{"id":734,"date":"2016-06-28T13:35:04","date_gmt":"2016-06-28T11:35:04","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/et-hav-i-endring\/"},"modified":"2022-11-21T12:22:40","modified_gmt":"2022-11-21T11:22:40","slug":"et-hav-i-endring","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/hordaland\/et-hav-i-endring\/","title":{"rendered":"Et hav i endring"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t

Et hav i endring<\/h1>\n\n\t\t\t\t\t

\u00d8kosystemet i Norskehavet er i kontinuerlig endring. Hvilke endringer er naturlige og hvilke er menneskeskapte? Forvaltes v\u00e5re fiskebestander riktig, eller st\u00e5r vi overfor et paradigmeskifte i fiskeriforvaltningen? Onsdag 6. april samlet det seg en stim av 70 personer p\u00e5 Litteraturhuset i Bergen for \u00e5 f\u00e5 et n\u00e6rmere innblikk i hva de l\u00e6rde strides om. <\/p><\/div>\n\n\t\t\t\t\t

\"\"<\/figure>\n\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
By Borgar Emanuelsen Bohlin<\/span><\/div>\n\t\t\t28.06.2016 13:35<\/small> | Sist oppdatert: 21.11.2022 12:22<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n

Honoria Bjerknes Hamre i Naturvernforbundets Naturmangfoldsgruppe<\/a> i Hordaland gav en introduksjon av tema og av innlederne: havforskerne Jens Christian Holst og Leif N\u00f8ttestad. Hamre pekte p\u00e5 noen utfordringer \u00f8kosystemet i Norskehavet kan komme til \u00e5 st\u00e5 overfor dersom den \u00f8kende makrellbestanden gir et for stort beitepress p\u00e5 biomassen av dyreplankton og yngel. Hun avsluttet med noen kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l om fiskebestandene, f\u00f8r hun gav ordet videre til f\u00f8rste innleder, Jens Christian Holst.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
\nJens Christian Holst.<\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Underfiske og overbeite<\/strong>
\nHolst er daglig leder i Ecosystembased Advisors and Developers AS og r\u00e5dgiver i \u201cPelagisk dugnad\u201d for 120 fiskeb\u00e5trederier. Han har ogs\u00e5 tidligere v\u00e6rt ansatt som havforsker i Havforskningsinstituttet. Han startet i 1991, under et tokt i Norskehavet, \u00e5 undres om hvor vidt det var en sammenheng mellom bestanden av laks, sild og makrell og deres tilgang p\u00e5 mat p\u00e5 felles beiteomr\u00e5de. Holst argumenterte for at norsk fiskeriforvaltning b\u00f8r f\u00f8lge en mer \u00f8kosystembasert modell enn i dag. For en mer b\u00e6rekraftig forvaltning er det n\u00f8dvendig \u00e5 jobbe med flere bestander samtidig, enn hver bestand isolert for seg.Beskatning. St\u00f8rrelsen p\u00e5 de \u00e5rlige kvotene av vilt- eller ferskvannsfisk.<\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n\n\n

Han fremmer en hypotese om underfiske og overbeite i Norskehavet. Hypotesen er at vi har bygget opp for store bestander av makrell, sild og kolmule, delvis fordi vi har basert oss i for stor grad p\u00e5 enbestandsforvaltning, og at vi har for d\u00e5rlige metoder til \u00e5 mengdeestimere bestandene. Holst mente dette kan f\u00f8re til en kraftig underestimering av pelagiske fiskebestander. N\u00e5r det ikke finnes nok topp-predatorer som hai og hval, mister \u00f8kosystemet sin balanse. Fiskerne, mener han, m\u00e5 da komme inn som forvalter. Han viser ogs\u00e5 til at sj\u00f8fuglene lundefugl og krykkje har hatt en betydelig nedgang, mens havsule – som har sild og makrell som n\u00e6ringsgrunnlag – har eksplodert i antall. Holst mener det b\u00f8r fremmes et krav om midler til \u00e5 teste denne hypotesen om overfiske og overbeiting, men at ICES (det internasjonale r\u00e5d for havforskning) og Havforskningsinstituttet ikke \u00f8nsker dette, av frykt for tap av prestisje ved et paradigmeskifte.Pelagiske fiskebestander. Fisk som lever i frie vannmasser i havet eller innsj\u00f8er.<\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n\n\n

