{"id":561,"date":"2020-03-09T13:03:52","date_gmt":"2020-03-09T12:03:52","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/restaurering-av-kystlynghei-ved-hatten-i-oygarden\/"},"modified":"2025-12-10T12:16:44","modified_gmt":"2025-12-10T11:16:44","slug":"restaurering-av-kystlynghei-ved-hatten-i-oygarden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/restaurering-av-kystlynghei-ved-hatten-i-oygarden\/","title":{"rendered":"Restaurering av kystlynghei ved Hatten i \u00d8ygarden"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Restaurering av kystlynghei ved Hatten i \u00d8ygarden<\/h1>\n\n

Sitkagran (Picea sitchensis) i sterk spredning er blant \u00e5rsakene til at den truede naturtypen, kystlynghei, gror igjen. <\/p><\/div>\n\n

\"\"<\/figure>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\tMalin Duong Fl\u00f8ysand<\/a>\n\t\t\t\t\t– <\/span>\n\t\t\t\t<\/div>
\n\t\t\t\t\tPernille Rubin Wollan<\/a>\n\t\t\t\t\t– <\/span>\n\t\t\t\t<\/div><\/div>\n\t\t\t09.03.2020 13:03<\/small> | Sist oppdatert: 10.12.2025 12:16<\/small>\n\t\t<\/div>\n\n\n


Sitkagran (Picea sitchensis) i sterk spredning er blant \u00e5rsakene til at den truede naturtypen, kystlynghei, gror igjen. Spredning av sitkagran i kystlynghei f\u00f8rer til gjengroing av det \u00e5pne landskapet og til reduserte leveomr\u00e5der for en rekke planter, insekter og fugler. Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har bidratt ved flere dugnader for \u00e5 rydde omr\u00e5der for sitkagran, noe vi h\u00e5per kan v\u00e6re med \u00e5 redusere tap av biologisk mangfold. En slik dugnad fant sted l\u00f8rdag 29.02.20. En god gjeng frivillige fra NVH var med p\u00e5 \u00e5 restaurere kystlynghei ved Hatten G\u00e5rd i \u00d8ygarden. <\/p>\n\n\n\n

Tormod Magnesen har i en \u00e5rrekke ryddet kystlynghei ved familieg\u00e5rden p\u00e5 Hatten p\u00e5 Tjeldst\u00f8 i \u00d8ygarden Kommune. Der har sitkagran, berg- og buskfuru spredd seg og innover tidligere beitemarker og kystlynghei. Tormod gj\u00f8r mye av ryddearbeidet p\u00e5 egen h\u00e5nd. Arbeidet er krevende, men ogs\u00e5 veldig betydningsfullt. <\/p>\n\n\n\n

Hvordan dugnaden foregikk 
<\/h2>\n\n\n\n

Ved Hatten ble vi m\u00f8tt av lynghei-bonde Tormod Magnesen, som har drevet med restaurering av kystlynghei i mange \u00e5r. Han tok oss godt imot ved ankomst. Restaureringen gikk ut p\u00e5 \u00e5 felle sitkagran og brenne grener og kvister p\u00e5 store b\u00e5l. Da det er vanskelig \u00e5 komme til med traktor i lyngheiomr\u00e5dene ble mye av avfallet brent p\u00e5 b\u00e5l. Dette hindrer skader i lyngheiene. St\u00f8rre trevirke ble transportert ved hjelp av en jernhest utl\u00e5nt av Fylkesmannen i Vestland. Bergen og omland friluftsr\u00e5d, som vanligvis disponerer jernhesten, var s\u00e5 behjelpelig med \u00e5 kj\u00f8re den ut i \u00d8ygarden, slik at t\u00f8mmeret kan selges eller brukes som ved istedenfor \u00e5 bli brent p\u00e5 stedet. Til denne dugnaden hadde lyngheibonden allerede gjort forarbeid med felling av tr\u00e6r, som f\u00f8rste bilde under viser. Store hauger med trevirke var allerede klart til \u00e5 legges p\u00e5 b\u00e5l, og en arbeidsklar dugnadsgjeng satte raskt i gang med dette. Gruppen som deltok p\u00e5 dugnaden ble delt inn i to, og med god veiledning fra Tormod, ble store omr\u00e5der med skog ryddet. Det var godt hum\u00f8r og fine samtaler gjennom hele dagen, selv om Bergensv\u00e6ret plutselig slo til. Under dugnaden ble det ogs\u00e5 servert god lunsj med lokallaget honning, og tapas til middag. Kvelden ble etterfulgt av sosialt samv\u00e6r med blant annet pianospilling, hyggelig prat og latter. Bilder fra dugnaden ble delt p\u00e5 NVHs sosiale medier hvor hyggelige tilbakemeldinger p\u00e5 arrangementet ble mottatt.  <\/p>\n\n\n\n

