{"id":5300,"date":"2021-04-20T11:48:00","date_gmt":"2021-04-20T09:48:00","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/?p=5300"},"modified":"2025-03-03T11:54:23","modified_gmt":"2025-03-03T10:54:23","slug":"hva-er-problemet-med-fotballbaneplast","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/hva-er-problemet-med-fotballbaneplast\/","title":{"rendered":"Hva er problemet med fotballbaneplast?"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Hva er problemet med fotballbaneplast?<\/h1>\n\n

Du finner de sm\u00e5 og svarte plastkulene overalt. Fotballbaner lekker plast, og det meste havner dessverre i naturen. <\/p><\/div>\n\n

\"kunstgress<\/figure>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n

De fleste fotballbaner i dag er laget av plast. Den gr\u00f8nne matten er laget av plast, og det samme gjelder granulatet. Det er de sm\u00e5, og ofte svarte plastkulene som gj\u00f8r banen mykere og tryggere \u00e5 spille p\u00e5. Fordi kunstgressbaner er enkle \u00e5 etablere og \u00abbillige\u00bb \u00e5 drive, finnes det n\u00e5 mer enn 1600 kunstgressbaner i Norge.  <\/p>\n\n\n\n

Det gj\u00f8res en rekke tiltak, men det er allikevel vanskelig \u00e5 forhindre at noe plast havner i naturen. Mepex ansl\u00e5r at de lekker 5958 tonn plast til naturen hvert eneste \u00e5r, hvor gummigranulatet utgj\u00f8r 5400 tonn. Dette gj\u00f8r fotballbaner til den nest st\u00f8rste kilden til plastfors\u00f8pling etter dekkslitasje fra bilkj\u00f8ring. <\/p>\n\n\n\n

Hva er fotballbaneplast? <\/h2>\n\n\n\n

N\u00e6r sagt alle kunstgressbaner bruker noe de kaller for gummigranulat.\u202fDette er i realiteten gamle, oppmalte bildekk. Bildekkene inneholder rundt 50 prosent plast, men ogs\u00e5 en rekke andre stoffer som gir bildekkene de riktige egenskapene. I tillegg kan dekkene ogs\u00e5 inneholde mange andre stoffer som kommer fra veislitasje og motordrift.  <\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det tas pr\u00f8ver av bildekk og gummigranulat, viser det seg at de inneholder helse- og milj\u00f8skadelige stoffer som PAH, ftalater, benzotiazoler, bisfenoler og tungmetaller. Dette er stoffer som kan gi reproduksjonsskader, som er kreftfremkallende og milj\u00f8skadelige. Derfor er det ikke lov \u00e5 deponere kasserte bildekk. Det er allikevel lov til \u00e5 bruke de samme dekkene som fyllstoff p\u00e5 barns lekeomr\u00e5der og fotballbaner. Minst 5,5 tonn med gummigranulat etterfylles p\u00e5 Norske fotballbaner hvert eneste \u00e5r. <\/p>\n\n\n\n\t\t

\n\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\n\n


Disse stoffene finnes i fotballbaneplasten<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

PAH<\/strong>: organiske<\/a> forbindelser av karbon<\/a> og hydrogen<\/a>, kreftfremkallende, skader p\u00e5 arvestoffet<\/a> er ogs\u00e5 p\u00e5vist.<\/p>\n\n\n\n

Ftalater: <\/strong>organiske forbindelser<\/a>, brukes som myknere i plast<\/a>. Blant Ftalater finnes stoffer som gir reproduksjonsskade, er kreftfremkallende, og milj\u00f8skadelige.<\/p>\n\n\n\n

Benzotiazoler:<\/strong> heterosykliske forbindelser, omfatter stoffer som kan gi irritasjoner p\u00e5 hud og luftveier, hormonforstyrrelser, og stoffer som er kreftfremkallende og som kan skade arvestoff.<\/p>\n\n\n\n

Bisfenoler:<\/strong> er syntetiske organiske stoffer som er hormonhermende, og klassifisert som kreftfremkallende.<\/p>\n\n\n\n

Tungmetaller<\/strong>: fotballplast inneholder blant annet sink, bly og krom som er kreftfremkallende.<\/p>\n\n\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\n\t\t<\/div>\n\n\n

Er fotballbaneplasten farlig?\u00a0<\/h2>\n\n\n\n

Selv om fotballbaneplasten inneholder en rekke b\u00e5de helse- og milj\u00f8skadelige stoffer er det ikke p\u00e5vist at niv\u00e5ene hver for seg utgj\u00f8r en helserisiko for mennesker, men coctail-effekten, det vil si samspillet mellom de ulike stoffene er nok ikke unders\u00f8kt tilstrekkelig.
I naturen utgj\u00f8r imidlertid plasten et stort milj\u00f8problem.<\/p>\n\n\n\n

Fotballbaneplasten har form, st\u00f8rrelse og egenskaper som ligner p\u00e5 maten til fisk, fugl og andre dyr. N\u00e5r dyr spiser plast f\u00e5r de ikke den n\u00e6ringen de trenger, og kan d\u00f8 av sult. I tillegg kan milj\u00f8giftene som fotballbaneplasten f\u00f8rer med seg ut i naturen og inn i dyrekroppene hope seg opp, og \u00f8delegge b\u00e5de helsen, arvestoff og reproduksjonen.<\/p>\n\n\n\n

I naturen vil ogs\u00e5 fotballbaneplasten brytes ned til stadig mindre deler, hvor stadig mindre dyr og organismer p\u00e5virkes av den. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan fotballbaneplasten f\u00e5 negative konsekvenser for sv\u00e6rt store deler av \u00f8kosystemene.<\/p>\n\n\n\n

Vi vet fremdeles for lite om n\u00f8yaktig hvordan fotballbaneplasten p\u00e5virker naturen og dyrelivet, men kombinasjonen av egenskaper og milj\u00f8gifter gj\u00f8r at vi har sv\u00e6rt gode grunner til \u00e5 v\u00e6re bekymret, og m\u00e5 m\u00f8te forurensingen med den aller st\u00f8rste alvor.<\/p>\n\n\n