Naturlige svingninger<\/strong>
\nNeste innleder,  Leif N\u00f8ttestad, er seniorforsker og fagansvarlig for makrell, hestmakrell og tunfiskarter p\u00e5 Havforskningsinstituttet. Han \u00e5pnet med en kort historisk gjennomgang av global fiskeriforvaltning, f\u00f8r han rettet fokuset mot forvaltningen i Norskehavet. Han viste til tall p\u00e5 at total fiskefangst fra 1950 til 2012 har \u00f8kt fra 20 millioner tonn til 160 millioner tonn. Satt opp mot befolkningsvekst globalt, ser vi en \u00f8kning p\u00e5 tilgang p\u00e5 fiskeressurser fra 6 til 19 kilo pr person. Dette peker N\u00f8ttestad p\u00e5 som effektiv utnyttelse av ressursene i havet, og en illustrasjon av at fiskeriene globalt forvalter 70% av havets marine fiskebestander p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te, med en viss variasjon i over- og underbeskatning i de ulike havomr\u00e5dene.<\/p>\n\n\n\n


\n\"\"Leif N\u00f8ttestad p\u00e5 Naturlig onsdag 4. mai 2016. Foto: Eugene Kitsios.<\/span><\/p>\n\n\n\n

N\u00f8ttestad p\u00e5pekte at n\u00e6ringsnettet i Norskehavet er sv\u00e6rt komplekst og dynamisk, med sv\u00e6rt mange akt\u00f8rer. Man m\u00e5 se st\u00f8rre p\u00e5 det, argumenterte N\u00f8ttestad, og ta med drivere som vind, havstr\u00f8mninger og endringer i temperatur. Forskere m\u00e5 skille ut det som ikke er naturlige svingninger for at vi kan tilpasse forvaltningen, blant annet ved \u00e5 velge riktig beskatning. N\u00f8ttestad var enig med Holst i at lite biomasse av raud\u00e5te er en utfordring, men la til at denne er p\u00e5 vei oppover.Raud\u00e5te. Et krepsdyr som forekommer i enorme mengder i havet og er sv\u00e6rt viktig for planktonspisende fisk.<\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n\n\n

Han trakk videre inn forhold som plassmangel, \u00f8kt rekruttering de siste ti \u00e5rene og \u00f8kt konkurranse om f\u00f8de, som mulige \u00e5rsaker til \u00f8kningen i bestanden av nord\u00f8statlantisk makrell. Makrellen svarer p\u00e5 \u00f8kt tetthet og konkurranse med \u00e5 spre seg over st\u00f8rre omr\u00e5der for \u00e5 finne f\u00f8de. N\u00e5r det gjelder gytebestanden, trakk N\u00f8ttestad frem at tallene er sprikende og uenigheten stor. Det er derfor utviklet nye metoder for \u00e5 f\u00e5 mer presise tall. Det m\u00e5 ogs\u00e5 tas h\u00f8yde for de senere \u00e5rs overbeskatning p\u00e5 makrellst\u00f8rje, sa N\u00f8ttestad, da makrellen beiter p\u00e5 denne. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder tilbakegangen i noen av v\u00e5re sj\u00f8fuglbestander, er bildet for komplekst, blant annet p\u00e5 grunn av  klimaendringer, forvaltningspraksis og endringer i tareskogsystemet. Noen endringer er resultater av naturlige prosesser, som vi ikke kan forvalte oss ut av, p\u00e5pekte N\u00f8ttestad.<\/p>\n\n\n\n

Avslutningsvis trakk N\u00f8ttestad frem noen retningslinjer for en \u00f8kosystembasert forvaltning av Norskehavet: \u00e5 vurdere en hardere beskatning av makrell og nord\u00f8starktisk torsk, samt sikre gode gytebestander av sild og sei og bygge opp bestanden av tobis og brisling i Nordsj\u00f8en og Skagerak.<\/p>\n\n\n\n

