs\u00e5 planer om en utslippsfri cruisehavn i Eidsvika p\u00e5 Ask\u00f8y<\/a>. Dette er et sv\u00e6rt usikkert prosjekt. Kraftbehovet er her foresl\u00e5tt i hovedsak dekket gjennom solceller, batterier og hydrogen. <\/p>\n\n\n\n

Modenhet av prosjektene<\/h2>\n\n\n\n

Modenheten av industriplanene varierer. I Kollsnesomr\u00e5det kom grunnarbeidet for pilotanlegget for produksjon av bl\u00e5tt og gr\u00f8nt hydrogen i gang i januar 2021. Produksjon vil starte i 2022 med 200 tonn hydrogen \u00e5rlig. CO2<\/sub> lagringsprosjektet Northern Lights er vedtatt, Stortinget har bevilget 17 milliarder kroner, og oppstart planlegges i 2024. NVE har gitt positiv innstiling til Equinors konsesjonss\u00f8knad for elektrifisering av Troll B og C og Oseberg feltsenter og Oseberg s\u00f8r og denne er n\u00e5 er til behandling hos OED. Igangsettelse av prosjektet vil sannsynligvis finne sted i perioden 2023-2025. Storskala produksjon av bl\u00e5tt hydrogen med fangst og lagring av CO2<\/sub> kan starte opp tidligst i 2024. Planene for smelteverk er umodne.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 Mongstad vil det i l\u00f8pet av \u00e5ret tas beslutning om etablering av fabrikk for gr\u00f8nn hydrogenproduksjon med anleggsoppstart h\u00f8sten 2021 og hydrogenproduksjon fra 2024. Ogs\u00e5 for lakseoppdrett p\u00e5 land vil investeringsbeslutning trolig tas i 2021.  Beslutning om \u00e5 bygge anlegg for fangst av CO2<\/sub> og produksjon av lav-karbon fuel p\u00e5 Mongstad kan bli tatt i 2023 \u2013 25. De andre prosjektene, slik som bl\u00e5tt hydrogen, ammoniakk, \u00absustainable fuel\u00bb og batterifabrikk ligger noe lenger frem i tid, sannsynligvis etter 2025 hvis de blir realisert. <\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 Wergeland Base i Sl\u00f8v\u00e5g er investeringsbeslutning gjort og arbeidet p\u00e5 kaianlegget der vindturbinene skal sammenstilles startet opp. <\/p>\n\n\n\n

For prosjekter som ikke er igangsatt uttrykker industriakt\u00f8rene behovet for sikker kraftforsyning for videre planlegging og inng\u00e5else av kontrakter. Regionen kan miste industrietableringer dersom ikke kraft garanteres.   Flere av de umodne prosjektene er beheftet med risiko knyttet til bl.a. teknologi, investeringskostnader, drifts\u00f8konomi, og milj\u00f8konsekvenser. <\/p>\n\n\n\n

B\u00e6rekraftsvurdering av industriprosjektene<\/span><\/h2>\n\n\n\n

I arbeidet for \u00e5 vurdere tiltakene har vi blant annet lagt vekt p\u00e5 f\u00f8lgende (basert p\u00e5  notat fra Nils Jakob Johnsen, 14.2.2021):<\/p>\n\n\n\n