{"id":5228,"date":"2018-05-15T09:33:00","date_gmt":"2018-05-15T07:33:00","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/?p=5228"},"modified":"2025-08-12T10:42:47","modified_gmt":"2025-08-12T08:42:47","slug":"forer-plastemballasje-til-mindre-matavfall","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/forer-plastemballasje-til-mindre-matavfall\/","title":{"rendered":"F\u00f8rer plastemballasje til mindre matavfall?"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

F\u00f8rer plastemballasje til mindre matavfall?<\/h1>\n\n

Som problemer m\u00e5 matsvinn og plastavfall fra emballasje sees i sammenheng, og ikke bare hver for seg. <\/p><\/div>\n\n

\"plastemballasjeFoto: pressreleasefinder, via Flickr<\/span><\/div>Foto: pressreleasefinder, via Flickr<\/span><\/div><\/figure>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\tElise Kobro Drangev\u00e5g<\/a>\n\t\t\t\t\t– <\/span>\n\t\t\t\t<\/div><\/div>\n\t\t\t15.05.2018 09:33<\/small> | Sist oppdatert: 12.08.2025 10:42<\/small>\n\t\t<\/div>\n\n\n

If\u00f8lge Friends of the Earth Europe vil 37% av all mat som blir solgt i Europa bli pakket inn i plast \u2013 det mest brukte emballasjematerialet i dagens samfunn. I dag hevdes det gjerne at plastemballasje f\u00f8rer til mindre matsvinn.<\/p>\n\n\n\n

I denne artikkelen vil jeg se n\u00e6rmere p\u00e5 to rapporter p\u00e5 omr\u00e5det. Den ene er utgitt av Institute for European Environmental Policy, og har tittelen \u00abUnwrapped: how to throwaway plastic is failing to solve Europe\u2019s food waste problem (and what we need to do instead)\u00bb. Den andre rapporten kommer fra \u00d8stfoldforskning og ForMat, og heter \u00abForMat-prosjektet \u2013 Forebygging av matsvinn\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Plastemballasje vokser i takt med matavfallet<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

If\u00f8lge rapporten fra Institute for European Environmental Policy (IEEP) er det estimert at Europa innen 2020 vil konsumere mer enn 900 milliarder mat- og drikkevarer pakket i plastemballasje.<\/p>\n\n\n\n

Matavfall representerer en stor skyggeside i dagens \u00f8konomi. De assosierte kostnadene for matavfall i Europa ble i 2015 beregnet til \u00e5 v\u00e6re ca. 143 milliarder euro, noe som tilsvarer omtrent 1,4 billioner norske kroner, mer enn hele utgiftssiden p\u00e5 det norske statsbudsjettet for 2018.<\/p>\n\n\n\n

Plastemballasjeavfall er et annet symptom p\u00e5 ineffektivitet i matkjedene. Volumet av emballasje har vokst i takt med \u00f8kt matavfall, og dette utfordrer v\u00e5rt potensial for \u00e5 bidra til \u00e5 redusere matavfallet.<\/p>\n\n\n\n

Plastemballasje blir ofte brukt og lansert som et middel for \u00e5 unng\u00e5 \u00f8kt matsvinn, men ser man helhetlig p\u00e5 problemet er det ikke en b\u00e6rekraftig l\u00f8sning. Veksten i bruk av plastemballasje har vokst i takt med den \u00f8kende mengden matavfall. Europas ettersp\u00f8rsel etter plast \u00f8ker med ca. 49 millioner tonn hvert \u00e5r, hvorav 40% av plasten blir brukt til emballering. I gjennomsnitt kaster europeere mer enn 30 kg plastemballasje per person hvert \u00e5r, og mindre enn 30% av emballasjen blir resirkulert. Dette medf\u00f8rer at plastemballasje forblir sv\u00e6rt problematisk for b\u00e5de avfallsh\u00e5ndtering og milj\u00f8et v\u00e5rt.<\/p>\n\n\n\n

Vi m\u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre kunnskap om emballering av mat og drikke<\/h2>\n\n\n\n

IEEP konkluderer med at Europa har en mulighet til \u00e5 lede vei ved \u00e5 forbedre v\u00e5r tiln\u00e6rming til produksjon, levering og forbruk av mat og matvareemballasje. Da plast har en stor rolle i samfunnet kreves det en st\u00f8rre i kunnskap p\u00e5 dette feltet. Rapporten understreker behovet for \u00e5 unders\u00f8ke plastemballasjens begrensninger, behovet for \u00e5 redusere mengden matavfall og hvordan man generelt kan f\u00e5 til en bedring i avfallsh\u00e5ndteringen. Rapportforfatterne etterlyser et matsystem som verdsetter matprodusentene, og som gj\u00f8r det mulig \u00e5 fremme regional utvikling og \u00e5 s\u00f8rge for at redusert forbruk, \u00f8kt gjenbruk og \u00f8kt resirkulering blir regelen, ogs\u00e5 for emballasje.<\/p>\n\n\n\n