Debatt og sosialt p\u00e5 Naturlig onsdag<\/strong>
\nEtter innlegget ledet \u00c5shild Ids\u00f8, i Naturvernforbundets Naturmangfoldsgruppe i Hordaland paneldebatten mellom N\u00f8ttestad, Holst og tidligere forsker ved Havforskningsinstituttet, Johannes Hamre. Under diskusjonen argumenterte Hamre for \u201cThe homing instinct\u201d, en forklaringsmodell for arters migrasjon som g\u00e5r ut p\u00e5 at de returnerer til sine oppvekstomr\u00e5der. Dette mente han blir tillagt for liten vekt i forvaltning, havforskning og ICES. Holst kritiserte det samme systemet for \u00e5 v\u00e6re tungrodd og for lite \u00e5pent for \u00e5 teste hypotesen om underbeite og overfiske, mens N\u00f8ttestad repliserte at man ikke kan basere forvaltning p\u00e5 enkeltuttalelser, men at det kreves mer omfattende empirisk dokumentasjon.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
\nDuket for paneldebatt. F.v.: Leif N\u00f8ttestad, Johannes Hamre, Jens Christian Holst, og m\u00f8teleder \u00c5shild Ids\u00f8. Foto: Eugene Kitsios.<\/span><\/p>\n\n\n\n

Det finnes ingen grenser under vann<\/strong>
\nB\u00e5de ja og nei, var N\u00f8ttestad sitt svar p\u00e5 Hamres argumentasjon. Det kan stemme for \u00e5l og laks, men ikke for pelagiske fiskebestander som makrell og sild. De er alt for dynamiske i b\u00e5de gyte-, beite- og vandringsm\u00f8nster til at man kan kalle \u201cThe homing instinct\u201d for en naturlov. N\u00f8ttestad refererte her til Harald Heide Steen Jr. sitt ber\u00f8mte sitat: \u00abDet finnes ingen grenser under vann\u00bb. Hamre repliserte med at naturloven gjelder for alle bestander utenom makrellen, og stod p\u00e5 sitt n\u00e5r det gjaldt makrellens gytem\u00f8nster og invadering av Norskesysten etter den har gytt p\u00e5 sine respektive havomr\u00e5der, og sammenlignet atferden med h\u00f8ns som plukker korn i \u00e5keren for s\u00e5 og dra tilbake til h\u00f8nsehuset for \u00e5 verpe. N\u00f8ttestad mente at makrellen har utvidet og tilpasset sine gyteomr\u00e5der fra vest for de britiske \u00f8yer i takt med tilgang p\u00e5 mat og tetthet i bestandene. Hamre var uenig, og mente at irskemakrellen har vokst seg stor fordi vi fisket opp Nordsj\u00f8makrellen, og dermed gitt fri passasje til Norskehavet og f\u00f8den der.Betal med kort, eller s\u00f8k opp Naturlig onsdag i Vipps. Det koster 50 kr (51 kr med Vipps), og er gratis for medlemmer. Du kan melde deg inn i d\u00f8ra.<\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n\n\n

Rift om betydningen av bestandsendringer<\/strong>
\nHolst kom inn i debatten med henvisning til raud\u00e5te. Raud\u00e5ten, mente han, er en \u00e5rsak til at irskemakrellen har trukket inn i Norskehavet. \u00d8kosystemene i Nordsj\u00f8en og Barentshavet er avhengig av raud\u00e5ten som kommer drivende fra Norskehavet. N\u00e5r tilgangen til raud\u00e5te ikke lenger er s\u00e5 god, m\u00e5 irskemakrellen lete den opp. Makrell fra vestsiden har ikke denne utfordringen, da den ikke er avhengig av raud\u00e5ten fra Norskehavet, men har sine reservoarer s\u00f8rover. Holst hevder at N\u00f8ttestad som forsker og ICES-medlem bagatelliserer tallene p\u00e5 den \u00f8kende makrellbestanden. Tallene som N\u00f8ttestad tidligere hadde uttalt kunne v\u00e6re mye st\u00f8rre, mente Holst p\u00e5 sin side snarere kan vise seg \u00e5 v\u00e6re en forbannelse n\u00e5r det kommer til beitetrykk p\u00e5 raud\u00e5ten. Ikke bare for makrell, men ogs\u00e5 fra sild og kolmule mente han det er snakk om en dramatisk overbeiting. At fugleforskerne N\u00f8ttestad har samarbeidet med ikke setter nedgangen i enkelte fuglebestander i sammenheng med fiskeriforvaltningen, mente Holst var \u00e5 v\u00e6re \u00abalt for snill\u00bb i tolkning av data. N\u00f8ttestad p\u00e5 sin side mente at man m\u00e5 ha langt mer omfattende empirisk dokumentasjon, og ikke la konklusjoner styres av f\u00f8lelser. Havforskerne st\u00e5r ansvarlig overfor ICES og dersom tallene viser seg \u00e5 ikke holde m\u00e5l, kan dette f\u00e5 store konsekvenser for fiskeriforvaltningen. \u00c5 fiske ut vestlig makrell uten \u00e5 bygge opp en stamme av nordsj\u00f8makrell, uten tall fra empirisk forskning, blir en fiskeriforvaltning basert p\u00e5 hypoteser, og som havforskere og ICES  ikke kan st\u00e5 inne for.ICES. The International Council for the Exploration of the Sea. Internasjonalt organ for forskning og r\u00e5dgivning for b\u00e6rekraftig marin forvaltning.<\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n\n\n