Hvorfor fjerne Sitka <\/h2>\n\n\n\n

Sitka er et treslag som tilh\u00f8rer furufamilien. Sitkagran er et av Norges mest plantede treslag og kommer opprinnelig fra Alaska. If\u00f8lge artsdatabanken sin fremmedartsliste 2018 er dette en fremmed art som har sv\u00e6rt h\u00f8y risiko for spredning og negativ \u00f8kologisk effekt. Sitkagranens kjennetegnes lettest ved de spisse og stikkende barn\u00e5lene. Andre kjennetegn er konisk vokseform, lange greiner og at den vokser raskt. I sine hjemtrakter kan den bli over 90 meter h\u00f8y. Sitka deler mange likheter med vanlig gran (Picea abies), men er mer tilpasset et kystklima med mer vind, nedb\u00f8r, milde vintre og h\u00f8yere saltniv\u00e5. Dette treslaget har en enorm spredningsevne fordi konglene kommer frem allerede etter 20 \u00e5r. Tidlig fr\u00f8setting, rask spredning og h\u00f8y salttoleranse bidrar til gjengroing av blant annet naturtypen kystlynghei. <\/p>\n\n\n\n

Ved tett beplanting eller vekst hindrer sitkagranen sollyset \u00e5 n\u00e5 bakken. Mangel p\u00e5 sollys hindrer andre vekster \u00e5 drive fotosyntese slik at de trives og vokser. Over tid vil dette endre hvilke planter som overlever, og dermed reduseres artsmangfoldet. Ved lite bunndekke reduseres ogs\u00e5 mangfoldet blant insekter og andre sm\u00e5kryp. For \u00e5 opprettholde leveomr\u00e5der et rikt artsmangfold, er det viktig \u00e5 fjerne sitkagran p\u00e5 steder hvor mangfoldet blir truet, som kystlynghei. <\/p>\n\n\n\n

Restaurering ivaretar \u00f8kosystemtjenestene <\/h2>\n\n\n\n

Kystlynghei er et skogl\u00f8st kulturlandskap som best\u00e5r av \u00e5pne heier som er dominert av lyng, og spesielt r\u00f8sslyng, som er vintergr\u00f8nn. Denne kulturmarken har blitt formet gjennom flere tusen \u00e5r med beitende dyr, som for eksempel villsau. For \u00e5 ivareta slike kulturlandskapsomr\u00e5der er det n\u00f8dvendig \u00e5 rydde sitka og andre fremmede treslag. Ved \u00e5 arrangere dugnader med rydding av fremmede treslag kan vi hindre videre spredning. Noen av grunnene til at vi vil beholde kystlynghei er at lyngheiene bidrar til viktige \u00f8kosystemtjenester. Blant annet fremmer den fotosyntese og jordsmonndannelse, og den er viktige habitater for andre arter. I tillegg er kystlynghei et godt sted for villsau (eller uteg\u00e5ende sau) som ogs\u00e5 holder landskapet \u00e5pent med beite, og bidrar til produksjon av ulike produkter som ull og skinn. <\/p>\n\n\n\n

Ved at NVH arrangerer slike dugnader, i samarbeid med b\u00f8nder som Tormod, kan flere v\u00e6re med p\u00e5 arbeidet med \u00e5 restaurere kulturlandskapsomr\u00e5der, og p\u00e5 denne m\u00e5ten bidra til \u00e5 ivareta leveomr\u00e5der tilknyttet kystlandskapet, \u00f8kt biologisk mangfold og s\u00f8rge for at \u00f8kosystemtjenestene ivaretas. Vi oppfordrer derfor alle interesserte til \u00e5 ta del i slike nyttige og sosiale dugnader for rydding av fremmede treslag. \u00a0<\/p>\n\n\n\n

\u00a0

\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Kilder<\/h2>\n\n\n