Matsvinn er mer resussurssl\u00f8sende enn plastemballasje<\/h2>\n\n\n\n

I rapporten til matprosjektet ForMat viser Aina Stensg\u00e5rd til at hver nordmann \u00e5rlig kaster ca. 42,1 kg mat som kunne v\u00e6rt spist. Produksjonen av dette matavfallet tilsvarer ca. 112 kg CO2<\/sub>-ekvivalenter. I f\u00f8lge beregninger Gr\u00f8nn Punkt Norge har gjort vil en gjennomsnittlig nordmann kj\u00f8pe omtrent 18 kg plastemballasje per \u00e5r, noe som tilsvarer ca. 42 kg CO2<\/sub>-ekvivalenter.<\/p>\n\n\n\n

\u201dKasting av mat er nesten alltid mer ressurssl\u00f8sende enn bruk og kast av plastemballasje, s\u00e6rlig dersom du kildesorterer plasten\u201d, sier Aina Stensg\u00e5rd, forsker ved \u00d8stfoldforskning, i et intervju med ANB.<\/p>\n\n\n\n

\u00d8stfoldforskning publiserte i 2016 en rapport hvor det fremkommer at plastemballasjen bare st\u00e5r for 1-20% av klimagassutslippene til en emballert matvare. Jaana R\u00f8ine, administrerende direkt\u00f8r i Gr\u00f8nn Punkt Norge forteller at emballasje spiller en viktig rolle i kampen mot matsvinn, da den s\u00f8rger for at matvaren f\u00e5r lengre holdbarhetstid og beskytter mot st\u00f8tskader.<\/p>\n\n\n\n

I tillegg kan plastemballasjen gjenvinnes flere ganger. Et godt eksempel p\u00e5 dette er brokkoli og blomk\u00e5l. Disse gr\u00f8nnsakene bevarer ferskheten lengre dersom de er pakket inn i plast, fordi de raskt blir relativt slappe n\u00e5r de eksponeres for oksygen. Plastemballasjen som resirkuleres vil kunne brukes til ny plastemballasje eller til andre ting som er laget av plast.<\/p>\n\n\n\n

\u201dMaterialene i plastemballasjen kan gjenvinnes mange ganger. Derfor er det bra at folk flest er flinke til \u00e5 kildesortere emballasjen sin. Gjenvunnet plast brukes i alt fra sn\u00f8skuffer og blomsterpotter til kontorstoler og bildeler\u201d, forteller R\u00f8ine til Rana blad.<\/p>\n\n\n\n

Peker i ulik retning<\/h2>\n\n\n\n

\u00d8stfoldforskning konkluderer med at matavfall generelt sett er et st\u00f8rre problem enn plastavfall, da det er et h\u00f8yere CO2<\/sub>-utslipp ved matavfall enn det er ved \u00e5 produsere plast. Konklusjonen til \u00d8stfoldforskning er basert p\u00e5 forskjellen mellom henholdsvis CO2<\/sub>-ekvivalentene til matavfall og CO2<\/sub>-ekvivalentene til plastemballasje, og det faktum at Norge har en relativt h\u00f8y grad av plastresirkulering.<\/p>\n\n\n\n

Institute for European Environmental Policy konkluderer derimot med at bruk av plastemballasje ikke vil redusere matsvinn, men heller f\u00f8re til mer. Konklusjonen til IEEP er trukket p\u00e5 bakgrunn av flere faktorer, som for eksempel at bruk av plastemballasje og matavfall har \u00f8kt i samme tempo. I tillegg betoner de at mindre enn 30% av plastemballasjen i Europa blir resirkulert, og at plast er skadelig for milj\u00f8et v\u00e5rt. I IEEP sin rapport blir ikke forskjellen mellom CO2<\/sub>-utslippene i plastemballasje og matavfall belyst som noe problem.<\/p>\n\n\n\n

En av de store fordelene med plastemballasje er at matvaren ofte holder seg lengre fersk med emballasje, enn uten emballasje. N\u00e5r flere varer er emballert sammen, og en av disse varene blir d\u00e5rlig, vil hele pakken med matvarene bli kastet. Et godt eksempel p\u00e5 dette er epler.<\/p>\n\n\n\n

I rapporten til \u00d8stfoldforskning fokuseres det p\u00e5 CO2<\/sub>-utslippene ved matsvinn og gjenvinning av plast. Det de ikke tar i betraktning er at plastemballasjen stadig havner i naturen, og at mesteparten av den plastemballasjen vi har i dagens samfunn ikke er nedbrytbar.<\/p>\n\n\n