Forskningsmetodikk og tidsserier<\/strong>
\nN\u00f8ttestad mente ogs\u00e5, som Holst, at biomassen av raud\u00e5te er lav, og at konklusjoner om overbeiting i hovedsak bygger p\u00e5 spekulasjoner. Vi har rekordstore bestander av makrell og kolmule, og m\u00e5 ta et steg vekk fra holdningen om at vi \u201char ingenting\u201d og heller se p\u00e5 hva vi faktisk har, mente N\u00f8ttestad. Holst argumenterer for at det han kommer med ikke bare er hypoteser, men bygger p\u00e5 empiriske tall og kvalitativ forskning. Han mente det burde lyttes mer til fiskerne og de resultater de tolker ut av sine fangster. N\u00f8ttestad mente han har tatt med seg ogs\u00e5 disse komponentene i sin forskning, og at det blir spekulativt av Holst \u00e5 st\u00e5 utenfor Havforskningsinstituttet og skyte innover mot en forskning han selv tidligere har v\u00e6rt en del av. Holst mente at han hadde pr\u00f8vd \u00e5 \u201cskyte fra innsiden\u201d da han selv var ansatt der, men at det ikke hjalp stort. Derfor pr\u00f8ver han n\u00e5 \u00e5 ta saken videre fra utsiden. Holst ga da N\u00f8ttestad en positiv tilbakemelding om at det var bra at man gjennom  forskning og forvaltning har klart \u00e5 bygge opp rekordstore makrell- og kolmulebestander.<\/p>\n\n\n\n

Holst kritiserer ICES og forvaltningssystemet for \u00e5 v\u00e6re meget tungrodd, og mener at forskningen p\u00e5 makrellbestanderkunne v\u00e6rt kommet mye lengre. Man kunne mye tidligere ha fanget opp et \u00abf\u00f8re var\u00bb-signal om man hadde brukt merketokter fra 2013, p\u00e5 lik linje med eggtoktene fra 2010 og lagt de inn som data til forskningen av makrellbestanden og dets gytem\u00f8nster. Til dette svarte N\u00f8ttestad at en god og trygg fiskerforvaltning m\u00e5 bygges opp rundt forskning med gode empiriske data. P\u00e5 enkelte omr\u00e5der kan det ta litt tid. Tidsserien p\u00e5 en unders\u00f8kelse er avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne f\u00e5 korrekte resultater. S\u00e5 det er bare for forskerne \u00e5 sm\u00f8re seg med t\u00e5lmodighet til merketoktene fra 2013 tas inn som endel av forskningen p\u00e5 makrell.<\/p>\n\n\n\n

