{"id":7013,"date":"2018-04-02T14:35:00","date_gmt":"2018-04-02T12:35:00","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/?p=7013"},"modified":"2025-02-27T12:21:36","modified_gmt":"2025-02-27T11:21:36","slug":"naturlig-onsdag-om-jordvern","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/naturlig-onsdag-om-jordvern\/","title":{"rendered":"Naturlig onsdag om jordvern"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Naturlig onsdag om jordvern<\/h1>\n\n

Bydelsplanen for Ytrebygda var utgangspunktet d\u00e5 jordvern vart sett p\u00e5 agendaen under Naturlig onsdag-arrangementet i februar. <\/p><\/div>\n\n\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n

\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\tOddvar Skre<\/a>\n\t\t\t\t\t– \u00c6resmedlem<\/span>\n\t\t\t\t<\/div><\/div>\n\t\t\t02.04.2018 14:35<\/small> | Sist oppdatert: 27.02.2025 12:21<\/small>\n\t\t<\/div>\n\n\n

Bakgrunnen for den naturlige onsdagen i februar var at utbygginga i samband med fortettinga rundt Bybanen og ved flyplassen har g\u00e5tt hardt ut over dei gr\u00f8ne lungene og den dyrka jorda i Fana og Ytrebygda, og bydelsplanen for Ytrebygda (BL\u00c5E-planen) medf\u00f8rte nedbygging av over 1.000 dekar dyrka og dyrkbar jord p\u00e5 Birkeland, Liland, \u00c5dland og Espeland, og halvparten av dette p\u00e5 Liland. I staden for landbruksproduksjon skal det koma bilfirma og annan plasskrevande industri som m\u00e5 flytta fr\u00e5 Mindemyra. <\/p>\n\n\n\n

Dette meiner Naturvernforbundet og Bondelaget er heilt feil bruk av areal, og vi sende difor ein klage f\u00f8r jul til Kommunaldepartementet om \u00e5 overpr\u00f8va vedtaket i bystyret. <\/p>\n\n\n\n

I skrivande stund er Bergen kommune i dialog med Fylkesmannen om \u00e5 halda unna ein del av det aktuelle omr\u00e5det p\u00e5 Liland til landbruk ogs\u00e5 i framtida. Men sidan jordvern er ei stadig meir aktuell problemstilling, bestemte naturmangfaldgruppa i Naturvernforbundet i Hordaland seg for \u00e5 arrangera ein Naturlig onsdag 7. februar med innleiarar fr\u00e5 begge sider av debatten. <\/p>\n\n\n\n

\n

Dei siste \u00e5ra har nedbygginga vore s\u00e5 h\u00f8g som 6-8.000 dekar pr \u00e5r.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Ein knapp ressurs <\/h2>\n\n\n\n

Arrangementet var p\u00e5 Amalies Hage p\u00e5 Biblioteket, og var sv\u00e6rt vellukka med n\u00e6r 50 tilh\u00f8yrarar. Synn\u00f8ve Kvamme var ordstyrar, og som innleiarar stilte leiar Ketil Mehl i Hordaland Bondelag, Erik Joner fr\u00e5 Norsk Institutt for Bio\u00f8konomi, bystyremedlem for Ap, Rasmus Haugen Sandvik og \u00d8rjan S\u00e6lensminde fr\u00e5 Forum for natur og friluftsliv (FNF)Hordaland. <\/p>\n\n\n\n

Ketil Mehl understreka at dyrka jord er ein knapp ressurs her i landet, og utgjer berre 3.3% av totalarealet. I tillegg til \u00e5 produsera mat har den dyrka jorda ein viktig funksjon ved \u00e5 binda vatn og karbon. Jorda rundt dei store byane har ein s\u00e6rleg viktig funksjon ved \u00e5 produsera kortreist mat. Dessutan er det opne kulturlandskapet viktig for turismen. Ute i distrikta g\u00e5r mykje landbruksareal tapt ved at landet gror til med skog, men rundt byane skjer det ved nedbygging og omdisponering av LNF-omr\u00e5de til vegar og bolig- og industriareal. Dei siste \u00e5ra har nedbygginga vore s\u00e5 h\u00f8g som 6-8.000 dekar pr \u00e5r. I 2015 vedtok derfor Stortinget ei \u00f8vre grense p\u00e5 4.000 daa\/\u00e5r for omdisponering fr\u00e5 LNF til industriareal. Det arealet som g\u00e5r tapt ved BL\u00c5E-planen, er alts\u00e5 ein fjerdedel av heile det nasjonale arealet som kan omdisponerast pr \u00e5r. Mehl konkluderte med at det m\u00e5 ei mykje strengare og meir lagsiktig arealdisponering i framtida, med meir vekt p\u00e5 jordvern. Nedbygging f\u00f8rer til varig tap <\/p>\n\n\n\n