Engasjerte innlegg fra salen<\/strong>
\nDet var s\u00e5 duket for sp\u00f8rsm\u00e5l fra salen. F\u00f8rstemann ut var en mann, fisker av yrke. Som fisker  hadde han i tyve \u00e5r dratt til Jan Mayen utallige ganger, og har dannet seg et bilde av tilstandene i de farvann han har passert. Han undret seg om ikke N\u00f8ttestad sitter p\u00e5 tall p\u00e5 makrellbestanden som er enda h\u00f8yere enn hva han gir uttrykk for. Fiskeren mente selv at tallene var mye st\u00f8rre enn hva Havforskningsinstituttet oppgir. Med glimt i blikket, takket N\u00f8ttestad for \u201cstor tiltro\u201d, og svarte at han har brukt mye tid og krefter p\u00e5 de tallene som er oppgitt, som han mener gir grunnlag for en god forvaltning av makrellbestanden. Disse tallene b\u00f8r derimot oppdateres etter at det er gitt tilstrekkelig tid til \u00e5 ta innover seg implikasjonene av nye metoder og tokt. Holst fulgte opp denne tr\u00e5den ved \u00e5 utfordre N\u00f8ttestad og sp\u00f8rre om han kunne komme med dette mengdetallet med bakgrunn i  de merkinger som i dag er foretatt. Det ville ikke  N\u00f8ttestad spekulere i n\u00e5, men derimot \u00f8nsket han \u00e5 publisere disse senere. Holst spurte da om N\u00f8ttestad kunne ta med seg en oppfordring i det videre arbeidet: ut med eggmetoden, og inn med merke- og tr\u00e5lemetoden. N\u00f8ttestad var enig i punktet om eggetoktene, men la til at denne vurderingen ogs\u00e5 avhenger av hva andre forskere mener.Tr\u00e5ltokt og eggtokt er ulike typer merketokt som anvendes i kombinasjon i studier av vandring, d\u00f8delighet og bestandsst\u00f8rrelse.<\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n\n\n

Svein Iversen, makrellekspert og forsker ved Havforskningsinstituttet, spilte inn at han har jobbet mye med eggmetoden. Han mente at vi har tre gytebestander av makrell som alle vender tilbake til sine respektive gytefelt, men at vi ikke har klart \u00e5 forvalte de som tre bestander siden de etter gyting blander seg med andre makrellbestander. Han har savnet flere metoder \u00e5 jobbe ut fra.<\/p>\n\n\n\n

En representant fra Norges Jeger-og Fiskerforbund lurte p\u00e5 tilstanden til brislingen. Holst svarte at de som produserer brisling, hovedsakelig i Polen, \u00f8nsker fjordbrisling fremfor havbrisling fordi den har mye st\u00f8rre fettinnhold. Dermed blir mesteparten av brislingen ved kysten av Norge  snarere tatt opp basert p\u00e5 forbruk og ettersp\u00f8rsel, enn basert p\u00e5 faktisk bestandsmengde. Dette opptaket kommer alts\u00e5 i tillegg til det som tas opp langs v\u00e5re kystn\u00e6re str\u00f8k, og som annen pelagisk fisk og kystfugler skal livn\u00e6re seg p\u00e5. N\u00f8ttestad sa at det kommer mer forskning og ny evaluering av brislingebestanden i Norskehavet.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
\nFoto: Eugene Kitsios.<\/span><\/p>\n\n\n\n

Nils Tore Skogland, daglig leder i Naturvernforbundet Hordaland, stilte sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt en forskning basert p\u00e5 fem\u00e5rs intervall er god nok, temperatur\u00f8kning tatt i betraktning, eller om man m\u00e5 finne nye metoder som raskere fanger opp disse endringene. Hva inneb\u00e6rer en b\u00e6rekraftig forvaltning oppi dette? N\u00f8ttestad mente forskning basert p\u00e5 framtidig langtidsutbytte, og metodikken for denne er godt gjennomarbeidet. Men hvordan vi skal gripe an forvaltning og beskatning p\u00e5 en m\u00e5te som f\u00f8lger en \u00f8kosystembasert forvaltningsmodell, er en utfordring. Derfor henter vi inn nye bestandstall hvert \u00e5r. Men fem\u00e5rs syklusene vi opererer med vil ogs\u00e5 fremover gi oss et bilde p\u00e5 framtiden.<\/p>\n\n\n\n

Kjell Nedreaas, seniorforsker ved Havforskningsinstituttet, som de senere \u00e5rene har v\u00e6rt leder ved nasjonal r\u00f8dlisting av marin fisk i havet, avsluttet Naturlig onsdag med \u00e5 fortelle om et fritt marked p\u00e5 brisling. Som Holst tidligere sa, er det forbruk og ettersp\u00f8rsel som er r\u00e5dende, med minstem\u00e5l og fettprosent som et overordnet m\u00e5l. Kystbrislingen blir ikke forvaltet som en bestand, men etter m\u00e5l for menneskenes ettersp\u00f8rsel etter n\u00e6ringsutbytte per masse. En annen indikator mente Kjell kunne v\u00e6re utslippet av vann fra elver til fjorder, med n\u00e6ringsinnhold som legger seg p\u00e5 bunnen av fjorden der fiskene ikke f\u00e5r utnyttet planktonmassen. Makrellen, mente Nedreaas, b\u00f8r forvaltes uten overfiske. Historiske bestandsberegninger er usikre og med de merkefors\u00f8k som n\u00e5 foreligger kan vi ha overestimert bestander. Nye metoder der man har merketokter p\u00e5 fisk i flere havomr\u00e5der, mener han kan gi et riktigere tall, og man kan da bedre regne ut fisked\u00f8delighet. Nedreaas avsluttet med et sitat; \u00abTobisen, den kommer snart\u00bb noe som viste til en bok med tittelen St\u00f8rjefisket p\u00e5 Vestlandet, som tar opp bestanden av Tobis ved vestlandet og i nordsj\u00f8en 1950\/1990. Boken er skrevet av Magnus Tangen, og er  basert p\u00e5 en rekke intervjuer av fiskere langs kysten som har opplevd den gangen bestander av tobis kom inn mot kysten som et teppe. Dette tiltrakk seg fugler og pelagiske fiskearter. Dette er n\u00e5 helt borte og m\u00e5 bygges opp igjen, selv om det er vanskelig. Fisked\u00f8delighet brukes som indikator for i hvor stor grad de kommersielle fiskebestandene i Norskehavet p\u00e5virkes av fiskeriene. Viktig informasjon for forvaltningen.<\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n\n\n

Hamre avsluttet s\u00e5 med \u00e5 si at ICES ikke tar hensyn til naturloven om at alle arter vandrer tilbake til sin opprinnelse n\u00e5r de blir kj\u00f8nnsmodne. Det er avgj\u00f8rende at forvaltningen f\u00e5r oversikt over bestandene, og ikke bare artene.  Til slutt refererte Holst til det noen kaller \u201canekdotiske data\u201d, som han har samlet inn gjennom \u00e5 arbeide tett med fiskere. Denne kvalitative metoden, mener han m\u00e5 komme mer inn i forskningen.<\/p>\n\n\n\n

Borgar E. Bohlin fra Naturvernforbundet Hordaland takket til slutt alle deltakerne og de som hadde bidratt til kveldens Naturlig onsdag om forvaltningen av Norskehavet, den frivillige innsatsen og det gode samarbeidet med Litteraturhuset i Bergen som ligger bak et slikt m\u00f8te. <\/p>\n\n\n\n


\nReferent,
\nAnne-Britt Andersen
\nNaturmangfoldsgruppen<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Naturlig onsdag er et m\u00f8tested med en egen atmosf\u00e6re, hvor du kan f\u00e5 faglig p\u00e5fyll og bli kjent med andre milj\u00f8engasjerte. Gj\u00f8r som disse, ta turen, og bli mer engasjert!<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n

\n\n\n\n\n\n

Naturlig onsdag er en sosial og faglig m\u00f8teplass som arrangeres av Naturvernforbundet Hordaland<\/a> f\u00f8rste onsdag hver m\u00e5ned kl 19:00 i Boksalongen p\u00e5 Litteraturhuset i Bergen<\/a>. Arrangementet er gratis for medlemmer av Naturvernforbundet og Natur og ungdom. Andre kan velge om de vil bli medlemmer i d\u00f8ra eller betale 50 kr. Betal med kort i d\u00f8ra eller s\u00f8k opp Naturlig onsdag i Vipps (51 kr).<\/p>\n\n\n\n

Vil du finne ut mer om det som skjer?<\/p>\n\n\n\n