Forskar Erik Joner fr\u00e5 NIBIO framheva at jord som g\u00e5r ut av produksjon ved at det gror igjen med skog eller blir teken til golfbanar, kan dyrkast opp att og koma i produksjon, medan den som blir nedbygd, g\u00e5r tapt for alltid. Han understreka sterkt jorda sin rolle som karbonbindar. Jord inneheld som regel i volum om lag 48% mineraljord, 25% luft, 25% vatn og 2% humus. Det totale karboninnhaldet i dyrka jord i Norge er 10 Mt (=10 mill tonn) karbon, og dei viktigaste \u00e5rsakene til tap av karbon, er oppdyrking av v\u00e5tmarksomr\u00e5de med drenering og gj\u00f8dsling (1.8 Mt\/\u00e5r), erosjon og jordbearbeiding. P\u00e5 andre sida kan karboninnhaldet aukast ved tilf\u00f8rsel av planterestar og organisk avfall, og ved plantedyrking. Kj\u00f8ttproduksjon medf\u00f8rer derimot eit visst utslepp av klimagassen metan, som g\u00e5r over til karbondioksyd etter kort tid. Joner understreka at i ein slik s\u00e5rbar situasjon som no, er det viktig \u00e5 ikkje byggja ned dyrka jord, for \u00e5 kunna sleppa \u00e5 dyrka det opp att. Flytting av matjord ved nedbygging er ikkje noko godt alternativ. <\/p>\n\n\n\n

B\u00e5de Rasmus H. Sandvik, som sit i Komite for byutvikling for AP, og FNF-koordinator \u00d8rjan S\u00e6lensminde kommenterte den aktuelle BL\u00c5Eplanen. Sandvik forsvarte vedtaket ved \u00e5 p\u00e5peika at planarbeidet starta alt i 2010 under det f\u00f8rre H\u00f8gre-byr\u00e5det, og i at den nye kommuneplanen var tilsaman 7.134 dekar perifert byggeland blitt omdisponert til LNF-omr\u00e5de av det noverande byr\u00e5det, blant anna p\u00e5 Dyngeland og i V\u00e5rheia (Arna). Byr\u00e5det har og laga temakart over bl\u00e5gr\u00f8ne strukturar. N\u00e5r det gjeld Liland og Fylkesmannen sin rolle i BL\u00c5E-planen s\u00e5 blei det levert ei generell innseiing om jordvern i januar 2015, men spesifiseringa kom 4. mars, like etter uttalefristen. Fylkesmannen hadde alts\u00e5 \u00absove i timen\u00bb, slik at det blei vanskelegare \u00e5 stoppa vedtaket. Sandvik meinte at det berre var 250 daa dyrka jord p\u00e5 Liland, men i debatten etterp\u00e5 blei det opplyst at s\u00e5 seint som i 1979 var det dyrka arealet over 500 dekar, men at halvparten av det var grodd til med skog og myr, fordi tre av dei fem bruka p\u00e5 Liland var blitt nedlagt. <\/p>\n\n\n\n

For l\u00e5g takst presser b\u00f8nder til sal <\/h2>\n\n\n\n

Erik Joner p\u00e5peika at taksten p\u00e5 jordbruksareal var altfor l\u00e5g i forhold til byggetakst, noko som gjer at utbyggarane kan pressa b\u00f8ndene til \u00e5 selja for \u00e5 unng\u00e5 ekspropriasjon, dette er framleis eit stort problem. Han kritiserte AP-byr\u00e5det for \u00e5 ha bunde seg for sterkt til f\u00f8rre byr\u00e5d, men h\u00e5pte at noko av fadesen kunne rettast opp att ved arbeidet med den nye kommuneplanen (KPA 2018-30). Sandvik p\u00e5peika at matjorda ville bli samla opp og flytta til andre omr\u00e5der for matproduksjon, men blei m\u00f8tt med motsp\u00f8rsm\u00e5let om kvifor ikkje byr\u00e5det kunne ha funne uproduktive omr\u00e5de der bilforretningane kunne f\u00e5 plass, i staden for \u00e5 ta den beste jorda i Bergen. Fleire tilh\u00f8yrarar reagerte p\u00e5 Sandvik sin bruk av argumentet om \u00abforutsigbarhet\u00bb for bilforhandlarane \u2013 har ikkje ogs\u00e5 b\u00f8ndene krav p\u00e5 det? <\/p>\n\n\n\n

Det blei ogs\u00e5 stilt meir grunnleggjandee sp\u00f8rsm\u00e5l om det er \u00f8nskeleg med vidare vekst i forbruket og bilbruken, n\u00e5r alle snakkar om korleis ein skal n\u00e5 togradersm\u00e5let. Naturvernforbundet Hordaland vil ta alt som kom fram i jordverndebatten med seg i arbeidet med Visjon 2030 Hordaland, som skal presenterast for politikarane i kommunevalkampen 2019. <\/p>\n\n\n\n

\n